Hvordan holder dere motet oppe?

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har forsøkt å bli gravide en god stund nå uten hell og lurer veldig på hvordan dere holder motet oppe? Frem til nå har det gått greit, men nå begynner jeg å bli ordentlig bekymret for om vi ikke kan få barn.

Fyller 32 år i år og føler på dårlig tid, fikk også påvist endometriose for litt over ett år siden noe som begynner å stresse meg.

Fikk mensen i dag og er kjempe lei meg. Det å være prøver begynner å bli veldig tøft.

Skal igang med fertilitetssjekk av begge to snart, det blir godt og vondt på samme tid. Vi ønsker oss så gjerne et barn, men for meg blir denne sjekken og eventuelt behandling ekstra tøff. 

Jeg har vært veldig syk og mye inn og ut av sykehus tidligere. Vært gjennom mange operasjoner i buken som også kan ha skapt problemer med å bli gravid pga. mye arrvev. Jeg håper så inderlig ikke operasjonene har gjort at egglederene mine er blokkert. Det å ikke klare å bli gravid får meg til å føle meg håpløs og som enda en ting kroppen min ikke får til.

Sjekket også ut skjema man må fylle ut i forbindelse med IVF og noen av spørsmålene skremte meg litt. Det spørres om jobb, psykisk og fysisk helse. Jeg er ufør (mannen jobber), har IBD og endometriose som fysisk sykdom og PTSD og angst som psykisk sykdom, er redd disse tingene kan gjøre at de sier nei til fertilitetsbehandling, selv om jeg vet jeg og mannen hadde blitt gode omsorgspersoner.

Jeg trenger tips til hvordan man holder motet oppe og går inn i ny prøveperiode med ny giv.

Hilsen ei som er litt nedfor 

Anonymkode: c79f1...827

[AnonymBruker]

Først og fremst, du er ikke alene ❤️ 

Jeg gjorde mitt beste for å finne glede i andre ting, hobbyer og interesser, reiser, friheten man tross alt har som barnløs. Prøvde å ikke la prøvingen prege hele hverdagen og ga meg selv en eller to dager før å deppe da mensen dukket opp. Med fare for å høres veldig New age og pretensiøs ut, så hjalp også yoga endel for å få tankene på noe annet og bygge selvfølelse (prøv yoga with adriene på youtube). Anbefaler å følge fertilitetscoachen_ på Insta 😊

Lykke til framover, håper dere snart lykkes.

Anonymkode: c2eb2...97b

[AnonymBruker]

Jeg fikk stress dempende akupunktur før 3 forsøk. Har barn nå.

Anonymkode: 5440d...4b4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen i det du forteller, og jeg sitter i tilsvarende situasjon i form av at jeg er ufør. Vi skal få utredning om ikke så lenge, men jeg gruer meg veldig siden jeg har de utfordringene jeg har. Der andre gjerne vet at de vil få hjelp, så har jeg ikke troen på at jeg får den hjelpen som andre tar som en selvfølge. 

Er utrolig slitsomt å stå i hele denne prøveperioden. Både det rent fysiske og psykiske man går igjennom, men også det å se andre om omgangskretsen bli lett gravid igjen og igjen... 

Jeg føler meg så vanvittig naiv og dum som i det heletatt kunne tro at jeg ville bli gravid innen 1 år. Kjenner ikke godt ut, og jeg føler at kroppen min har mislyktes noe veldig. Først med å ikke kunne leve et normalt liv, og deretter ikke bli gravid. 

Jeg håper vi begge får gode opplevelser med utredningen. At vi blir møtt med respekt og får den hjelpen vi trenger på tross. Og at det vil komme en baby til oss på et tidspunkt ❤️

 

Anonymkode: 8daab...c0b

[AnonymBruker]

Det er enklere sagt enn gjort, men det er så enkelt som at jeg ikke lot prøvingen bli livet, men å la prøvingen være en del av livet. 

Men så lever jeg generelt etter prinsippet at det finnes to typer problemer i livet, de man får gjort noe med (vi trente, var sunne/slanke, kunne nok om syklusen til å time prøvingen), og de man ikke kan gjøre noe med. Og at det å bruke tankekraft på sistnevnte er det tåpeligste man kan gjøre. Så når den type bekymringer dukker opp så blåser jeg det bare bort. 

Og så glemmer man å kjenne en takknemlighet for alt man kan gjøre fordi man fortsatt ikke har barn. En treg morgen, en spontan treningstur eller vinkveld med venninner, en weekendtur. Og romantiserer babyen, som egentlig kommer til å slå ned som en bombe i hverdagen, og ikke minst i forholdet. 

Jeg sier ikke at jeg aldri har hatt tunge stunder. Men jevnt over hadde jeg det veldig bra, heldigvis, for vår det ble det et maraton, som endte opp med at vi satt strek for prosjekt baby etter 4 år med nedturer. 

Anonymkode: becca...690

[luv]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2023 den 2.47):

Hei.

Vi har forsøkt å bli gravide en god stund nå uten hell og lurer veldig på hvordan dere holder motet oppe? Frem til nå har det gått greit, men nå begynner jeg å bli ordentlig bekymret for om vi ikke kan få barn.

Fyller 32 år i år og føler på dårlig tid, fikk også påvist endometriose for litt over ett år siden noe som begynner å stresse meg.

Fikk mensen i dag og er kjempe lei meg. Det å være prøver begynner å bli veldig tøft.

Skal igang med fertilitetssjekk av begge to snart, det blir godt og vondt på samme tid. Vi ønsker oss så gjerne et barn, men for meg blir denne sjekken og eventuelt behandling ekstra tøff. 

Jeg har vært veldig syk og mye inn og ut av sykehus tidligere. Vært gjennom mange operasjoner i buken som også kan ha skapt problemer med å bli gravid pga. mye arrvev. Jeg håper så inderlig ikke operasjonene har gjort at egglederene mine er blokkert. Det å ikke klare å bli gravid får meg til å føle meg håpløs og som enda en ting kroppen min ikke får til.

Sjekket også ut skjema man må fylle ut i forbindelse med IVF og noen av spørsmålene skremte meg litt. Det spørres om jobb, psykisk og fysisk helse. Jeg er ufør (mannen jobber), har IBD og endometriose som fysisk sykdom og PTSD og angst som psykisk sykdom, er redd disse tingene kan gjøre at de sier nei til fertilitetsbehandling, selv om jeg vet jeg og mannen hadde blitt gode omsorgspersoner.

Jeg trenger tips til hvordan man holder motet oppe og går inn i ny prøveperiode med ny giv.

Hilsen ei som er litt nedfor 

Anonymkode: c79f1...827

Ser det er noen måneder siden du skrev, men jeg føler for å skrive noen ord likevel. 

Jeg er 35år, har Crohns, endometriose og PTSD. Har vært ufør siden jeg var 20. Alvorlige komplikasjoner og feilbehandling av crohns har resultert i flere operasjoner og mye arrvev. Det gikk også hull på tarmen som gjorde at tarminnhold og magesyre ødela mye av den høyre eggstokken. Buken og ene eggstokken er full av arrvev og sammenvoksninger. (Måtte også ha stomi en periode) alt dette har jo gjort at jeg har vært veldig redd for at det ikke skal være mulig for meg å bli og å være gravid. Ikke en gang med IVF.

Jeg har også vært redd for at mine diagnoser skal gjøre at vi ikke skulle få søknaden godkjent. (Selvom jeg har at stabilt god helse de siste fem årene) Jeg og samboeren har vært sammen i snart gode 17 år. Han har bla ADHD og vi har vært bekymret for at dette itillegg også skulle gjøre at søknaden/henvisningen ikke ble godkjent. 

Vi var på vår første samtale for fire uker siden (Måtte ha en ekstra time uken etter da det var en del å gå igjennom pga min "buk-historikk") og jeg skal melde inn mens allerede nå i desember. Det var null snakk om verken psykiatriske diagnoser eller at jeg er ufør med mine helseutfordringer. 

Legen på Ullevål/riksen sa at det ville være et risikosvangerskap, men kun for meg og ikke for barnet. Og da i hovedsak om jeg må ha akutt keisersnitt, siden mange organer og tarmen min har grodd fast i bukhinnen så kan de risikere å kutte i noe de ikke skal.

Jeg er fortsatt bekymret for selve graviditeten pga dette så vi skal ha en ekstra samtale med gastrolege og gastrokirurg på fødeavdelingen her. 

Jeg er fortsatt ganske usikker rundt det hele og ser veldig frem til den samtalen hvor jeg kan forstå ordentlig hva risikoen innbærer. 

Det ble mye det her, men jeg ville i hovedsak si at du nok ihvertfall ikke trenger å bekymre deg for at dere ikke skal bli godkjent for ivf-behandling pga diagnoser og uførhet. 

Håper det går bra med deg og at du ikke har mistet motet ♡

 

[AnonymBruker]

luv skrev (16 timer siden):

Ser det er noen måneder siden du skrev, men jeg føler for å skrive noen ord likevel. 

Jeg er 35år, har Crohns, endometriose og PTSD. Har vært ufør siden jeg var 20. Alvorlige komplikasjoner og feilbehandling av crohns har resultert i flere operasjoner og mye arrvev. Det gikk også hull på tarmen som gjorde at tarminnhold og magesyre ødela mye av den høyre eggstokken. Buken og ene eggstokken er full av arrvev og sammenvoksninger. (Måtte også ha stomi en periode) alt dette har jo gjort at jeg har vært veldig redd for at det ikke skal være mulig for meg å bli og å være gravid. Ikke en gang med IVF.

Jeg har også vært redd for at mine diagnoser skal gjøre at vi ikke skulle få søknaden godkjent. (Selvom jeg har at stabilt god helse de siste fem årene) Jeg og samboeren har vært sammen i snart gode 17 år. Han har bla ADHD og vi har vært bekymret for at dette itillegg også skulle gjøre at søknaden/henvisningen ikke ble godkjent. 

Vi var på vår første samtale for fire uker siden (Måtte ha en ekstra time uken etter da det var en del å gå igjennom pga min "buk-historikk") og jeg skal melde inn mens allerede nå i desember. Det var null snakk om verken psykiatriske diagnoser eller at jeg er ufør med mine helseutfordringer. 

Legen på Ullevål/riksen sa at det ville være et risikosvangerskap, men kun for meg og ikke for barnet. Og da i hovedsak om jeg må ha akutt keisersnitt, siden mange organer og tarmen min har grodd fast i bukhinnen så kan de risikere å kutte i noe de ikke skal.

Jeg er fortsatt bekymret for selve graviditeten pga dette så vi skal ha en ekstra samtale med gastrolege og gastrokirurg på fødeavdelingen her. 

Jeg er fortsatt ganske usikker rundt det hele og ser veldig frem til den samtalen hvor jeg kan forstå ordentlig hva risikoen innbærer. 

Det ble mye det her, men jeg ville i hovedsak si at du nok ihvertfall ikke trenger å bekymre deg for at dere ikke skal bli godkjent for ivf-behandling pga diagnoser og uførhet. 

Håper det går bra med deg og at du ikke har mistet motet ♡

 

Trådstarter her. 

Har opplevd veldig mye av det samme som deg, er crohns jeg også har. Operert i buken 8 ganger pg hatt stomi 2 ganger. Mye feilbehandling og komplikasjoner her også.. Blir behandlet på Ullevål nå og er veldig fornøyd etter jeg startet der, lokalsykehuset her er helt ubrukelig på IBD.

Vi har valgt å gå privat når det kommer til IVF❤️ Tanken på å måtte stå i lange køer orket jeg rett og slett ikke når vi hadde muligheten til å ta det privat.

Fikk 4 blasto på frys, den ene ble satt inn i går så er på rugedag 2🥹❤️ Håper virkelig dette går veien!🙌🏻❤️ Ønsker deg masse lykke til i veien videre❤️

Anonymkode: c79f1...827

[AnonymBruker]

Lever som normalt og har jevnlig sex. Du bør ha andre fokus i livet også. Andre bærebjelker av glede og fremtidsplaner. Statistisk sett er du fortsatt fruktbar i flere år, og så lenge du prøver å bli gravid, er det ikke mer du får gjort. Men ikke alle lykkes, og det kan være deg. Derfor viktig å bygge deg et liv der du kan være lykkelig også uten barn

Anonymkode: 4be0a...d12

[luv]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trådstarter her. 

Har opplevd veldig mye av det samme som deg, er crohns jeg også har. Operert i buken 8 ganger pg hatt stomi 2 ganger. Mye feilbehandling og komplikasjoner her også.. Blir behandlet på Ullevål nå og er veldig fornøyd etter jeg startet der, lokalsykehuset her er helt ubrukelig på IBD.

Vi har valgt å gå privat når det kommer til IVF❤️ Tanken på å måtte stå i lange køer orket jeg rett og slett ikke når vi hadde muligheten til å ta det privat.

Fikk 4 blasto på frys, den ene ble satt inn i går så er på rugedag 2🥹❤️ Håper virkelig dette går veien!🙌🏻❤️ Ønsker deg masse lykke til i veien videre❤️

Anonymkode: c79f1...827

Dette var godt å lese! Jeg skal krysse alt for deg 🤞🙅‍♀️ ❤️