Har fått avsmak på mine egne voksne barn, ønsker ikke at de skal arve noe etter meg

[AnonymBruker]

Endorfin skrev (1 minutt siden):

Ser enkelte poengterer boligprisutviklingen og kaller dem dessertgenerasjon.

Er ett mye mer kompleks regnestykke en det, ja de brukte mindre på og bo men hadde større utgifter i andre deler av budsjettet. Renter/drivstoff/mat osv 

De eldre generasjoner var mye mer nøkterne når det kom til forbruk en dagens generasjon hvor sydenferien og iPader og merkeklær blir mer og mer vanlig.

 

 

Ja, de byttet ikke interiøret stadig, og ville i hvert fall ikke funnet på å rive et fem år gammelt kjøkken i et nykjøpt hus fordi det ikke var deres «stil». Folk flest reiste ikke til «Syden» hvert år, og i hvert fall ikke flere ganger årlig.

Anonymkode: a14b4...b6b

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Jeg synes faktisk det er ganske frekt å be om forskudd på arv. Jeg har i alle fall sagt til mine foreldre at jeg håper de bruker pengene på å reise og på andre ting de selv ønsker fremfor å spare arv til oss «barna».
Klarer faktisk ikke å se for meg å noen gang skulle be om forskudd på arv. Arv er det som er igjen når noen har gått bort, og ikke noe en kan forvente eller kreve mens vedkommende lever og fremdeles kan bruke disse pengene selv. 
 

Anonymkode: c86c5...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, de byttet ikke interiøret stadig, og ville i hvert fall ikke funnet på å rive et fem år gammelt kjøkken i et nykjøpt hus fordi det ikke var deres «stil». Folk flest reiste ikke til «Syden» hvert år, og i hvert fall ikke flere ganger årlig.

Anonymkode: a14b4...b6b

Nemlig. Mine svigerforeldre hadde samme kjøkken og bad i 30 år, de var begge i jobb, men hadde nok av andre utgifter. Det samme hadde mine foreldre. Ingen av de hadde varmekabler i gulvet på badet, og de hadde ett bad med henholdsvis 4 og 5 unger. De var ikke kravstore. 

Helt latterlig å skulle forvente arv før man faktisk arver, grådig til de grader!

Anonymkode: 3c678...b85

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har to voksne barn. De er etablerte med samboere og småbarn. I 2020 solgte jeg huset mitt med stor fortjeneste og kjøpte meg en leilighet. Jeg satt igjen med en fortjeneste på over 3 millioner, selv etter at jeg hadde kjøpt meg leilighet så har jeg nå litt over 2 millioner på bok.

Helt siden huset ble solgt, har begge barna bedt om å få forskudd på arv, fordi den ene ønsker å kjøpe seg større bolig og den andre ønsker å kjøpe seg inn i samboers leilighet. Jeg har svart nei. Arv er for meg det som er igjen etter en som er død. Jeg er høyst levende og planer om å leve i mange år til. Jeg er faktisk «bare» 63 år gammel, og har valgt å gå av med pensjon litt tidlig. De 2 millionene jeg har på bok skal dekke utgifter til jeg er borte. Og selvsagt ønsker jeg å leve med romslig økonomi og ha muligheten til å reise, spise ute og gjøre ting som gir meg livsglede. Gir jeg bort den pengesummen har jeg ikke den muligheten lenger, pensjonen min alene er ikke nok til å dekke alle utgiftene jeg har.
 

En annen grunn til at jeg ikke vil gi forskudd på arv er at ungene mine er ganske egoistiske. De tar bare kontakt hvis de trenger barnevakt. Det er aldri snakk om at jeg skal få spise middag med dem, om jeg inviterer på middagsbesøk passer det aldri. Jeg har også bedt om å få hjelp til å klippe gresset når jeg har vært bortreist, bli hentet fra sykehuset etter operasjon eller til medisinsk behandling, men fått blankt nei hver gang. Jeg har alltid ordnet meg selv, tatt drosje, valgte flytte til lettstelt leilighet osv.  Jeg har sagt ja til å sitte barnevakt mye, men nå har jeg kommet dit at jeg bare svarer ja når det passer meg. Tidligere har jeg avlyst egne avtaler for å kunne sitte barnevakt. 
 

Føler ikke jeg får mye igjen for det jeg gjør. Og nå vurderer jeg å bare tenke på meg selv slik som de gjør. Vil ikke at det er noe igjen etter meg til ungene. De får greie seg selv slik jeg har gjort. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

Rimelig frekt og egoistisk å be om forskudd på arv. Og enda verre blir det når du ikke er særlig gammel og også heller ikke har særlig med penger å ta av. 2 mill er da ikke såå mye, særlig når du går inn i en pensjonisttilværelse. 

Synes du gjør rett i å være mer egoistisk selv. 

Men la nå dette med fordeling av arv synke inn litt og se ting an, for ting kan endre seg. Ikke gjør noe forhastet rundt det nå, er mitt tips.

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du bruke pengene på deg selv! Som du sier, arv er jo det som eventuelt er igjen etter din død. Barna kan jo ikke vite nå på forhånd hva det blir. 

Anonymkode: df973...1ab

[AnonymBruker]

Vel, i vår familie hjelper vi hverandre. Min mor har hjulpet min søster og meg hele oppveksten, studietid og videre inn på boligmarkedet. Hun har ikke mye, men hjelper med det hun har. Hun har refinansiert flere ganger for å hjelpe oss med utgifter til platting/oppussing/husleie som studenter/hjelp til egenkapital osv osv, og sitter nå igjen med maks lån på leiligheten sin. Vi er henne evig takknemlig, men passer på å si at hun må bruke penger på seg selv også. De siste årene har hun trengt hjelp økonomisk til to store saker, og da var det min tur å hjelpe. Begge gangene refinansierte jeg boliglånet mitt og ga henne pengene. Det føltes skikkelig godt å kunne hjelpe tilbake. Vi hjelper hverandre, det er sånn vi er oppdratt. Jeg har alltid skjønt meg på at ikke godt voksne som har voksne barn, kan hjelpe de voksne barna sine med å komme seg inn på boligmarkedet/ kommer seg videre til større bolig hvis de bor trangt, ikke når man har nedbetalt bolig og 2mill på bok! Må da gå an å bidra litt, og likevel sitte igjen med en klekkelig sum selv? 

Anonymkode: d4124...1f5

[Heln]

Du er jo ung, hadde det vært at barna var i en skikkerlig knipe økonomisk og forskudd på arv kunne vært redningen. Eller om du var 90 år og hadde minimalt å bruke pengene på uansett. Men nei, du har jo mange gode år igjen, ikke gi bort bare for å gi bort  

[AnonymBruker]

TS høres virkelig ikke ut som «årets mor» og jeg skulle gjerne likt å høre barnas versjon. Ber hun barna på middag, viser interesse, omsorg osv.

Jeg hadde helt klart hjulpet barna mine økonomisk, om jeg hadde hatt flere milioner på bok. Det hadde vært en stooor glede! 

 

Anonymkode: a6a70...a4b

[AnonymBruker]

Jeg er noen få år yngre enn TS. Dessertgenerasjon? 

Kjøpte min første bolig på 90-tallet. Nedslitt leilighet fra 50-tallet, som aldri var pusset opp. Gjorde litt etter litt,etterhvert som vi fikk råd. Brukte møbler. Malte kjøkkeninnredningen, var ikke snakk om å kjøpe ny, stilig og moderne. Gammel bil. Ikke vanlig at folk under 30 hadde nye biler. Var overlykkelige da vi fikk råd til fliser på badet. Sydenturer? Ikke aktuelt. Var ikke det for unge nyetablerte. Se på boligene til unge nå! Strømlinjeformet og fancy. Alt nytt og pent, og passer sammen. De pusser gjerne opp hvert 5. år. Diger TV. Pc'er og mobiler er en selvfølge. Sydenturer likeså. Og dyrt sportsutstyr. Alt skal være så fint og flott. Jeg bodde to år uten vaskemaskin da jeg var ung. Hvem godtar å være uten nå? 

Sånn som jeg hadde det, hadde venner og unge kollegaer det også. Det var steintøft med studielån og boliglån på min lønn. Ingen av oss ba noen gang foreldre om penger. Det hadde vært en skam å ikke klare seg selv økonomisk. 

Ville aldri satt meg i en risikabel økonomisk situasjon nå ved å gi bort penger. Jeg vet ingenting om fremtiden. Passer på min gamle, syke mor sin økonomi. Er veldig glad for at hun sitter godt i det. For det første kunne hun reise og være sosial etter at hun ble enke. Kunne reparere hus osv. Etter at hun ble syk, går det penger til mye. Leid inn hjelp i hus og hage, fotpleie, hjelpemidler, egenandeler på mye, spesialmat, siden hun ikke kan lage mat. Masse sko siden hun sleper på en fot osv osv. 

Håper ingen på min alder gir bort så mye penger at de kommer i økonomisk uføre. For jeg tviler på at de barna gir tilbake om det blir nødvendig.

Anonymkode: 0db60...29a

[AnonymBruker]

Kos deg med pengene DINE. 

Det er jo det det er. Dine penger. 

Ungene arver deg jo uansett når du er borte og da har de jo leiligheten som arv slik at den ene kommer seg inn i eiendomsmarkedet og den andre får oppgradert bolig. 

OG hvorfor har de ikke spart penger til slikt? 

Anonymkode: 7b2b5...6dd

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 time siden):

Men ts? Har du bedt de på middag, lunsj etc? Eller bare at de skal kjøre deg og fikse ting hjemme? Tar du med de innimellom på cafe eller restaurant? Bruker du litt penger på de? Ringer du de ofte?

Som jeg skrev i hovedinnlegget så har jeg invitert på middag mange ganger, men det passer aldri for barna. Jeg har også invitert på kaffe, skitur etc. Men det passer aldri. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Såklart velger du hva du bruker pengene på selv.

 

Men du kan ikke klage på at du aldri får hjelp/besøk når du er pleietrengende og gammel.

Anonymkode: 998f9...c37

Jeg får ikke hjelp/besøk nå heller, så jeg har mine tvil om de besøker meg mer når jeg blir enda eldre og pleietrengende. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

[Vaati]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kos deg med pengene DINE. 

Det er jo det det er. Dine penger. 

Ungene arver deg jo uansett når du er borte og da har de jo leiligheten som arv slik at den ene kommer seg inn i eiendomsmarkedet og den andre får oppgradert bolig. 

OG hvorfor har de ikke spart penger til slikt? 

Anonymkode: 7b2b5...6dd

Det er det jeg også tenker. Her er det tantebarna mine som kommer til å arve meg i fremtiden, og jeg vet ikke hvor mye penger som blir igjen men jeg regner med at de blir endel millioner igjen pga verdi på huset. Jeg hadde blitt lei meg om jeg knapt hørte fra dem og de kun hadde vist interesse for kontoen min når de først tok kontakt. 

Jeg håper moren min lever i mange år til, og den dagen hun dør så er det fortsatt verdier igjen i leiligheten hennes til søsteren min og meg. Ikke at det må være der heller, for jeg ønsker at min mor som etter et langt liv har snudd hver krone skal få ha det komfortabelt som pensjonist. 

Også skal både jeg og søsteren min kjøre henne til legen, handle for henne, hjelpe til med husvask, besøke, invitere på middag uten å kreve forskudd på arv i retur  

[AnonymBruker]

Synes barna dine virker utakknemlige. Hvordan er forholdet til barnebarna (regner med det er godt ettersom at du har passet dem mye?). Ville brukt pengene på meg selv og barnebarna, jeg🥰 så får barna dine begynne å vokse opp

Anonymkode: 4db82...84b

[AnonymBruker]

Synes barna dine virker utakknemlige. Hvordan er forholdet til barnebarna (regner med det er godt ettersom at du har passet dem mye?). Ville brukt pengene på meg selv og barnebarna, jeg🥰 så får barna dine begynne å vokse opp

Anonymkode: 4db82...84b

[AnonymBruker]

Altså - arv er en bonus for ethvert barn, ikke noe du skal basere økonomien din på. 

Bruk penger som du vil, er det en slant igjen til barna ved din bortgang, er jo det såklart kjekt - de får uansett den arven de har krav på. 

Folk er noen svin når det kommer til penger, og især arv. Kvalmende å observere.

Anonymkode: ed3a7...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis de hadde spurt om hjelp heller enn forskudd på arv? Hadde det vært en bedre ordbruk? 

Har de en far? Er det kun du som har betalt på dette huset? 

 

Anonymkode: b6254...503

Barna mine lider ingen nød. Det ene barnet nå (30 år gammel) bor i en 3-roms i Oslo. Har 2 barn, samboer og godt betalt jobb. Han ønsker å kjøpe seg rekkehus i Oslo. Han føler at 3-roms er for liten for en familie på 4. Jeg skjønner ikke hvorfor han valgte å få barn nummer 2, vel vitende om at han ikke har råd til større bolig akkurat nå? Han har muligheten til å flytte litt vekk fra Oslo og få kjøpt seg en større bolig, men det vil han ikke. Selvom både han og koma har jobber man lett kan få overalt. 
 

Det andre barnet mitt er nå 34 år bor i leiligheten til samboer verdt 8-9 millioner. Hun vil ikke ha råd til å kjøpe seg inn i den selvom jeg gir henne forskudd på arv. Det blir i såfall bare en bitteliten prosentandel. 
 

Mine barn har en far, vi gikk i fra hverandre da minste var 2 år. Jeg kjøpte huset etter at jeg og barnefar skilte lag, det er bare meg som har betalt for huset. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes barna dine virker utakknemlige. Hvordan er forholdet til barnebarna (regner med det er godt ettersom at du har passet dem mye?). Ville brukt pengene på meg selv og barnebarna, jeg🥰 så får barna dine begynne å vokse opp

Anonymkode: 4db82...84b

Barnebarna er veldig små, alle er under 3 år. Og vi har et godt forhold  Synes det er kjempesøte. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har to voksne barn. De er etablerte med samboere og småbarn. I 2020 solgte jeg huset mitt med stor fortjeneste og kjøpte meg en leilighet. Jeg satt igjen med en fortjeneste på over 3 millioner, selv etter at jeg hadde kjøpt meg leilighet så har jeg nå litt over 2 millioner på bok.

Helt siden huset ble solgt, har begge barna bedt om å få forskudd på arv, fordi den ene ønsker å kjøpe seg større bolig og den andre ønsker å kjøpe seg inn i samboers leilighet. Jeg har svart nei. Arv er for meg det som er igjen etter en som er død. Jeg er høyst levende og planer om å leve i mange år til. Jeg er faktisk «bare» 63 år gammel, og har valgt å gå av med pensjon litt tidlig. De 2 millionene jeg har på bok skal dekke utgifter til jeg er borte. Og selvsagt ønsker jeg å leve med romslig økonomi og ha muligheten til å reise, spise ute og gjøre ting som gir meg livsglede. Gir jeg bort den pengesummen har jeg ikke den muligheten lenger, pensjonen min alene er ikke nok til å dekke alle utgiftene jeg har.
 

En annen grunn til at jeg ikke vil gi forskudd på arv er at ungene mine er ganske egoistiske. De tar bare kontakt hvis de trenger barnevakt. Det er aldri snakk om at jeg skal få spise middag med dem, om jeg inviterer på middagsbesøk passer det aldri. Jeg har også bedt om å få hjelp til å klippe gresset når jeg har vært bortreist, bli hentet fra sykehuset etter operasjon eller til medisinsk behandling, men fått blankt nei hver gang. Jeg har alltid ordnet meg selv, tatt drosje, valgte flytte til lettstelt leilighet osv.  Jeg har sagt ja til å sitte barnevakt mye, men nå har jeg kommet dit at jeg bare svarer ja når det passer meg. Tidligere har jeg avlyst egne avtaler for å kunne sitte barnevakt. 
 

Føler ikke jeg får mye igjen for det jeg gjør. Og nå vurderer jeg å bare tenke på meg selv slik som de gjør. Vil ikke at det er noe igjen etter meg til ungene. De får greie seg selv slik jeg har gjort. 

Anonymkode: 0ef9b...7c9

Typisk norske voksne barn med andre ord. Forskudd på arv er en uting. Men så vanlig å be om, at de tør!

Anonymkode: 3e34d...971

[AnonymBruker]

Jeg klarer bare ikke å fatte hvordan enkelte ser på arv. I min verden er arv noe man er veldig heldig å få etter foreldre/andre når de er borte. Å få forskudd på arv må være noe man uoppfordret blir tilbudt, ikke noe man selv ber om!

Dere som mener det nærmest er foreldres plikt å gi penger til barna for å hjelpe dem inn  på boligmarkedet:  det er dere som ødelegger dette markedet ved å gi de bortskjemte ungene deres muligheten til å være med på å presse prisene unaturlig høyt oppover!

TS: bruk pengene dine akkurat som du vil - det er 100% opp til deg hvordan du bruker dine hardt opparbeider midler så lenge du lever! 

Anonymkode: 6b451...0f7