Blandede følelser for min overgriper

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på videregående, opplevde jeg en sovevoldtekt utført av en eldre mann som var i et maktforhold ovenfor meg. Vi var svært gode venner, og hadde mange felles interesser. Jeg trivdes svært godt i hans selskap, uten at det var noe mer enn litt "betatthet" fra min side. 

Jeg er nå voksen og har brukt mange år på å bearbeide dette uten ekstern hjelp. Har mann jeg elsker og store barn. 

Min overgriper har nå kommet inn 8 mitt lokalsamfunn, og det er uunngåelig for meg å omgås ham (lite sted, felles styreverv etc.). Jeg har i alle år beskytter meg ved å "hate" ham, men jeg merker nå at jeg gjør jo ikke det. Jeg synes han er kjempetrivelig og kul, som jeg gjorde før alt dette. Jeg er IKKE betatt av ham lenger, men jeg merker at han legger seg i selen for å opptre korrekt og hyggelig, mens jeg nok er avvisende og kald. 

Er det normalt å ha så vekslende følelser for et menneske som har gjort deg vondt? 

Anonymkode: b724e...03f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, var med en fyr som jeg var ganske glad i, før han begikk overgrep. Likte han og syns han var den mest sjarmerende fyren jeg noen gang har møtt. Så begikk han overgrep, og jeg ble helt tom innvendig. Hadde veldig blanda følelser, visste ikke hva jeg følte. Man blir blind! Selvom hjertet sier løp vekk, så sier hjernen noe annet.

Anonymkode: 18ad9...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg igjen, var med en fyr som jeg var ganske glad i, før han begikk overgrep. Likte han og syns han var den mest sjarmerende fyren jeg noen gang har møtt. Så begikk han overgrep, og jeg ble helt tom innvendig. Hadde veldig blanda følelser, visste ikke hva jeg følte. Man blir blind! Selvom hjertet sier løp vekk, så sier hjernen noe annet.

Anonymkode: 18ad9...518

 Ja. Akkurat sånn er det. Jeg tenker bare at jeg ville ha hatt vekk det overgrepet, og at vi kunne ha hatt den samme uanstrengte tonen som før. Men jeg har hatet ham så lenge at jeg klarer ikke det heller. Jeg er slett ikke redd for ham, jeg er voksen nå, og jeg vet ar han har forandret seg mye. Likevel degraderte han meg sånn den gangen. Takk for at du forstår!

 

TS

Anonymkode: b724e...03f

[AnonymBruker]

Jeg hadde også følelser for min overgriper, etter overgrepet var det jeg som prøvde å holde kontakt til og med.. Jeg har vært mange år i terapi og fått lære at det kom av omsorgssvikt at jeg trengte å få bekreftelser fra samme person som gjorde meg så vondt og at det ikke er uvanlig å like personen. Det er trossalt helt vanlige menn som voldtar, ikke menn som er åpenbare monstere 

Anonymkode: 86b55...021

[AnonymBruker]

Er enda forelsket i en som pleide å voldta meg. Skjønner ikke hvorfor han var slem med dyr og jeg hater han enda får det. Dyr er det viktigste i livet mitt og jeg hater slemme mennesker. Man skal alltid være god mot alle. Men jeg er fortsatt forelsket i han og hadde han ikke vært slem med dyr ville jeg vært med han. Føler meg ofte litt psyk pga det. Tror det kan være det at han og vennene gjorde det i sammen og jeg måtte finne noe å lene meg på når det var fælt og da lente jeg meg på han.. hater det og hater hvordan jeg ser at han faktisk har mange gode sider. Han holdt meg i hånden mens ting var fælt og lot meg skrike når jeg følte får det selv om de andre ble sure på han får og la meg. Blir så forvirra men vet at jeg burde hate han så har minimal kontakt 

Anonymkode: 61aef...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 Ja. Akkurat sånn er det. Jeg tenker bare at jeg ville ha hatt vekk det overgrepet, og at vi kunne ha hatt den samme uanstrengte tonen som før. Men jeg har hatet ham så lenge at jeg klarer ikke det heller. Jeg er slett ikke redd for ham, jeg er voksen nå, og jeg vet ar han har forandret seg mye. Likevel degraderte han meg sånn den gangen. Takk for at du forstår!

 

TS

Anonymkode: b724e...03f

Det er nok en forsvarsmekanismer at deler av hjernen din nå prøver å bagatellisere overgrepet og fremheve de positive tingene ved han. Hvis du begynner i terapi så vil du lære om følelseslokk og de merkelige tankene og følelsene man får for å legge lokk på andre følelser, og at det kommer av at man egentlig kjenner på mye skam sånn at når du selvhevder deg og tenker fuck han så slår skammen eller den dårlige samvittigheten eller smerten pga traumet inn og da switcher hjernen over til å tenke at han egentlig ikke er slem, at dere egentlig har en fin tone osv. For å dekke over det du egentlig føler. 

En terapeut ville nok sagt at det er viktig å ikke omgås han for da vil du fortsette å undertrykke de følelsene du trenger å kjenne mer på, de som sier deg hvor fæl han er som voldtok deg og at du ikke fortjente dette!

Anonymkode: 86b55...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde også følelser for min overgriper, etter overgrepet var det jeg som prøvde å holde kontakt til og med.. Jeg har vært mange år i terapi og fått lære at det kom av omsorgssvikt at jeg trengte å få bekreftelser fra samme person som gjorde meg så vondt og at det ikke er uvanlig å like personen. Det er trossalt helt vanlige menn som voldtar, ikke menn som er åpenbare monstere 

Anonymkode: 86b55...021

Interessant at har fått høre det i terapi! Da kan det ikke være så veldig uvanlige følelser å ha. Var det snakk om at du har opplevd omsorgssvikt i barndommen, og derfor trengte denne bekreftelsen? 

TS

Anonymkode: b724e...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nok en forsvarsmekanismer at deler av hjernen din nå prøver å bagatellisere overgrepet og fremheve de positive tingene ved han. Hvis du begynner i terapi så vil du lære om følelseslokk og de merkelige tankene og følelsene man får for å legge lokk på andre følelser, og at det kommer av at man egentlig kjenner på mye skam sånn at når du selvhevder deg og tenker fuck han så slår skammen eller den dårlige samvittigheten eller smerten pga traumet inn og da switcher hjernen over til å tenke at han egentlig ikke er slem, at dere egentlig har en fin tone osv. For å dekke over det du egentlig føler. 

En terapeut ville nok sagt at det er viktig å ikke omgås han for da vil du fortsette å undertrykke de følelsene du trenger å kjenne mer på, de som sier deg hvor fæl han er som voldtok deg og at du ikke fortjente dette!

Anonymkode: 86b55...021

Ja, jeg vet med meg selv at jeg kjenner på mye skam for det som skjedde, så det kan nok stemme veldig godt for meg. 

Det lar seg ikke gjøre å ikke se ham, da må jeg kutte ut mitt sosiale liv totalt eller flytte. Men jeg trenger ikke snakke til ham mer enn høyst nødvendig. 

 

TS

Anonymkode: b724e...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Interessant at har fått høre det i terapi! Da kan det ikke være så veldig uvanlige følelser å ha. Var det snakk om at du har opplevd omsorgssvikt i barndommen, og derfor trengte denne bekreftelsen? 

TS

Anonymkode: b724e...03f

Ja men ikke på den måten med vold, rus eller lignende som mange forbinder med omsorgssvikt. Men at foreldrene mine var emosjonelt fraværende. Når jeg gråt fikk jeg beskjed om å slutte istedet for at de spurte hvorfor, når jeg begynte å prate om skoledagen lyttet de ikke, de viste aldri kjærlighet og omsorg for hverandre, følte meg alltid til bry når jeg prøvde å få støtte eller få en connection og jeg ble ikke møtt på noen følelsesmessige behov og da er det visst sånn at man ubevisst begynner å tilpasse seg å please og underkaste egne behov ovenfor omsorgspersonen for å prøve å bli sett og føle seg god nok og verdig nok til kjærlighet. Det er et mønster som følger med i voksenlivet også at når nære personer man søker omsorg og kjærlighet fra gjør handlinger som får deg til å føle deg ubrukelig og ikke god nok så slår samme mønster inn ubevisst hvor man prøver å tilpasse seg den personen for å få bekreftelse på at man er verdt noe. Er veldig interessant å lære om 

Anonymkode: 86b55...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja men ikke på den måten med vold, rus eller lignende som mange forbinder med omsorgssvikt. Men at foreldrene mine var emosjonelt fraværende. Når jeg gråt fikk jeg beskjed om å slutte istedet for at de spurte hvorfor, når jeg begynte å prate om skoledagen lyttet de ikke, de viste aldri kjærlighet og omsorg for hverandre, følte meg alltid til bry når jeg prøvde å få støtte eller få en connection og jeg ble ikke møtt på noen følelsesmessige behov og da er det visst sånn at man ubevisst begynner å tilpasse seg å please og underkaste egne behov ovenfor omsorgspersonen for å prøve å bli sett og føle seg god nok og verdig nok til kjærlighet. Det er et mønster som følger med i voksenlivet også at når nære personer man søker omsorg og kjærlighet fra gjør handlinger som får deg til å føle deg ubrukelig og ikke god nok så slår samme mønster inn ubevisst hvor man prøver å tilpasse seg den personen for å få bekreftelse på at man er verdt noe. Er veldig interessant å lære om 

Anonymkode: 86b55...021

Ikke ts men det var veldig interessant. Gikk opp en lampe på hvorfor jeg ble så rar og *avhengi* av han siste jeg prøvde å date.  Vet du hva det heter sånn at jeg kan Google det?

Anonymkode: 61aef...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja men ikke på den måten med vold, rus eller lignende som mange forbinder med omsorgssvikt. Men at foreldrene mine var emosjonelt fraværende. Når jeg gråt fikk jeg beskjed om å slutte istedet for at de spurte hvorfor, når jeg begynte å prate om skoledagen lyttet de ikke, de viste aldri kjærlighet og omsorg for hverandre, følte meg alltid til bry når jeg prøvde å få støtte eller få en connection og jeg ble ikke møtt på noen følelsesmessige behov og da er det visst sånn at man ubevisst begynner å tilpasse seg å please og underkaste egne behov ovenfor omsorgspersonen for å prøve å bli sett og føle seg god nok og verdig nok til kjærlighet. Det er et mønster som følger med i voksenlivet også at når nære personer man søker omsorg og kjærlighet fra gjør handlinger som får deg til å føle deg ubrukelig og ikke god nok så slår samme mønster inn ubevisst hvor man prøver å tilpasse seg den personen for å få bekreftelse på at man er verdt noe. Er veldig interessant å lære om 

Anonymkode: 86b55...021

Veldig veldig interessant, nå har mye falt på plass for meg!! 

 

TS

Anonymkode: b724e...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke ts men det var veldig interessant. Gikk opp en lampe på hvorfor jeg ble så rar og *avhengi* av han siste jeg prøvde å date.  Vet du hva det heter sånn at jeg kan Google det?

Anonymkode: 61aef...bf0

Jeg vet ikke om det heter noe spesielt, i terapi kaller behandleren min det emosjonelle traumer og skadet tilknytningsmønster, og følelseslokk som er en figur hvor de viser hvilke primærfølelser som andre sekundærfølelser (at man ikke føler seg bra nok, får dårlig samvittighet, skm, people pleasing) egentlig dekker over for å skyve vekk det vi egentlig trenger å kjenne på (som selvverd, sunne grenser, sinne) men det er vel konsekvensene av "emotional neglect" . Kanskje det går an å google det. Her for eksempel er det en som snakker om det https://www.instagram.com/reel/CnwllYKPV-x/?igshid=YmMyMTA2M2Y= 

 

Anonymkode: 86b55...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke ts men det var veldig interessant. Gikk opp en lampe på hvorfor jeg ble så rar og *avhengi* av han siste jeg prøvde å date.  

Anonymkode: 61aef...bf0

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Veldig veldig interessant, nå har mye falt på plass for meg!! 

 

TS

Anonymkode: b724e...03f

Veldig glad for at det kan hjelpe! Det var skikkelig mye som falt på plass for meg også når jeg lærte om det! Den store utfordringen er å bryte det mønsteret da, som vi hatt helt ubevisst hele livet. Å være klar over det er hvertfall trinn 1 også å ta et steg tilbake når man føler seg uverdig og ikke bra nok, trenger bekreftelse osv. Heller ta et steg tilbake og minne seg på hvorfor man føler så sterkt behov for å bli sett og elsket og huske at det kommer fra barndommen og ikke har noe med den personen vi jakter i dag å gjøre, det er ikke den personen vi trenger for å være verdt noe, den personen gjorde oss vondt og fikk oss til å føle oss tråkket på og det er lov å kjenne på sinne og selvhevdelse da, å få tak i de følelsene istedet og sette sunne grenser for seg selv når man begynner å føle seg ikke bra nok eller begynner å tilpasse seg den andre på selvdestruktiv måte bare for å håpe å bli elsket og sett og lar seg tråkke på enda mer enten ved å fortsette å ha kontakt og bli behandlet dårlig eller ved å la følelser som skam overdøve selvhevdelsen og det berettiget sinnet 

 

Anonymkode: 86b55...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Veldig glad for at det kan hjelpe! Det var skikkelig mye som falt på plass for meg også når jeg lærte om det! Den store utfordringen er å bryte det mønsteret da, som vi hatt helt ubevisst hele livet. Å være klar over det er hvertfall trinn 1 også å ta et steg tilbake når man føler seg uverdig og ikke bra nok, trenger bekreftelse osv. Heller ta et steg tilbake og minne seg på hvorfor man føler så sterkt behov for å bli sett og elsket og huske at det kommer fra barndommen og ikke har noe med den personen vi jakter i dag å gjøre, det er ikke den personen vi trenger for å være verdt noe, den personen gjorde oss vondt og fikk oss til å føle oss tråkket på og det er lov å kjenne på sinne og selvhevdelse da, å få tak i de følelsene istedet og sette sunne grenser for seg selv når man begynner å føle seg ikke bra nok eller begynner å tilpasse seg den andre på selvdestruktiv måte bare for å håpe å bli elsket og sett og lar seg tråkke på enda mer enten ved å fortsette å ha kontakt og bli behandlet dårlig eller ved å la følelser som skam overdøve selvhevdelsen og det berettiget sinnet 

 

Anonymkode: 86b55...021

Så fint av deg at du deler dette!👏👏❤️‍🩹

Anonymkode: e2f68...299

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2023 den 3.47):

 

Veldig glad for at det kan hjelpe! Det var skikkelig mye som falt på plass for meg også når jeg lærte om det! Den store utfordringen er å bryte det mønsteret da, som vi hatt helt ubevisst hele livet. Å være klar over det er hvertfall trinn 1 også å ta et steg tilbake når man føler seg uverdig og ikke bra nok, trenger bekreftelse osv. Heller ta et steg tilbake og minne seg på hvorfor man føler så sterkt behov for å bli sett og elsket og huske at det kommer fra barndommen og ikke har noe med den personen vi jakter i dag å gjøre, det er ikke den personen vi trenger for å være verdt noe, den personen gjorde oss vondt og fikk oss til å føle oss tråkket på og det er lov å kjenne på sinne og selvhevdelse da, å få tak i de følelsene istedet og sette sunne grenser for seg selv når man begynner å føle seg ikke bra nok eller begynner å tilpasse seg den andre på selvdestruktiv måte bare for å håpe å bli elsket og sett og lar seg tråkke på enda mer enten ved å fortsette å ha kontakt og bli behandlet dårlig eller ved å la følelser som skam overdøve selvhevdelsen og det berettiget sinnet 

 

Anonymkode: 86b55...021

Kan jeg spørre hvordan du kom i kontakt med terapeut? 

 

TS

Anonymkode: b724e...03f

[AnonymBruker]

Det du opplever er ikke unormalt . Og langt mer utbredt enn hva man skulle tro. Det har også et navn innen psykiatrien . - men husker ikke hva 🙈 

Uansett : makt/vold/kjærlighet - nære relasjoner.....

Det viktigste er at du nå er sterk i deg selv og ser ting for hva de var/ er. 

 

Anonymkode: e99e1...96b