Press om familieforøkelse

[AnonymBruker]

Hva synes dere om folk som spør om det snart blir en familieforøkelse? 

Det er folk som ikke kan få barn, ikke har situasjoner til det, osv. Det å ikke få barn kan være et sårt tema. Jeg opplever at i min familie så sammenligner noen de som er på samme alder. Også kommer det kommentarer om en lykkes med å få barn, og om hvorfor den personen i samme alder ikke har barn ennå. Det er jo ganske sårt. Jeg bruker å beskytte om det med å si at man ikke kan sammenligne livene til hverandre. Det er ulike situasjoner. 

Hva tenker dere om slike spørsmål? 

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

Jeg syns det er ufint.

Har svart: kan du forklare hvordan det gjøres

(" bare på piss")

Folk stotrer litt da og skjønner de har gått over streken.

Anonymkode: c99ac...0e8

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg syns det er ufint.

Har svart: kan du forklare hvordan det gjøres

(" bare på piss")

Folk stotrer litt da og skjønner de har gått over streken.

Anonymkode: c99ac...0e8

Jeg synes det er skikkelig lite gjennomtenkt å si til folk noe om slike ting. Og det å sammenligne andres "prestasjoner" opp mot hverandre blir for dumt. 

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

Det er lurt å bare parkere ballen.

Vi prøvde høflig, det hjalp ikke. Opplevde tilogmed at svigerforelder satte oss fiktivt opp mot hverandre (vi ønsket barn, men ikke der og da) på JULAFTEN.

Midt i selskapet foran andre - familien min satte desserten i halsen 😅

Men først da satte vi foten ned og svarte:

»Det er ingens sak om noen vil, kan få i det hele tatt eller ikke ønsker barn. Folk flest ønsker ikke å fortelle tilfeldig om at man krangler om det i forholdet, at man har mistet 10 ganger eller har prøvd med IVF i X antall år, lav spermkvalitet osv. Så nå snakker vi ikke mer om det. Vil DU ha barn så får du ordne det selv». 

Anonymkode: 2a566...ef3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er lurt å bare parkere ballen.

Vi prøvde høflig, det hjalp ikke. Opplevde tilogmed at svigerforelder satte oss fiktivt opp mot hverandre (vi ønsket barn, men ikke der og da) på JULAFTEN.

Midt i selskapet foran andre - familien min satte desserten i halsen 😅

Men først da satte vi foten ned og svarte:

»Det er ingens sak om noen vil, kan få i det hele tatt eller ikke ønsker barn. Folk flest ønsker ikke å fortelle tilfeldig om at man krangler om det i forholdet, at man har mistet 10 ganger eller har prøvd med IVF i X antall år, lav spermkvalitet osv. Så nå snakker vi ikke mer om det. Vil DU ha barn så får du ordne det selv». 

Anonymkode: 2a566...ef3

Det er sant. Tilslutt så må man bare si fakta på bordet som at de kan jo ikke vite hvorfor det ikke er blitt barn. Er mange årsaker til det. Derfor bør det aldri være et tema engang. Helt enig med deg i måten det ble sagt på! 

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

Synes ikke det er greit å spørre om det på den måten. Å nevne snart eller når setter et tidspress som jeg ikke synes er ok!
 

Men har selv lurt på om det er ok å spørre relativt nære venner om de tenker at de noen gang ønsker barn eller ikke? Eller vil også det spørsmålet bli sårt dersom de sliter med å bli gravide? Tenker jo at å spørre om man ønsker barn er et åpent spørsmål, som også inkluderer adopsjon og fosterbarn dersom man ikke skulle kunne få barn selv. Men vet ikke om det fortsatt er ugreit å spørre om?

Anonymkode: 91df9...dc8

[Arkana]

Jeg synes det er unødvendig og spør aldri når/om noen vil ha barn (eller flere barn). Det er unødvendig og ufint å nærmest presse folk til å dele noe som kan være både personlig og sårt, for man vet jo ikke om mangelen på (flere) barn er fullstendig frivillig eller et uønsket resultat av mange års krevende prøving. De som vil ha barn og kan få barn, de får barn. Så enkelt er det faktisk. 

Endret 7. mars 2023 av Arkana

[Laraa]

Jeg synes det er usannsynlig frekst å spørre om det. Jeg føler at jeg må forsvare meg selv. For folk gir seg fader meg ikke. Folk spør,har du barn, foreløpig et helt ok spørsmål . Men så spør de om hvorfor? Om det er meg eller samboeren min som ikke vil eller oss begge? Om jeg er fertil. De prøver å overbevise meg om at jeg må få likevel og nærmest trygler om at jeg må få, fordi jeg ellers kommer til å angre. Jeg har til og med blitt rådet til å forlate samboeren min og finne noen som vil ha barn (selv om jeg presiserer at det er en felles avgjørelse) 

Jeg er fristet til å spørre de nysgjerrige og frekke folkene: Hvorfor valgte du å få barn i en allerede overbefolket verden? Reflekterte du før du fikk barn hvilket enormt ansvar det er, eller bare fikk du barn fordi du hadde lyst? Det er på nivå med de ekstremt personlig spørsmål. 

Men jeg tror heller jeg går for denne. Hvorfor har du ikke barn? Neeeei si det, jeg tror rett og slett jeg og typen puler for litem blir vanskelig å få til å lage unge da 

[Arkana]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men har selv lurt på om det er ok å spørre relativt nære venner om de tenker at de noen gang ønsker barn eller ikke? Eller vil også det spørsmålet bli sårt dersom de sliter med å bli gravide? Tenker jo at å spørre om man ønsker barn er et åpent spørsmål, som også inkluderer adopsjon og fosterbarn dersom man ikke skulle kunne få barn selv. Men vet ikke om det fortsatt er ugreit å spørre om?

Anonymkode: 91df9...dc8

 

Men hvorfor skal du spørre? Hvis dere er nære venner tror du ikke de hadde delt ønsket om eller forsøket på barn med deg hvis de ville at du skulle vite det? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Laraa said:

Jeg synes det er usannsynlig frekst å spørre om det. Jeg føler at jeg må forsvare meg selv. For folk gir seg fader meg ikke. Folk spør,har du barn, foreløpig et helt ok spørsmål . Men så spør de om hvorfor? Om det er meg eller samboeren min som ikke vil eller oss begge? Om jeg er fertil. De prøver å overbevise meg om at jeg må få likevel og nærmest trygler om at jeg må få, fordi jeg ellers kommer til å angre. Jeg har til og med blitt rådet til å forlate samboeren min og finne noen som vil ha barn (selv om jeg presiserer at det er en felles avgjørelse) 

Jeg er fristet til å spørre de nysgjerrige og frekke folkene: Hvorfor valgte du å få barn i en allerede overbefolket verden? Reflekterte du før du fikk barn hvilket enormt ansvar det er, eller bare fikk du barn fordi du hadde lyst? Det er på nivå med de ekstremt personlig spørsmål. 

Men jeg tror heller jeg går for denne. Hvorfor har du ikke barn? Neeeei si det, jeg tror rett og slett jeg og typen puler for litem blir vanskelig å få til å lage unge da 

Jeg klarte å prestere å forsvare om noen som ikke hadde barn med å si at deres situasjon ikke kan sammenlignes med kusinen eller fetteren sin situasjon. Jeg klarte å si at det er uansett mye ansvar rundt det å ha barn, og at ingenting er "rosenrødt" i livet. 

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Arkana said:

 

Men hvorfor skal du spørre? Hvis dere er nære venner tror du ikke de hadde delt ønsket om eller forsøket på barn med deg hvis de ville at du skulle vite det? 

Enig med deg. Folk må få velge å dele det selv ❤

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

De uskyldige kommentarene som raskt ble snakket bort igjen overså jeg.

De mer direkte og utspørrende parerte jeg. Jeg husker alle tre gangene jeg i løpet av mitt liv har sagt "du, det er faktisk ikke alle som kan få barn", og så bare latt dem få ordet. Da er det gøy å se på hvor små de blir, og det er neppe et spørsmål de stiller igjen. 

Anonymkode: 9fa8b...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men har selv lurt på om det er ok å spørre relativt nære venner om de tenker at de noen gang ønsker barn eller ikke? Eller vil også det spørsmålet bli sårt dersom de sliter med å bli gravide? Tenker jo at å spørre om man ønsker barn er et åpent spørsmål, som også inkluderer adopsjon og fosterbarn dersom man ikke skulle kunne få barn selv. Men vet ikke om det fortsatt er ugreit å spørre om?

Anonymkode: 91df9...dc8

 

Er det nære venner så vet du jo, virkelig. Da har man som regel berørt temaet noen ganger opp gjennom. Uansett om det er venninner som ikke har barneønske. De som gjerne vil, men der mannen ikke er klar. Eller de som har det på vent noen år, men ser det et sted i fremtiden.

Og har de aldri berørt temaet så sier det også sitt, og da er det virkelig ikke din sak å grave i det. 

 

Jeg må imidlertid innrømme at jeg 2-3 ganger har stilt spørsmålet, ekstremt innpakket, eller vært dels ærlig om egen situasjon. Slik at de kan velge om de tar opp tråden eller ikke. Det er fordi jeg gjerne vil være en støtte om de står i det jeg har stått i. To ganger har jeg da fått betroelser, og har kunnet vært en slik støtte.

Men hadde det kun vært av nysgjerrighet ville jeg virkelig klappet igjen. For det er ikke en eneste person som ikke har vært der selv som har klart å si noe fornuftig i prosessen med prøverør. 

Anonymkode: 9fa8b...f02

[AnonymBruker]

Jeg synes mange er ekstremt hårsåre og nærtakende. Hvis det er et ømt tema, kan man vel bare svare litt vagt istedenfor og heller dreie samtalen over på noe annet. Det er faktisk ikke verre enn det. Litt må man tåle som voksen

Anonymkode: 56de6...5ae

[Arkana]

Eller så kan du, som tross alt også er voksen, la være å spørre folk om personlige og potensielt såre ting som du uansett ikke har noe med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes mange er ekstremt hårsåre og nærtakende. Hvis det er et ømt tema, kan man vel bare svare litt vagt istedenfor og heller dreie samtalen over på noe annet. Det er faktisk ikke verre enn det. Litt må man tåle som voksen

Anonymkode: 56de6...5ae

Som jeg skriver;

jeg svarte alltid vagt (nå har jeg heldigvis blitt 40 og slipper dette tullet). Ca 90% har vett til å da skifte tema. Og da brydde jeg meg ikke. 

Men jeg har faktisk opplevd forhør over en foretningsmiddag, der en amerikansk kvinne belærte meg opp og ned om viktigheten av å starte tidlig nok.

Jeg har opplevd at ei relativt nær venninne ble nærmest aggressiv da jeg snakket det bort, og mente at kvinner bør være tydelig på slik. 

For ikke å snakke om tilfellet der en slektning begynte å ramse opp hva jeg "skyldte mannen". 

 

Flott at du formulerer deg perfekt, og har en omgangskrets som umiddelbart tar hintet og snakker videre om noe annet. Men slik er faktisk ikke den virkelige verden. 

Anonymkode: 9fa8b...f02

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Arkana said:

Eller så kan du, som tross alt også er voksen, la være å spørre folk om personlige og potensielt såre ting som du uansett ikke har noe med. 

Jeg er enig. Det er en veldig personlig sak. 

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Som jeg skriver;

jeg svarte alltid vagt (nå har jeg heldigvis blitt 40 og slipper dette tullet). Ca 90% har vett til å da skifte tema. Og da brydde jeg meg ikke. 

Men jeg har faktisk opplevd forhør over en foretningsmiddag, der en amerikansk kvinne belærte meg opp og ned om viktigheten av å starte tidlig nok.

Jeg har opplevd at ei relativt nær venninne ble nærmest aggressiv da jeg snakket det bort, og mente at kvinner bør være tydelig på slik. 

For ikke å snakke om tilfellet der en slektning begynte å ramse opp hva jeg "skyldte mannen". 

 

Flott at du formulerer deg perfekt, og har en omgangskrets som umiddelbart tar hintet og snakker videre om noe annet. Men slik er faktisk ikke den virkelige verden. 

Anonymkode: 9fa8b...f02

Jeg har også opplevd at noen har blitt direkte aggressive når jeg pratet det bort. 

Anonymkode: f838b...6a2

[AnonymBruker]

Arkana skrev (1 time siden):

Eller så kan du, som tross alt også er voksen, la være å spørre folk om personlige og potensielt såre ting som du uansett ikke har noe med. 

Folk må slutte å være så hårsår. 

Anonymkode: 76c11...d3d

[AnonymBruker]

Føler gamle folk er sånn som aldri sluter å masse om sånn. Har svigerforeldre som nærmer seg 70, de har 7 barnebarn, derav vi har 1. før vi fikk den ene var det mas om vi skulle få barn, når vi har fått så er det mas om når neste kommer…

orker ikke forholde meg til sånn og har blitt veldig direkte med at det ikke er noe som trenger en diskusjon.

Anonymkode: ff915...75e