Dere som venter lenge med å introdusere ny kjæreste for barna...

[AnonymBruker]

Vet barna dere har kjæreste? Mener da større barn eller tenåringer. Jeg tenker man burde være lenge sammen, men det jeg tenker på er at det jo ikke er så lett å skjule for barna hvem man er med og sånt. Hvordan gjorde dere det eller hva tenker dere rundt dette?

Anonymkode: c8655...e14

[Shabana]

Nå kan jeg bare snakke ut fra erfaringen jeg hadde som barn og hvordan den erfaringen spiller inn for meg.

Jeg visste alltid at pappa hadde kjæreste fordi han aldri skjermet meg fra det. Det resulterte i mange unødvendige møter med forskjellige damer som gjorde tiden med han vanskelig å forutse og gav en følelse av utrygghet.

Mamma på den andre siden hadde aldri besøk når jeg var hjemme og derfor visste jeg heller ikke noe om noen før et eventuelt møte. Jeg ble introdusert til disse mennene etter hun hadde fortalt om dem til pappa, og det var aldri i hjemmet vårt. Hennes to forhold under min barndom varte alltid lenge og den siste giftet hun seg med.

Jeg tenker at man skal være varsom i introduksjonen av nye mennesker i barns liv, og da være relativt sikker på at dette er mennesker som ikke "bare er innom" Dette blir jo en vurdering man selv må ta ut i fra hva slags situasjon man er i og hvor trygg man er på forholdet.

[AnonymBruker]

Shabana skrev (11 minutter siden):

Nå kan jeg bare snakke ut fra erfaringen jeg hadde som barn og hvordan den erfaringen spiller inn for meg.

Jeg visste alltid at pappa hadde kjæreste fordi han aldri skjermet meg fra det. Det resulterte i mange unødvendige møter med forskjellige damer som gjorde tiden med han vanskelig å forutse og gav en følelse av utrygghet.

Mamma på den andre siden hadde aldri besøk når jeg var hjemme og derfor visste jeg heller ikke noe om noen før et eventuelt møte. Jeg ble introdusert til disse mennene etter hun hadde fortalt om dem til pappa, og det var aldri i hjemmet vårt. Hennes to forhold under min barndom varte alltid lenge og den siste giftet hun seg med.

Jeg tenker at man skal være varsom i introduksjonen av nye mennesker i barns liv, og da være relativt sikker på at dette er mennesker som ikke "bare er innom" Dette blir jo en vurdering man selv må ta ut i fra hva slags situasjon man er i og hvor trygg man er på forholdet.

Ingen plan om å introdusere for barna. Det jeg tenkte på er å vite om mamma eller pappa har en kjæreste men ikke bli introdusert.

Anonymkode: c8655...e14

[AnonymBruker]

Har ikke introdusert ny kjæreste til barna. Na har jeg barna 50/50 og da har jeg kjæreste tid og barne tid. Skulle forholdet vise seg å være liv laga, så skal de jo få møte han og jeg hans barn. Vi har vært sammen snart et år. Noe felles hjem før noen av barna begynner å forlate redet er vi begge enige om er uaktuelt. Vi trives begge med ordningen og får litt av alt. 

Anonymkode: afc2c...be9

[Shabana]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen plan om å introdusere for barna. Det jeg tenkte på er å vite om mamma eller pappa har en kjæreste men ikke bli introdusert.

Anonymkode: c8655...e14

Å sånn sett ja. Du kan jo på en måte gå ut fra svaret mitt likevel. om de ikke introduserer kan det være fordi det er nytt, at de ikke er sikre enda eller noe slikt. I så tilfelle kan det være bra, for jeg tror ikke det handler om å ikke inkludere, heller å beskytte mot noe som kanskje ikke varer.

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke introdusert ny kjæreste til barna. Na har jeg barna 50/50 og da har jeg kjæreste tid og barne tid. Skulle forholdet vise seg å være liv laga, så skal de jo få møte han og jeg hans barn. Vi har vært sammen snart et år. Noe felles hjem før noen av barna begynner å forlate redet er vi begge enige om er uaktuelt. Vi trives begge med ordningen og får litt av alt. 

Anonymkode: afc2c...be9

Voksent 💙 Barna vil takke dere senere! 

[Hjelpsom]

18 minutter siden, Shabana said:

Nå kan jeg bare snakke ut fra erfaringen jeg hadde som barn og hvordan den erfaringen spiller inn for meg.

Jeg visste alltid at pappa hadde kjæreste fordi han aldri skjermet meg fra det. Det resulterte i mange unødvendige møter med forskjellige damer som gjorde tiden med han vanskelig å forutse og gav en følelse av utrygghet.

Mamma på den andre siden hadde aldri besøk når jeg var hjemme og derfor visste jeg heller ikke noe om noen før et eventuelt møte. Jeg ble introdusert til disse mennene etter hun hadde fortalt om dem til pappa, og det var aldri i hjemmet vårt. Hennes to forhold under min barndom varte alltid lenge og den siste giftet hun seg med.

Jeg tenker at man skal være varsom i introduksjonen av nye mennesker i barns liv, og da være relativt sikker på at dette er mennesker som ikke "bare er innom" Dette blir jo en vurdering man selv må ta ut i fra hva slags situasjon man er i og hvor trygg man er på forholdet.

Er godt å vite at flere tenker sånn. Man må være forsiktig og vite at dette er noe som holder og er liv laga. De kan eventuelt være en del av omgangskretsen så klart, men ikke "kjæreste" før man vet at forholdet er noe som skal holde lenge. 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke introdusert ny kjæreste til barna. Na har jeg barna 50/50 og da har jeg kjæreste tid og barne tid. Skulle forholdet vise seg å være liv laga, så skal de jo få møte han og jeg hans barn. Vi har vært sammen snart et år. Noe felles hjem før noen av barna begynner å forlate redet er vi begge enige om er uaktuelt. Vi trives begge med ordningen og får litt av alt. 

Anonymkode: afc2c...be9

Med 50/50 så har man god til til både kjærestetid og barnetid og barna får også tid til å venne seg til at foreldrene er gått fra hverandre og at det ikke kommer nye kjærester inn tidlig som de må forholde seg i tillegg til bruddet mellom foreldrene, det kan være traumatisk nok for barn.

[AnonymBruker]

Mine var 7 og 10 år da jeg traff henne som jeg er sammen med.  Hennes var 10 og 13 år.  Jeg fortalte ungene at jeg datet ei som jeg likte godt.  Da alle møtte hverandre første gang hadde vi vært sammen i nesten ett år.  Jeg ønsket ikke at ungene skulle bli knyttet til henne før jeg stolte mer på at det var et forhold som kunne vare.  Etter tre år sammen overnatter vi fortsatt ikke hos hverandre når unger er hjemme.  Hennes eldste misliker at moren har kjæreste.  De andre kommer godt overens.  Vi er enige om å være særbo i flere år framover fordi vi tror at mine-dine lett kan skape problemer.  

Anonymkode: 84b5c...057

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er jo ikke farlig verken å la barna få vite at mor/far har kjæreste eller møte vedkommende (det er jo ikke mer skadelig for barnet å møte mammas kjæreste enn mammas venn). Det som er et potensielt problem, er om man lar vedkommende bli en del av barnas liv for tidlig (lange besøk, overnattinger, flytte sammen tidlig osv.). 

Ikke skjul at du har kjæreste, og er det naturlig at de møtes, så er ikke det farlig - det kan virke vel så rart for ungene om de føler at du skjuler vedkommende. Bare ikke la kjæresten bli en del av hverdagen deres før dere er blitt godt kjente og sikre på forholdet.

[Gjest Anonymus Notarius]

Useless skrev (6 minutter siden):

Er godt å vite at flere tenker sånn. Man må være forsiktig og vite at dette er noe som holder og er liv laga. De kan eventuelt være en del av omgangskretsen så klart, men ikke "kjæreste" før man vet at forholdet er noe som skal holde lenge. 

Med 50/50 så har man god til til både kjærestetid og barnetid og barna får også tid til å venne seg til at foreldrene er gått fra hverandre og at det ikke kommer nye kjærester inn tidlig som de må forholde seg i tillegg til bruddet mellom foreldrene, det kan være traumatisk nok for barn.

Jeg er uenig i at man skal skjule at man er kjærester. Er man kjærester, så lyver man ikke for ungene og later som om man ikke er det. Ungene tåler å høre at moren/faren har kjæreste. 

[Daria]

Jeg fikk vite at mamma datet da jeg var rundt 12 (godt og vel et år etter skilsmissen), dvs det hendte at hun skulle ut og spise med en mann. Den eneste jeg ble introdusert for og fikk høre noe om (utover en Han der blir det neppe noe mer med-kommentar en gang hun kom hjem  ) var ham hun etter hvert giftet seg med. Hvorvidt hun før det hadde andre som gikk fra date til kjæreste og hva hun gjorde de helgene hun hadde barnefri vet jeg ingenting om. Jeg synes det var helt greit at jeg visste om det - det var på et vis første ledd i min prosess med å blir forberedt på at det kunne dukke opp noen etter hvert.

[Hjelpsom]

2 minutter siden, Anonymus Notarius said:

Jeg er uenig i at man skal skjule at man er kjærester. Er man kjærester, så lyver man ikke for ungene og later som om man ikke er det. Ungene tåler å høre at moren/faren har kjæreste. 

Det er lov å være uenig  Min tanker er i allefall at det å spare barna for nye partnere i en periode etter brudd er viktig, da dette er en ekstrem sårbar fase for barna. For uansett hvordan du vrir og vender på det så ønsker de fleste barna at foreldrene skal finne sammen igjen og bli "familie" på nytt. Man må gi dem tid til å venne seg til tanken på at det er over og det som var en stor del av livet deres er det slutt på. 

Hvorfor skal man på død og liv introdusere noe nytt for barna i den sårbare fasen for en ny? Hvem sitt behov er viktigst. Den voksne eller barna. I mitt hjerte og hodet vil det alltid være barna, de skal være der til du blir gammel, mens en ny flyktig kjæreste for kan bli borte etter en uke hvis det feiler skikkelig. 

 

[AnonymBruker]

Min datter på 14 er i hvert fall veldig opptatt av hva jeg har gjort og hvor jeg har vært når hun ikke er her. Nå har jeg ikke kjæreste da, men ville nok ikke vært mulig å holde det hemmelig så veldig lenge. 
Mulig hun spør ekstra mye fordi hun ønsker jeg skal få meg kjæreste.

Anonymkode: d8e5c...47d

[AnonymBruker]

Useless skrev (37 minutter siden):

Det er lov å være uenig  Min tanker er i allefall at det å spare barna for nye partnere i en periode etter brudd er viktig, da dette er en ekstrem sårbar fase for barna. For uansett hvordan du vrir og vender på det så ønsker de fleste barna at foreldrene skal finne sammen igjen og bli "familie" på nytt. Man må gi dem tid til å venne seg til tanken på at det er over og det som var en stor del av livet deres er det slutt på. 

Hvorfor skal man på død og liv introdusere noe nytt for barna i den sårbare fasen for en ny? Hvem sitt behov er viktigst. Den voksne eller barna. I mitt hjerte og hodet vil det alltid være barna, de skal være der til du blir gammel, mens en ny flyktig kjæreste for kan bli borte etter en uke hvis det feiler skikkelig. 

 

Det er forskjell på å vite at mamma har kjæreste, og å bli introdusert for kjæresten. Ser du ikke forskjellen?

Anonymkode: 0ae8d...bab

[AnonymBruker]

Da jeg møtte kjæresten min hadde han to tenåringer som bodde hos han sånn ca 50 prosent. De var store nok til at de kunne velge litt selv hvor de ville sove, så de kom ofte innom til pappa selv om de på papiret var hos mamma den uka. Jeg og kjæresten min bodde da to timer fra hverandre, så det ble veldig unaturlig å møtes uten å overnatte. Det ble derfor naturlig at jeg møtte tenåringene etter veldig kort tid. Det skal sies at kjæresten min selvsagt kjente egne barn godt og var veldig sikker på at de både ville like meg og sette pris på at pappa hadde fått kjæreste. 
 

Føler meg derfor veldig heldig, for det var full klaff med en gang. Tenåringene var veldig nysgjerrige og viste tydelig at de ville bli kjent med meg. Mammaen hadde forøvrig ny samboer og de syntes nok litt synd på pappa som hadde vært alene i mange år før han møtte meg 😄 Så vi var heldige og har nå vært sammen i 8 år. Har veldig godt forhold til «barna» hans i dag også og er blitt bonusbestemor. 
 

Men det er selvsagt veldig individuelt når man bør introdusere ny kjæreste. Jeg har som nevnt kun erfaring med nysgjerrige tenåringer og de hadde aldri tillatt at pappa hadde en kjæreste som de ikke fikk møte 😄. I tillegg kunne vi da ikke vært hos han fordi de stadig kom innom selv om de egentlig var hos mamma. 

Anonymkode: 41778...b3f

[Gjest Anonymus Notarius]

Useless skrev (54 minutter siden):

Det er lov å være uenig  Min tanker er i allefall at det å spare barna for nye partnere i en periode etter brudd er viktig, da dette er en ekstrem sårbar fase for barna. For uansett hvordan du vrir og vender på det så ønsker de fleste barna at foreldrene skal finne sammen igjen og bli "familie" på nytt. Man må gi dem tid til å venne seg til tanken på at det er over og det som var en stor del av livet deres er det slutt på. 

Hvorfor skal man på død og liv introdusere noe nytt for barna i den sårbare fasen for en ny? Hvem sitt behov er viktigst. Den voksne eller barna. I mitt hjerte og hodet vil det alltid være barna, de skal være der til du blir gammel, mens en ny flyktig kjæreste for kan bli borte etter en uke hvis det feiler skikkelig. 

 

Når foreldrene ble skilt, har selvsagt betydning. Enig i at det er greit å vente når det er helt ferskt. Samtidig synes jeg ikke foreldre skal lyve for barna sine heller. Det beste er nok å bare holde seg unna kjærester i det hele tatt den første tida etter et brudd, så slipper man hele problemet