Hvordan veilede de små sosialt?

[AnonymBruker]

Barna går i førsteklasse (6/7år)

Utfordring 1: «de kule» går med visse klær som datteren min nå også ønsker seg. Klær jeg selv synes det er for tidlig å gå i for så små barn. På den ene siden ønsker jeg å stå for det jeg mener og å ikke gi etter for dette nå. Samtidig ønsker jeg ikke å frata henne muligheten for å bli «akseptert» og «å bonde» ved å nekte dette. Det er visst også små kommentarer og blikk hvis man feks møter opp på skolen i noe «de kule» synes er teit. Hvordan forholde seg til dette, og hvordan snakke med datteren min om dette? La oss si at det er lue med dusk, og datteren min har dette. 

Utfordring 2: datteren min liker noen ting som «de kule» synes er barnslig. Datteren min sier at hun derfor ikke tør å si at hun liker dette. Hvordan ville dere veiledet her? På den ene siden så ønsker jeg at hun skal bli trygg i seg selv og stå for egne meninger. Samtidig er det jo en fordel å kunne tilpasse seg sosiale settinger og lære at man ikke alltid trenger å stikke seg ut / sette seg selv i en dårlig posisjon. Dette er jo noe vi voksne holder på med hele tiden. Lese sosiale koder og tilpasse oss. Jeg går feks ikke nødvendigvis inn i en diskusjon om politikk med venner jeg vet har et helt annent syn en meg osv. 

 

Hva tenker dere? Og hvordan hjelper dere barna til å navigere gjennom slike sosiale utfordringer? 

 

Anonymkode: 2e755...d9d

[AnonymBruker]

Kan legge til at datteren min ikke har noen «bestevenninne» i kassen som hun kan støtte seg på og stå trygt med. Det gjør dette litt ekstra utfordrende. 
 

ts

Anonymkode: 2e755...d9d

[AnonymBruker]

Dette er noe de i stor grad må lære selv, i samspill med andre jevnaldrende. Den viktigste jobben du gjør er å gjøre barnet mest mulig trygg på seg selv. Dere kan snakke om at det er helt greit å like ulike ting f.eks. 

Nå vet ikke jeg hva slags klær det er snakk om, men det kan vel ikke være så ille om det er snakk om førsteklasse? Her hadde jeg nok latt henne få noen plagg hun ønsker seg. Det betyr ikke at man må gi etter på alt de vil ha (for det kommer mer). Min sønn på 8 har feks ikke fått sin egen mobil enda, selv om flere i klassen har det. Vi venter litt. 

Anonymkode: 778dc...596

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er noe de i stor grad må lære selv, i samspill med andre jevnaldrende. Den viktigste jobben du gjør er å gjøre barnet mest mulig trygg på seg selv. Dere kan snakke om at det er helt greit å like ulike ting f.eks.

Anonymkode: 778dc...596

Dette er feil. Vi går stadig mot et mer isolerende samfunn der stadig flere er ensomme og sitter alene i hver sin leilighet når de blir eldre. Det er kjempeviktig at foreldre lærer barna sine sosiale egenskaper, hvordan få venner og hvordan takle sosiale situasjoner

Før i tiden kunne man bare sende barna ut, for man var mye mer sosial og man var mye mer sammen med andre folk. Idag er familier mye hjemme med seg selv og er mindre sosiale. Dersom barna ikke har venner og lært hvordan få venner innen de er ungdom, så er sannsynligheten stor at ditt barn blir en del av ensomhetsstatisikken.

Å passe på at barna lærer få venner og navigere sosiale relasjoner er superviktig. Dessverre har ikke foreldre fulgt samfunnsutviklingen, så sannsynligvis vil ensomhetsprobleme i Norge vokse til enorme høyder før det skjer noe. Fordi barn og ungdom har i mindre grad lært disse evnene da de er mye hjemme med familie og på tv/ mobil/ internett

Anonymkode: 655e6...f10

[Kvalitet]

Jeg kunne nok lekt rollespill sammen med datter for å øve på ulike måter å håndterer situasjonene. Ellers er det trist at man allerede i så ung alder gar noen «kule» i klassen som dikterer hva som er lov eller ikke. Kanskje du kan drøfte situasjonen på et foreldremøte? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette er feil. Vi går stadig mot et mer isolerende samfunn der stadig flere er ensomme og sitter alene i hver sin leilighet når de blir eldre. Det er kjempeviktig at foreldre lærer barna sine sosiale egenskaper, hvordan få venner og hvordan takle sosiale situasjoner

Før i tiden kunne man bare sende barna ut, for man var mye mer sosial og man var mye mer sammen med andre folk. Idag er familier mye hjemme med seg selv og er mindre sosiale. Dersom barna ikke har venner og lært hvordan få venner innen de er ungdom, så er sannsynligheten stor at ditt barn blir en del av ensomhetsstatisikken.

Å passe på at barna lærer få venner og navigere sosiale relasjoner er superviktig. Dessverre har ikke foreldre fulgt samfunnsutviklingen, så sannsynligvis vil ensomhetsprobleme i Norge vokse til enorme høyder før det skjer noe. Fordi barn og ungdom har i mindre grad lært disse evnene da de er mye hjemme med familie og på tv/ mobil/ internett

Anonymkode: 655e6...f10

Så du mener at barnet til ts skal få velge klærne selv selvom det går imot morens prinsipper? 

Det er jo egentlig bare med på å dytte samfunnet i den retningen det går, nemlig uten moral. Regner med det er det disse jentene går med siden ts mener klærne ikke passer for små barn. 

Anonymkode: 1a129...1e8

[Queen94]

Min datter havnet i «feil» gjeng, hun følte seg aldri bra nok, og ville heler være alene . Jeg tok ansvar og la ut på fb gruppa til klassen at hun søker venner, flere andre foreldre opplevde deres barn også sleit med det samme. Vi ordnet noen playdate etter skolen og nå har hun en bestevenn.

Men ble veldig overrasket da den ene 6 åringen sa: Hva slags bil er det? Vi har tesla vi! Så rart og stygt hus, vi har mye finere hus. Hun ville heler ikke leke fordi det var teit, hu ville sitte å skravle med meg. Datteren min satt bare i sjokk!

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barna går i førsteklasse (6/7år)

Utfordring 1: «de kule» går med visse klær som datteren min nå også ønsker seg. Klær jeg selv synes det er for tidlig å gå i for så små barn. På den ene siden ønsker jeg å stå for det jeg mener og å ikke gi etter for dette nå. Samtidig ønsker jeg ikke å frata henne muligheten for å bli «akseptert» og «å bonde» ved å nekte dette. Det er visst også små kommentarer og blikk hvis man feks møter opp på skolen i noe «de kule» synes er teit. Hvordan forholde seg til dette, og hvordan snakke med datteren min om dette? La oss si at det er lue med dusk, og datteren min har dette. 

Utfordring 2: datteren min liker noen ting som «de kule» synes er barnslig. Datteren min sier at hun derfor ikke tør å si at hun liker dette. Hvordan ville dere veiledet her? På den ene siden så ønsker jeg at hun skal bli trygg i seg selv og stå for egne meninger. Samtidig er det jo en fordel å kunne tilpasse seg sosiale settinger og lære at man ikke alltid trenger å stikke seg ut / sette seg selv i en dårlig posisjon. Dette er jo noe vi voksne holder på med hele tiden. Lese sosiale koder og tilpasse oss. Jeg går feks ikke nødvendigvis inn i en diskusjon om politikk med venner jeg vet har et helt annent syn en meg osv. 

 

Hva tenker dere? Og hvordan hjelper dere barna til å navigere gjennom slike sosiale utfordringer? 

 

Anonymkode: 2e755...d9d

Min datter på 7 år får stort sett selv velge hvilke klær hun vil ha, og ofte helt ulikt min smak (slengbukser osv). Men selvfølgelig ingen magetopper. Ellers jobber vi med sosiale livet litt for henne, arrangerer at venninner blir med hjem, går på idrett, oppmuntrer til lek med naboer. 

Anonymkode: 91387...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er feil. Vi går stadig mot et mer isolerende samfunn der stadig flere er ensomme og sitter alene i hver sin leilighet når de blir eldre. Det er kjempeviktig at foreldre lærer barna sine sosiale egenskaper, hvordan få venner og hvordan takle sosiale situasjoner

Før i tiden kunne man bare sende barna ut, for man var mye mer sosial og man var mye mer sammen med andre folk. Idag er familier mye hjemme med seg selv og er mindre sosiale. Dersom barna ikke har venner og lært hvordan få venner innen de er ungdom, så er sannsynligheten stor at ditt barn blir en del av ensomhetsstatisikken.

Å passe på at barna lærer få venner og navigere sosiale relasjoner er superviktig. Dessverre har ikke foreldre fulgt samfunnsutviklingen, så sannsynligvis vil ensomhetsprobleme i Norge vokse til enorme høyder før det skjer noe. Fordi barn og ungdom har i mindre grad lært disse evnene da de er mye hjemme med familie og på tv/ mobil/ internett

Anonymkode: 655e6...f10

Som jeg skriver, i stor grad i samspill med andre jevnaldrende. Det er jo sant. Det er mye lærdom i praksis og vi foreldre er ikke med på skolen.

Det de får fra foreldrene er jo teori (som de også selvfølgelig trenger). Resten får de med å prøve og feile. Og selvfølgelig skal foreldre legge til rette for vennskap. 

Anonymkode: 778dc...596

[Mt3]

Hvordan er du selv? Har du valgt din egen stil eller følger du trend/motebildet?

Det viktige er jo å styrke barnets selvfølelse så det tør å være seg selv, velge hva det liker.. Så er det såklart viktig at de er god på å godta at alle kan gjøre feil, at en kan være venner selv om en ikke er enig om absolutt alt. Lære seg at venner deler på å bestemme hva de skal gjøre.

Går hun på en skole med voldsomt motepress? Da må en såklart velge om barnet er tøft nok til å stå utenfor 'den kule gjengen' eller om en bør kjøpe noen 'in' plagg. Hvor mange er de som står utenfor og som ikke har 'in' klær? Kan de rotte seg sammen i en gjeng så de 'kule' mister litt av styrken sin?

[AnonymBruker]

Er dette virkelig normalt for førsteklassinger? 

Har en førsteklassing nå og klær er ikke nevnt. Ei heller "de kule". Har kun inntrykk av at noen leker mer sammen med noen enn med andre. At det er enkelte klikker, men ikke at noen egentlig blir holdt utenfor og hvert fall ikke at noen av de er de kule eller ikke. Ser det er noen av barna som har merkeklær men mitt barn har ikke sagt noe om det. Og ser hennes nærmeste venner har ikke det. 

Har en førsteklassing neste år også, og håper ikke vi er i gang med dette det heller. 

Anonymkode: a44d6...9fe

[Gjest WhisperingWind]

Er for at barn skal få velge egne klær og stil. Men jeg hadde f. eks ikke kjøpt dyre merke klær til en barneskole unge. Kunne til nød kjøpt noe brukt til god pris. 

Hva er det de "kule" går med? 

[AnonymBruker]

Ts her 

Takk for gode innspill og refleksjoner 🙏 
 

Noen oppklaringer - nei, det er ikke snakk om merkeklær. Men kan være feks magetopper, bikini, stramme kjoler, sminkesaker som lipgloss og mascara (ingen bruker mascara på skolen, men i bursdager etc). 

Men hun får selvsagt velge klær hun har selv (så lenge de er varme nok). 
 

Ikke lett dette. 

Anonymkode: 2e755...d9d