Par med dårlig tilknytningsmønster

[billie833111]

On 3/6/2023 at 12:47 AM, AnonymBruker said:

Er det noen her med kjæreste/partner med unnvikende tilknytningsmønster som har lykkes å endre på en negativ dynamikk? Eller at den unnvikende partner åpner seg og blir litt mindre emosjonelt utilgjengelig?

Anonymkode: 42ea0...5ab

Ja. Løsningen er å forbedre seg selv og det endrer dynamikken fullstendig, og gir plass for den unnvikende til å kanskje forbedre seg selv. De personene som tiltrekkes av unnvikende mennesker er nesten utelukkende dem med usikker tilknytningsstil, og på denne måten leder den usikre an for å forhåpentligvis motivere den unnvikende til endring. 

En unnvikende vil dog ALDRI endre seg basert på krav, ultimatum eller krangling, tårer, sinne osv. Det vil selvsagt kun trigge den unnvikendes behov for frihet, og vil låse seg mer av emosjonelt. Det er slik at dess mer den usikre forsøker å "tvinge" en endring fram i den unnvikende, dess hardere blir den usikre dyttet til side.

Eneste måten er å ta et stort steg bakover, si til den unnvikende at du ønsker å jobbe med deg selv og at du gir dem plass til p gjøre det samme, og at du er fremdeles forelsket, så du håper dere finner tilbake til hverandre. Og så faktisk gi den plassen! Ikke sende ørten meldinger, og aldri sende lange, lange tekster med følerier - som den usikre vanligvis gjør. Det overvelder den unnvikende. 

[billie833111]

On 3/6/2023 at 11:00 AM, Useless said:

Er flott å se at dere klarte å komme dere gjennom det, men trist å se at en av de første kommentarene her inne påstod at det ikke var mulig. Det er utrolig hvor mange subjektive meninger som legges fram som fakta her inne av mange som har opplevd det motsatte og tror/mener at deres tidligere forhold eller subjektive meninger er gjeldene i livet.

Lykke til videre med dere to. Håper dere klarer å fortsette, av egen erfaring så er ikke jobben ferdig for dere ennå, men vi er jo alle ulike så det gjelder kanskje ikke for dere 💓

Jeg tror du må lese det første svaret igjen. Det er jo ikke dét det står? Personen skriver at det krever mange år med arbeid for å reprogrammere, og den jobben er det den unnvikende selv som må gjøre. Det står ingen steder at det ikke er mulig.

Personen som skriver om hennes 15 år lange forhold beskriver jo også flere år med slit, smerte og tårer, og st det var først etter at hun dro fra han at han tok tak. Det er svært typisk - unnvikende må ofte føle på smerten ved å miste en før de tør å ta tak i alt det vonde som de bærer på. 

Det er jo tross alt ikke slik at de er onde mennesker, selv om det kan føles slik av og til. De er emosjonelt umodne, men det er også de usikre, bare at de er umodne på en annen måte som fremstår som mer empatisk. Vi tiltrekker oss mennesker på samme emosjonelle modenhetsgrad, og underveis har den usikre en tendens til å søke mot bedring, fordi de ønsker en dypere kontakt med partner. Det kommer dog oftest i form av å skylde på den unnikende, uten å selv ta tak i hvordan egen oppførsel og reaksjoner har bistått i dynamikken. 

Når den usikre brgynner å bygge seg selv opp til å bli mer selvsikker, og få mer verdi i sitt liv utover å kun være opptatt av den unnvikende og forholdet, så vil den usikre fremstå som langt mer tiltrekkende for den unnvikende. Allerede der vil en endring i dynamikken begynne å skje. 

[billie833111]

On 3/6/2023 at 12:29 PM, AnonymBruker said:

Dette lurer jeg også på. Har en sykt unnvikende mann. Har lyst å gi opp, det er så vondt. Han klarer ikke snakke om vanskelige/nære ting/utfordringer what so ever. 

Det har blitt mer og mer tydelig de siste årene. Det er umulig å snakke/kommunisere med han. Har tenkt mye at det er min feil. Kanskje han ikke er glad i meg, kanskje jeg er forferdelig vanskelig å leve med etc. 

Selvtilliten min i forholdet er helt ræva og jeg lider hver dag. 

Jeg har i tillegg rimelig engstelig tilknytningsstil, så dette er sikkert en særs dårlig kombo. 

 

 

Anonymkode: b10ca...5b3

Vær så snill å lese mine andre svar i denne tråden, det vil kunne hjelpe deg.  Jeg har  brukt ordet usikker tilknytningsstil i stedet for engstelig, beklager - min utdanning er fra utlandet. Alt du føler på er helt normalt, men du har full kontroll til å snu på din egen selvfølelse helt uavhengig av mannen, og når du klarer det, er det en mulighet for at mannen også tar tak i seg selv. Det vil derimot aldri skje så lenge du er i den vonde spiralen du er i nå, hvor du skylder på deg selv og drar din verdi ned. 

Ingen unnvikende vil klare å behandle oss som mer verdt enn hva vi selv føler oss. Når vi øker vår selvverdi, vil de begynne å få øyene opp og noen av dem vil ta tak.

For din del blir det en vinn-vinn situasjon; du forbedrer deg selv og enten får du en bedre versjon av din mann følgende etter... Ellers forbedrer du deg og innser at du fortjener langt bedre, og du velger å kutte han ut nesten uten tårer engang. Jeg lover! 

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (23 minutter siden):

Vær så snill å lese mine andre svar i denne tråden, det vil kunne hjelpe deg.  Jeg har  brukt ordet usikker tilknytningsstil i stedet for engstelig, beklager - min utdanning er fra utlandet. Alt du føler på er helt normalt, men du har full kontroll til å snu på din egen selvfølelse helt uavhengig av mannen, og når du klarer det, er det en mulighet for at mannen også tar tak i seg selv. Det vil derimot aldri skje så lenge du er i den vonde spiralen du er i nå, hvor du skylder på deg selv og drar din verdi ned. 

Ingen unnvikende vil klare å behandle oss som mer verdt enn hva vi selv føler oss. Når vi øker vår selvverdi, vil de begynne å få øyene opp og noen av dem vil ta tak.

For din del blir det en vinn-vinn situasjon; du forbedrer deg selv og enten får du en bedre versjon av din mann følgende etter... Ellers forbedrer du deg og innser at du fortjener langt bedre, og du velger å kutte han ut nesten uten tårer engang. Jeg lover! 

Takk for svar ❤️

Sa i går at jeg trenger mer tid for meg selv. Bare det er et framskritt for min del.

Men kjenner på hele meg at kropp og sjel er helt annerledes når jeg er alene, så det er jo ikke tvil om hva som gir livskvalitet. Vet ikke hvor mye jeg orker å kjempe. Jeg har jo lite angst og egentlig grei selvfølelse når jeg ikke er med han. Vet ikke om det er verdt det.

 

Anonymkode: b10ca...5b3

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (37 minutter siden):

Vær så snill å lese mine andre svar i denne tråden, det vil kunne hjelpe deg.  Jeg har  brukt ordet usikker tilknytningsstil i stedet for engstelig, beklager - min utdanning er fra utlandet. Alt du føler på er helt normalt, men du har full kontroll til å snu på din egen selvfølelse helt uavhengig av mannen, og når du klarer det, er det en mulighet for at mannen også tar tak i seg selv. Det vil derimot aldri skje så lenge du er i den vonde spiralen du er i nå, hvor du skylder på deg selv og drar din verdi ned. 

Ingen unnvikende vil klare å behandle oss som mer verdt enn hva vi selv føler oss. Når vi øker vår selvverdi, vil de begynne å få øyene opp og noen av dem vil ta tak.

For din del blir det en vinn-vinn situasjon; du forbedrer deg selv og enten får du en bedre versjon av din mann følgende etter... Ellers forbedrer du deg og innser at du fortjener langt bedre, og du velger å kutte han ut nesten uten tårer engang. Jeg lover! 

Har du konkrete tips for å forbedre seg selv? Evt tips til litteratur? Jeg har lest mye om tilknytningsstil, men ikke akkurat hvordan jeg endrer meg.

Tenker dette er positivt, enten jeg blir i forholdet eller ikke. 

Anonymkode: b10ca...5b3

[billie833111]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har du konkrete tips for å forbedre seg selv? Evt tips til litteratur? Jeg har lest mye om tilknytningsstil, men ikke akkurat hvordan jeg endrer meg.

Tenker dette er positivt, enten jeg blir i forholdet eller ikke. 

Anonymkode: b10ca...5b3

Bøker jeg anbefalt på det sterkeste, er Attached av Amir Levine og Rachel Heller, pluss boken Adult Children of Emotionally Immature Parents, av Lindsay Gibson. Disse to tror jeg vil hjelpe deg LANGT på vei straks du har lest deg gjennom dem begge. 

Ellers anbefaler jeg deg å sove med subliminals i bakgrunnen, for å hjelpe å reprogrammere hjernen din til å bli mer sikker på deg selv. 

Jeg ser du sier at du ikke er usikker på deg selv når du ikke er i dette forholdet. Jeg vil spørre deg, har du vært i andre forhold tidligere? Har du noensinne følt på usikkerhet eller sjalusi da? Vi kan ofte ha lett for å tenke at disse tingene kun er trigget av dem vi er sammen med, men som regel er det noe som ligger latent i oss som blir trigget av den vi er i forhold med. Det er jo også det vakre med forhold, at det er den beste måten å oppdage hvilke ting vi fremdeles må jobbe med utifra hvor og når vi blir trigget! 

[AnonymBruker]

Var sammen med en slik i 12 år. Reglene forandret seg hele tiden, han ble bare verre, nektet meg alt jeg søkte og trengte. Til slutt så ille at han ikke ville åpne bursdagsgaver eller gi meg klemmer fordi han så det ga meg noe. 

De er ikke verdt det. 

Anonymkode: 6958b...854

[billie833111]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har du konkrete tips for å forbedre seg selv? Evt tips til litteratur? Jeg har lest mye om tilknytningsstil, men ikke akkurat hvordan jeg endrer meg.

Tenker dette er positivt, enten jeg blir i forholdet eller ikke. 

Anonymkode: b10ca...5b3

Jeg burde også lagt til at for å jobbe med deg selv, anbefaler jeg at du først og fremst får inn en god rutine for egen velvære, enten det er trening, forbedret kosthold, yoga, meditasjon, ansiktsmassasje foran speilet hver kveld, dansing på rommet osv. Alt som får deg til å føle at du setter deg selv først, uten å tenke på noen andre. 

Deretter bør du vurdere å få en notatbok for å skrive litt for hånd (det er bevist at man får bedre kontakt med underbevisstheten ved håndskriving), og gå bakover i barndommen. Still deg selv spørsmål for å komme til bunns i hva som gjør at du er tiltrukket av emosjonelt utilgjengelige menn. Forslag til spørsmål du kan bruke: 

- Når følte jeg meg minst sett og hørt som barn? 

- Når følte jeg meg mest trygg som barn og når følte jeg meg mest utrygg? 

- Hvordan regulerte jeg følelser som liten?

- Hvordan reagerte min primære omsorgsperson på vonde følelser, enten deres eller mine, og hvordan opplevde jeg det? 

Slik fortsetter du med å gå i dypden, for å finne et mønster og til å dra paraleller til forholdet. Om du konstant søker validering fra en annen, er det ofte noe som msnglet i barndommen. Løsningen er å lære å gi dette til deg selv. 

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (41 minutter siden):

Jeg burde også lagt til at for å jobbe med deg selv, anbefaler jeg at du først og fremst får inn en god rutine for egen velvære, enten det er trening, forbedret kosthold, yoga, meditasjon, ansiktsmassasje foran speilet hver kveld, dansing på rommet osv. Alt som får deg til å føle at du setter deg selv først, uten å tenke på noen andre. 

Deretter bør du vurdere å få en notatbok for å skrive litt for hånd (det er bevist at man får bedre kontakt med underbevisstheten ved håndskriving), og gå bakover i barndommen. Still deg selv spørsmål for å komme til bunns i hva som gjør at du er tiltrukket av emosjonelt utilgjengelige menn. Forslag til spørsmål du kan bruke: 

- Når følte jeg meg minst sett og hørt som barn? 

- Når følte jeg meg mest trygg som barn og når følte jeg meg mest utrygg? 

- Hvordan regulerte jeg følelser som liten?

- Hvordan reagerte min primære omsorgsperson på vonde følelser, enten deres eller mine, og hvordan opplevde jeg det? 

Slik fortsetter du med å gå i dypden, for å finne et mønster og til å dra paraleller til forholdet. Om du konstant søker validering fra en annen, er det ofte noe som msnglet i barndommen. Løsningen er å lære å gi dette til deg selv. 

Tusen takk. Skal virkelig ta tak. 

Jeg skjønner jo at dette henger sammen med barndommen. Mye redd og alene, snakket aldri med noen om det. 

Kjenner jo nå at det er "tryggest" å være alene. 

Har hatt flere forhold, med ulike typer menn. Bare den første kjæresten var flink til å vise kjærlighet, følte meg helt og holdent elsket og trygg. Resten (3 stk) har vært emosjonelt utilgjengelige. Bortsett fra i staten av forholdet. Han siste her som jeg fortsatt er sammen med tok helt av i starten av forholdet. Kan vel beskrives som love bombing, egentlig. Jeg falt pladask, selvsagt. Og så gikk det over. 

Gleder meg til å skrive dagbok, og analysere barndommen mer. 

Merker at det var fryktelig godt å snakke om dette når anledninga bød seg - så beklager til Ts for litt kupping av tråd 😁

Anonymkode: b10ca...5b3

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk. Skal virkelig ta tak. 

Jeg skjønner jo at dette henger sammen med barndommen. Mye redd og alene, snakket aldri med noen om det. 

Kjenner jo nå at det er "tryggest" å være alene. 

Har hatt flere forhold, med ulike typer menn. Bare den første kjæresten var flink til å vise kjærlighet, følte meg helt og holdent elsket og trygg. Resten (3 stk) har vært emosjonelt utilgjengelige. Bortsett fra i staten av forholdet. Han siste her som jeg fortsatt er sammen med tok helt av i starten av forholdet. Kan vel beskrives som love bombing, egentlig. Jeg falt pladask, selvsagt. Og så gikk det over. 

Gleder meg til å skrive dagbok, og analysere barndommen mer. 

Merker at det var fryktelig godt å snakke om dette når anledninga bød seg - så beklager til Ts for litt kupping av tråd 😁

Anonymkode: b10ca...5b3

Det går helt fint! Virker som vi har vært utsatt for nokså lik type fyr. Jeg er bare glad til for at flere får øynene opp for hva slags elendighet det er å være gift med en sånn mann. Alle vet voldelige er menn man styrer unna men menn med unnvikende tilknytningsstil, som kan ha overfladisk sjarm ute blant folk, er ikke lett å få folk til å forstå hvor krevende og sjeledrepende det er å leve med (sorry tung setning, haha).

 

Ts.

Anonymkode: 42ea0...5ab

[AnonymBruker]

Sissel Gran sier litt om hvordan man kan få det til å fungere når noen har denne tilknytningsstilen i boken "Kjærlighetens 3 porter" i alle fall, sikkert i noen av de andre av bøkene hun har skrevet om temaet også.

Anonymkode: 08dde...309

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Sissel Gran sier litt om hvordan man kan få det til å fungere når noen har denne tilknytningsstilen i boken "Kjærlighetens 3 porter" i alle fall, sikkert i noen av de andre av bøkene hun har skrevet om temaet også.

Anonymkode: 08dde...309

Husker du noe av dersom står der? Ts.

Anonymkode: 42ea0...5ab

[AnonymBruker]

Veldig nyttig tråd, ville bare si takk!🙏

Siden jeg er evig singel og mye av det skyldes nok at jeg er unnvikende/engstelig i tilknytningen, og faller alltid for de utilgjengelige mennene…

Tør ikke tro på at jeg er verdt å elske heller, selv om jeg VET det logisk sett.

Tidligere forhold/menn har alltid vært: enten noen intr i meg som jeg egentlig ikke føler det samme for - eller helt avstengt mann som viser bra fasade først og lovebomber til jeg satt i garnet - eller jeg viser interesse for noen jeg virkelig liker og som jeg trodde likte meg, men blir da avvist selvsagt… (tipper dette kan ha vært en variant av mønsteret/av «meg vs emosjonelt utilgjengelig mann»)

 

Anonymkode: 743a5...0e8

[AnonymBruker]

Snakker man med mannen om dette, eller bare jobber man med seg selv i det stille? 

Anonymkode: b10ca...5b3