Vi ønsket ikke å delta på barnebursdager - nå har familien fryst oss ut

[AnonymBruker]

Hei! 

Dette har faktisk blitt et større problem enn jeg trodde - og jeg håpte familien min faktisk skulle respektere det.

Det har seg slik at min ektefelle og jeg ikke lenger kommer i barnebursdager til barna i familien vår. Her snakker vi både mine og dine tante/onkelbarn. Vi har 15 av de. Vi blir bedt i barnebursdager minst èn gang i måneden. De er alltid midt på dagen på enten lørdag eller søndag - noe jeg forstår - da det da barna faktisk er våkne. 

Bakgrunn: Vi er gift og i 30-åra. Vi jobber begge fullt på hver vår kant, og driver i tillegg et eget firma sammen. Vi har ikke barn selv, og kommer heller ikke til å få det. Vi har utrolig mye å gjøre, og for oss er fritiden og helgene hellige med tanke på firmaet vi driver ved siden av jobb (forstår at dette er frivillig). Samtidig har vi en stor eiendom som krever mye stell og vedlikehold, så spesielt vår og høst er hektisk for oss. 

Så tilbake til sakens kjerne; på grunn av hvor viktig fritiden vår er for oss, har vi sluttet å komme i alle disse barnebursdagene. Vi kan heller ikke møte opp i noen av de, men ikke alle, da blir det bråk blant barna. De tar ofte opp 3-5 timer av dagen, og siden de er midt på dagen, kan man ikke utnytte hverken morgenen eller kvelden skikkelig. Siden vi også har 15 av de, blir det en grei sum i året på gaver også. Alle disse barna har mer enn de kan ønske seg, og vi konkluderte derfor med at de absolutt ikke trenger enda en gave. Alle får julegaver, som oftest er finere gaver, og når vi da gir gaver til den ene familien som har 3 barn, så har vi vært heldige om vi har fått en liten gave tilbake. Vi fikk sokker ett år. Utenom det, nada. Akkurat den siste der har vi ikke brukt som noe argument, men jeg syns det er dårlig når vi bruker SÅ mye penger på barna dems. 

I alle år har vi alltid arrangert 1. dag jul med familien, 17. mai, familiefrokoster, middager uten anledning, grilling etc. Da vi ikke hadde møtt opp i to barnebursdager - så ble det stille fra hele familien. Plutselig begynte de å arrangere ting selv, uten å invitere oss. Og ja - det er kun barnebursdagene vi ikke har deltatt på. De andre anledningene er ofte på helligdager/fridager eller arrangert på kveldstid, både i uka og i helgene. Ved et uhell var det en i familien som forsnakket seg, og lurte på om vi var bedt på en familie-greie. Da vi fortalte at vi ikke hadde hørt noe om dette, så begynte vi å spørre litt mer. Da viser det seg at de fant på ting sammen, uten oss, uten å gi beskjed. Toppen av kransekaken var da hele familien (ALLE, både barn og voksne) møttes til 1. dag jul - uten å be oss. Vi satt med andre ord alene 1. dag jul, en tradisjonsrik dag for oss. Vi pleier som sagt å arrangere denne dagen og be hele familien, men en stund før jul var det flere i familien som sa at de ikke ønsket noe feiring i år, og at vi derfor ikke trengte å be inn. Også møtes de likevel, uten å invitere oss. Vi fant ut at de var samlet, fordi hele gjengen er synlig på Snapmap. Det er nesten så det virket som de ville at vi skulle se det - for de var uvanlig mange på kartet denne dagen.

En ting er å ikke bli bedt i barnebursdager, det er helt greit, der er vi enige. Men alle andre anledninger? Som for eksempel svigerfar sitt 60 årslag? Jul/romjul? Middag på morsdagen? Vi endte for øvrig opp med å feire julaften alene også, fordi de i familien vi skulle feire med, måtte "avlyse". 

Det virker som det eneste viktige for familien er disse barnebursdagene. Vi føler nesten vi blir målt etter hvor mange vi møter opp på i året, og smertegrensa var visst 13 av 15. Vi føler oss fryst ut av alle i familien, og sitter nå uten en eneste i familien som ønsker å ha noe med oss å gjøre? Og det av å ikke møte opp på to bursdager? Jeg skjønner ingenting, og jeg blir så lei meg. 

Er vi urimelige? 

Anonymkode: f3452...363

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 0b924...b02

[AnonymBruker]

Så sagt på en annen måte: Dere ønsker å være 100% egoistiske og gi fullstendig blaffen i alt som er viktig for familien deres, men samtidig forventer dere at de skal være interessert i og opptatt av dere? Du blir med andre ord overrasket over at noen dere så tydelig ikke bryr dere om til slutt har innsett at det ikke er noen vits i å bry seg om dere heller? Jeg tror du vet svaret på spørsmålet ditt helt selv bare du stikker hodet bittelitt ut av egoboblen. 

Anonymkode: 696c7...3a5

[BobbySocks]

Nei, du er ikke urimelig. For en gjeng. De der hadde jeg bare latt gå.

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes dere er urimelige, men jeg synes også familiene deres reagerer på en snål måte.

Jeg synes dere har tatt et feil valg ved å si at dere kategorisk aldri blir med på barnebursdager. Tipper familien tenker "da kan de bare sitte der alene når de ikke gidder å prioritere". Noe en del av meg forstår, mens en annen del av meg ikke ville reagert sånn selv om jeg hadde tenkt mitt....

Kanskje en vill idé, men dere har ikke vurdert å... tja.... SNAKKE med dem om dette???

Anonymkode: 4d79f...02f

[AnonymBruker]

Nå er det slik at vi tilpasser oss barna i familien, de har ikke bedt om å bli født. Jeg har en svigermor som forventer at barna skal tilpasse seg henne, julemiddag klokken åtte og gaveutdeling deretter osv. Det blir feil.

Ang dere så lurer jeg på om dette gjelder både din og hans familie, for du nevner bare hans side..?

Anonymkode: facbe...1a2

[AnonymBruker]

Hadde fryst dere ut selv. Dere er uten barn, dvs når dere ikke er på jobb kan dere disponere fritiden slik dere vil. Å så har ikke tante og onkel tid til å sette av 3-5 timer en lørdag eller søndag for å feire bursdag. For et barn er bursdag den viktigste dagen i året, i tillegg til julaften, åsså gidder ikke tante og onkel å komme for fritiden dems er så viktig?!! Skam dere! Hvor egoistisk går det ann å bli?! Det er i hvertfall hva jeg hadde sagt til mine søsken om de ikke gadd å møte. 

Anonymkode: 3b81a...0d4

[AnonymBruker]

Jeg synes jo det er mildt sagt spesielt å ikke feire bursdager til sine nevøer og nieser. Du omtaler de som «barna», men dere er faktisk onkelen og tanten deres.

Så viktige liv har selv ikke dere. 

Anonymkode: f0f4f...5e5

[AnonymBruker]

Ja, du er urimelig. 
 

du sier at det er én ting at dere ikke blir invitert til barnebursdager, for der er dere enige.

det er jo nettopp det dere ikke er. Dere er ikke enige! De ønsker å inkludere dere, dere prioriterer ikke barna. For meg ville det vært sårt om jeg hadde en søster som konsekvent nektet å komme i barnet mitt sin bursdag. Jeg ville tenkt at vi ikke betydde noe for henne. Slik du fremstiller det; at dere vil bli inkludert i alt som ikke har noe med barn å gjøre, får det til å høres ut som om dere ikke liker eller ikke bryr dere om barna. Det er fryktelig sårt. Jeg ville også til slutt reagert som deres familie.
 

når det er sagt: barnebursdager er ofte veldig sosiale og hyggelige også for de voksne. Min mening.

Anonymkode: 1b739...930

[Kristin70]

Det er mulig at resten av familien har plukket opp noen negative holdninger overfor barna og at dere prioriterer jobb og hus fremfor familie. 

[AnonymBruker]

Dere har selv valgt å distansere dere fra familien, og de forholder seg til deres valg. Dere kan ikke velge det dere synes er gøy, og så bare gi blanke i familiefeiringer som dere ikke synes er viktige. Det blir ett enten eller valg her, og dere tok ett valg som gjør at dere ikke inkluderes. Det er kun deres egen skyld, og dere må ta konsekvensene av ett dårlig valg sett fra de andre i familien sitt ståsted. Dere burde nok lære dere at noen ting gjør man for å glede andre, og livet består ikke bare av å gjøre det man selv vil.

Anonymkode: 091e1...f6f

[Gjest CSe0gvmY2b]

Synes ikke du er urimelig, hvorfor i alle dager må man på død og liv være med på alle bursdagsfeiringer? Synes familien er urimelige, man kan ikke fryse dere ut pga dette, de bør forstå at dere har et annet liv enn de og heller være glad for de andre anledninger de har til å være sammen med dere. Hadde sagt i fra hva jeg mente om dette om det var min familie i allefall.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Så sagt på en annen måte: Dere ønsker å være 100% egoistiske og gi fullstendig blaffen i alt som er viktig for familien deres, men samtidig forventer dere at de skal være interessert i og opptatt av dere? Du blir med andre ord overrasket over at noen dere så tydelig ikke bryr dere om til slutt har innsett at det ikke er noen vits i å bry seg om dere heller? Jeg tror du vet svaret på spørsmålet ditt helt selv bare du stikker hodet bittelitt ut av egoboblen. 

Anonymkode: 696c7...3a5

TS her. Det er langt ifra å være 100 % egoistisk. Kanskje 20 %, som utgjør anledningene vi ikke kan møte opp på. Hadde disse barnebursdagene vært på et tidspunkt som faktisk passer for oss - når v ikke jobber - så hadde vi jo kommet. Vi kommer på alt annet, og arrangerer ting ofte. Barna er alltid med på alt annet når de har anledning til det. Hadde vi blitt invitert til noe annet midt på dagen på en lørdag (altså ikke barnebursdag), så hadde vi fortsatt ikke kunnet komme. Og det er denne forståelsen vi ikke får av NOEN i familien. Det bør for øvrig nevnes at vi er det eneste paret som jobber fullt begge to. I de andre parene er minst èn av de pensjonert eller ufør. De har all verden med tid i forhold, og vi føler at mangelen på forståelse kan ha begrunnelse i det.

Anonymkode: f3452...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, jeg synes dere er urimelige, men jeg synes også familiene deres reagerer på en snål måte.

Jeg synes dere har tatt et feil valg ved å si at dere kategorisk aldri blir med på barnebursdager. Tipper familien tenker "da kan de bare sitte der alene når de ikke gidder å prioritere". Noe en del av meg forstår, mens en annen del av meg ikke ville reagert sånn selv om jeg hadde tenkt mitt....

Kanskje en vill idé, men dere har ikke vurdert å... tja.... SNAKKE med dem om dette???

Anonymkode: 4d79f...02f

TS her. 

Har naturligvis prøvd å snakke med de 😊 Som du kanskje skjønner kom vi ikke noe lenger med det.

Anonymkode: f3452...363

[AnonymBruker]

Fritiden er hellig? Penger og makt er det som teller, men tydeligvis ikke familien. 

Anonymkode: 9f6d4...96e

[AnonymBruker]

Hvor dyre gaver gir dere egentlig til barna?

Det er jo helt greit å ikke kunne gå i alle bursdagene, ting som andre planer, sykdom osv kommer i veien av og til. Dette er noe alle skjønner. Det som er spesielt er at dere undergraver vettet til folk og konkluderer med at dermed melder dere dere ut fra alle 15 bursdagene.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg gått i de dagene som passet og så hadde jeg vippset samme sum til dem alle.

Det er jo dere som har meldt dere ut, og ikke de som har fryst dere ut.

Anonymkode: facbe...1a2

[kosmo]

Hei. Har selv tre voksne barn. Den mellomste har sagt at hun prioriterer skole og venner🤷‍♀️ familie for henne er vits ikke så viktig, når familien ikke oppfyller hennes krav . Hun har ikke barn. 

[AnonymBruker]

Dere har jo tydelig gitt beskjed om at dere bare gidder å være familie når det passer dere - og får tydelig beskjed tilbake om at det ikke blir akseptert.

Hva mer er det å si om saken?

Anonymkode: 0b8ff...049

[AnonymBruker]

Dere har nok av fritid hvis dere er to voksne med fulle jobber uten barn. Vi har fulle jobber og flere barn, men får til å stille opp i barnebursdager 1-2 ganger i måneden likevel. Jeg skjønner godt at familien din reagerer. Du sier selv dere ikke ønsker å sette av 3-5 timer 1-2 ganger i måneden på familien fordi dere prioriterer egne greier, helt ok det, men ikke forvent noe annet tilbake. De tenker vel dere ikke er interessert. Det er forøvrig også bare tull å si dere ikke kan gjøre noe ordentlig før eller etter bursdagen. Er den kl 12-13 har dere minst fire timer i forkant av bursdagen hvis dere ikke sover i timesvis på morningen. Dere gjør dere vanskelige.

Anonymkode: 5a781...f83

[AnonymBruker]

Du må gjerne fortsette å forsvare holdningen deres og tro at dere ikke er egoistiske, men det er dere som mister familien deres, ikke vi.  

Anonymkode: 696c7...3a5