Hva tenker du om slankeoperasjon?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å se noen tanker om dette temaet 🙂 Enten du har tatt en slik operasjon, planlegger å ta det, eller bare har tanker rundt dette. 

Anonymkode: 25673...fba

[AnonymBruker]

Før slankeoperasjon må man på diett, gå ned visst antall kg osv. hvorfor ikke da bare fortsette på dietten?
En slankeoperasjon er ikke bare bare, ender med vitaminmangel osv. 

når dietten funker, fortsett?

Anonymkode: 04f12...186

[AnonymBruker]

Det er ikke varig, slik alle tror. Jørgen Foss er et eksempel på det. Man må jobbe mentalt samtidig. 

For de som har prøvd alt, er det en god hjelp. For resten... styr unna. 

 

Anonymkode: 4d226...6bb

[AnonymBruker]

Tenker at det er en god løsning om alternativet er at man spiser seg i hjel via sykdommer som følger med sykelig overvekt. Men ville selv aldri valgt det om der var andre veier ut av problemet. 

Anonymkode: 712b6...593

[AnonymBruker]

Alle som vurderer slankeoperasjon burde få tilbud om å prøve ozempic (eller liknende preparat) først, slankeoperasjon er ikke noe rask løsning på noe. De som forsker på dette er i grenseland på hva som er etisk greit, de nærmest pusher folk til operasjon.

Anonymkode: f2d98...9f2

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har gjort det. Fellesnevner er: Liten selvkontroll til å slanke seg og mange helseutfordringer i etterkant

Anonymkode: 16279...95d

[AnonymBruker]

Jeg fikk utført en gastric bypass august i fjor. Hadde på forhånd gått ned ca 15 kilo, de stiller som krav at du må ned minst 5 kilo før du får godkjent operasjon. Du må vise at du har klart å legge om livsstil helt før de godkjenner operasjonen. 
Grunnen til at jeg valgte å gjennomføre operasjonen, er fordi jeg har gått ned mange kilo før, vært flink og gjort noe med kosthold og livsstil - men så har jeg sprukket og falt tilbake til gamle vaner. Med en slik operasjon blir du på en måte tvunget til å fortsette med den nye livsstilen din, fordi du får vondt i magen og du blir uvel av å spise for mye eller feil. 
 

Jeg angrer ikke et eneste sekund på min operasjon, livet mitt er 100 ganger bedre enn det var for et år siden. Jeg har gått ned totalt 50 kilo siden mai-ish i fjor, og det merkes på både den fysiske og den psykiske helsen min. 

Du må være forberedt på at du må ta vitamintilskudd og jern hver dag og sette b12-sprøyter hver tredje måned livet ut. Gjør du ikke det, vil du få vitaminmangler. Jeg har enda ikke startet med jern fordi mine jernlagre er veldig bra, men jeg er forberedt på at det ikke alltid vil være slik. En annen ting du bør forberede deg på er at du vær spise hver tredje time. Lite, men ofte. Jeg blir dårlig og får mageknip hvis jeg det går for lang tid mellom hver gang jeg spiser. 

Anonymkode: 3f5e4...40d

[Mt3]

Tenker at slankeoperasjon kan være eneste løsning for enkelte, men da må de få veldig god oppfølging i lang tid både før og etter.

Vet om flere som har tatt operasjon og som sliter veldig med å spise riktig, endel sliter med psyken (så problemer en trodde var pga fedme forsvant ikke med fedmen), noen er på god vei opp igjen i vekt.

Tenker mange av de kunne hatt bedre av å bo delvis/helt på en plass der de fikk god veiledning ang kosthold, psykologi og trening, samt oppfølging rundt dette i lang tid før de fikk ta valget om å fortsette livsstilsendring over mange år eller operasjon (med alle de bivirkningene den har) og livsstilsendring umiddelbart. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke i hvilke situasjoner slankeoperasjon kan funke. De jeg kjenner som har tatt det har fått andre problemer fordi de underliggende problemene ikke blir tatt tak i.  Blir det ikke litt som å ta antabus om man er alkoholiker, uten å ta tak i det som gjør at man drikker.

Anonymkode: 6db42...a52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk utført en gastric bypass august i fjor. Hadde på forhånd gått ned ca 15 kilo, de stiller som krav at du må ned minst 5 kilo før du får godkjent operasjon. Du må vise at du har klart å legge om livsstil helt før de godkjenner operasjonen. 
Grunnen til at jeg valgte å gjennomføre operasjonen, er fordi jeg har gått ned mange kilo før, vært flink og gjort noe med kosthold og livsstil - men så har jeg sprukket og falt tilbake til gamle vaner. Med en slik operasjon blir du på en måte tvunget til å fortsette med den nye livsstilen din, fordi du får vondt i magen og du blir uvel av å spise for mye eller feil. 
 

Jeg angrer ikke et eneste sekund på min operasjon, livet mitt er 100 ganger bedre enn det var for et år siden. Jeg har gått ned totalt 50 kilo siden mai-ish i fjor, og det merkes på både den fysiske og den psykiske helsen min. 

Du må være forberedt på at du må ta vitamintilskudd og jern hver dag og sette b12-sprøyter hver tredje måned livet ut. Gjør du ikke det, vil du få vitaminmangler. Jeg har enda ikke startet med jern fordi mine jernlagre er veldig bra, men jeg er forberedt på at det ikke alltid vil være slik. En annen ting du bør forberede deg på er at du vær spise hver tredje time. Lite, men ofte. Jeg blir dårlig og får mageknip hvis jeg det går for lang tid mellom hver gang jeg spiser. 

Anonymkode: 3f5e4...40d

Vil også legge til at de forbereder deg på kurset du må ta i forkant at man går ned mest det første året, før vekta stagnerer litt. Så opplever de fleste at de går litt opp igjen, men statistikker viser at de færreste går opp igjen til der de startet. 

Du får oppfølgning av helsevesenet etter 6 uker, 6 måneder, 1 år, 2 år, 5 år og 10 år, i tillegg til at du kan ringe og få en time akkurat når du ønsker hvis du føler du trenger hyppigere oppfølgninger. Anbefaler også blodprøver hos fastlegen hver tredje måned (i forbindelse med b12-sprøyte) for å sjekke vitamin- og jernlagre. 

Anonymkode: 3f5e4...40d

[AnonymBruker]

En jeg kjenner er nå like stor som før operasjonen. Jeg skjønner nesten ikke at det er mulig, men det er det.

Anonymkode: 7754d...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Alle som vurderer slankeoperasjon burde få tilbud om å prøve ozempic (eller liknende preparat) først, slankeoperasjon er ikke noe rask løsning på noe. De som forsker på dette er i grenseland på hva som er etisk greit, de nærmest pusher folk til operasjon.

Anonymkode: f2d98...9f2

Det er ikke sant at de pusher folk til operasjon. Jeg har ingen erfaring med hvordan det er hvis du går privat, men innen det offentlige er det iallfall ikke slik. De ønsker ikke å operere med mindre du ønsker det selv, og er de i tvil om at vil håndtere en slik operasjon med alt det innebærer, så godkjenner de deg ikke. Det er iallfall slik i Norge. 

Røyker du og du viser lite vilje til å kutte røyken, eller snusen, så godkjenner de deg ikke. Samme hvis du har problemer med alkohol, rus eller medikamenter, hvis du har sterke psykiske diagnoser som schizofreni, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse eller lignende, får du heller ingen operasjon. Jeg kaller ikke akkurat det å pushe noen. 

Anonymkode: 3f5e4...40d

[Anciol]

Kunne ikke falt meg inn å ta en slankeoperasjon , når kostholdsendring og fitness har effekt  egentlig kan alle klare å gå ned i vekt med ,motivasjon og litt psykologi   slankeoperasjon er farlig og kan potensielt, være dødelig .

[AnonymBruker]

Det burde være ulovlig å kutte friske organer ut av syke mennesker; jeg er slankeoperert og burde faktisk bare vært utredet for hormonell sykdom. Det ble jeg aldri, og det ble aldri satt i gang noen som helst andre tiltak fra lege eller de jeg oppsøkte for å få hjelp til overvekten min etter å ha vært på diett/slanket meg i 15 år uten noe resultat. Etter mange år som slankeoperert ble det funnet ut av at jeg "bare" har veldig lavt stoffskifte, selv om jeg prøvde å fortelle at jeg faktisk hverken overspiste eller levde usunt men var sliten og slapp og hadde plager. Det ble kontant avslått som overvektsrelaterte plager.

Nå er jeg ufør, får aldri opp vitaminer, jern og mineraler til et normalt nivå uten injeksjoner og infusjoner, jeg har dumping og blodsukkerfall hver dag og jeg må spise mindre og mindre for å klare å holde vekten. Per i dag er jeg på halvparten av kaloriinntaket til en normalt voksen person - det sier seg selv at man ikke har det bra da. Jeg ble enormt deprimert etter lang tid med smerter og lite funksjon som operert. Jeg har mistet tenner, hår, hatt tarmslyng, gallestein og nyrestein.

Og dette er helt vanlige effekter blant veldig, veldig mange slankeopererte. Du kan være dritheldig, og unngå -mange- av disse tingene, eller du kan få alt sammen, pluss brokk, osteoporose, ME, bli alkoholiker eller gå opp alle kiloene du har tatt av deg igjen fordi du faktisk har en spiseforstyrrelse eller overvekten bunner i udiagnostiserte tilstander - eller du burde vært hos psykolog/ernæringsfysiolog i stedet.

Slankeoperasjoner er en så enorm industri, det er mange tusen årsverk i drift på norske sykehus, og de ønsker naturlig nok ikke å miste jobbene sine ved å innrømme hvor mange som er blitt ødelagte. Det pipler frem forskning her og der, nå som vi har holdt på i stor skala i et tiår og et halvt, men det tar lang tid og det er en gruppe mennesker som i utgangspunktet hadde plager, så hva er egentlig psykisk og hva er fysisk? I mange land er det refusjonsordninger hos f.eks tannlege fordi man knekker tenner når man ikke har magesyre/sekk til å ta opp kalsium. I Norge er dette "ikke en sannhet", vi sluttet sikkert å pusse tennene våre når vi fjernet muligheten til opptak av næring, det er mest naturlige forklaring.

Det blir heldigvis flere og flere leger som er enige i at dette ikke er forsvarlig praksis og det blir mer synlig at de aller fleste pasienter som vil operere seg, egentlig er spiseforstyrret, har hormonelle sykdommer eller bør behandles på andre måter. Men det holder ikke at fastleger og akuttleger/andre gastrokirurger synes det er en uting, det må og bør luftes skikkelig ut av både det private markedet og at helsevesenet tror dette er en endelig løsning på overvekt. Det er en god vei til å bli tynn(ere) men et ødelagt menneske.

"Jeg kjenner en det går bra med", jeg kjenner også 2-3 som fortsatt er i jobb og som ikke kaster opp/dumper/har plager døgnet rundt. Jeg kjenner aller flest av de som er hasteoperert flere ganger, sliter med 3+ alvorlige sideeffekter, har lest mange års forskningsmateriale fra vestlige land om alle de som har ødelagte tenner, metabolismen og tarmflora ødelagt, er alkoholisert (fordi de har i utgangspunktet et avhengighetsproblem til mat), og kan til sist legge til hvor dyrt det er for helsesystemet å skape livslange pasienter av mennesker som egentlig "bare" lider av overvekt. De bør behandles for underliggende problematikk; fysisk eller psykisk/emosjonelt.

 

Anonymkode: 737e5...f69

[AnonymBruker]

Hvorfor ta slankeoperasjon når man etter operasjonen bare kan spise litt hver 3dje time? Er det ikke like greit å bare begynne å spise litt hver tredje time og slanke seg, uten operasjon, slik at man ikke får varige men resten av livet? 

Anonymkode: 95d91...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ta slankeoperasjon når man etter operasjonen bare kan spise litt hver 3dje time? Er det ikke like greit å bare begynne å spise litt hver tredje time og slanke seg, uten operasjon, slik at man ikke får varige men resten av livet? 

Anonymkode: 95d91...c29

De som "bare" burde spise litt hver tredje time, klarer ikke dette. De er spiseforstyrret. Da tenker du og jeg "men da burde de ikke opereres i utgangspunktet, de burde gå til spesialist på spiseforstyrrelser". Men det jobber ikke gastrokirurger på annethvert sykehus for å -ikke- operere ut tarmen hos folk som har overspisingslidelse. 

Jeg ser her at noen skriver som er operert for 1-2 år siden. Jeg ønsker deg all lykke til videre, og håper at du ikke sitter der jeg gjør om 10 år. Jeg var også lykkelig over all vektnedgangen 2 år inn. 3 og 4 år hanglet det litt, men jeg så ikke sammenhengen. År 5 begynte det å bli vondt, år 6 og 7 husker jeg ikke så mye av, for da var jeg så lite kognitivt funksjonell og måtte operere 2 ganger akutt, 8 og 9 var jeg mest sengeliggende pga dumping. De siste to har jeg brukt på å bli reversert, få helt nye porselenstenner og lese forskning om slankeoperasjoner for å si det sånn.

Anonymkode: 737e5...f69

[Helene]

Jeg ble slankeoperert for 13 år siden. Problemet var ikke overspising eller komplett feil kosthold. Var stabil i vekten, men gikk ikke ned uansett hva jeg gjorde. Ble stor størrelse i barndommen. Kronisk sykdom gjorde det også vanskelig å være fysisk aktiv. 
Operasjon er ingen lettvint løsning. Jeg fikk det pga flere sideplager. Ingen kastet operasjon etter meg. Det ble nøye vurdert. Var jeg villig til å gå på tabletter daglig resten av livet, selv om det er vitaminer? Var jeg villig til å ha et fornuftig kosthold resten av livet? 

De første årene er man veldig påpasselig. Dessverre har jeg også sett flere som gradvis har gått opp i vekt etter operasjon, etter flere år. Det er som om noen tror et en operasjon skal hjelpe livet ut. Det gjør det ikke. Det er kun en starthjelp de første årene. Deretter er det opp til deg selv om man ønsker å holde vekten. Spise sunt, være aktiv, passe på vitaminer og proteiner. 
Selv har jeg gått opp litt. Dvs ca 8 kilo. Dette kan jeg leve med. Sideplagene forsvant. Det er mye lettere å være fysisk aktiv i gode perioder (se sykdom). Har et relativt sunt kosthold, koser meg med snop innimellom, men har overhodet ikke dessertmage. 
 

Den enkelte må vurdere selv hva som er riktig for seg. De nye slankemedisinene kan være et godt alternativ. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Alle som vurderer slankeoperasjon burde få tilbud om å prøve ozempic (eller liknende preparat) først, slankeoperasjon er ikke noe rask løsning på noe. De som forsker på dette er i grenseland på hva som er etisk greit, de nærmest pusher folk til operasjon.

Anonymkode: f2d98...9f2

Det er INGEN som pusher til slankeoperasjon. Alt annet blir prøvd først, med mindre man blar opp og betaler privat.

Når man er på forkurs får man mye informasjon om hva som kan gå galt. Men man har fokus på å komme gjennom nåløyet så alle advarselene går på en måte inn det ene øret og ut det andre for endel av kursdeltakerene. 

Anonymkode: 2e6dd...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De som "bare" burde spise litt hver tredje time, klarer ikke dette. De er spiseforstyrret. Da tenker du og jeg "men da burde de ikke opereres i utgangspunktet, de burde gå til spesialist på spiseforstyrrelser". Men det jobber ikke gastrokirurger på annethvert sykehus for å -ikke- operere ut tarmen hos folk som har overspisingslidelse. 

Jeg ser her at noen skriver som er operert for 1-2 år siden. Jeg ønsker deg all lykke til videre, og håper at du ikke sitter der jeg gjør om 10 år. Jeg var også lykkelig over all vektnedgangen 2 år inn. 3 og 4 år hanglet det litt, men jeg så ikke sammenhengen. År 5 begynte det å bli vondt, år 6 og 7 husker jeg ikke så mye av, for da var jeg så lite kognitivt funksjonell og måtte operere 2 ganger akutt, 8 og 9 var jeg mest sengeliggende pga dumping. De siste to har jeg brukt på å bli reversert, få helt nye porselenstenner og lese forskning om slankeoperasjoner for å si det sånn.

Anonymkode: 737e5...f69

Du og jeg har helt motsatt erfaring. Jeg kjenner også en del som er slankeoperert, og av de jeg kjenner har kun en av dem varige helseproblemer. De andre har bedre liv og er friskere enn de var før operasjonen. Han med varige problemer har heller ikke fulgt noen av de anbefalingene du får i forkant av operasjonen. Gikk rett på vanlig mat, og ikke flytende/most mat, etter andre uka, spiser junk flere ganger i uka, drikker mye alkohol og beveger seg lite. Følger man de anbefalingene man får, får de fleste et varig godt resultat, men det finnes unntak. Jeg har ikke så lang erfaring enda som slankeoperert, men alle de jeg pratet med i forkant som også er operert, har det. De anbefalte det, og har gode og fine erfaringer med en slik operasjon. Så må man også huske på at helsepersonell får stadig mer erfaring. I dag utføres det kun bypass eller sleeve, mens de for noen år siden også utførte gastric banding. Denne utfører de ikke lenger, fordi komplikasjonsraten ble altfor høy. De ser også at mye kunnskap hos pasienter i forkant, gir mindre risiko for at de faller tilbake til dårlige vaner og vektøkning. Noen pasienter vil allikevel oppleve komplikasjoner som du har opplevd, og disse komplikasjonene blir det opplyst om i forkant.
Det jeg sliter aller mest med i etterkant, er å få i meg drikke. Vann klarer jeg ikke lenger å få meg, men kaffe med melk går fint. Farris eller andre typer boblevann går også, men jeg liker det ikke så godt, så jeg driver og venner meg til det. 

Jeg har vært overvektig siden jeg var 15/16 år gammel. Kraftig overvekt de siste 6-7 åra. Jeg er 32 nå. Jeg har undersøkt det meste, tatt mange blodprøver for å finne ut om det er en årsak til mine vektproblemer og jeg har i forkant gått til psykolog og terapeut for å håndtere de psykiske problemene jeg har slitt med hele livet (angst og depresjoner som følge av barndomstraumer). Går fremdeles til en terapeut for å holde det i sjakk. 
Da jeg startet prosessen med å gå ned i vekt for et drøyt år siden, veide jeg 120 kilo, med en bmi på 42,5. Jeg var ekstremt ulykkelig, hadde en selvtillit lik null og jeg slet med mye smerter i omtrent alle vektbærende ledd, i tillegg til mye hodepine og mageproblemer.Hadde heldigvis ingen andre livsstilsrelaterte sykdommer, som høyt blodtrykk, kolesterol eller diabetes. 
 

Anonymkode: 3f5e4...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Før slankeoperasjon må man på diett, gå ned visst antall kg osv. hvorfor ikke da bare fortsette på dietten?
En slankeoperasjon er ikke bare bare, ender med vitaminmangel osv. 

når dietten funker, fortsett?

Anonymkode: 04f12...186

Hvis det hadde vært så lett tror du ikke alle hadde vært slanke da? For en ufattelig uvitenhet du utviser her. 

Anonymkode: f7850...38a