Tror dere at den rette finnes?

[AnonymBruker]

Eller at man må jobbe for at hen skal bli den rette? For 11 år siden møtte jeg en på møteplassen. Var kjemi med en gang, før vi møttes hadde vi telefon-samtaler på flere timer hver dag. Når jeg så han for første gang, så var han veldig ulik seg selv på bildene, men alikevel så jeg helt bort i fra det. Det var naturlig fra første stund. Kjemien stemte på alle mulige plan. Sexuelt hadde jeg aldri hatt så bra sex før. Men det ble desverre slutt fra min side, pga jeg hadde en del ting på privaten jeg slet med, å jeg unte han ikke å bli innblandet i det. Jeg trodde at jeg kom til å komme over han, da forholdet ikke varte så altfor lenge.. 

Livet gikk videre, å etter ett år møtte jeg han jeg fikk barn med. Var sammen i 6 år. Jevnlig tenkte jeg på x’en min i det forholdet. Forholdet var aldri bra, og til slutt valgte han å bryte ut. Det er nå gått 2 år siden det bruddet. Har vært på noen dater og hatt noen små-flørter.. Men alikevel streifer tankene mine jevnlig tilbake til den første x’n. Har hatt han på Instagram hele veien, så jeg vet at han er singel. Siste mndn har det vært litt snaps fram og tilbake, men ikke noe dype samtaler… Føler jeg egentlig bør la det ligge, men klarer ikke å slippe tanken på han. Så tankene har begynt å kverne på om han faktisk er den rette, siden han har vært innom tankene mine jevnlig siste 11 årene…

Anonymkode: 750a0...9b3

[Andro]

Jeg tror det er mange rette, men vi har flaks og uflaks med om vi treffer borti dem.
Selvfølgelig må vi også være den rette. Sørge for å lytte til den andres behov, og kommunisere våre egne. Finne måter å være sammen på som gjør begge godt.
Å drømme tilbake til tapte forhold som ikke virket er en brems for å komme videre i livet, og oftest en illusjon. Man idylliserer det som er bra, men glemmer hva som skar seg. Det finnes mange bra personer der ute som jeg ikke kunne hatt tett på meg. Det er gjerne slik man har det med venner, at de er gode folk, men man vet at man ikke kunne vært mer sammen.

[Snok1]

Kjæresten min og jeg hadde et opphold på over ti år. Det tok bare èn melding så var vi i gang igjen. Første gangen vi snakket sammen etter pausen så hørte jeg varmen i stemmen hennes, og jeg visste at alt var slik jeg husket det.

[AnonymBruker]

Tror ikke på "the one". Det er en giftig fantasi som fort gjør at vi idoliserer noen basert på hvordan de får oss til å føle, og forelskelse er en urasjonell følelse. Mens vi pga illusjonen om "the one" mister logikk og jakter etter og blir i forhold med noen som vi ikke er kompatible med eller som ikke behandler oss bra. 

Du kjenner ikke den mannen lenger. Du vet ikke hvem han er, hvordan holdninger han har, hvordan han oppfører seg når han er stresset, om han kommuniserer dårlig ved problemer i forholdet, uvaner og vaner, visjoner og mål for fremtiden, hvordan han er med barn og om han respekterer at barnemor er sliten og det kanskje ikke blir sex på en stund, hvor mye han bidrar av lasset i et forhold osv. 

Den du tenker på er et minne og en fantasi. Er såklart ingenting i veien for å ta opp igjen tråden med han og bli kjent med han på nytt, men det at man tenker på noen etter mange år betyr ikke at de er the one eller den rette fordet. 

Anonymkode: ab193...000

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn, og vi hadde noe på gang i slutten av 20-årene. Vi ble aldri sammen da, og det var vel en mening med det. Jeg traff samboeren min kort tid etter, og endte vel opp med et bra liv. Jeg har vært heldig på mange måter, men forholdet har aldri vært bra for meg og jeg har hatt store problemer på grunn av det. På grunn av barna og andre ting blir jeg en stund til. 

Heldigvis har det gjort meg godt å ha mye kontakt med han andre i fire år nå. Vi har noe som er vanskelig å forklare, men det er noe jeg aldri har opplevd med noen andre. Jeg er derfor ikke villig til å la han forsvinne ut av livet mitt igjen. Har heller ingen vonde minner eller dårlige følelser knyttet til denne mannen. Jeg har ikke vært utro, men er nok ikke vond å be. Uansett, jeg drømmer ikke om et tradisjonelt forhold med "den rette". Sånt har jeg liksom allerede gjort et forsøk på i 15 år. Jeg er for gammel og emosjonelt utslitt til sånt nå. Ny samboer kunne jeg aldri ha te kt meg. Men sex og moro med den rette hadde vært velkomment. 

Jeg tror på kjemi, mental kompabilitet, at det har å gjøre med hvilke personligheter man er, hvilken livsstil man lever, verdier, interesser. Det er egentlig ganske mye som skal klaffe, etter min mening. Og da blir nåløyet trangt. Mennesker det er lett å få en dyp tilknytning til og forståelse for, er de rette. Det finnes nok flere, men jeg tror ikke det finnes flust å velge i for de fleste. Men så er man jo forskjellig, og knytter seg til mennesker på ulike nivåer. Kanskje noen typer mennesker opplever lettere å finne noen? For egen del er det vanskelig. 

 

Anonymkode: b2fd0...f51

[Fremmed fugl]

Ja, men ikke magisk. Et menneske som man matcher godt med og der begge ønsker å jobbe kontinuerlig for at man skal bli hverandres rette gjennom livet.

Er helt sikker på at det ikke er lurt å se på forhold som transaksjon eller ha fokus på hva den andre kan gi enn selv. Det å snakke om dumpegrunn og slikt er kun destruktivt i et seriøst langvarig forhold.

[AnonymBruker]

Jeg har troen på at man kan finne den rette ved å finne en som man er kompatibel med, som man har kjempegod kjemi med, og som man tiltrekkes av ved å åpne hjertet for denne mannen og i forholdet ta hensyn og sørge for at begge har det fint og at man kommuniserer bra og ikke spiller spill. Jeg har tro på at man ikke har mistet sjansen om man misset en "rett" i fortiden.

Anonymkode: 69c92...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eller at man må jobbe for at hen skal bli den rette? For 11 år siden møtte jeg en på møteplassen. Var kjemi med en gang, før vi møttes hadde vi telefon-samtaler på flere timer hver dag. Når jeg så han for første gang, så var han veldig ulik seg selv på bildene, men alikevel så jeg helt bort i fra det. Det var naturlig fra første stund. Kjemien stemte på alle mulige plan. Sexuelt hadde jeg aldri hatt så bra sex før. Men det ble desverre slutt fra min side, pga jeg hadde en del ting på privaten jeg slet med, å jeg unte han ikke å bli innblandet i det. Jeg trodde at jeg kom til å komme over han, da forholdet ikke varte så altfor lenge.. 

Livet gikk videre, å etter ett år møtte jeg han jeg fikk barn med. Var sammen i 6 år. Jevnlig tenkte jeg på x’en min i det forholdet. Forholdet var aldri bra, og til slutt valgte han å bryte ut. Det er nå gått 2 år siden det bruddet. Har vært på noen dater og hatt noen små-flørter.. Men alikevel streifer tankene mine jevnlig tilbake til den første x’n. Har hatt han på Instagram hele veien, så jeg vet at han er singel. Siste mndn har det vært litt snaps fram og tilbake, men ikke noe dype samtaler… Føler jeg egentlig bør la det ligge, men klarer ikke å slippe tanken på han. Så tankene har begynt å kverne på om han faktisk er den rette, siden han har vært innom tankene mine jevnlig siste 11 årene…

Anonymkode: 750a0...9b3

Hvorfor la det ligge om dere begge er single?

Anonymkode: 497cb...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor la det ligge om dere begge er single?

Anonymkode: 497cb...8cd

Tror jeg er redd for at jeg faktisk skal bli forelsket, å så er ikke det gjensidig. Håper vel egentlig at han ikke er den han for 11 år siden, slik jeg klarer å glemme han 

Anonymkode: 750a0...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så tankene har begynt å kverne på om han faktisk er den rette, siden han har vært innom tankene mine jevnlig siste 11 årene…

Dersom du bruker 11 år er han ikke den rette, eller var. Men er kanskje blitt det nå, men har ikke vært det i 11 år. Jeg fant den rette etter et par timer.

Anonymkode: 43130...68d

[visp]

Nei. Det vi har holdt på med er forplantning. Men man trives jo mer med noen enn andre.

[AnonymBruker]

Den rette finnes, men har du sluttet å være rotløs nå da? Føler du deg på et bra sted for å oppleve kjærlighet?

Anonymkode: 80d0d...f13

[Rosakatt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror jeg er redd for at jeg faktisk skal bli forelsket, å så er ikke det gjensidig. Håper vel egentlig at han ikke er den han for 11 år siden, slik jeg klarer å glemme han 

Anonymkode: 750a0...9b3

Men om det skjer, så vil du komme over den sorgen, selv om den er sår. Eller finne en måte å leve med den på. Hva er alternativet? Å møte en ny, som du også liker, vil du ikke være redd for å bli avvist av han også? 

Forstår det er skummelt, men det er trist at du viker unna potensielle gleder, for å unngå sorg, når det også til en grad fører til sorg, på det du aldri tok sjansen på 

Lykke til 💜 Uansett hva du finner på 

[AnonymBruker]

Nei, den rette finnes ikke. 

Anonymkode: ce583...bdd

[AnonymBruker]

Nei. Man må bestemme seg for å være rette for hverandre og godta hverandre for den man er på godt og vondt. 

Anonymkode: 17ac1...35d