Hvor mye tenåringsutbrudd er greit?

[AnonymBruker]

 Vi har ei på 13 år som tidvis klikker totalt for helt vanlige, trivielle hverdagsting. Ta nå nettopp. Lillesøster sitter i andre enden av vårt 200 kvm hus og øver på kornetten sin. Tenåringen er på rommet sitt, braser ned trappa, stormer inn på rommet hennes, roper og hyler, begynner å kaste ting på henne, setter seg så ned og gråter, skriker og er helt ildrød i fjeset.

Altså. Okei, puberteten kan være slitsom, men dette?! Faren fikk selvsagt hindret gjenstandene i å treffe lillesøster, og resten bare observerte vi. Det er jo ikke greit? Som straff har vi tatt telefonen hennes resten av dagen, og nå har hun låst seg inne på rommet.

Hva gjør dere andre med tenåringen når han/hun får slike utbrudd?

Anonymkode: 328bc...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 Vi har ei på 13 år som tidvis klikker totalt for helt vanlige, trivielle hverdagsting. Ta nå nettopp. Lillesøster sitter i andre enden av vårt 200 kvm hus og øver på kornetten sin. Tenåringen er på rommet sitt, braser ned trappa, stormer inn på rommet hennes, roper og hyler, begynner å kaste ting på henne, setter seg så ned og gråter, skriker og er helt ildrød i fjeset.

Altså. Okei, puberteten kan være slitsom, men dette?! Faren fikk selvsagt hindret gjenstandene i å treffe lillesøster, og resten bare observerte vi. Det er jo ikke greit? Som straff har vi tatt telefonen hennes resten av dagen, og nå har hun låst seg inne på rommet.

Hva gjør dere andre med tenåringen når han/hun får slike utbrudd?

Anonymkode: 328bc...428

Nå skal det helst ikke være noe tenåringsutbrudd i det hele tatt. Det går an å være tenåring uten å skrike og gråte for ingenting.

Anonymkode: f7718...758

[AnonymBruker]

Jeg straffer ikke. Bare snakker om det etterpå(flere timer eller dagen etterpå). Da unnskylder hun deg gjerne(jeg ville krevd egen unnskyldning til lillesøster), og har har gjerne en slags forklaring(dårlig dag, venninnetrøbbel, mensen-det toppet seg jo). 
Faren straffer med skjermtid ig slikt. Det fører ril mye mer konflikt og bråk og sinne og surhet.

Hvorfor er det et problem at hun er på rommet? 

Anonymkode: 11970...cc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg straffer ikke. Bare snakker om det etterpå(flere timer eller dagen etterpå). Da unnskylder hun deg gjerne(jeg ville krevd egen unnskyldning til lillesøster), og har har gjerne en slags forklaring(dårlig dag, venninnetrøbbel, mensen-det toppet seg jo). 
Faren straffer med skjermtid ig slikt. Det fører ril mye mer konflikt og bråk og sinne og surhet.

Hvorfor er det et problem at hun er på rommet? 

Anonymkode: 11970...cc5

Vi skal ta en prat etterpå, hun må få roe seg litt først. 
Jeg tenker konsekvenser er på sin plass når hun oppfører seg slik. Sånn er verden der ute og det må være innafor å forberede ungdommen på det. 
Det er ikke et problem at hun er på rommet - hvor fikk du det fra?

Ts

Anonymkode: 328bc...428

[AnonymBruker]

Jeg synes dere overdriver. Kan ikke lillesøster øve et annet sted? Slik øving på instrumenter er grenseløst irriterende. Særlig om man bare vil ha fred etter en lang dag eller prøver å lese eller konsentrere seg om noe. Jeg snakker av erfaring da jeg hadde et eldre søsken som stadig øvde på et instrument mens jeg gjorde lekser, leste til prøver eller bare ville hvile litt. 

Er hun ellers en velfungerende og grei jente? Med mindre dette skjer hele tiden synes jeg det er innenfor normalen. Å straffe henne ville jeg ikke gjort. Heller snakket med henne i fremtid om at slike reaksjoner med kasting av ting på et annet menneske er fullstendig uakseptabelt. Jeg kunne også finne på å gjøre slikt i ungdomsårene (kan dog telle på en hånd de gangene). Men hos meg var det bare ren frustrasjon over tilværelsen, framtidsangst og følelse av å være trist og mislykket. Det er utrolig mange roller man skal fylle som tenåring. Og i dagens samfunn er det enda verre. 

Anonymkode: f49e3...83c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vi skal ta en prat etterpå, hun må få roe seg litt først. 
Jeg tenker konsekvenser er på sin plass når hun oppfører seg slik. Sånn er verden der ute og det må være innafor å forberede ungdommen på det. 
Det er ikke et problem at hun er på rommet - hvor fikk du det fra?

Ts

Anonymkode: 328bc...428

Jeg skjønner hun blir sprø av å høre på instrumentøving. 
Det er veldig enerverende. 

Men: jeg stusser litt på at hun får fullstendig meltdown med gråt og hyl? 
 

Det ene er å kjøpe headset til henne. Det andre er å stille seg spørsmålet om hun generelt sliter med utagering/oversensitiv for sensoriske inntrykk osv? Bare i tilfelle det er en forklaring til at hun får såpass meltdown i tillegg til utskjellingen (sistnevnte tenker jeg er normalt). 
 

Konsekvens er meningsløst og ganske kjipt gjort om dette kommer fra noe reellt. 
 

SNAKK med henne og spør om hvordan dere kan hjelpe. Som for eksempel støydemping. 
 

Hun klikket fordi hun ble ekstremt overveldet av lyd, ikke for ingenting. 

Endret 4. mars 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

Verbale utbrudd blir det og tenåringer er programmert til å gjøre opprør og ha utbrudd kombinert med la impulskontroll og dårlig med konsekvenstenkning (fordi det skjer noe i hjernen som forhindrer dette. når ungdommene bikker 20 er dette stort sett på plass igjen).

MEN: Fysiske utbrudd er ikke greit. Knusing, kasting etc. er ikke greit og det slås hardt ned på. Det skjedde en gang - hun heiv telefonen i bakken så den knuste - og konsekvensen var at hun ble uten telefon til hun hadde spart opp til en ny. Den svei! Og det skjedde ikke flere ganger.

I fredstid har vi sammen lagd noen husregler som alle skal følge. Det fungerer faktisk. Positiv forsterkning, og jobbe med å redusere de negative forsterkerne, fungerer også bra. Slike avtaler lages også i fredstid. 

Anonymkode: a81c7...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

 Vi har ei på 13 år som tidvis klikker totalt for helt vanlige, trivielle hverdagsting. Ta nå nettopp. Lillesøster sitter i andre enden av vårt 200 kvm hus og øver på kornetten sin. Tenåringen er på rommet sitt, braser ned trappa, stormer inn på rommet hennes, roper og hyler, begynner å kaste ting på henne, setter seg så ned og gråter, skriker og er helt ildrød i fjeset.

Altså. Okei, puberteten kan være slitsom, men dette?! Faren fikk selvsagt hindret gjenstandene i å treffe lillesøster, og resten bare observerte vi. Det er jo ikke greit? Som straff har vi tatt telefonen hennes resten av dagen, og nå har hun låst seg inne på rommet.

Hva gjør dere andre med tenåringen når han/hun får slike utbrudd?

Anonymkode: 328bc...428

jeg tar ikke telefonen som straff ihvertfall. Hva oppnår dere med det? Tror du kommer lenger med omsorg, interesse og kjærlighet som viser. Jeg antar at tenåringer er mennesker med vanlige menneskelige reaksjoner, selv om de er overdrevne, så er her er det helt klart noe annet som plager henne.

Jeg ville spurt om det var noen spesiell grunn til at hun er så ut av seg. Finn ut om hun er premenstruell, om hun har kjærlighetssorg, om det er noe annet som plager henne, noe på skolen, noe med venninner, hva som helst.

Anonymkode: ddaa0...024

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke akseptert dette. Jeg kan forstå at musikken driver henne til vanvidd, det hadde det gjort med meg også. Men hun har ingen rett til å diktere hva lillesøster skal gjøre. Men det kan jo være greit å sette noen rammer rundt øving til lillesøster, og forberede storesøster på at sånn blir det nå i en time. Ta deg en tur ut, eller bær over med det. 

Sett dere ned med tenåringen i fredstid. Bli enige med henne om hva slags konsekvenser sånn adferd skal gi. Vær tydelig på at det kommer til å få konsekvenser. Vær i forkant! 

At hun er på rommet sitt nå, tenker jeg er en god ting. Hennes rom, hennes borg, der bør hun få være i fred. Ta praten når hun er klar til å komme ut igjen. 

Anonymkode: c67c4...2b7

[AnonymBruker]

Helt vanlig, satt en periode å googlet kostskole i utlandet. 

Men det blir bedre. 

Din viktigste jobb er å stå støtt, beholde roen og fortelle hva som er akseptert å ikke.  Vise forståelse for at ungdommen har en annen mening enn deg,du trenger ikke være enig men aksepterer ungdommens mening,   takke / gi tilbamemelding når de holder avtaler og oppfører seg bra 

Forsøkte seg med utageringer her en kort periode,  men det fikk ingen gehør. Eneste som fungerer her er, å være åpen og ærlig og diskutere på et saklig nivå.

Går ikke fullt forsvar eller tar av som forelder hvis ungdommen kommer til meg med forespørsler som er helt uaktuelle,  men er nysgjerrig 

Anonymkode: 33277...20c

[AnonymBruker]

Kanskje ikke hun har det helt bra. Hjelper ikke straffe på den måten. Snakk med ho, kanskje det er noe vondt  hun bærer på. Skjer mye i den alderen. Hilsen jente på 17 som også var slik, kanskje i noe mindre grad

Anonymkode: 52a4d...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje ikke hun har det helt bra. Hjelper ikke straffe på den måten. Snakk med ho, kanskje det er noe vondt  hun bærer på. Skjer mye i den alderen. Hilsen jente på 17 som også var slik, kanskje i noe mindre grad

Anonymkode: 52a4d...b65

helt enig.

Jeg synes rådet til Hedvig Montgomery er godt: At det viktigste foreldre kan gjøre for tenåringer er å styrke båndet mellom foreldre og barn.  Og det gjør man med empati og omsorg og interesse - ikke med straff og konsekvenser.

https://www2.bufdir.no/Foreldrehverdag/gjesteskribenten/Derfor_virker_det_ikke_aa_straffe_barn/

Anbefaler denne:

Anonymkode: ddaa0...024

[Ulrikke]

Det er selvsagt overhodet ikke greit, men jeg lurer litt på hvordan det å bli fratatt en telefon skal lære noen å regulere egne følelser? Jeg vet mange tyr til den type ting, men jeg mener liksom at konsekvenser skal stå i forhold til det man har gjort....

Å bli smårar av instrumentøving er normalt. Det har jeg blitt selv. Men å hyle, kaste ting og få fullstendig sammenbrudd, det er ikke greit i det hele tatt. Dere må snakke med henne om alternative reaksjonsmåter. Har hun lyddempende headset? Hvis ikke, kan hun få et? Da kan hun sette på egen musikk/serie hvis øvingen går henne på nervene. Orker hun ikke det? Kan hun da komme og si "Mamma, kan vi gå en tur, NÅ?"

Snakk med henne når hun kommer ut igjen nå... Ikke vær sinte, men formuler tydelig at sånn kan man ikke ha det. Og be henne finne alternative reaksjonsmåter sammen med dere. Lag avtaler. Og la henne selv være med på å finne ut hva eventuelle konsekvenser skal være. Snakk med henne om hvorfor det toppet seg, og reflekter sammen med henne om hva hun kan gjøre når hun kjenner at det bygger seg opp. Vær på tilbudssiden samtidig som dere er krystallklare på at den type oppførsel hun nettopp hadde er komplett uaktuelt. 

Det kan godt hende hun innerst inne sitter og nå er både flau, litt skamfull og ikke helt vet hva som skjedde selv. Impulskontrollen til en 13-åring er ikke på topp. Ikke gjør henne mer flau. Hun kommer aldri til å innrømme at hun sitter med de følelsene sannsynligvis, så ikke konfronter henne med det heller. Bare vit at de sannsynligvis er der...

Vi er på tenåring nr 4, og vi har definitivt hatt våre runder, men vi har aldri fjernet telefoner eller ipader osv... Har ikke villet at de skal tenke at "jeg må oppføre meg, eller så forsvinner telefonen min"... Vi har heller ønsket å lære tenåringen å se seg selv utenfra, og dermed gjøre det bittelitt enklere å gjøre riktige valg når det koker. Det har vært lov til å si "jeg orker ikke nå" uten noen videre forklaring dersom vi har "mast", istedenfor å smelle med dører og skjelle oss ut. I fredstid har vi da snakket om at vi kan la dem være i fred da, men at vi da forventer at tråden kan tas opp innen rimelig tid. Det nytter ikke å skylde på en dårlig dag i ukesvis.... For eksempel.... Og at vi voksne har hatt vetorett, dvs at dersom noe har hastet og vi virkelig har trengt å ta den praten/avgjørelsen da, så har vi snakket om det i fredstid først, at dersom vi da sier at vi MÅ, så må vi faktisk.

En av dem stakk ut en gang uten lov. Faren syklet etter og fant vedkommende. Han hadde kommet ganske langt, og straffen var å løpe/gå så fort det gikk hjem igjen. Vi tok ikke fra ham telefonen han hadde avtalt å møte noen med uten lov, den fikk han beholde. Men han fikk det ubehagelig og slitsomt på vei hjem igjen (noe som jo bidrar til at sinnet avtar, når man blir fysisk sliten), og strengere innetid ved neste avtale til han viste at han kunne stoles på igjen. Det gjentok seg ikke. Bare som eksempel.

Å være tenåring er ofte pyton. Og det har jeg forståelse for. Men jeg har alltid sagt til tenåringene at det ikke hjelper verken dem eller meg om jeg får det like pyton som de har det der og da. Bedre om én av oss er i vater og kan holde roen. Så derfor setter vi grenser for akseptabel oppførsel. Snakkes gjerne om med humor, men ingen tvil om at alvoret er der.

Konsekvenser som ikke har noe med forseelsen å gjøre skaper ofte mer avstand, frustrasjon og sinne (som å frata noen en telefon for at de har hatt et sinneutbrudd). Hadde de brukt telefonen til å sjikanere noen, kunne jeg fjernet telefonen! 

Jeg har tro på å snakke sammen, ha lav terskel for unnskyldninger begge veier, ikke ta ALT av kamper, se gjennom fingrene på noe (evt at det holder med et kremt og/eller et blikk en gang i blant), og å være krystallklar på ting man overhodet ikke kan akseptere.... Jeg lager ikke kamp av at hun som nå er 17 vrenger av seg sokker på steder de ikke skal være, men jeg forventer normal oppførsel og normal høflig tale. 

[AnonymBruker]

Vi snakker masse sammen. Hun har det fint, ingen konflikter på skolen eller i vennegjengen. Hun er normalt sett blid og grei, men plutselig kan hun få slike meltdowns som beskrevet i hi. Lillesøster har nettopp begynt å spille i korps, og hun må få lov til det. Det ble orientert til alle i husstanden at hun skulle få øve en liten halvtime, noe 13~åringen protesterte på. De har rom i hver sin ende av vårt 200 kvm hus, så lyden var overhode ikke intens.

Hun mistet telefonen etter gjentatte advarsler, og da hun kastet en stor, tung gjenstand mot lillesøster, grep faren inn og fjernet både henne og telefonen.

Så dere mener det var urettferdig? Hvilke andre konsekvenser er bedre å bruke?

Ts

Anonymkode: 328bc...428

[AnonymBruker]

Regel nr 1, ikke diskuter når det koker.

Regel 2 vær tydelig 

Regel 3 lytt til problemet til barnet ditt 

Regel 4 ikke løs problemet, spør hva barnet tenker er en god løsning (vær tydelig på hva som må være der, i dette tilfellet,  lillesøsteren må få øve i fred)

Så i dette tilfellet,  riktig å ikke diskutere når det koker.  La tenåringen være på rommer til det har roet seg.

Etter en stund går du inn på rommet, presiserer at dette ikke er ok,  og at det ikke er sånn vi tar opp ting som plager oss.

Spør hva som førte til denne oppførsel.  Presiserer at øvingen ikke blir borte, og om ungen selv har et forslag på hva som kan fungere for seg, mens øving pågår. Har tenåring 0 forslag selv. kan du spørre om et godt head set kunne fungere .

Et siste oppgjør her, er å presisere at hun har skremt livskiten av sin søster og da er det innafor å be om unnskyld.

Pluss, gi tilbake tlf  og si beklager det var fir strengt.

Anonymkode: 12739...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi snakker masse sammen. Hun har det fint, ingen konflikter på skolen eller i vennegjengen. Hun er normalt sett blid og grei, men plutselig kan hun få slike meltdowns som beskrevet i hi. Lillesøster har nettopp begynt å spille i korps, og hun må få lov til det. Det ble orientert til alle i husstanden at hun skulle få øve en liten halvtime, noe 13~åringen protesterte på. De har rom i hver sin ende av vårt 200 kvm hus, så lyden var overhode ikke intens.

Hun mistet telefonen etter gjentatte advarsler, og da hun kastet en stor, tung gjenstand mot lillesøster, grep faren inn og fjernet både henne og telefonen.

Så dere mener det var urettferdig? Hvilke andre konsekvenser er bedre å bruke?

Ts

Anonymkode: 328bc...428

du slår fast at hun har det fint.

Men hun hadde det jo ikke fint da hun hadde dette utbruddet.

Det er jo DET du må spørre om. Hvorfor reagerte hun så voldsomt? hva tenker hun selv om det? hva tenker hun selv er en løsning på problemet med at hun ikke liker lyden når lillesøster øver?

Anonymkode: ddaa0...024

[Andro]

Vi har aldri hatt noe slik utbrudd. Gretne kommentarer, dårlig spøk, diskusjoner om grenser som kan bli litt heite, men aldri utagering. Det er greit å være sint, og det er greit å føle seg overstimulert, men det kan man ikke ta ut på andre. Da får hun heller løpe en tur eller slå på en boksesekk i garasjen eller noe.

Siden jeg selv har ADHD var min første assosiasjon til det du beskriver i ts at hormoner kan forverre symptomer, og det er ofte da slike nevrodivergente tilstander blir tydelige i jenter. Når de ikke lengre bare er plagsomme for oss selv i eget hode, men kommer til syne for andre ved utbrudd, adferdsendringer og sansesensitivitet.

Når hun er rolig og blid kan du jo snakke med henne om hva hun syns er mentalt belastende, hva som trigger henne og hva som roer henne. Uansett årsak kan du hjelpe henne å finne alternative måter å få utløp for meltdowns.

[AnonymBruker]

Oi oi, her tenker jeg bortskjemt tenåring som har null respekt for andre. Hvordan kan noen si at en slik voldelig oppførsel er «helt normalt». Jeg har aldri opplevd noe liknende med noen av mine tre. Hun må lære seg å regulere følelser. Forventer dere veldig lite av henne? Dette kunne jo endt med at lillesøster ble alvorlig skadet, kanskje for livet.

Anonymkode: 02c66...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oi oi, her tenker jeg bortskjemt tenåring som har null respekt for andre. Hvordan kan noen si at en slik voldelig oppførsel er «helt normalt». Jeg har aldri opplevd noe liknende med noen av mine tre. Hun må lære seg å regulere følelser. Forventer dere veldig lite av henne? Dette kunne jo endt med at lillesøster ble alvorlig skadet, kanskje for livet.

Anonymkode: 02c66...fc5

Det er dine subjektive situasjonen. Ut ifra hvordan tenåringen reagerer, er det helt tydelig at hun ikke har det bra. Hun er ikke nødvendigvis «en bortskjemt tenåring med null respekt for andre». Så heldig du er da, som aldri har opplevd noe slikt med dine tre. Men folk er forskjellige, og det skjer svært mye i tenåringsalderen!

Hun kunne da ikke blitt skadet for livet

Anonymkode: 52a4d...b65

[RockyRose]

Du nemner både straff og konsekvens. Det er to forskjellige ting. Straff = ta vekk mobil fordi ho oppfører seg slik du ikkje ynskjer. Mobilen har jo ingenting med dette å gjer. Konsekvens = misser telefon fordi ho t.d. tulleringer på nattestid, eller viser ho ikkje er moden nok til å ha tlf.

Ho er inni si verste pubertetsperiode. Snakk med ho! Prøv å tilrettelegg. Straff for å ha det vanskeleg og full av hormon som er vanskeleg å styre, syns eg berre er trist.