Histrionisk personlighetsforstyrrelse - noen med erfaring fra terapi??

[AnonymBruker]

Jeg har to familiemedlemmer som har trekk som jeg gjenkjenner som histrionisk personlighetsforstyrrelse. Jffr denne: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/personlighetsforstyrrelser/?page=3

 

Den ene av dem er gammel, og jeg har brutt med personen. Den andre er en ung person. Jeg lurer på om slike trekk kan være genetisk betinget til en viss grad. Ang behandling. Er det mulig for en psykolog å hjelpe en slik person, slik at personen får mer stabilt humør, blir mindre impulsiv, og kanskje kan få en mer stabil utvikling i forhold til vennskap, utdanning og relasjoner? Jeg lurer på om jeg kan anbefale mitt familiemedlem å gå til en psykolog. Føler at disse forstyrrelsene er utenfor mitt kompetanseområde. Det hjelper ikke med vanlig menneskelig kontakt, liksom. Personen skal alltid være spennende og fascinerende, og roter seg opp i ting gang på gang, som det ofte tar lang tid for vedkommende å komme seg ut av igjen. Dette tar energi fra resten av familien. Jeg føler det er vanskelig for meg å ha et normalt liv, når jeg nå har nær slektning nummer to som er slik.

Anonymkode: 469b2...5c0

[AnonymBruker]

Først og fremst må vel personen bli klar over at han/hun har en personlighetsforstyrrelse? Litt av utfordringen er nok at en del har dette uten at de er klar over det selv. Og da blir det heller til at folk kutter dem ut eller tar avstand og dermed blir spiralen i gang og de får et enda større behov for å få oppmerksomhet, det blir enda mer drama rundt dem osv. 

Jeg tror ikke alle psykiske lidelser (eller hva man skal kalle dette) lar seg behandle rett og slett.  Fordi det krever en del selvinnsikt og endringsvilje og det er det en del av disse med personlighetsforstyrrelse som ikke har. 

 

 

Anonymkode: 6f962...fbb

[AnonymBruker]

Er ikke dette en diagnose som i dag er begynt å bli nokså kontroversiell, fordi den i lang tid har blitt brukt for å dempe og kneble "problematiske" og tverre kvinner? Uansett bør du ikke diagnostisere folk rundt deg, selv ikke hvis du har en viss faglig bakgrunn. Diagnoser er bare verktøy for å beskrive noe, og for å lettere kunne finne passende hjelp. Tingene du beskriver kan komme av en rekke ting, og er jo ikke nødvendigvis et utslag av noen personlighetsforstyrrelse en gang.

Vil du at vedkomne skal få hjelp, eller vil du ha det enklere selv? Det høres mest ut som det er sistnevnte, og da er det enkleste å starte med deg selv. Hva med å øve deg på grensesetting og ta valg som reflekterer dine behov?

Anonymkode: 2629b...a3c

[AnonymBruker]

Betegnelsen er i bruk i dagen psykiatri. Fant en vitenskapelig artikkel på nett der man anbefaler støttende psykoterapi, men også en rekke medisiner. Jeg er mot medisinering.

Jeg var mer ute etter om noen her har erfaring med støttende ikke- medikamentell psykologisk behandling av denne spesielle lidelsen.

Om det fins eller ikke, og om det er lurt/ ikke lurt av meg å diagnostisere egne familiemedlemmer er ikke relevant for denne tråden. Ei heller om diagnosen er moderne/ umoderne og evt passer/ passer ikke for kvinner. Her snakker vi ikke om enkelt for meg selv. Det er den personen som har det slik, og som stadig misforstår situasjoner i sitt eget hverdagsliv, som har det vanskelig. Det sier vel seg selv. At jeg som er en person som heldigvis har blitt forbigått av disse genene, er heldig for meg. Men det hjelper ikke de to personene som alle i familien bare vil bort ifra. Det er de som har det som lider. Det burde være åpenbart, selv for KGere.

Histrionisk: Til å komme seg ut av en slik tilstand lurer jeg på om det går an å bruke psykolog, og om noen har forsøkt.

Anonymkode: 469b2...5c0

[AnonymBruker]

Det er en cluster b pf. Vet borderline har gode resultater med DBT og mentaliseringsbasert terapi. Burde funke på histrionisk også. Mye overlappende symptomer.

Anonymkode: 26550...493