Har fått avsmak på mine egne voksne barn, ønsker ikke at de skal arve noe etter meg

[Vaati]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Barna mine lider ingen nød. Det ene barnet nå (30 år gammel) bor i en 3-roms i Oslo. Har 2 barn, samboer og godt betalt jobb. Han ønsker å kjøpe seg rekkehus i Oslo. Han føler at 3-roms er for liten for en familie på 4. Jeg skjønner ikke hvorfor han valgte å få barn nummer 2, vel vitende om at han ikke har råd til større bolig akkurat nå? Han har muligheten til å flytte litt vekk fra Oslo og få kjøpt seg en større bolig, men det vil han ikke. Selvom både han og koma har jobber man lett kan få overalt. 
 

Det andre barnet mitt er nå 34 år bor i leiligheten til samboer verdt 8-9 millioner. Hun vil ikke ha råd til å kjøpe seg inn i den selvom jeg gir henne forskudd på arv. Det blir i såfall bare en bitteliten prosentandel. 
 

Mine barn har en far, vi gikk i fra hverandre da minste var 2 år. Jeg kjøpte huset etter at jeg og barnefar skilte lag, det er bare meg som har betalt for huset. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

Med andre ord så lider de ingen nød noen av dem.

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner deg godt. Vondt å føle seg som kun barnevakt og «bank». 

Arv er noe man får når de man arver dør. Før det disponerer man over egne midler. Du har statistisk sett over 20 år igjen å leve, klart du trenger pengene. 

Og om du ikke gjør noe ift leiligheten vil de jo arve den. 

Anonymkode: 858e7...4b0

Tenker det samme

[Ulrikke]

Én ting er at de muligens i det stille hadde håpet på noe, men å faktisk be om det? Det synes jeg er toppen av frekkhet....

De arver vel leiligheten etter hvert, det får holde i massevis. Arv er ikke noe man bare kommer og ber om....

Bruk pengene på en trygg alderdom for deg selv. Hadde de hatt vanlig oppførsel, så hadde jeg muligens latt det dryppe litt på dem, men å faktisk spørre om det begge to, da hadde jeg bare sagt kategorisk nei....

Jeg er enebarn selv og kommer sannsynligvis til å få en romslig arv når den tid kommer. Men som jeg har sagt til min mor, den arven er jeg ikke interessert i på 50 år enda (underforstått: de skal bruke det på seg selv, og de skal mer eller mindre leve evig... om 50 år er min mor nærmere 130 år, så jeg skjønner jo at det ikke skjer, men det er en måte for meg å si at de skal bruke det selv, og at jeg håper de lever "for bestandig").

Det er ingen som får lyst til å overraske og/eller glede noen som nærmest forlanger og blir sure når de får et nei.... Så stå på ditt, TS....

 

[AnonymBruker]

Hadde aldri tenkt at jeg skulle hatt forskudd på arv mens begge foreldre er i live. Jeg håper mine koser seg med de pengene de har, og arver jeg ingenting så tenker jeg de har hatt glede av det de selv har opparbeidet seg. 

Anonymkode: c12dd...5b5

[vårblomst]

Jeg skjønner ikke hvorfor norske barna skal hele tiden få sydd putene under armene og mate med sølv skje? Når som foreldre har jobbet og slet hele livet med jobb, oppdra ungene, foret dem med det ene og det andre slik at ungene skal mest mulig få bra oppvekst, så jammen skal de klager over foreldre sine gjerrighet når det gjelder forskudd arv? Arveløs? Hva skal det liksom betyr? Arv er bare en bonus som er tilgode dersom når foreldrene DØR får barna arve det foreldrene har igjen. Det kommer også flere råd av gi en liten brøkdel av summet for å hjelpe barna… herlighet! La barna får vokse opp og lære hvordan det virkelig livet er. Har du lite, bruke du lite og være takknemlig for det. Eller så jobb ekstra hardt for å nå det ønskelig målet. Ja, livet er ganske brutalt og hardt, men man blir ikke klokere og sterkere hvis foreldrene hele tiden skal stille opp og hjelpe. Om foreldrene er kjipe, så ja, det er deres penger de har jobbet for. Vær glad for foreldrene vegner at de endelig kan nyte pensjonist tilværelse med litt tykk lommebok og unna seg med! 

[VidaLida]

vårblomst skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor norske barna skal hele tiden få sydd putene under armene og mate med sølv skje? Når som foreldre har jobbet og slet hele livet med jobb, oppdra ungene, foret dem med det ene og det andre slik at ungene skal mest mulig få bra oppvekst, så jammen skal de klager over foreldre sine gjerrighet når det gjelder forskudd arv? Arveløs? Hva skal det liksom betyr? Arv er bare en bonus som er tilgode dersom når foreldrene DØR får barna arve det foreldrene har igjen. Det kommer også flere råd av gi en liten brøkdel av summet for å hjelpe barna… herlighet! La barna får vokse opp og lære hvordan det virkelig livet er. Har du lite, bruke du lite og være takknemlig for det. Eller så jobb ekstra hardt for å nå det ønskelig målet. Ja, livet er ganske brutalt og hardt, men man blir ikke klokere og sterkere hvis foreldrene hele tiden skal stille opp og hjelpe. Om foreldrene er kjipe, så ja, det er deres penger de har jobbet for. Vær glad for foreldrene vegner at de endelig kan nyte pensjonist tilværelse med litt tykk lommebok og unna seg med! 

Støttes. Mannen min er opprinnelig fra Korea og jeg måtte vise ham denne tråden. Han ble helt matt for dette er en tankegang man bare ikke viser i hans hjemland. Man sitter ikke og fråder rundt munnen i sinne etter mor og fars penger før de ligger i grava.

[Thomasine]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For min del hadde det å hjelpe barna med bolig vært selvfølgelig. 500000 til hver, og en mill igjen selv. Du har vel inntekt også, og uten lån på bolig skjønner jeg ikke hvorfor du synes det er urimelig. 

Anonymkode: 594b4...4f9

Leste du ikke hva de gjør og ikke gjør som hun ikke setter særlig pris på?
Vi foreldre MÅ ikke stille opp for våre barn…spesielt ikke når det bare går en vei! 

Stå på, TS! Tydelig at du er din egen lykkes smed!❤️

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For min del hadde det å hjelpe barna med bolig vært selvfølgelig. 500000 til hver, og en mill igjen selv. Du har vel inntekt også, og uten lån på bolig skjønner jeg ikke hvorfor du synes det er urimelig. 

Anonymkode: 594b4...4f9

 

[Carrot]

Jeg  har ikke lest hele tråden TS men jeg ville skrevet testamente der jeg fordeler evt arv ut over pliktarv til barnebarna med verge som ikke er dine barn TS og så ville jeg levd som jeg selv ønsket med god samvittighet! 

[AnonymBruker]

Bruk pengene dine med god samvittighet! Vi håper å kunne gjøre noe lignende når vi blir litt eldre (altså gå av litt tidligere med pensjon). 

Obs: kan være lurt å investere litt av de pengene i fond? Har du snakket med banken om dette? 

De vil jo uansett arve deg når du går bort en gang, da har de jo en leilighet helt uten gjeld som skal selges og pengene deles de imellom. 

 

Anonymkode: 63947...4e7

[AnonymBruker]

Forstår deg godt Ts. Jeg har vært inne på tanken men landet på atså lenge jeg er i live i skal jeg i hvertfall ikke øse ut til mine barn ukritisk. Passive aggressive svigerdøtre her fordi de vet at jeg har spart og ikke deler ut er lett å gjennomskue.De vil ha og ikke gi noe og jeg skal være bidragsyteren melkekua. Bak sønnene mine står de grådige svigerdøtrene. 

På tross av rause jul og bursdagsgaver hører jeg aldri noe fra dem. Kun mine sønner en sjelden gang. For de er styrt av sine fruer og skal  tilbringe all sin fritid med dem og deres familier. Og det er faktisk helt greit. Bare ikke sikl etter pengene mine. Vurderer å kjøpe meg en leilighet i syden og ha det greit der.

Jeg har stilt opp for dem i oppveksten og krever ikke  gjengjeld. Da må det komme fra dem selv. Jeg vil ikke være den som maser. Jeg har engasjert meg og kommet med innspill men så var de øyeblikkene øremerket min svigerdatters familie. 

Anonymkode: 4e0e2...3a9

[Catbert]

Jeg synes du skal bruke pengene dine som du selv vil. De har du opparbeidet deg selv og barna dine har ingen rett til å be om å få disse. Det hadde aldri falt meg inn å be mine foreldre om forskudd på arv! Noe så smakløst og respektløst. De eneste pengene jeg har fått av mine foreldre har de selv valgt å gi meg. De har hjulpet meg inn på boligmarkedet men det tilbød de også selv og det var kun som kausjonist. Om jeg er heldig arver jeg noe den dagen de går bort. Hvis ikke så har jeg for svingene spart opp mine egne penger å leve for. 
 

Nei, de pengene skal du bruke på deg selv og kose deg med akkurat det du har lyst til. Om du har lyst å gi barna dine penger kan du jo det, men det høres ikke ut som de fortjener det. 

Endret 7. mars 2023 av Catbert

[AnonymBruker]

Noe som gikk feil i oppveksten og nå får du litt igjen for det? 🤔 Mennesker som er vokst opp i kjærlig hjem/foreldre oppfører seg ikke akkurat sånn. 

Anonymkode: 56adf...fdb

[Fionas]

Endorfin skrev (1 time siden):

Ser enkelte poengterer boligprisutviklingen og kaller dem dessertgenerasjon.

Er ett mye mer kompleks regnestykke en det, ja de brukte mindre på og bo men hadde større utgifter i andre deler av budsjettet. Renter/drivstoff/mat osv 

De eldre generasjoner var mye mer nøkterne når det kom til forbruk en dagens generasjon hvor sydenferien og iPader og merkeklær blir mer og mer vanlig.

 

 

Inkassosaker har økt og datamaskiner, videospiller og tvspill ble kjøpt før også. Min mor kjøpte mye mer interiørting enn jeg gjør. Kjøpte folk mer gull og edelstener før? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noe som gikk feil i oppveksten og nå får du litt igjen for det? 🤔 Mennesker som er vokst opp i kjærlig hjem/foreldre oppfører seg ikke akkurat sånn. 

Anonymkode: 56adf...fdb

Bortskjemte barn som trur du har rett på andre sine penger. Dessverre er det mange som har blitt sånn etter mange år med økonomisk gode tider her til lands hvor alle skal ha større hus, flere biler, hytte osv. Ikke foreldrene sin skyld det.

Anonymkode: cee31...5b9

[AnonymBruker]

Overrasket over alle som mener mor her må ha vært en dårlig mor.

Det blir født mennesker som helt på egenhånd lærer seg å ikke gidde bruke tid på andre.

"Barn" kan leve ganske lenge i egobobla med selvrealisering, helt uten at de har hatt en dårlig oppvekst.

Har selv venner som sjeldent besøker foreldre, rett og slett fordi de syns det er kjedelig. De fleste andre gjør det av plikt.

 

Anonymkode: 53e64...5e1

[Grüner]

Her er det to generasjoner egoister…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, i vår familie hjelper vi hverandre. Min mor har hjulpet min søster og meg hele oppveksten, studietid og videre inn på boligmarkedet. Hun har ikke mye, men hjelper med det hun har. Hun har refinansiert flere ganger for å hjelpe oss med utgifter til platting/oppussing/husleie som studenter/hjelp til egenkapital osv osv, og sitter nå igjen med maks lån på leiligheten sin. Vi er henne evig takknemlig, men passer på å si at hun må bruke penger på seg selv også. De siste årene har hun trengt hjelp økonomisk til to store saker, og da var det min tur å hjelpe. Begge gangene refinansierte jeg boliglånet mitt og ga henne pengene. Det føltes skikkelig godt å kunne hjelpe tilbake. Vi hjelper hverandre, det er sånn vi er oppdratt. Jeg har alltid skjønt meg på at ikke godt voksne som har voksne barn, kan hjelpe de voksne barna sine med å komme seg inn på boligmarkedet/ kommer seg videre til større bolig hvis de bor trangt, ikke når man har nedbetalt bolig og 2mill på bok! Må da gå an å bidra litt, og likevel sitte igjen med en klekkelig sum selv? 

Anonymkode: d4124...1f5

Om du er 60 år, og kanskje lever 30 år til, så er jaggu ikke 2 mill en klekkelig sum! Kanskje lav pensjon også. Kan du regne?

Anonymkode: 0db60...29a

[kikkana]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har to voksne barn. De er etablerte med samboere og småbarn. I 2020 solgte jeg huset mitt med stor fortjeneste og kjøpte meg en leilighet. Jeg satt igjen med en fortjeneste på over 3 millioner, selv etter at jeg hadde kjøpt meg leilighet så har jeg nå litt over 2 millioner på bok.

Helt siden huset ble solgt, har begge barna bedt om å få forskudd på arv, fordi den ene ønsker å kjøpe seg større bolig og den andre ønsker å kjøpe seg inn i samboers leilighet. Jeg har svart nei. Arv er for meg det som er igjen etter en som er død. Jeg er høyst levende og planer om å leve i mange år til. Jeg er faktisk «bare» 63 år gammel, og har valgt å gå av med pensjon litt tidlig. De 2 millionene jeg har på bok skal dekke utgifter til jeg er borte. Og selvsagt ønsker jeg å leve med romslig økonomi og ha muligheten til å reise, spise ute og gjøre ting som gir meg livsglede. Gir jeg bort den pengesummen har jeg ikke den muligheten lenger, pensjonen min alene er ikke nok til å dekke alle utgiftene jeg har.
 

En annen grunn til at jeg ikke vil gi forskudd på arv er at ungene mine er ganske egoistiske. De tar bare kontakt hvis de trenger barnevakt. Det er aldri snakk om at jeg skal få spise middag med dem, om jeg inviterer på middagsbesøk passer det aldri. Jeg har også bedt om å få hjelp til å klippe gresset når jeg har vært bortreist, bli hentet fra sykehuset etter operasjon eller til medisinsk behandling, men fått blankt nei hver gang. Jeg har alltid ordnet meg selv, tatt drosje, valgte flytte til lettstelt leilighet osv.  Jeg har sagt ja til å sitte barnevakt mye, men nå har jeg kommet dit at jeg bare svarer ja når det passer meg. Tidligere har jeg avlyst egne avtaler for å kunne sitte barnevakt. 
 

Føler ikke jeg får mye igjen for det jeg gjør. Og nå vurderer jeg å bare tenke på meg selv slik som de gjør. Vil ikke at det er noe igjen etter meg til ungene. De får greie seg selv slik jeg har gjort. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

Å bruke ord som "klare seg selv" da blir det alltid masse liker klikk. Folk liker å høre det. 

 

Høres ut som om du ikke har bygget god relasjon til ungene dine. Det du kommuniserer her eller klager over her, har du neppe pratet om med dine barn? Jeg hadde bistått den "barnet" som mangler bolig med noe, særlig slik økonomien er nå, men ville ikke kaldt det for arv. 

 

Å bruke alt en har på seg selv, vil en ikke sitte igjen med noe som faktisk betyr noe. 

[Catbert]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Noe som gikk feil i oppveksten og nå får du litt igjen for det? 🤔 Mennesker som er vokst opp i kjærlig hjem/foreldre oppfører seg ikke akkurat sånn. 

Anonymkode: 56adf...fdb

Kan like gjerne være bortskjemte barn…

[Catbert]

kikkana skrev (11 minutter siden):

Å bruke ord som "klare seg selv" da blir det alltid masse liker klikk. Folk liker å høre det. 

 

Høres ut som om du ikke har bygget god relasjon til ungene dine. Det du kommuniserer her eller klager over her, har du neppe pratet om med dine barn? Jeg hadde bistått den "barnet" som mangler bolig med noe, særlig slik økonomien er nå, men ville ikke kaldt det for arv. 

 

Å bruke alt en har på seg selv, vil en ikke sitte igjen med noe som faktisk betyr noe. 

Ja, men det burde komme av seg selv. Ts har i gen glede av å hjelpe sine barn som ber om forskudd på arv. Jeg synes det er direkte frekt å be om forskudd på arv!