Gå til innhold

Jeg skulle gå fra min utroe mann, men så fikk han hjernesvulst.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min samboer har flørtet i åresvis og vært utro med to damer-fyllesex.

Jeg oppdaget dette tilfeldigvis noen år etter at det hadde skjedd, men for meg var det et tillitsbrudd jeg ikke kunne leve med, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå fra han, selv om han angret som en hund.

Midt oppi dette ble han diagnostisert med en godartet hjernesvulst, men den ligger sånn til at når den skal fjernes så kommer det til å påvirke evnen til bl.a urin/avføring og andre funksjoner.

Nå sitter jeg i saksen og kan ikke flytte ut, og vi bor sammen som to "venner".

Jeg klarer ikke engang å kysse han, mens han henger på meg som en klegg og ønsker fysisk kontakt og kjærlighet.

Samboer og hans familie er knust og jeg må være støttende for han og barna hans (mine bonusbarn), mens jeg selv har kjærlighetssorg over at han har ødelagt forholdet vårt.

Jeg synes selvfølgelig det er vondt det som har skjedd med han, for jeg er jo fremdeles glad i den han var før jeg oppdaget utroskapen, men føler jeg ikke kan flytte ut nå.

Prognosene for livet etter operasjonen er usikre og han kan bli ganske forandret og handikappet.

Jeg vet ikke frem og tilbake på meg selv nå, og trengte bare å ventilere litt og få synspunkter.

Ha en fin tirsdag.

 

 

Anonymkode: cc5fc...7d5

  • Hjerte 20
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Huff, dette er en lei situasjon, TS. 
 

Sender deg en trøsteklem :klem3:

Anonymkode: 975c4...187

  • Liker 2
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor i all verden kan du ikke forlate den utro jævelen? 

Ang hjernekreft hadde jeg bare tenkt karma. Hadde definitivt ikke blitt.

Men stor klem til deg.

Anonymkode: 46c22...ffd

  • Liker 27
  • Hjerte 1
  • Nyttig 14
Skrevet

Du trenger ikke å bli. Ikke kast bort livet på en som har sveket deg.

  • Liker 25
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Mannen til min tante og tanten min gikk fra hverandre noen år etter hun fikk hjernekreft, ikke så lenge før hun døde. (Inngiftet tante, hennes mann nr. 2, min onkel var død) Han hadde vært utro. 

De hadde lenge hatt problemer i forholdet da hun ble syk, og han ble fordi mange av de samme grunnene som du oppgir. Han slet seg helt ut på det fordi de elsket ikke hverandre lenger- og hun ble sliten av det fordi hun elsket jo ikke han. Da han endelig gikk, så forble de venner og han var med henne, støttet henne og vår familie så godt han kunne - men bodde alene og fikk lov til å "leve" og ikke bare være sykepleier. Det var godt for de begge når situasjonen var som den var. 

Poenget mitt er at jeg syns ikke du skal bli bare fordi han er syk. Du kan snakke ordentlig om det, forklare det for familie og likevel være en støtte for de du er glad i. Ditt liv er også viktig og man trenger ikke bo sammen for å kunne støtte hverandre. 

Anonymkode: e2721...1dc

  • Liker 18
  • Hjerte 2
  • Nyttig 9
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde gått likevel. Hva skylder du ham? Jeg hadde også vært ærlig til de rundt ham om hvorfor jeg gikk slik at de ikke skulle trommer var en hjerteløs jævel. Kanskje ikke til barna hans, det kommer an på deres alder.

Anonymkode: f0c70...a86

  • Liker 20
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde gått! Og vært åpen om hvorfor! Du har funnet ut at han har vært utro, og velger å gå fra han, enkelt og greit. Han tok det valget for deg. Du kan likevel stille opp for barna.

Anonymkode: 5b4b9...51c

  • Liker 12
  • Nyttig 9
Skrevet

Karma tok han.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Ville blitt en stund iallefall. Jobba med å få spart opp litt penger. Altså, ikke svindlet ham på noen måte, men spart opp penger. 

Hva med å fortelle samboer at du vet om utroskapen. Fortelle slekt og venner at han har vært utro men dere forsøker å jobbe dere gjennom dette? På den måten forteller du størsteparten av sannheten først som sist, og hvis du kjenner at kjærligheten ikke kommer tilbake mens du holder på å spare opp en god pott sånn at du har råd til å gå, så slipper du jo liksom å forholde deg til dømmende pekefingre. 

Anonymkode: f6ff4...6a3

  • Liker 1
Skrevet

Du kan flytte ut, og tilby støtte og hjelp med barna om du ønsker. Det er ok å si at  kjærlighetsforholdet for deg er ødelagt av at han ikke har vært lojal mot deg og deres forhold i årevis. 

Barna har forhåpentligvis også et nært forhold til sin mor og begge foreldres familier?

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes at du bør prate med ham om hva du føler, og så synes jeg at du bør kreve at han informerer familien og venner rundt dere hvordan situasjonen er, at du egentlig skulle gå fra ham men nå føler deg låst. 

Dette for å skjerme deg selv hvis du finner ut at du ikke vil stå i det likevell. Slik at du faktisk får kred for tiden du blir enn det at du går. Dette skylder han deg fordi han var utro.

Anonymkode: b48c8...c61

  • Liker 2
Gjest Lars1009
Skrevet
Motelvibes skrev (9 minutter siden):

Karma tok han.

Ja, alle utro fortjener å dø eller bli handikappet... Heia KG. 🤢

Skrevet (endret)
Lars1009 skrev (8 minutter siden):

Ja, alle utro fortjener å dø eller bli handikappet... Heia KG. 🤢

Nei, men når man har ødelagt et forhold kan man faktisk ikke forvente at den andre part ofrer livet sitt for å pleie deg. 
 

Jeg synes ts skal gå. Og si hvorfor. Du kan likevel støtte barna, som noen over sa. Men de har vel også en mor og besteforeldre? Hvis de kun hadde hatt far, så er det et dilemma. Men du nevner øvrig familie, så: gå! Dette kommer du til å bli fysisk syk av!

Endret av Ulla Ullsokk
  • Liker 16
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Velfortjent 🤝

Anonymkode: d684c...7e2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, Lars1009 said:

Ja, alle utro fortjener å dø eller bli handikappet... Heia KG. 🤢

gjerne ikke så drastisk, men ja, han har stelt sin egen seng.

Ts, her hadde jeg bare sagt det som det er. " Han var utro og jeg klarer ikke å elske eller være sammen med ham lenger, jeg tenkte å gå før jeg fikk vite at han hadde fått svulst". Hadde sagt noe slikt til familie og venner.

 

Anonymkode: c0b5d...08d

  • Liker 11
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Ikke ofre mer! Han svek deg, med eller uten hjernesvulst. Du har ingen plikt, og du skyller han ingenting. 

Anonymkode: 7e723...619

  • Liker 13
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei, her bør du gå, jo før jo heller. Da får han/familien tid til å finne løsninger for å få logistikken til å fungere etter operasjonen. Jeg ville, som andre nevner, vært åpen om grunnen for å ikke bli stemplet som hjerteløs (ikke usannsynlig at han vil holde utroskapen hemmelig for alle rundt, men å velge det det er faktisk ikke et privileguim han har.)

Anonymkode: dbcd7...72f

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvorfor i all verden kan du ikke forlate den utro jævelen? 

Ang hjernekreft hadde jeg bare tenkt karma. Hadde definitivt ikke blitt.

Men stor klem til deg.

Anonymkode: 46c22...ffd

Hallo, vær snill å ikke utrykk deg så aggressivt. Det går an å si ting på en mer ‘’dempet måte’’.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Du bør gå,og være ærlig om hvorfor. 

Ungene har en mamma regner jeg med, så det er heller ikke ditt problem.

Han ga faan i deg, nå er det din tur til å tenke på deg selv.

Anonymkode: 1a6eb...93e

  • Liker 11

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...