Normale tanker rundt mat, kropp og vekt?

[AnonymBruker]

Har det meste av mitt liv hatt en bmi på mellom 24 og 29, vært skikkelig jojo i vekten siden tidlig i voksenlivet (er nå i tidlig 40 årene).

For en del år siden så tok jeg grep, la om livsstilen og fikk hjelp med det psykiske som nok har påvirket vekten sånn som den har (spist på alle følelser, taklet alle følelser med mat eller sult).

Men nå har jeg holdt vekten stabil i 4 år. Jeg overspiser sjeldent lenger, å jeg spiser sjeldent mye søtt som før. Men innimellom skjer det hvis vi som f eks denne helgen har vært i et par selskaper, så har jeg spist mer enn jeg er komfortabel med. Jeg vet at vekten er høyere i morgen, jeg vet hvorfor, å jeg vet at i løpet av uken er jeg tilbake til normalen.

Men fortsatt får jeg litt småpanikk når vekten er litt høyere enn vanlig. Selv om jeg vet hvorfor. Livredd for å havne tilbake i det leie tankekjøret, det vonde tankekjøret.

Er det normalt at slikt kan henge i lenge når man har slitt med mat og spising så lenge? Hadde håpet på et normalt forhold til mat etterhvert som årene går. At jeg klarte finne roen på at dette kan jeg jo.. Men tydeligvis ikke enda.

Andre tidligere overvektige/spiseforstyrrede som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 691f6...28d

[AnonymBruker]

Jeg hadde anoreksi før (fikk det i voksen alder), og selv om jeg er frisk og normalvektig nå, så passer jeg på, veier meg ganske ofte og tenker på hva jeg spiser. Litt stress er det jo. Tenker at alle folk har sin bagasje og sine greier de baler med i hverdagen. Dette jeg opplever nå er INGENTING mot det fengselet en spiseforstyrrelse er, så jeg tenker at man må lære seg å leve med det. På samme måte som noen alltid vil ha litt sosial angst eller litt bakteriefobi. Det går litt i bølger for meg hvertfall. 

Anonymkode: 48879...c4d