Erfaringer med metakognitiv terapi

[AnonymBruker]

Hei, jeg har nettopp begynt hos psykolog som driver med metakognitiv terapi. Jeg skjønner greien med denne terapiformen, men samtidig så føler jeg det kanskje virker litt for enkelt å bare si at man trenger ikke gruble og tenke så mye på tankene/kontrollere tankene man får. Hadde det vært så enkelt som å si det så hadde jeg jo bare gjort det. Jeg sliter med angst og angst for angsten, og mine kroppslige symptomer er så sterke at jeg synes det er veldig vanskelig å bare la tankene være. For det kroppslige er jo det som er sterkest. Er det noen andre som har prøvd denne typen terapi og lyktes med det? I mitt tilfelle føler jeg at gradvis eksponering er det som er lettest å gjennomføre (jeg isolerer meg og unngår mye), men i følge min terapeut så vil slik eksponering der jeg tilrettelegger for meg selv bare opprettholde problemet mitt. Men samtidig så klarer jeg ikke bare gå ut i verden og late som ingenting. Blir helt rådvill her...

Anonymkode: 38efd...6bb

[AnonymBruker]

Hvis du ikke tror på at kognitiv terapi funker, da vil det bare prelle av og være bortkasta. 

Hvis det skal funke, må du være med på det og ikke mot. 

Det høres enkelt ut, men for meg funka det utrolig bra.

Det er jo bare en arbeidsmetode og du må være villig til å bruke metoden, selv om den høres ulogisk ut, er anstrengende og det går tregt i starten. 

Metakognitiv terapi er genialt enkelt. Og gir gode resultater. 

Anonymkode: 626c2...109

[AnonymBruker]

Metakognitiv terapi hjalp for meg. Men hadde også behov for noen ACT-verktøy da jeg nettopp reagerte som det. Det var vanskelig å bare ta kjernen i metakognitiv terapi for god fisk når jeg var så uendelig redd. 

Samtidig vil jeg si at selv om det hjalp mot angsten trengte jeg ERP behandling mot OCD. Og i tillegg innså jeg at bakgrunnen for all angsten var traumer. Og traumer kan du ikke bare la vare å tenke og gruble på, de sitter i kroppen, i ubevisste handlingsmønster og i måten du tenker om identitet og relasjoner og man har behov for hjelp og støtte til å lære følelsene sine. 

Jeg har stor tro på metakognitiv terapi, men som en del av verktøykassa. Særlig om bakgrunnen for angsten ligger i vanskelige opplevelser, krenkelser og traumer.  

Anonymkode: 1c6b4...81f

[Pipaluk]

Jeg har vært borti metoden gjennom digitalt workshop. Jeg har blandede erfaringer med det. 

Den første gangen så klarte jeg å la en del bekymringer ligge. Metoden er vel først og fremst rettet mot de som sliter med bekymringer, ikke (store) traumer.  Jeg tror mye av grunnen til at jeg syntes at det fungerte første gang var at psykologen var veldig på og overbevisende.  Jeg fikk tillitt til at hun hadde peiling og kunne hjelpe. 

Så forsøkte jeg  det samme i forhold til depresjon. Men da følte jeg at psykologen som holdt kurset nærmest leste opp  en powerpoint fra en annen fagperson. Jeg følte ikke at han mente det han faktisk sa. Det hørtes bra ut på papiret. Kanskje metoden er enklere for de som bare sliter med bekymringsangst og ikke så mye depressive tanker.

jeg liker tankegangen bak metoden. Jeg tror ikke at alle problemer skal og bør snakkes i hjel. Grubling hjelper ikke akkurat på problemet, det er lurt å skifte fokus. 

Men så er det dette å få det til i praksis da!  Det er lett å føle seg mislykket om man ikke får det til.  Noen ganger føler jeg det også som en bagatellisering av problemer man faktisk har og må jobbe med.  Nå har jeg riktignok bare forsøkt den på digitalt workshop, og ikke fysisk en til en terapi.  Hun som holdt det første kurset tilbyr individuelle samtaler til 2000 kroner timen! Det er sykt! 

selv om jeg vet at det ikke gjør meg noe godt av å gruble over hvordan jeg vil takle det når foreldrene mine og den eldre generasjonen går bort, så vet jeg ikke hva jeg skal fylle tankene med istedenfor. I følge metoden så skal  man ikke distrahere seg med noe annet, som å høre på musikk, se en film, ringe en venn osv. Man skal bare riste det av seg og utføre avkoblet oppmerksomhet.  Jeg har aldri klart det der.  Jeg er nødt til å ha en fysisk distraksjon for å skifte fokus. 

 

 

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (6 minutter siden):

 

Men så er det dette å få det til i praksis da!  Det er lett å føle seg mislykket om man ikke får det til.  Noen ganger føler jeg det også som en bagatellisering av problemer man faktisk har og må jobbe med.  Nå har jeg riktignok bare forsøkt den på digitalt workshop, og ikke fysisk en til en terapi.  Hun som holdt det første kurset tilbyr individuelle samtaler til 2000 kroner timen! Det er sykt! 

selv om jeg vet at det ikke gjør meg noe godt av å gruble over hvordan jeg vil takle det når foreldrene mine og den eldre generasjonen går bort, så vet jeg ikke hva jeg skal fylle tankene med istedenfor. I følge metoden så skal  man ikke distrahere seg med noe annet, som å høre på musikk, se en film, ringe en venn osv. Man skal bare riste det av seg og utføre avkoblet oppmerksomhet.  Jeg har aldri klart det der.  Jeg er nødt til å ha en fysisk distraksjon for å skifte fokus. 

 

 

Akkurat dette kjenner jeg meg igjen i. Psykologen min sa at jeg bare skulle gjør det som gir meg angst, uten å tenke først. Men det føles jo umulig, og jeg sliter med å legge vekk sikkerhetsstrategier. Jeg følte også at det var litt bagatellisering. Jeg har blitt flinkere til å ikke gi unyttige bekymringer som kommer på kvelden så mye oppmerksomhet og klarer fint å utsette de (for å så glemme de), men når jeg skal ut å fysisk gjøre noe som gir meg angst, så er det så vanskelig (nærmest umulig) å bare late som ingenting. Så min erfaring er at det fungerer effektivt mot å gi slipp på bekymring og grubling, men når det kommer til angst som fysisk stopper meg i å f.eks gå inn på kjøpesenteret, så skjønner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Jeg tror kanskje jeg også har sett det webinaret du snakker om. Det var der jeg først lærte om denne typen behandling. Var det på mkt oslo? Synes hun som driver det kurset også var veldig dyktig, men jeg så også at hun hadde helt syk pris på individuell behandling. 

Anonymkode: 38efd...6bb

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat dette kjenner jeg meg igjen i. Psykologen min sa at jeg bare skulle gjør det som gir meg angst, uten å tenke først. Men det føles jo umulig, og jeg sliter med å legge vekk sikkerhetsstrategier. Jeg følte også at det var litt bagatellisering. Jeg har blitt flinkere til å ikke gi unyttige bekymringer som kommer på kvelden så mye oppmerksomhet og klarer fint å utsette de (for å så glemme de), men når jeg skal ut å fysisk gjøre noe som gir meg angst, så er det så vanskelig (nærmest umulig) å bare late som ingenting. Så min erfaring er at det fungerer effektivt mot å gi slipp på bekymring og grubling, men når det kommer til angst som fysisk stopper meg i å f.eks gå inn på kjøpesenteret, så skjønner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Jeg tror kanskje jeg også har sett det webinaret du snakker om. Det var der jeg først lærte om denne typen behandling. Var det på mkt oslo? Synes hun som driver det kurset også var veldig dyktig, men jeg så også at hun hadde helt syk pris på individuell behandling. 

Anonymkode: 38efd...6bb

Ja det var hun som drev klinikken ja.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvis du ikke tror på at kognitiv terapi funker, da vil det bare prelle av og være bortkasta. 

Hvis det skal funke, må du være med på det og ikke mot. 

Det høres enkelt ut, men for meg funka det utrolig bra.

Det er jo bare en arbeidsmetode og du må være villig til å bruke metoden, selv om den høres ulogisk ut, er anstrengende og det går tregt i starten. 

Metakognitiv terapi er genialt enkelt. Og gir gode resultater. 

Anonymkode: 626c2...109

Jeg føler jeg tror på det, men sliter med å gjennomføre det praktisk. Det føles litt som om hodet ikke vil ta det inn over seg, men jeg synes jo det gir mening når jeg får forklart det. 

Anonymkode: 38efd...6bb

[AnonymBruker]

Det er jo ikke enkelt. Du må jobbe og øve og øve. 

Anonymkode: 1653b...a52

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er jo ikke enkelt. Du må jobbe og øve og øve. 

Anonymkode: 1653b...a52

Nei ingenting ved psykisk helse er enkelt. Spørsmålet er vel om terapiretningen passer for alle, og for alle problemstillinger?

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Akkurat dette kjenner jeg meg igjen i. Psykologen min sa at jeg bare skulle gjør det som gir meg angst, uten å tenke først. Men det føles jo umulig, og jeg sliter med å legge vekk sikkerhetsstrategier. Jeg følte også at det var litt bagatellisering. Jeg har blitt flinkere til å ikke gi unyttige bekymringer som kommer på kvelden så mye oppmerksomhet og klarer fint å utsette de (for å så glemme de), men når jeg skal ut å fysisk gjøre noe som gir meg angst, så er det så vanskelig (nærmest umulig) å bare late som ingenting. Så min erfaring er at det fungerer effektivt mot å gi slipp på bekymring og grubling, men når det kommer til angst som fysisk stopper meg i å f.eks gå inn på kjøpesenteret, så skjønner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Jeg tror kanskje jeg også har sett det webinaret du snakker om. Det var der jeg først lærte om denne typen behandling. Var det på mkt oslo? Synes hun som driver det kurset også var veldig dyktig, men jeg så også at hun hadde helt syk pris på individuell behandling. 

Anonymkode: 38efd...6bb

jeg tenker at også her må man være litt eklektisk med tanke på behandlingsformer. Det er ikke sikkert at alle symptomer i et sykdomsbilde kan fikses med manualen til MKT.  Kanskje fungerer  metakognitiv terapi best mot unyttige grublingstanker, men dårligere mot annen type angst?

Og den type angst du har er kanskje best gjennomførbart med gradvis eksponering?  Jeg vet ingenting om din angst og hvordan den påvirker deg, så dette blir bare gjetning fra min side.  Det å late som om angsten ikke er der, vil jo da kanskje skape mer angst enn i utgangspunktet?  For angsten er jo der, det er den rosa elefanten i rommet som det er umulig å ikke tenke på. 

 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Pipaluk said:

Nei ingenting ved psykisk helse er enkelt. Spørsmålet er vel om terapiretningen passer for alle, og for alle problemstillinger?

Det tar det tid å finne ut av, som jeg sa, jobbing og øving. Man kan ikke konkludere at terapiformen er feil etter en ettermiddag. TS konkluderer med at siden det høres enkelt ut i teorien så skal det være enkelt i praksis. Slik fungerer det ikke.

Anonymkode: 1653b...a52

[AnonymBruker]

Fungerte overhodet ikke på meg, men det er åpenbart at det passer for andre. Er vel individuelt som det meste 😊

Anonymkode: 2338a...c56

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (1 time siden):

jeg tenker at også her må man være litt eklektisk med tanke på behandlingsformer. Det er ikke sikkert at alle symptomer i et sykdomsbilde kan fikses med manualen til MKT.  Kanskje fungerer  metakognitiv terapi best mot unyttige grublingstanker, men dårligere mot annen type angst?

Og den type angst du har er kanskje best gjennomførbart med gradvis eksponering?  Jeg vet ingenting om din angst og hvordan den påvirker deg, så dette blir bare gjetning fra min side.  Det å late som om angsten ikke er der, vil jo da kanskje skape mer angst enn i utgangspunktet?  For angsten er jo der, det er den rosa elefanten i rommet som det er umulig å ikke tenke på. 

 

 

Det er dette jeg føler selv også, at jeg trenger gradvis eksponering der man i starten kan bruke sikkerhetsstrategier for å klare gjennomføre, og så gradvis utfordre meg mer og mer. Psykologen jeg har nå mener jeg bare skal gjøre slik jeg gjorde før jeg fikk angst, men det har hittil ikke fungert å late som det ikke er der, for det er jo der. Har time neste uke, skal prøve å spørre hvordan han mener jeg skal løse det når det ikke fungerer å late som problemet ikke er der. Et eksempel han brukte er at hvis man er redd for å gå tur alene skal man gå alene i mørket uten telefon, og man skal gå en lengre rute enn man egentlig ville gjort. For å gjøre det så ille som mulig på en måte.

Min angst har blitt litt slik at jeg har isolert meg en del og unngått mye sosialt det siste halvåret, som gjør at nå virker alt som skal foregå ute, selv hverdagslige ting, stressende på meg. 

 

Anonymkode: 38efd...6bb

[AnonymBruker]

Kan dere anbefale en terapeut som er god på MKT i Oslo? 🙏🏼

Anonymkode: 903bc...f97

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2023 den 21.32):

Det er dette jeg føler selv også, at jeg trenger gradvis eksponering der man i starten kan bruke sikkerhetsstrategier for å klare gjennomføre, og så gradvis utfordre meg mer og mer. Psykologen jeg har nå mener jeg bare skal gjøre slik jeg gjorde før jeg fikk angst, men det har hittil ikke fungert å late som det ikke er der, for det er jo der. Har time neste uke, skal prøve å spørre hvordan han mener jeg skal løse det når det ikke fungerer å late som problemet ikke er der. Et eksempel han brukte er at hvis man er redd for å gå tur alene skal man gå alene i mørket uten telefon, og man skal gå en lengre rute enn man egentlig ville gjort. For å gjøre det så ille som mulig på en måte.

Min angst har blitt litt slik at jeg har isolert meg en del og unngått mye sosialt det siste halvåret, som gjør at nå virker alt som skal foregå ute, selv hverdagslige ting, stressende på meg. 

 

Anonymkode: 38efd...6bb

Virker som han mener at man da skal kaste seg ut i det. Er du redd for å hoppe fra tremeteren, så hopper du fra fem meter. Bare hopp uti det. Men funker det egentlig for de som virkelig sliter? Hvis det er sånn så trenger man vel ikke noen spesialisthelsetjeneste? Da kan vel en Coach gjøre dette på kort tid.   

Jeg har mer tro på at en gradvis tilnærming fungerer bedre, samt en belønning for ubehag. Feks at du bestemmer deg for å stå ved et sted hvor du har angst i ca 5 minutter ( tiden bestemmer du selv, men det må være oppnåelig). Etter at tiden har gått ut, så er du ferdig med øvelsen.  Da kjøper du deg en god is, eller noe du vanligvis ikke ville ha unnet deg.  Så setter du også opp fem minutter med ubehag neste gang også. Med påfølgende belønning.   Så kanskje du ville fått mer fokus på belønningen etter hver gang du gjorde øvelsen?  Jeg har brukt den teknikken på noen ting jeg hadde angst for. Men vi er alle forskjellige med ulik angst.  

 

 

Endret 8. mars 2023 av Pipaluk

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at resultatene kom veldig kjapt. Krevde mye øving, var på ingen måte lett. Men motiverende å merke at symptomene og triggertankene forsvant litt etter litt. 

Jeg slet med generalisert angst, sosial angst og prestasjonsangst + veldig mye grubling og bekymring. Føler at jeg nå forholder meg til problemer og bekymringer på en mer "normal" måte. 

Har prøvd kognitiv terapi tidligere, men det hadde nesten ingen effekt.

Anonymkode: 1746f...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 21.05):

Jeg opplevde at resultatene kom veldig kjapt. Krevde mye øving, var på ingen måte lett. Men motiverende å merke at symptomene og triggertankene forsvant litt etter litt. 

Jeg slet med generalisert angst, sosial angst og prestasjonsangst + veldig mye grubling og bekymring. Føler at jeg nå forholder meg til problemer og bekymringer på en mer "normal" måte. 

Har prøvd kognitiv terapi tidligere, men det hadde nesten ingen effekt.

Anonymkode: 1746f...099

Hvordan er forskjellen mellom mkt og kt?

Anonymkode: fc081...667

[AnonymBruker]

Virker som effekten varierer litt etter årsaken til grublingen? Har c ptsd i bunn og synes denne terapiformen bare var ren mindfulness. Det er et fint verktøy i likhet med yoga, pusteøvelser osv, men ingen løsning når grublingen er (i mitt tilfelle) et symptom på kronisk stress og dysregulering av ptsd og ikke et tankemønsterproblem i seg selv.

Anonymkode: 7f28f...1b0