Følelser i langvarige forhold

[Gjest Anonym nå]

Hvordan kan man være sikker på at det er best å avslutte et forhold?

Jeg er 30 år, han 33, og vi har ingen barn.

Vi har vært gift i over fem år, samboere før det. Jeg har egentlig ingen ting å klage på når det gjelder mannen min. Han er snill, kjekk, grei og omtenksom. Men det er som om båndet mellom oss har blitt svakere. Jeg føler ikke like sterkt for ham lenger. Ikke forelsket. Selvfølgelig er jeg glad i ham og bryr meg om ham, men skal det ikke være noe mer?

Er jeg kravstor? Er det en utopi å tro at gløden og den sterke følelsen av samhørigheten skal vare?

Jeg har ikke lyst til å bli i et forhold jeg tviler på. Og jeg har ikke lyst til å bli bare fordi jeg er redd for å være alene. Jeg vil bli fordi jeg elsker ham. Men hvordan skal jeg vite?

[Gjest Erwin]

Er det en utopi å tro at gløden og den sterke følelsen av samhørigheten skal vare?

←

Det er vel snarere regelen, enn unntaket. De fleste har vett på å avslutte slike forhold, mens andre tværer på det og trekker bruddet ut i langdrag, for så å finne ut at de har kastet bort noen år ekstra til ingen nytte, fordi de ender opp med samme beslutningen som de som har vett på å bryte på det tidspunkt magefølelsen sier det.

Skulle ønske vi mennesker kunne lære litt mer av hverandre, i stedet for å gå rundt å tror at dette fenomenet ikke inntreffer hos de. Kun hos "alle andre".

[Gjest Gorgonzola]

Hvordan kan man være sikker på at det er best å avslutte et forhold?

Jeg er 30 år, han 33, og vi har ingen barn.

Vi har vært gift i over fem år, samboere før det. Jeg har egentlig ingen ting å klage på når det gjelder mannen min. Han er snill, kjekk, grei og omtenksom. Men det er som om båndet mellom oss har blitt svakere. Jeg føler ikke like sterkt for ham lenger. Ikke forelsket. Selvfølgelig er jeg glad i ham og bryr meg om ham, men skal det ikke være noe mer?

Er jeg kravstor? Er det en utopi å tro at gløden og den sterke følelsen av samhørigheten skal vare?

Jeg har ikke lyst til å bli i et forhold jeg tviler på. Og jeg har ikke lyst til å bli bare fordi jeg er redd for å være alene. Jeg vil bli fordi jeg elsker ham. Men hvordan skal jeg vite?

←

x-cuse me lille venn, dette virket passivt og en smule navlebeskuende men jeg har følgende råd til deg:

Du oppsummerer ganske så greit hvordan du opplever ham, snill - kjekk- grei osv. Da er det på tide å stille seg opp foran speilet og spørre deg selv: Hva har DU gjort for å holde forholdet varmt, følelsene og hormonene i sving?

Neste skritt som kan være lurt er å svinge seg rundt, lage noe godt å spise, jekke en vinflaske og ta initiativet til en prat om hvordan han opplever at forholdet deres er for tiden, om det er noe han savner etc. Så må du komme på banen og gi uttrykk for hvordan du opplever det. Tips: Ikke fortell ham dagen før at du ønsker en prat om forholdet i morgen, da går sannsynligvis i lås. De fleste menn gjør det. Fortell ham heller at i morgen (eller når det passer dere) skal du overraske ham med noe godt (husk å si: "å spise" etterpå ellers får han kanskje forhåpninger om noe helt annet enn mat ) Lykke til!

[Gjest Betty Boop]

x-cuse me lille venn, dette virket passivt og en smule navlebeskuende men jeg har følgende råd til deg:

Du oppsummerer ganske så greit hvordan du opplever ham, snill - kjekk- grei osv. Da er det på tide å stille seg opp foran speilet og spørre deg selv: Hva har DU gjort for å holde forholdet varmt, følelsene og hormonene i sving?

Neste skritt som kan være lurt er å svinge seg rundt, lage noe godt å spise, jekke en vinflaske og ta initiativet til en prat om hvordan han opplever at forholdet deres er for tiden, om det er noe han savner etc. Så må du komme på banen og gi uttrykk for hvordan du opplever det. Tips: Ikke fortell ham dagen før at du ønsker en prat om forholdet i morgen, da går sannsynligvis i lås. De fleste menn gjør det. Fortell ham heller at i morgen (eller når det passer dere) skal du overraske ham med noe godt (husk å si: "å spise" etterpå ellers får han kanskje forhåpninger om noe helt annet enn mat ) Lykke til!

←

Det var vel mer eller mindre det jeg ville si og.

[Gjest Sukkerert]

Jeg tror ikke du kommer til å føle det annerledes i andre forhold etter en stund.

Du er nok glad i mannen din, men det er ikke like lett "å kjenne" det i hverdagen, når en ikke har forleskede bobler i magen lenger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

x-cuse me lille venn, dette virket passivt og en smule navlebeskuende

Takk for svar, men akkurat den kommentaren kunne du droppet. Du går ut i fra at jeg har vært passiv - og det har jeg ikke vært. Men det er begrenset hvor mye jeg ville gå i detalj, når det er et større spørsmål jeg vil diskutere. (Det kan for øvrig godt hende du har rett når det gjelder navlebeskuelsen.)

Og om du ikke har skjønt det, så er dette faktisk en krise. Den ovenfra og ned-holdningen som "lille venn" innebærer, er altså ikke på sin plass. Jeg veit det er teit å skrive om det på KG, men på mange måter er det lettere enn å snakke med noen som kjenner meg.

Vel: Saken er at jeg faktisk har snakket med ham. Og han sier at han fortsatt føler sterkt for meg. Men det løser jo ikke problemet, for mine følelser blir ikke sterkere av den grunn.

Skulle ønske jeg følte det annerledes. Lurer på om Sukkerert kan være inne på noe. Men hvor lenge skal jeg forsøke å sparke liv i en tilsynelatende død hest?

På mange måter føler jeg at det er noe galt med meg, som ikke klarer å verdsette et trygt og stabilt forhold med en bra mann.

[Gjest Rex Rodney]

Men hvor lenge skal jeg forsøke å sparke liv i en tilsynelatende død hest?

←

Det er for dumt å skylde på hesten når du har blitt slengt i bakken. Hesten blir i hvertfall ikke noe bedre om du sparker til den der den ligger. Hvis den er død så blir den til lim og hestepølse, hvis den lever så får du den på beina, klatrer opp igjen og fullfører hinderløpet.

[Gjest Betty Boop]

Vi har vært gift i over fem år, samboere før det. Jeg har egentlig ingen ting å klage på når det gjelder mannen min. Han er snill, kjekk, grei og omtenksom. Men det er som om båndet mellom oss har blitt svakere. Jeg føler ikke like sterkt for ham lenger. Ikke forelsket. Selvfølgelig er jeg glad i ham og bryr meg om ham, men skal det ikke være noe mer?

Er jeg kravstor? Er det en utopi å tro at gløden og den sterke følelsen av samhørigheten skal vare?

←

Hva er det du vil ha da?

Noen ønsker seg et godt, trygt og stabilt forhold der de kan utvikle seg sammen.

Andre later til å være fornøyd med å virre rundt fullstendig formålsløst hele livet og ta det som byr seg. De ser antagelig det som spenning.

Det som forvirrer meg er at du først ramser opp hvilken fantastisk fyr han er og sier at du er glad i ham. Og deretter vurderer å dumpe ham?

Jeg tror de færreste opplever en livslang forelskelse. Det er ikke dermed sagt at man er ferdig med forelskelsen etter at den første bølgen har lagt seg. Den kan fornyes. Du kan skape/gjenopplive spenningen i ditt eget forhold. Men det er noe man selv må ta ansvaret for. Ta initiativ til å gjøre noe dere ikke pleier å gjøre. Vær impulsiv og kreativ. Overrask ham, vær litt sprø. Krev det samme av ham dersom det ikke kommer av seg selv. Dersom han foretrekker å sitte i sofaen og glo på tv'en og ikke synes forholdet deres er noe å jobbe med. Da er jeg enig med deg. Du kan ikke slepe en død hest over målstreken.

Sukkerert Innlegget er lagt til I dag, 15:03

Jeg tror ikke du kommer til å føle det annerledes i andre forhold etter en stund.

Qoute Sukkerert.

Enig i denne også.

[Gjest Gjest_Baremeg_*]

Det virker som du allrede har bestemt deg for hva du vil gjøre, og ønsker egentlig bare å få støtte for det. Du "avviser" fort de innleggene som råder deg til å jobbe litt med forholdet, og er veldig enig i de som sier du skal gå fra han.

Har vært i dine sko, og kjenner meg litt igjen. Det er jo ingenting galt i det, det er jo du som skal ta valget og leve med det, men jeg anbefaler deg å lete i deg selv etter svaret heller. Det har du sikkert også gjort mange ganger, men tenk over hvordan ting kommer til å bli. Med ungene hvis dere har det,med tradisjoner, høytider, ferier, hus og hjem, det faktum at han en gang sikkert finner seg en annen osv.. Hva kan du leve med, hva er mest verdt av det du har og det du ønsker å få? Noe vil du miste for alltid, noe vil du også kunne få et annet sted, kanskje pluss litt ekstra? Det er viktig at du er klar over hva du går i møte, og at det du savner nå mister litt glansen når du kanskje må gjennom mye vondt for å få det. Har som sagt vært der. Savnet så mye, og har vel fått en del av det jeg savnet, men klarer ikke nyte det nå, det har vært så altfor mye vondt for å komme dit. Men jeg vet også at jeg sannsynligvis ville hatt det like ille der jeg var. Så det jeg angrer på at jeg ikke gjorde: Ga forholdet en siste sjanse, kanskje med profesjonell hjelp, og et klart krav til innsats fra hans side også. Hvis det fortsatt ikke var noe å hente så kunne jeg med sikkerhet visst nå at jeg gjorde alt jeg kunne først, og da ville jeg nok hatt det bedre nå uansett. Så det blir mitt råd til deg.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror ikke at "gresset er grønnere på den andre siden" - jeg tror de fleste vil komme dithen i et forhold at de ser at forelskelsen er over.

Jeg ville tenkt etter om mannen har de kvalitetene du ønsker at en partner skal ha, og da tenker jeg ikke bare på det å gi deg kriblinger i magen, men helt grunnleggende ting som vil bety noe i lengden.

[Gjest christineemily]

Jeg tror ikke at "gresset er grønnere på den andre siden" - jeg tror de fleste vil komme dithen i et forhold at de ser at forelskelsen er over.

Jeg ville tenkt etter om mannen har de kvalitetene du ønsker at en partner skal ha, og da tenker jeg ikke bare på det å gi deg kriblinger i magen, men helt grunnleggende ting som vil bety noe i lengden.

←

Enig i dette.

[Helene]

Hva med å tenke nytt? Begynn på kurs, ikke det samme nødvendigvis. Planlegg nye reiser, gjør noe utradisjonelt? Tror forelskelse kommer og går i et ekteskap, så det jeg mener er å prøve å bryte et mønster dere har laget. Om dere gjør nye ting kan det hende dere ser på hverandre med nye øyne.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hvor lenge har dere vært sammen inkl. samboerskap og som kjærester?

Og hvor lenge har du gått med disse tankene?

Det går litt opp og ned i alle forhold, men hvis du ikke føler annet enn vennskap for han, ville jeg råde deg til å snakke med han. Hva om dere tar en pause på f.eks. et halvt år? Hvis han virkelig elsker deg, så vil han gå med på det og gi deg muligheten til å bli klar over hva du selv vil.