Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Jeg er ganske sikker på at jeg vil gå fra kjæresten min. Vi har forskjellige behov og jeg opplever ofte at han ikke respekterer mine grenser. Problemet er bare at jeg føler meg nesten avhengig av han? Eller, redd for hvordan livet blir uten. Jeg er i midten av tyveårene og vi har snart vært sammen i ti år...

Hvordan klare å ta steget ut?

Jeg er jo ufattelig glad i han, det er ikke det. Samtidig så er jeg redd at 'gresset ikke er grønnere på andre siden'. Men jeg tenker jo egentlig ikke det heller. Kanskje helst at jeg ikke vil være i et forhold, jeg føler ikke jeg har plass og kapasitet. Og slik det er nå har ikke gresset vært grønt på lenge.

Anonymkode: bf5bb...948

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Flytt ut og bli særboer (hvis dere bor sammen), få litt avstand og begynn å date igjen for å få opp gnisten.

Hos mange er det bedre å være særboer enn samboer.

Anonymkode: 17a02...03d

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Flytt ut og bli særboer (hvis dere bor sammen), få litt avstand og begynn å date igjen for å få opp gnisten.

Hos mange er det bedre å være særboer enn samboer.

Anonymkode: 17a02...03d

Ja, vi er særboere med en del avstand, noe jeg synes er problemet. Vi ser hverandre 1 gang i måneden....

Anonymkode: bf5bb...948

AnonymBruker
Skrevet

Hva er de forskjellige behov dere har? Det at han ikke respekterer deg, må du snakke med han om.
Om du vil ha det bedre uten han, så er det riktig å gå. Det kan være tøft i starten etter bruddet, men på sikt vil du få det bedre. Du åpner også døren for en som vil det samme som deg og respekterer deg

Anonymkode: bd890...5b9

AnonymBruker
Skrevet

Den avhengighetsfølelsen er hormonet oxytocin. Ikke HAN du er avhengig av men oxytocin og dopamin. Etter brudd vil du kjenne deg ekstra avhengig og desperat, som en narkoman, men da må du huske hvor viktig det er å holde seg unna og håndtere abstinensene uten å ta kontakt med han. Mørk sjokolade, onani, trening og klappe dyr og sove med dyr frigjør dopamin og oxytocin. Kanskje du kan låne en hund eller begynne å bake sjokolade bakst og trene. Etter 3 mnd er alle abstinensene borte så det er derfor man sier Go No Contact i 3 måneder for å komme seg over noen. 

 

Anonymkode: efbe2...c72

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, vi er særboere med en del avstand, noe jeg synes er problemet. Vi ser hverandre 1 gang i måneden....

Anonymkode: bf5bb...948

Det er altfor lite, da kan man nesten ikke kalle det et forhold.

Anonymkode: 17a02...03d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, vi er særboere med en del avstand, noe jeg synes er problemet. Vi ser hverandre 1 gang i måneden....

Anonymkode: bf5bb...948

Du har ikke kapasitet til en gang i mnd? Eller er det pga han dere ikke sees oftere?

Har dere hatt et avstandsforhold siden dere var 15?

Anonymkode: bf833...01a

AnonymBruker
Skrevet

Veldig godt spørsmål. Jeg sliter med det samme. Jeg tror det som et vanskelig, er å se hva forholdet egentlig er for noe. Dvs hvor sunt det er, hvordan man har det osv når man har vært i det så lenge, og man vet ikke hva som befinner seg på utsiden. Hvordan skal man da klare å ta steget ut? Man mister helt gangsynet, hvert fall gjør jeg det 

Anonymkode: 8dd06...be9

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du har ikke kapasitet til en gang i mnd? Eller er det pga han dere ikke sees oftere?

Har dere hatt et avstandsforhold siden dere var 15?

Anonymkode: bf833...01a

Er langt og dyrt å reise. Eller, helt overkommelig. Men, vi har forskjellige interesser og ofte vil jeg bruke tiden min til å gjøre andre ting i helgene... 

Av og på, vi har bodd sammen i perioder også.

Anonymkode: bf5bb...948

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Veldig godt spørsmål. Jeg sliter med det samme. Jeg tror det som et vanskelig, er å se hva forholdet egentlig er for noe. Dvs hvor sunt det er, hvordan man har det osv når man har vært i det så lenge, og man vet ikke hva som befinner seg på utsiden. Hvordan skal man da klare å ta steget ut? Man mister helt gangsynet, hvert fall gjør jeg det 

Anonymkode: 8dd06...be9

Veldig godt beskrevet! Ja, er nok noe i det. 

 

Anonymkode: bf5bb...948

AnonymBruker
Skrevet

Er jo en stor fordel at dere ikke bor sammen. Da er det jo egentlig bare å prate sammen og si at dette gir deg ikke noe. Du er neppe avhengig av han når dere ses så sjeldent. Dette kommer til å gå veldig bra. 

Anonymkode: faf69...d8b

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...