Klarer ikke slå meg til ro og være lykkelig

[AnonymBruker]

Eier hus med samboer. Vi kjøpte det for 2 år siden. Jeg liker huset godt. Jeg og samboer har et godt forhold, egentlig ikke noe å klage på.

Men jeg klarer ikke slå meg til ro her. Familien min bor 1 time 40 min unna oss. Så ikke så langt, men likevel lenger enn at vi kan ha kontakt/ møtes i hverdagen.

Jeg klarer bare ikke slå meg til ro her. Være lykkelig/ slappe av. Har så dårlig samvittighet for foreldrene mine. Vet de syns tia kan bli lang, da de er alene begge to. 

Huset til besteforeldrene mine ble solgt for 4 år siden, og jeg tenker bare hvordan det hadde vært å bo der, nærmere foreldrene mine. Jeg klarer bare ikke føle dette er hjemme. 

Samboer vil bo her vi gjør, og jobben min er jo her. Jeg er 35 år, så er jo voksen, så skjønner jeg ikke burde føle det sånn. Jeg visste ikke hvor mye jeg kom til å føle på det når vi kjøpte huset.

Andre som har det sånn? Hvordan gjør dere det for å bare slippe den dårlige samvittigheten og føle seg hjemme?

Anonymkode: 220fc...95c

[AnonymBruker]

Ingen andre som føler på noe av det samme?

Anonymkode: 220fc...95c

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke her vi bor.. Koselig og greit, men jeg klarer ikke å få dette huset til å føles som hjemme… Når barna blir store kommer jeg til å selge. 

Anonymkode: 96677...569

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Savner hjembyen min og den dagligdagse kontakten med familien. Men det er her jeg har jobb og mannen vil ikke flytte. Har barn som er etablert. Håper å flytte om 15 år. 

Anonymkode: 5f089...b29