Føler meg uvel rundt min brors samboer pga

[AnonymBruker]

Føler meg uvel rundt min brors samboer pga hun ofte prater mye om andre på en måte som først virker omsorgsfull men så sitter jeg der å føler hun prater negativt og dritt. Når jeg prøver å endre tema så hjelper ikke det, for det tar ikke lang tid før hun finner noen andre å prate om.

Jeg synes det er vanskelig å bli kjent med henne eller ide hele tatt være rundt henne pga det. Er også heller ikke noe flink til å ta opp sånne ting og på en måte si stopp. Er selv ikke typen til å snakke stygt om andre. Tenker også mye på hva hun går rundt å sier om meg. Blir at jeg tenker utrolig nøye gjennom hva jeg skal si og tørr ikke tulle med noe, bruke humor for jeg er redd hun skal misforsto og så snakke dritt om meg til andre. Er ganske tett med broren min så jeg synes dette er leit. 

Vanskelig å forklare men for eksempel kan hun nevne en felles venninne og at hun har flotte klær. Hun ser så flott ut med de klærne. Og så sakte men sikkert sier hun at samboeren til denne venninna tjener ekstremt godt. Og så blir det nesten vridd litt sånn "så flott at hun har en rik mann som kan kjøpe alt det der til hun da". Og så kan hun begynne å spørre om hvorfor venninna ikke jobber, vet du (altså jeg) noe om det? Og plutselig føler jeg meg som en dritt selv. Selv om jeg sier at jeg ikke vet, eller at det har vi ikke noe med, eller jeg ønsker ikke dele det videre (hvis hun har betrodd seg til meg da)

 

Hvordan håndterer man egentlig sånt? Hun er jo kommet inn i familien så det er liksom ikke bare å dumpe henne og aldri mer prate med henne heller.

Anonymkode: e4b44...9b6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du "føler deg dritt" bare fordi svigerinna di spør deg om hvorfor en venninne av dere ikke jobber? Det har jo ingenting med deg å gjøre?

Anonymkode: 98b83...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du "føler deg dritt" bare fordi svigerinna di spør deg om hvorfor en venninne av dere ikke jobber? Det har jo ingenting med deg å gjøre?

Anonymkode: 98b83...11d

Beklager, forklarte litt dårlig. Vet ikke hvordan jeg skal forklare men ja jeg føler meg dårlig. Fordi før jeg vet ordet av det føler jeg ar jeg sitter midt i en samtale som snakker ned om andre. Uten at jeg vil det

Anonymkode: e4b44...9b6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Beklager, forklarte litt dårlig. Vet ikke hvordan jeg skal forklare men ja jeg føler meg dårlig. Fordi før jeg vet ordet av det føler jeg ar jeg sitter midt i en samtale som snakker ned om andre. Uten at jeg vil det

Anonymkode: e4b44...9b6

Det at du føler deg dårlig, er underbevissthetens tegn for å vise deg hva du kan jobbe med. 

I ditt tilfelle, så høres det ut som du kan ha vanskelig for å sette grenser for deg selv. Svært mange av oss er i en slags "people pleaser" mentalitet uten at vi er klar over det. Jeg var der selv, fram til kroppen begynte å si ifra på lignende måter som du beskriver - ved å jobbe meg gjennom dette, ble jeg en mer selvsikker versjon enn jeg noensinne hadde drømt om

Jeg anbefaler deg å pugge på et par standardsvar som kan gi beskjed om at du synes det er et ukomfortabelt tema, uten at du fornærmer henne, eller gjør at hun føler seg kritisert av deg. Og jada, hun bør tåle såpass, og du er ikke ansvarlig for hennes følelser, som mange her kanskje vil svare, og det er helt riktig. Men, hvis man ikke er komfortabel med konflikt, så er det helt forståelig å ønske å gjøre det så smidig som mulig. 

Mine svarforslag til eksempelet hvor hun spør deg hvorfor hun ikke jobber, er følgende:

"Det beste er vel å spørre henne direkte om det, er det ikke? Men hva med jobben din da, hvordan går det der?" 

Dette er bare ett eksempel, men ved å si dette, samt bytte emnet over til noe som er mer innafor, altså om dere selv, eller om dagsaktuelle emner osv. Og ved å si det med et smil, kan mye gå av seg selv! 

Hvis hun derimot ikke tar hintet, og vrir det tilbake, så ville jeg sagt noe som "vi vil jo ikke bli tatt for å være folk som baksnakker, så andre folk kan vi vel snakke om når de også er her 😊" Den er garantert mer tydelig. Hvis du klarer dra den fra start, gir jeg deg en stor tommel opp! 

Anonymkode: c7a49...29f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, ts. Får helt fnatt av sånne personer selv. Faren min er sånn, men jeg har minimalt kontakt med han (av helt andre grunner).

Men de få gangene vi møtes, er det alltid så mye baksnakking av andre. Men da skjult baksnakking, gjerne pakket inn i «komplimenter» først. Jeg vet hvor vanskelig det er å forklare, for det høres jo litt merkelig ut hvis man ikke har vært borti det selv. Og det tar kanskje gjerne noe tid før man skjønner mønsteret. 
 

Men jeg har dessverre ingen gode råd. Ellers gjør jeg som deg, er litt forsiktig med hva jeg sier for jeg aner jo ikke hva som blir sagt om meg når jeg ikke er der (alle andre blir tross alt snakket om på denne måten, så hvorfor skal han og kona la være å gjøre det i mitt tilfelle?).

Anonymkode: 6b781...233