Vanskelige situasjoner med felles/stebarn

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvordan jeg skal løse disse situasjonene. Far setter svært lite krav til barnet (mitt stebarn), og det blir ofte konflikter i fellessituasjoner fordi jeg prøver å få til en lik oppdragelse mellom stesønn og fellesbarn. Barnet reagerer sterkt på å bli korrigert.

Typisk setting: Barnet får en korreks, på en hyggelig måte. Som oftest hermer fellesbarnet så begge må få samme korreks. For eksempel «vi må gå bort fra middagsbordet om vi må prompe» eller «det er ikke lov å kaste mat på bordet». Barnet begynner å gråte, nekter å spise og nekter å svare på tiltale. Dette holder på i gjerne en time, og det blir så utrolig kjip stemning ved bordet. Barnets mål er at jeg og søsken går fra bordet slik at han kan sitte alene med far som ikke grensesetter. Så fort vi går ut, samarbeider barnet og begynner å spise. Og det fungerer jo ikke akkurat i lengden, at vi fryses ut på den måten. Vi gir masse egentid mellom far/sønn, men fellesbarnet må også få være i hjemmet sitt når stebarnet er her, så vi kan ikke være borte dagen lang. Problemene vokser seg bare større med barnets alder, hadde virkelig ikke fått barn inn i dette om jeg hadde ei spåkule…

Jeg forstår stebarnets situasjon, men det er likevel ikke holdtbart at halvparten av måltidene tilbringes separat. 

Tips?

Anonymkode: 8f53c...db8

[AnonymBruker]

Tillegg: det hjelper ikke om korreksen kommer fra far, barnet «vet» at det kommer fra meg, fordi det aldri korrigeres om jeg ikke er tilstede. Barnet forstår jo selvsagt dette, og tillegger helt riktig kravene til meg. Det er far som må jobbes med her, men han virker helt fjern for hvor ubehagelig det er å måtte gå fra matbordet og se på de sitte å spise fra et annet rom.

Anonymkode: 8f53c...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er far som må jobbes med her

Bingo.

Anonymkode: 4e4e0...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bingo.

Anonymkode: 4e4e0...9b2

Ja, jeg vet. Men jeg trenger råd og tips både om hvordan jeg kan jobbe med fars forventninger til barnets oppførsel og hvordan jeg best kan løse disse situasjonene uten å skade relasjonen til stebarnet frem til far tar grep.

Anonymkode: 8f53c...db8

[AnonymBruker]

Han tester grenser, og ved å forlate bordet viser dere at barnet bestemmer.

Du må bli enige med far om oppdragelse, og så må dere vise at dere ikke lar barnet overstyre dere. Far kan i starten irettesette, uten å gi seg, og hvis ikke barnet slutter, kan han gå fra bordet og komme tilbake å spise alene (uten far) når de andre er ferdig.

Anonymkode: fc2bd...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg vet. Men jeg trenger råd og tips både om hvordan jeg kan jobbe med fars forventninger til barnets oppførsel og hvordan jeg best kan løse disse situasjonene uten å skade relasjonen til stebarnet frem til far tar grep.

Anonymkode: 8f53c...db8

Hvis han ikke evner å skjønne dette selv kan du vel ikke oppdra en voksen mann?

Nei, det er nok bedre for alle parter om du avslutter forholdet. Du kommer til å kaste bort flere år og mange tårer til ingen nytte.

Anonymkode: 4e4e0...9b2

[AnonymBruker]

Når våre unger ikke oppfører seg ved bordet må de forlate bordet og spise alene etterpå. De får ikke forsure middagen for alle.

Anonymkode: 2044a...ce8

[AnonymBruker]

Kan dere gå til familieveileder på helsestasjonen/ i kommunen, eventuelt familievernkontoret?

Det er far som er hovedproblemet her. Han har allerede ett brudd bak seg og er samværsforelder til ett barn, dersom han ikke følger med og tar seg sammen så risikerer han nytt brudd og enda flere barn på samvær. Det blir nok ikke lett å dra en ny dame inn i dette...

En del menn/ samværsforeldre sliter med å sette grenser for egne barn pga dårlig samvittighet for bruddet, de ser barnet lite og når de først er sammen vil de kose seg, og de ser ikke at barn har behov for grenser og konesekvenser. Det kan være lurt å få hjelp til å gå bak hva denne faren tenker og føler.

Anonymkode: 73f78...713

[AnonymBruker]

Far er problemet og du må få han til å innse at han ødelegger sitt barn med å ha denne oppførselen. Kanskje du kan spørre han om hvordan han ønsker at barnet sitt skal oppføre seg når han er på besøk hos venner, og hvordan han ønsker at andre voksne (og etterhvert barn) skal se på hans barn. Ønsker han at de skal se på han som en uoppdragen drittunge, og etterhvert en uspiselig voksen, så kan han jo fortsette som nå, ellers må han våkne opp og ta grep. Det er rett og slett slemt av far å la barnet hans få denne oppførselen. 

Anonymkode: f7335...359

[AnonymBruker]

Det som blir vanskelig er når man går inn i et forhold, hvor det er barn fra før og man ikke har snakket om, blitt enige om rammene rundt en barneoppdragelse, når man da får fellesbarn, blir det ulike rammer og utforingene med stebarnet blir større og mer synlig 

Det kan være lurt med en runde på familievernkontoret for å sette noen rammer for felles hjem. Hvordan skal dere ha det hjemme hos dere.

Anonymkode: 0f2ca...a30

[Andro]

Å ikke korrigere slik adferd er jo omsorgssvikt, og vi føre til masse problemer for barnet seinere.
Dere må ta tak i det som familie, og jeg må si at du er modig som står i det.
Jeg syns at dere skal oppsøke hjelp, uten at jeg vet om det er familierådgivning eller helsestasjon eller andre som sitter på fasiten her. Far jobber for å sementere adferdsvansker og undergraver autoriteten din som voksenperson. Nyter han at du kommer til kort eller er han så sløv og hjelpeløs?

[AnonymBruker]

Du må rett og slett oppdra faren til barnet. Orker du å oppdra en voksen mann? Det går egentlig ikke an skjønner du.

Anonymkode: dbb0a...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det som blir vanskelig er når man går inn i et forhold, hvor det er barn fra før og man ikke har snakket om, blitt enige om rammene rundt en barneoppdragelse, når man da får fellesbarn, blir det ulike rammer og utforingene med stebarnet blir større og mer synlig 

Det kan være lurt med en runde på familievernkontoret for å sette noen rammer for felles hjem. Hvordan skal dere ha det hjemme hos dere.

Anonymkode: 0f2ca...a30

Vi diskuterte det grundig, vi gikk til og med på fvk sammen før vi flyttet sammen, for å kunne gjøre det best mulig for stebarnet. Vi er enige i teorien, men han evner ikke stå i det i praksis. Eller, han gjør det med fellesbarnet, men ikke med stebarnet. Det er som om han blir helt handlingslammet hver gang stebarnet kommer.

Andro skrev (25 minutter siden):

Å ikke korrigere slik adferd er jo omsorgssvikt, og vi føre til masse problemer for barnet seinere.
Dere må ta tak i det som familie, og jeg må si at du er modig som står i det.
Jeg syns at dere skal oppsøke hjelp, uten at jeg vet om det er familierådgivning eller helsestasjon eller andre som sitter på fasiten her. Far jobber for å sementere adferdsvansker og undergraver autoriteten din som voksenperson. Nyter han at du kommer til kort eller er han så sløv og hjelpeløs?

Jeg tror det er sistnevnte, han er hjelpesløs. Han klarer ikke å si «nå må du slutte å gråte og hyle eller gå et annet sted», bare setter seg ved siden av og trøster og «validerer».

Anonymkode: 8f53c...db8

[Kaisada]

Hva er alder på barna? Beklager hvis det allerede står.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi diskuterte det grundig, vi gikk til og med på fvk sammen før vi flyttet sammen, for å kunne gjøre det best mulig for stebarnet. Vi er enige i teorien, men han evner ikke stå i det i praksis. Eller, han gjør det med fellesbarnet, men ikke med stebarnet. Det er som om han blir helt handlingslammet hver gang stebarnet kommer.

Jeg tror det er sistnevnte, han er hjelpesløs. Han klarer ikke å si «nå må du slutte å gråte og hyle eller gå et annet sted», bare setter seg ved siden av og trøster og «validerer».

Anonymkode: 8f53c...db8

Helt ærlig!

Jeg hadde ikke orket å ha det sånn. Enten må han ta grep, ellers så hadde jeg gått. Dette vil bli en evig kilde til konflikt og han ødelegger barnet. 

Anonymkode: 0f2ca...a30