Han gjorde det slutt og nå nekter han å gi slipp

[AnonymBruker]

Det har vært slutt 3 ganger etter hans ønske. Han har ombestemt seg hver gang og fått meg tilbake. Vi har jobbet med oss som par og fungert en periode, så samme problemene hver gang. 

Han bidrar ikke hjemme for han mener det er damens jobb. Samtidig forventer han at jeg bidrar med 50% av økonomien. Han forventer at jeg tar alt med barna, dag som natt. Han orker ikke høre på mine utfordringer eller støtte meg. Om jeg var stressa over alt som skulle gjøres så hjalp han ikke til, bare skjelte meg ut mer. Han var utro en gang, hadde en flørt bak ryggen min en annen gang.

Han har ikke styring på egen økonomi. Mer penger inn, betyr mer penger ut i stedet for å ordne opp i gjeld. Han liker å dra ut, noe som fører til massiv mengde drama. Så jeg ble alltid hjemme for å slippe, likevel fikk jeg kjeft så fort han snublet inn døra tidlig på morgenen. 

Han mener nå at han har innsett hva han har mistet, men jeg har hørt det før så jeg tror han ikke. Alt kommer til å ordne seg nå, for han vet at han må ta sin del hjemme og med barn. Han forstår at alkohol er roten til mye vondt. Han vil at jeg skal ta kontrollen på all økonomi og hans kontoer. Han skal gå i terapi for sinne og depresjon. Han skal aldri bryte min tillit igjen, for han vil ikke miste meg.

For mine ører er alt sprøyt og jeg vil leve i konstant usikkerhet. Psykisk orker jeg ikke tanken for jeg føler at alt vil skje igjen. 

Han forstår ikke at løpet er kjørt og nekter å gi slipp på meg. Det ødelegger for livet jeg ønsker å leve, jeg får ikke fred. Jeg ber han følge sitt samvær og fikse ting alene, men han klarer ikke for han vil bare ha kontroll på meg. 

Hvordan løse dette? Burde jeg gi det en sjanse til? Kan han noen gang bli bedre? Jeg syns egentlig det har gått for kort tid, ikke et år en gang. Han bare nekter å høre på meg. 

Anonymkode: 2c5a2...fc8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gitt han enda flere sjanser, han har jo valgt å ikke benytte seg av de sjansene han har fått hittil, så hvorfor skal han plutselig gjøre det denne gangen?

Anonymkode: d4ce8...d2f

[AnonymBruker]

Det må jo være 1000 ganger bedre å være alene enn i et sånt forhold?

Ville egentlig ikke gitt han flere sjanser, men hvis du skulle vurdert det så ville jeg krevd at han ryddet opp i livet sitt på egenhånd først. Hvis han klarer seg et år uten noen problemer så kunne man sett om det er aktuelt å prøve igjen. 

I mellomtiden syns jeg du skal leve livet som du vil, ikke vent på han eller tilpass deg hans ønsker. Livet er for kort.

Anonymkode: e0755...84b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gitt en sjanse til. 

Dersom du velger å gjøre det, ha alt skriftlig på forhånd. Alt som er forutsetninger for at du skal være i forholdet. Detaljert. Hva du forventer. Arbeidsfordeling i hjemmet, budsjett osv. Og ikke ta vare på økonomien hans, det må han gjøre selv eller få hjelp eksternt. Han kan godt sette inn sitt bidrag til fellesskapet på en delt konto som du administrerer til regninger og mat osv, men ikke gjør mer. 
Skriv også hva som skjer dersom han ikke holder sin del av avtalen. Skal situasjonen opp til vurdering etter et halvår? Et år? Eller vurderes det fortløpende? Hvem blir i huset? Når må den andre flytte innen? Hvordan blir barnefordelingen og hva med bidrag? Det beste er om NAV setter og krever inn bidraget, da slipper du å mase, og du slipper å forholde deg til at han har brukt den delen av lønnen på alkohol. 

Anonymkode: 74874...60f

[Navani]

Ville ikke gitt han flere sjanser. Han har gjort det slutt 3 ganger. Hvorfor skal den fjerde gangen gå bedre?

Du skal sette deg selv først. Dette er hans skyld, ikke din. Prioriter deg selv nå. Bare si nei, og gi deg selv trygghet i hverdagen. Mye bedre å være alene enn i et slikt forhold. Du fortjener bedre enn han. 

[AnonymBruker]

Det eneste positive ordet jeg leste der var "terapi".
Så nei, absolutt ikke ta han tilbake!
Men hva føler du for han? Ville du vært med han om han ikke drakk, ikke gikk ut og lærte å oppføre seg som en ordentlig mann og partner? I såfall får du følge opp ordet terapi og si at døra står på gløtt om han en dag innser at han skal bli voksen. men den jobben er så hard at det er ganske usannsynlig. Men jeg har hørt om tilfeller der det skjer. Men da tar det år før man kan stole nok på totale endringer til å i det hele tatt vurdere noe forhold. Så i praksis: nei dette forholdet er ferdig, ikke ha noe mer kontakt med han utover det du må mtp barna og samvær. Og finn roen i å ha avsluttet det hele. Bli han truende ringer du politiet.

Anonymkode: a08da...56c

[AnonymBruker]

Ikke gi en sjans til, han blir ikke bedre! Du har vert for snill hittil, han fortjener det ikke. 

Anonymkode: d6436...12e

[Juniper]

Det er viktig at du holder på ditt. Få skriftlige avtaler og krev st han forholder seg til dem. Ikke la han ha nøkkem til boligen din. Skift lås ved behov. Få inn en tredjeperson som kan hjelpe deg å håndtere han. Det er ikke like lett for han å manipulere andre.

Ditt svar bør være at du har fått nok. Du vil med god grunn gå videre uten han. Det er helt uvesentlig for deg at han angrer og lover hva som helst. Dere er ferdige. 

Ta en dag om gangen. Få hjelp til å få han unna, og lykke til! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det har vært slutt 3 ganger etter hans ønske. Han har ombestemt seg hver gang og fått meg tilbake. Vi har jobbet med oss som par og fungert en periode, så samme problemene hver gang. 

Han bidrar ikke hjemme for han mener det er damens jobb. Samtidig forventer han at jeg bidrar med 50% av økonomien. Han forventer at jeg tar alt med barna, dag som natt. Han orker ikke høre på mine utfordringer eller støtte meg. Om jeg var stressa over alt som skulle gjøres så hjalp han ikke til, bare skjelte meg ut mer. Han var utro en gang, hadde en flørt bak ryggen min en annen gang.

Han har ikke styring på egen økonomi. Mer penger inn, betyr mer penger ut i stedet for å ordne opp i gjeld. Han liker å dra ut, noe som fører til massiv mengde drama. Så jeg ble alltid hjemme for å slippe, likevel fikk jeg kjeft så fort han snublet inn døra tidlig på morgenen. 

Han mener nå at han har innsett hva han har mistet, men jeg har hørt det før så jeg tror han ikke. Alt kommer til å ordne seg nå, for han vet at han må ta sin del hjemme og med barn. Han forstår at alkohol er roten til mye vondt. Han vil at jeg skal ta kontrollen på all økonomi og hans kontoer. Han skal gå i terapi for sinne og depresjon. Han skal aldri bryte min tillit igjen, for han vil ikke miste meg.

For mine ører er alt sprøyt og jeg vil leve i konstant usikkerhet. Psykisk orker jeg ikke tanken for jeg føler at alt vil skje igjen. 

Han forstår ikke at løpet er kjørt og nekter å gi slipp på meg. Det ødelegger for livet jeg ønsker å leve, jeg får ikke fred. Jeg ber han følge sitt samvær og fikse ting alene, men han klarer ikke for han vil bare ha kontroll på meg. 

Hvordan løse dette? Burde jeg gi det en sjanse til? Kan han noen gang bli bedre? Jeg syns egentlig det har gått for kort tid, ikke et år en gang. Han bare nekter å høre på meg. 

Anonymkode: 2c5a2...fc8

Folk endrer seg ikke.

Anonymkode: 7926e...1f7

[AnonymBruker]

Han har dumpet deg flere ganger. Så har han sagt tre ganger at han endelig forstår hva som gikk galt og at han skal endre seg. Like mange ganger har han bevist at han ikke forstår og at han ikke vil endre seg.

Det er absolutt ingen grunn til å tro ham denne gangen.

Mener han at han trenger terapi, så er nok det rett, men da får han ta ansvar for å gå i terapi, da. For sin egen del og for sine barns del.

Når han nekter å gi deg fred så er det veldig manipulerende adferd. Jeg synes du skal få ham med på familievernkontoret og der si at du ikke ønsker noen kontakt med ham uten om det som er avtalt mtp. samvær med barna.

Og om han fremdeles ikke lar deg være i fred - politiet og kontaktforbud!

Du har rett til å leve ditt liv, ts. Du har rett til å leve ditt liv uten manipulering og trakassering. Gjør det som må til for å beskytte deg selv!

Anonymkode: 7eac9...d60

[AnonymBruker]

Nyt friheten din. Kanskje du skulle ta en tur ut med venninner i helga? Du er i din fulle rett til ikke å prøve igjen. Dessuten hører du ut som en fantastisk kvinne, velg en annen type mann neste gang og kos deg med årene framover. Det er all grunn til at de blir gode.

Anonymkode: 14c5a...aa2

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det har vært slutt 3 ganger etter hans ønske. Han har ombestemt seg hver gang og fått meg tilbake. Vi har jobbet med oss som par og fungert en periode, så samme problemene hver gang. 

Han bidrar ikke hjemme for han mener det er damens jobb. Samtidig forventer han at jeg bidrar med 50% av økonomien. Han forventer at jeg tar alt med barna, dag som natt. Han orker ikke høre på mine utfordringer eller støtte meg. Om jeg var stressa over alt som skulle gjøres så hjalp han ikke til, bare skjelte meg ut mer. Han var utro en gang, hadde en flørt bak ryggen min en annen gang.

Han har ikke styring på egen økonomi. Mer penger inn, betyr mer penger ut i stedet for å ordne opp i gjeld. Han liker å dra ut, noe som fører til massiv mengde drama. Så jeg ble alltid hjemme for å slippe, likevel fikk jeg kjeft så fort han snublet inn døra tidlig på morgenen. 

Han mener nå at han har innsett hva han har mistet, men jeg har hørt det før så jeg tror han ikke. Alt kommer til å ordne seg nå, for han vet at han må ta sin del hjemme og med barn. Han forstår at alkohol er roten til mye vondt. Han vil at jeg skal ta kontrollen på all økonomi og hans kontoer. Han skal gå i terapi for sinne og depresjon. Han skal aldri bryte min tillit igjen, for han vil ikke miste meg.

For mine ører er alt sprøyt og jeg vil leve i konstant usikkerhet. Psykisk orker jeg ikke tanken for jeg føler at alt vil skje igjen. 

Han forstår ikke at løpet er kjørt og nekter å gi slipp på meg. Det ødelegger for livet jeg ønsker å leve, jeg får ikke fred. Jeg ber han følge sitt samvær og fikse ting alene, men han klarer ikke for han vil bare ha kontroll på meg. 

Hvordan løse dette? Burde jeg gi det en sjanse til? Kan han noen gang bli bedre? Jeg syns egentlig det har gått for kort tid, ikke et år en gang. Han bare nekter å høre på meg. 

Anonymkode: 2c5a2...fc8

Det blir ikke bedre. Ja, jeg snakker av erfaring.

[Btw]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det har vært slutt 3 ganger etter hans ønske. Han har ombestemt seg hver gang og fått meg tilbake. Vi har jobbet med oss som par og fungert en periode, så samme problemene hver gang. 

Han bidrar ikke hjemme for han mener det er damens jobb. Samtidig forventer han at jeg bidrar med 50% av økonomien. Han forventer at jeg tar alt med barna, dag som natt. Han orker ikke høre på mine utfordringer eller støtte meg. Om jeg var stressa over alt som skulle gjøres så hjalp han ikke til, bare skjelte meg ut mer. Han var utro en gang, hadde en flørt bak ryggen min en annen gang.

Han har ikke styring på egen økonomi. Mer penger inn, betyr mer penger ut i stedet for å ordne opp i gjeld. Han liker å dra ut, noe som fører til massiv mengde drama. Så jeg ble alltid hjemme for å slippe, likevel fikk jeg kjeft så fort han snublet inn døra tidlig på morgenen. 

Han mener nå at han har innsett hva han har mistet, men jeg har hørt det før så jeg tror han ikke. Alt kommer til å ordne seg nå, for han vet at han må ta sin del hjemme og med barn. Han forstår at alkohol er roten til mye vondt. Han vil at jeg skal ta kontrollen på all økonomi og hans kontoer. Han skal gå i terapi for sinne og depresjon. Han skal aldri bryte min tillit igjen, for han vil ikke miste meg.

For mine ører er alt sprøyt og jeg vil leve i konstant usikkerhet. Psykisk orker jeg ikke tanken for jeg føler at alt vil skje igjen. 

Han forstår ikke at løpet er kjørt og nekter å gi slipp på meg. Det ødelegger for livet jeg ønsker å leve, jeg får ikke fred. Jeg ber han følge sitt samvær og fikse ting alene, men han klarer ikke for han vil bare ha kontroll på meg. 

Hvordan løse dette? Burde jeg gi det en sjanse til? Kan han noen gang bli bedre? Jeg syns egentlig det har gått for kort tid, ikke et år en gang. Han bare nekter å høre på meg. 

Anonymkode: 2c5a2...fc8

Uff, dette var jo en totalt blodsuging av deg i form av økonomi, fysisk arbeid, energi, selvrespekt, livsgnist, og fred i sjelen. 

Folk kan endre seg ja, men det tar lang tid (tipper 5-10år) og du vil bli skadet om du er med på deres reise. Ikke gidd å utsette deg for alt tråkkingen og fornedrelsen for at en idiot skal bli "et bedre menneske". Han kan ta kontakt med deg om 5-10år når han har blitt det. Du er sterkere alene. 

✌️ Stor klem til deg. 

Endret 6. mars 2023 av Btw

[Elle Melle]

Så han sier altså at han skal ta det du føler og mener på alvor framover? Og det viser han med å ikke ta nei for et nei og ikke ta inn over seg verken hva du føler eller det du sier?

Det sier vel i grunnen det meste. 

[AnonymBruker]

Han vil ha kontrollen og blir desperat etter det nå som han har mistet det. Han har null respekt for deg, så nei, tviler sterkt på at han endrer seg. Finn lykken på nytt og ikke bli sugd inn i dette igjen. Finn en god partner som elsker og respekterer deg. Lykke til! 

Anonymkode: fdff1...ef8

[AnonymBruker]

3 ganger er allerede en gang for mye, selvfølgelig får han ikke flere sjanser nå.

Han vil forstå at løpet er kjørt etterhvert, men det vil ta litt tid. Siden han har greid å lure deg to ganger før har han gode forhåpninger om å greie det igjen. Du må bare holde ut.

Anonymkode: 5d1ae...4cd

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han forstår ikke at løpet er kjørt og nekter å gi slipp på meg. Det ødelegger for livet jeg ønsker å leve, jeg får ikke fred. Jeg ber han følge sitt samvær og fikse ting alene, men han klarer ikke for han vil bare ha kontroll på meg. 

Hvordan løse dette? Burde jeg gi det en sjanse til? Kan han noen gang bli bedre? Jeg syns egentlig det har gått for kort tid, ikke et år en gang. Han bare nekter å høre på meg. 

OK, da vet du at det ikke har noen hensikt å snakke med han.

[AnonymBruker]

Takk for at alle ser det jeg ser. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal forstå. 

Om jeg reiser ut så einger han i et kjør til han får tak i meg. Så hittil har jeg ikke forsøkt mer enn en gang. 

Anonymkode: 2c5a2...fc8

[AnonymBruker]

Du har hørt dry før og vet det faller tilbake til samme gamle. Du kan håpe men tro flytter ikke fjell og du ser at det håpet bare har knust og skuffet deg før så ikke gå på samme smellen igjen. Han manipulerer når han lover endring. 

Blokk han overalt, bryt kontakt for å komme deg videre. 

Anonymkode: 52025...0a9

[Juniper]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for at alle ser det jeg ser. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal forstå. 

Om jeg reiser ut så einger han i et kjør til han får tak i meg. Så hittil har jeg ikke forsøkt mer enn en gang. 

Anonymkode: 2c5a2...fc8

Har du fått han ut av huset? Det er første prioritet.

Du må slutte å fortelle han hva du gjør og sånt. Ikke svar SMS’er som ikke angår ungene. Ikke svar på anrop, be han sende melding om det er noe. Ikke forhold deg til hans meninger om ting som ikke angår han.

Få noen andre til å passe ungene, og ikke fortell han at du skal ut. Begynner han å ringe så blokkerer du han til dagen etter.

Det handler om å ikke gi han muligheten til å prøve å kontrollere deg.