Trenger jeg å tenke på pensjon?

[AnonymBruker]

Bare lurer.. Jeg er i slutten av 20 årene og må jobbe til jeg er 70+.. Jeg og samboer (som eier leiligheten vi bor i) vi har til sammen ca. 500-600 tusen på sparekonto pr dags dato. 

Vi tenker å bo her i hvert fall 10+ år til. Innen den tid har vi begge enda større sparekonto, tenker da å kjøpe noe sammen slik at jeg også eier 50%. Vi bor på 52 kvadrat nå, mangler egentlig bare plass til en spisestue ellers er vi fornøyd med plassen (Vi vil ikke ha barn eller dyr) Med andre ord, ser ikke etter noe så mye større.

Så kanskje kjøpe noe til 3-4 mil. Med oppsparte penger/egenkapital vil vi ikke ha så mye gjeld. Jeg har ingen gjeld nå, og samboer har kun gjeld på leiligheten som har gått opp en del i verdi siden den ble kjøpt. 

Jeg jobber ikke så mye nå og er heller ikke interessert i en 100% stilling, jobber kun for penger. Setter pris på å bruke tid på hobbyer, fritiden osv. Så det jeg ikke skjønner er at innen vi er 70 år så regner jeg med resten av gjelden på huset vi skal kjøpe er betalt ned. Og får ikke alle minstepensjon? Vet det ikke er mye, men om man ikke har gjeld, og ikke trenger å kjøpe noe spesielt kun mat og andre nødvendige varer. Kanskje spare til en ferie av og til o.l. har ikke et stort forbruk nå heller. 

I vår situasjon, er det egentlig noe vits å stresse/tenke veldig på pensjon? Er det noe jeg ikke har fått med meg/forstått? 

Tusen takk for svar.

Anonymkode: 5fdee...9ca

[AnonymBruker]

Ja. Du vet ikke hvordan pensjonsordningene er når det blir din tur. De kan være dårligere enn i dag.

Og du idylliserer hvor fint det er å leve på minstepensjon.

Og du vet ikke hva livet bringer. Planen din er fin, men plutselig er du konkurs og ufør alenemor til tre tenåringer i en innrøkt kommunal leilighet i stedet.

Anonymkode: ae4f7...cfc

[Gjest5656]

Du får langt bedre pensjon enn minstepensjon hvis du jobber 100% hele livet, og selv uten å ha gjort det. Det er viktigere at du har en plan for hvordan du skal klare deg økonomisk / gå opp i stilling hvis forholdet skjærer seg.

I deres økonomiske situasjon så ville jeg ikke tenkt på ekstra sparing til pensjon, jeg tenker at når jeg er 70 skal nebetalt bolig stå for den sparingen. Har sett kolleger på jobb telle ned til pensjonen sin for så å ha dødd før den gang, det er også noe som skjer.

Det er viktigere at dere har forsikringer/ordninger som sikrer gjeld hvis man blir uføre, og evt. at dere justerer ned risikoen på spareprofilen til innskuddspensjon når dere blir eldre.

Endret 5. mars 2023 av Gjest5656

[AnonymBruker]

Nedbetalt bolig gjør det selvsagt billig å bo, men det gir deg ikke nødvendigvis likvide midler til å bruke på melk og brød, eller en busstur til Strømstad.

Mine foreldre hadde bolig til 5 mill. De solgte den for å kjøpe noe mindre og lettstelt. Men nye leiligheter koster omtrent det samme som eldre eneboliger. Så de byttet bosted, men fikk ikke bedre råd.

Anonymkode: ae4f7...cfc

[AnonymBruker]

Ja du må sette av til pensjon. Du vet ikke hvordan livet blir,  og pensjonen i fremtiden vet vi heller ikke hvordan blir.

Anonymkode: ddb90...790

[newman01]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Så det jeg ikke skjønner er at innen vi er 70 år så regner jeg med resten av gjelden på huset vi skal kjøpe er betalt ned. Og får ikke alle minstepensjon? Vet det ikke er mye, men om man ikke har gjeld, og ikke trenger å kjøpe noe spesielt kun mat og andre nødvendige varer.

Glemmer du kostnader som eiendomsskatt, kommunale avgifter, forsikringer, vedlikehold osv? 

En bolig skal vedlikeholdes, og i tidsrommet du er 50-70 kan det fort være at det blir behov for skifte av tak, drenering, oppgradere badet eller noe annet kostnadskrevende. Hvordan planlegges slike kostnader? Om man har 5-10 år igjen av arbeidskarrieren, og er forespeilet en tilværelse som minstepensjonist er det ikke garantert at banken stiller opp for slike kostnader. Da ryker hele den planlagte tilværelsen. Og ti år uten råd til gaver til barnebarn før man går i grava kan umulig være noe koselig. 

Har du vurdert å finne en jobb som kanskje interesserer litt mer? 

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva slags liv man ønsker som pensjonist. Nedbetalt bolig er jo den beste sparingen. Men å eie eget koster jo fortsatt en del. 

På din alder sparte vi ekstra i bolig, frem til vi var ferdig med å kjøpe oss opp. Da begynte jeg med fast trekk til fond. I alle år etter det har jeg økt pensjonssparingen årlig samtidig med lønnsøkninger, da merker man det ikke. 

Som pensjonist vil jeg reise, ha råd til god mat og vin, og opplevelser. Jeg ønsker også å gå av nærmere 60 enn 70. Med dagens beregninger vil jeg sitte igjen med 1/3 av hva jeg får utbetalt i dag. Jeg har derfor ganske høyt trekk til fond. Samtidig som jeg også tar meg råd til alt dette i dag (reise, mat, opplevelser)

Men jobbe fullt, det gjør jeg selvfølgelig. Jeg er relativt ung (40), frisk, og det er tross alt bare snakk om 40+ timer i uka. Så det er tullete å kaste bort den muligheten til å ikke lage et solid økonomisk fundament, for hvem vet hva fremtiden bringer. 

Anonymkode: afb8a...3ec

[Tvist]

Du kan jo også risikere at du og samboer skilles. Da blir alt dyrere, mulig du ikke får råd til en ny bolig selv om dere selger den dere har.

[AnonymBruker]

Du er i slutten av 20 årene,og forventer å jobber til du blir 70 ?  Det bør kanskje spørre deg selv om du tar  høyde for om  du "kan " jobbe til du bli 70 år ?  

Det er omlag 35 år fram i tid til du kan forvente å pensjonere deg, og du har m.a ingen garantier for hvor helsen din er ved fylte 67 år.  Det er idag bare de ferreste som har overskudd å jobbe til de blir 70 år idag,og er sår tvil om dette vil endre seg noe den dagen du skal bli pensjonist. 

Det er inntekten din og antall år, og pensjonsavtalen bedriften din har som er avgjørende for hvor mye du får i pensjon.  Pensjon er ikkje noen gavepakke fra staten slik mange forstiller seg idag, men ein har igjennom eit langt yrkesliv betalt inn ein viss % av lønna til pensjon. Sliterne ,og de som  Jobber du i en bedrift m/ tariffavtale kan du idag gå av v/ fylte 62 år, og 3 part avtale mellom bedrift, staten, og LO. 

Politikerne er ikkje blandt sliterne i samfunnet, og de har troleg overskudd å jobbe til de blir 70  år.

 

Anonymkode: ee713...4a9

[AnonymBruker]

1) Du bør kjøpe deg inn i boligen så raskt som mulig, ikke vent i 10+ år. 
2) Ikke gå ut fra at forholdet vil vare. Ha skriftlige avtaler på alt. Pass på at du også vil klare deg alene hvis nødvendig. 
3) Du bør spare noe til pensjon i tillegg, om det så bare er noen hundrelapper i måneden du setter i et fond. Nedbetalt bolig er vel og bra, men for å frigjøre midler når du blir gammel må du enten selge og kjøpe noe billigere (ikke gitt at det finnes), eller belåne leiligheten fram til du dør (seniorlån - ganske dyrt lån). Du må sørge for å ha likvide midler også, ikke kun formue som er låst til bolig. Greit nok at månedlige utgifter går ned når lånet er nedbetalt, men det hjelper ikke hvis du trenger 400k til nytt tak. NÅ.

Anonymkode: 8ae3f...c12

[AnonymBruker]

Du tror kanskje du har god økonomi nå, men hva skjer når dere får barn, syke eller mister jobben.

Vi har selv god økonomi nå, langt bedre enn dere, men sparer allikevel til pensjon. Det begynte jeg med i begynnelsen av 20-årene.

 

Her tar vi høyder for renteøkning, sykdom og barnas aktiviteter som koster en del. Sparer alltid til alt langt frem i tid som konfirmasjon, lappen eller bryllup til mine barn. 

Anonymkode: c6b49...300

[AnonymBruker]

Du kan også trenge penger til å kjøpe deg tjenester i hjemmet når du blir gammel. Særlig når du ikke tenker å få barn (som i noen tilfeller kan yte betydelig hjelp til foreldrene sine, selv om det ikke er noen selvfølge såklart). Det offentlige vil nok tilby langt færre tjenester i fremtiden enn nå. 

Anonymkode: 8ae3f...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

I vår situasjon, er det egentlig noe vits å stresse/tenke veldig på pensjon? Er det noe jeg ikke har fått med meg/forstått? 

Tusen takk for svar.

Anonymkode: 5fdee...9ca

For og fremst bør du tenke på DIN situasjon, ikke deres samlede situasjon.

Du eier ikke noe, men har penger på bok. Pensjonssparing bør du tenke på ja, men det må ikke være i form av en sparing som heter noe med pensjon. Pengene du har på bok, går sannynligvis ned i verdi om de bare stå på en konto. Inflasjonen er høyere enn renten, ergo taper du penger på den måten.

Det er mange måte å spare penger på, mange sier aksjesparekonto på lang sikt. Bolig er uansett noe du må ha, og derfor greit å ha investert i.

Du bør separere dine sparepenger og hans sparepenger. Hvorfor eier du ikke noe nå? Å være minstepensjonist er tungt, og absolutt ikke noe å trakte etter.

Du forutsetter at din samboer og du skal holde ut livet. Det bør du ikke. Du bør planlegge for at samboer faller fra, at dere går fra hverandre, at du blir varig syk osv. Du må kunne stå på egne bein og ikke være avhengig av samboeren din.

Anonymkode: cf2a9...af5

[AnonymBruker]

Hvis du plutselig blir syk imorgen, uten stand til å jobbe igjen, så kan jeg love at du vil angre på at du ikke jobbet 100%. 

Har du råd til å leve på 66% av dagens inntekt for resten av livet? Som singel også? Kan du tenke deg å alltid leve på det beløpet uten å kunne tjene noe mer?

Jeg skadet meg som 29-åring og ble alvorlig syk. Jeg studerte og jobbet 40%. Jeg hadde ikke rett på ung ufør, og får nå minstesum AAP og ufør på sikt (med mindre et mirakel skjer). Det var ikke slik livet skulle bli, men du vet aldri hva som kan skje.

Du må vite hva du kan leve med selv, og ikke anta at forholdet varer for alltid. I alle fall når du gjør slike beregninger.

Anonymkode: 3993c...456

[AnonymBruker]

Sørg for å ha en jobb med god pensjonsavtale.

Legg vekt på  en sunn livsstil så du får mange gode år "etter" du er  blitt pensjonist.

Sørg for å vera gjeldfri før du går inn i pensjonsalderen. Husk ! at lønnen din blir vesentleg redusert, og en omstilling økonomisk.

Sørg for  å ha noe å gjøre uten dermed å føle det som noe press. 

 

Hilsen pensjonist !

 

 

Anonymkode: ee713...4a9

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Bare lurer.. Jeg er i slutten av 20 årene og må jobbe til jeg er 70+.. Jeg og samboer (som eier leiligheten vi bor i) vi har til sammen ca. 500-600 tusen på sparekonto pr dags dato. 

Vi tenker å bo her i hvert fall 10+ år til. Innen den tid har vi begge enda større sparekonto, tenker da å kjøpe noe sammen slik at jeg også eier 50%. Vi bor på 52 kvadrat nå, mangler egentlig bare plass til en spisestue ellers er vi fornøyd med plassen (Vi vil ikke ha barn eller dyr) Med andre ord, ser ikke etter noe så mye større.

Så kanskje kjøpe noe til 3-4 mil. Med oppsparte penger/egenkapital vil vi ikke ha så mye gjeld. Jeg har ingen gjeld nå, og samboer har kun gjeld på leiligheten som har gått opp en del i verdi siden den ble kjøpt. 

Jeg jobber ikke så mye nå og er heller ikke interessert i en 100% stilling, jobber kun for penger. Setter pris på å bruke tid på hobbyer, fritiden osv. Så det jeg ikke skjønner er at innen vi er 70 år så regner jeg med resten av gjelden på huset vi skal kjøpe er betalt ned. Og får ikke alle minstepensjon? Vet det ikke er mye, men om man ikke har gjeld, og ikke trenger å kjøpe noe spesielt kun mat og andre nødvendige varer. Kanskje spare til en ferie av og til o.l. har ikke et stort forbruk nå heller. 

I vår situasjon, er det egentlig noe vits å stresse/tenke veldig på pensjon? Er det noe jeg ikke har fått med meg/forstått? 

Tusen takk for svar.

Anonymkode: 5fdee...9ca

Jøye meg. Du er fremdeles i 20 årene og har en slik tankegang. Ikke jobber du 100% nå eller ønsker det for fremtiden. Du vet ikke hva morgendagen ei heller hva fremtiden bringer.
 

Det kan bli slutt med samboer?

Da må du finne et eget krypinn. Du vil oppdage at det er dyrt å leie.

Hvordan skal du få kjøpt leilighet med deltidsstilling?

Du kan bli alvorlig syk, hvilke midler har du da til å kjøpe den helsehjelp du trenger?

Dersom ikke står du i laaaang kø før du får hjelp.

Mener ikke å male en viss mann på veggen men:

poenget er at du må/bør ha en plan b dersom/når livet skjer.

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at du har råd til å jobbe lite er at han sponser deg med gratis bolig.

Om dere går fra hverandre eller han dør har du alt nå ett problem.

Bolig er på ingen måte gratis, selv om lånet er betalt ned. Skatter og avgifter. Etterhvert må tak og vindu byttes. Bordkledning varer ikke evig. Heller ikke et bad.

For å illustrerte - alle leiligheter i eldre boligbyggelag her omkring har husleie på ca 10 000 kr, selv når en har betalt ned lånet. Pga nødvendig vedlikehold.

Har dere minstepensjon (eller minste uføre om du skulle bli så uheldig å bli syk) - eller bare svært lav lønn - er det ikke sikkert du får lån i banken om grunnmuren på huset må byttes. Skjer det noe med huset risikerer du å måtte selge det med tap (ingen betaler full pris for hus som må utbedres).

Og selv om en sier at en ‘får hjemmehjelp’ så er det egenandeler på det. Også for minstepensjonister. Kommunen kan ta opp til faktisk kostnad, så tjenesten er ofte dyr. I fremtiden kan en også bli nødt til å kjøpe flere tjenester privat. Det er alt helt minimal den hjelpen en får av det offentlige.

Å selge et hus for å frigjøre kapital er heller ikke nødvendigvis mulig. For du må jo bo et sted, og alle andre boliger blir også dyrere.

Her i byen er leiligheter dyrere enn eneboliger nå. Så eldre som flytter over i noe mindre og mer lettstelt får ikke bedre råd.

Det dummeste du gjør som ung, er å ikke jobbe full tid. Det legger grunnlag for så mye annet. Og det vet ikke under hvilke betingelser du må klare deg på i alderdommen

Anonymkode: d81a7...ac9

[AnonymBruker]

Hva er planen din for de neste årene om det blir slutt mellom dere eller han dør? Og hvor mye har du på din sparekonto?

Blir det slutt så har han masse pensjonspoeng pluss en flott eierandel i boligen. Du har mer eller mindre ingenting.

Anonymkode: adabd...ea6