Tør/bør jeg ta alvorspraten med nær venn?

[AnonymBruker]

Som venninne er jeg opptatt av å være ærlig hvis jeg ser at venner står i en eller annen situasjon/relasjon som nødvendigvis ikke er helt bra for for de, og når de åpenbart kanskje ikke helt skjønner dette selv. 

Nå har det seg slik at ei nær venninne av meg har klart å rote seg borti en del kjæresterelasjoner som ikke har vært bra for henne. Jeg har alltid vært en støtte for henne (i de 7 årene vi har kjent hverandre), og siste brudd hun gikk i gjennom brukte jeg mye tid og ressurser på å være en støtte for henne. Bare uker etter dette fikk hun seg ny kjæreste, og de har nå vært sammen en liten stund. De flyttet sammen ganske tidlig i forholdet, men jeg har en ganske tydelig fornemmelse at dette også er en relasjon som ikke er bra for henne. 
 

Ønsker ikke gå i detalj på hva dette innebærer, men det er altså åpenbare grunner til at noen burde ta praten med henne. Jeg har prøvd, flere ganger, men det går over i fornektelse og hun klarer ikke helt se situasjonen sin selv. Hun velger å beskytte han, og jeg blir «den slemme» som er den som prøver å sette ord på hva jeg ser og opplever. Som venninne vet jeg ikke hvor lenge jeg klarer å være vitne til at hun går inn i nye gjentakende/ onde sirkler. Har foreslått psykologhjelp, men hun mener at hun ikke har rett på dette. 

Noen der ute som har gode tips på hva jeg kan gjøre? Jeg kan selvsagt velge å ikke legge meg borti det jeg ser, men da blir jeg igjen den dårlige venninnen (med dårlig samvittighet) som må bruke månedsvis på å trøste og hjelpe hvis ting går galt, atter en gang. 
 

 

Anonymkode: 0c4b9...873

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ville tatt det opp nå. Konsekvensen er at hun kutter deg ut. Og når/hvis det går dårlig så tør hun ikke komme til deg. Og hvis det går bra får du jo feil og blir en bitter kjerring som ikke unner henne godt. 

Det beste slik jeg ser det er å spørre henne hvordan hun har det, si du ønsker henne det beste osv. 

Og så den dagen det blir slutt igjen, si at det er et mønster og at du ikke lenger vil støtte henne når hun går inn i sånne relasjoner. 

Mitt innspill, men jeg aner ikke, du står i en vanskelig situasjon og jeg synes det er beundringsverdig at du vil støtte en venninne! 

Anonymkode: 9e856...773

[leve90]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg ville tatt det opp nå. Konsekvensen er at hun kutter deg ut. Og når/hvis det går dårlig så tør hun ikke komme til deg. Og hvis det går bra får du jo feil og blir en bitter kjerring som ikke unner henne godt. 

Det beste slik jeg ser det er å spørre henne hvordan hun har det, si du ønsker henne det beste osv. 

Og så den dagen det blir slutt igjen, si at det er et mønster og at du ikke lenger vil støtte henne når hun går inn i sånne relasjoner. 

Mitt innspill, men jeg aner ikke, du står i en vanskelig situasjon og jeg synes det er beundringsverdig at du vil støtte en venninne! 

Anonymkode: 9e856...773

Enig!

Endret 6. mars 2023 av leve90

[Daria]

Du sier du har prøvd flere ganger uten hell, da er det på tide å  la det ligge. Man kan ikke hindre voksne mennesker i å ta dårlige valg, selv om det er vondt å se på. Jeg har en venninne som er i en åpenbart dårlig relasjon og jeg skulle så gjerne sparket ham ut av livet hennes for mange år siden, men det kan jeg faktisk ikke. Resultatet er i stedet at mange av venninneforholdene hennes lider fordi vi ikke orker å forholde oss til livsvalgene hennes og alt som følger med og det er forferdelig trist, men det er ikke alt man kan fikse.

[AnonymBruker]

Enig med de over. Hva med å bruke en sokratisk metode der du stiller empatiske spørsmål hvor venninnen din kommer frem til en løsning selv? Da er det du som leder henne til å finne en god løsning, men hun føler at hun har kommet frem til den selv og tatt avgjørelsen. + at hun føler du lytter til henne fremfor å komme med råd hun ikke har bedt om.

Anonymkode: 1ff63...91b

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. 
 

En litt mer sokratisk metode kan jeg vel prøve å ta i bruk, men dere har vel og gode poeng i at jeg burde la det ligge litt, og kanskje ta litt avstand for en periode nå. Merker det går veldig innpå meg. 

Anonymkode: 0c4b9...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Enig med de over. Hva med å bruke en sokratisk metode der du stiller empatiske spørsmål hvor venninnen din kommer frem til en løsning selv? Da er det du som leder henne til å finne en god løsning, men hun føler at hun har kommet frem til den selv og tatt avgjørelsen. + at hun føler du lytter til henne fremfor å komme med råd hun ikke har bedt om.

Anonymkode: 1ff63...91b

Sokratisk metode er kjent for å oppleves ofte som nedlatende og provoserende. Det kan funke i behandlingssammenheng der begge parter er enige om å utforske et problem. Men her kan nok sokratisk utspørring føles som en måte å overbevise venninnen om det TS allerede mener "han er ikke god for deg". 

Tenker at da er det bedre å si at helt konkrete ting hun forteller om ikke er snill oppførsel. Men ikke generaliseringer som "han bryr seg ikke om deg eller", "han er kontrollerende". Men mer "når han ber om å få se på telefonen din fordi "han aner jo ikke hva du finner på" så er det kontrollerende oppførsel og ikke ok" og så forsøke å høre hva hun tenker. Folk tar ikke i mot kritikk hvis man ikke samtidig viser interesse for å høre hva de tenker om det man selv mener. 

Anonymkode: 9e856...773

[AnonymBruker]

Du har jo allerede tatt alvorspraten med henne og hun ville ikke høre? Jeg har også ei sånn ei i venninnegjengen og det nytter bare ikke å prate henne til fornuft mer. Jeg tror fellesbetegnelsen på kvinner som dette her, er og blir: 

de har så dårlig selvfølelse og dårlig selvstendighet at de ikke greier å stå på egne ben. De ser på det å være singel som en SVAKHET. Og grunnen til at de aldri finner The One er fordi de eneste mennene som orker å gå inn i noe slikt (overlapping, masse drama med ekser, har barn med flere menn) er menn som uansett ikke er bra for de. 

Anonymkode: 4f285...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Sokratisk metode er kjent for å oppleves ofte som nedlatende og provoserende. Det kan funke i behandlingssammenheng der begge parter er enige om å utforske et problem. Men her kan nok sokratisk utspørring føles som en måte å overbevise venninnen om det TS allerede mener "han er ikke god for deg".

Anonymkode: 9e856...773

Jeg påpekte å stille spørsmål på en empatisk måte og være en god lytter. Å stille spørsmål trenger ikke være synonymt med utspørring. Sokratisk metode handler om å hjelpe andre til å sortere sine egne tanker og komme frem til løsninger. Selvsagt må de ønske det og ts fortalte at venninnen hadde søkt støtte hos henne.

Anonymkode: 1ff63...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg påpekte å stille spørsmål på en empatisk måte og være en god lytter. Å stille spørsmål trenger ikke være synonymt med utspørring. Sokratisk metode handler om å hjelpe andre til å sortere sine egne tanker og komme frem til løsninger. Selvsagt må de ønske det og ts fortalte at venninnen hadde søkt støtte hos henne.

Anonymkode: 1ff63...91b

Ja, og jeg spilte videre på det. Det er et diskusjonsforum tross alt, eller hva mener du? 

Anonymkode: 9e856...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, og jeg spilte videre på det. Det er et diskusjonsforum tross alt, eller hva mener du? 

Anonymkode: 9e856...773

Ja, vi har jo en diskusjon her nå om hvordan sokratisk metode kan utføres.

Jeg påpekte det med empati og lytting i tilfelle det kunne misforstås hvordan jeg foreslo sokratisk metode kunne brukes. Jeg mente absolutt ikke å drive utspørring, være nedlatende eller prøve å overbevise noen om hva man synes andre bør gjøre.

Anonymkode: 1ff63...91b