Unge som slår - hjelp?

[AnonymBruker]

Småbarn som slår, hva gjør man? Jeg er foreløpig blitt sparket i kjeven og fått en knyttneve i øyet i forbindelse med legging i kveld, noe som er blitt veldig vanlig her. Kjenner at det er vanskelig å forholde seg rolig når jeg føler meg mishandlet av en 4-åring. 

Hjelp? 

Anonymkode: c2d3a...dd1

[Gjest WhisperingWind]

Det er ganske vanlig. Barnet er frustrert, sliter med å uttrykke følelsene og responderer med å slå i spontane øyeblikk. 

Min hadde en sånn periode og jeg slo hardt ned på det. 

Jeg viste tydelig at det ikke var ok, tok avstand og holdt meg iskald. Viste ikke noe særlig med følelser da han ofte eskalerte når han var frustrert om jeg viste for mye følelser. 

Han måtte gjerne hyle, trampe og hoppe, men slå eller kaste ting etc var det nulltoleranse for. Når han roet seg roste jeg han. Ga han oppmerksomhet for ønsket atferd. Og så snakket vi om at det er helt greit å bli sint og frustrert, men ikke å slå. Så måtte jeg finne ut årsaken til hvorfor han ble frustrert og jobbe med det. Med tiden ble han flinkere å regulere seg og utrykke hva han ville. 

F.eks at han ønsket litt mer tid før tannpuss og legging. Da kunne jeg heller være litt føre var med å minne på hva som skulle skje, sette på timer og inngå litt kompromisser så han følte at han var med på å bestemme litt. 

Some oftest handler det om at barnet vil føle seg hørt. Og selv om han fremdeles kan eksplodere litt innimellom i en alder av 7 så regulerer han seg raskt fordi jeg er åpen for å lytte til han og da roer han seg raskt fordi han føler seg sett og hørt i situasjoner som kanskje føles som en bagatell for oss voksne, men for han føles stort og viktig. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (17 minutter siden):

Det er ganske vanlig. Barnet er frustrert, sliter med å uttrykke følelsene og responderer med å slå i spontane øyeblikk. 

Min hadde en sånn periode og jeg slo hardt ned på det. 

Jeg viste tydelig at det ikke var ok, tok avstand og holdt meg iskald. Viste ikke noe særlig med følelser da han ofte eskalerte når han var frustrert om jeg viste for mye følelser. 

Han måtte gjerne hyle, trampe og hoppe, men slå eller kaste ting etc var det nulltoleranse for. Når han roet seg roste jeg han. Ga han oppmerksomhet for ønsket atferd. Og så snakket vi om at det er helt greit å bli sint og frustrert, men ikke å slå. Så måtte jeg finne ut årsaken til hvorfor han ble frustrert og jobbe med det. Med tiden ble han flinkere å regulere seg og utrykke hva han ville. 

F.eks at han ønsket litt mer tid før tannpuss og legging. Da kunne jeg heller være litt føre var med å minne på hva som skulle skje, sette på timer og inngå litt kompromisser så han følte at han var med på å bestemme litt. 

Some oftest handler det om at barnet vil føle seg hørt. Og selv om han fremdeles kan eksplodere litt innimellom i en alder av 7 så regulerer han seg raskt fordi jeg er åpen for å lytte til han og da roer han seg raskt fordi han føler seg sett og hørt i situasjoner som kanskje føles som en bagatell for oss voksne, men for han føles stort og viktig. 

Takk for svar ❤️ Hva gjorde du når han slo og kastet ting? Altså for å stoppe det? 

Anonymkode: c2d3a...dd1

[AnonymBruker]

Har en jente på 3,5 år som også har begynt å slå litt, etc. Hun har vært en veldig rolig og fin jente hele veien egentlig, med lite trass. Så jeg tror dette er litt av prosessen rundt å teste ut litt grenser. Feks prøve å velte glasset med melk om hun blir litt sur/ikke får viljen sin. Eller slår mot meg om hun er sur/ikke får viljen sin.

Så jeg tror at det også kan være en måte å teste grensene på, og at det ikke alltid er fordi barnet ikke klarer å uttrykke seg. Min jente er ganske flink til å uttrykke seg.

Anonymkode: f96ac...722

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar ❤️ Hva gjorde du når han slo og kastet ting? Altså for å stoppe det? 

Anonymkode: c2d3a...dd1

Hadde streng stemme og sa "IKKE SLÅ!" Blokket slag og stoppet han fysisk om han fortsatte. Og trakk meg unna. Da kunne han skrike, men det var helt greit. 

Han forsto fort at vold ikke førte til at han fikk viljen sin. Og du kan ikke vise frykt eller usikkerhet. Husk at barnet er forvirret og ikke vet hvorfor følelsene blir så sterke og du må være den trygge klippen som står stødig og hjelper han igjennom det. 

[AnonymBruker]

Har blitt slått en del av barna selv i perioder. Det er nok veldig vanlig. En må ha fokus på barna, ser jeg at barnet holder på å slå, men jeg ikke kommer meg vekk, må jeg jo forsvare meg, da ved å enten snu meg, ta hånda forann eller noe for å beskytte meg. Da får barnet streng beskjed om at å slå/sparke/etc aldri er lov! Eventuelt holde fast for å avverge situasjonen. Men aller helst går jeg da unna, for å puste et par ganger selv. Og la barnet tenke litt. En blir overrasket. Og kan få en reaksjon som voksen også, derfor går jeg unna litt, også følger jeg med på ungen, og kort tid etterpå. Så går jeg tilbake og snakker med barnet om hva som skjedde, hvorfor, og hva det eventuelt kan gjøre istedet for å utagere mot meg.

Anonymkode: 36100...7aa