Kjeder meg litt

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg føler på en utbrytertrang, i form av å være mer alene, gå ut på byen med venninner og danse, melde meg på dansetimer eller kor eller noe lignende som pumper blodet og gir god-følelsen innvendig. Slenge litt med håret liksom. Trenger ikke drikke, trenger ikke snakke med menn, jeg bare savner den versjonen av meg selv. Føler ikke mannen min forstår, virker som han utålmodig venter på at jeg skal bli 40 og sliten. (Han er 8 år eldre enn meg)

Når vi har vært på fester sammen har han som regel blitt sjalu av en eller annen grunn, jeg må jobbe utrolig mye med egoet hans og fortelle han at jeg elsker han og at han er fantstisk etc. etc. for å unngå sjalusi. Vi danser sammen hvis det er ett dansegulv, men jeg må ha fullt fokus på han hvis ikke forsvinner han for meg og jeg må betrygge han. Det er så slitsom, og jeg vil bare ha det litt gøy. Han liker ikke at jeg er attraktiv for andre og han stoler ikke på meg selvom jeg nå i 10 år har trygget han og vært veldig tilstedeværende. Han mener en kvinne i min alder, 33, som mor til 2, ett hus å holde styr på, ikke skal være ute seint og danse. Jeg har tenkt at det nok også kan løses med å bare gjøre litt mer gøyale ting, jeg har sagt det til han og han sier han skal bli bedre på å «ta meg med på ting» men foreløbig ikke skjedd noe. Jeg vil stå på snowboard, dra på kokkekurs, kjøre i flysimulator, altså, bare utforske og oppleve liksom. Han hadde bare vært hjemme hvis jeg ikke hadde dratt oss ut, og det er ofte en kamp.. jeg er så lei! 
 

Kjenner på dette savnet noen ganger ila måneden, og føler meg fanget. Jeg har endret væremåte for han, fordi jeg er nok en litt flørtete person, men mener aldri noe med det, men vet det kan bli oppfattet slik. Bare jeg ser noen i øynene og er glad oppfatter han det som flørting. Jeg ser ofte bort og ned når jeg egentlig ikke ville følt det naturlig, for å unngå spørsmål om «hva jeg ser på». Han har mange ganger kalt meg en «titter» og mener at hvis jeg ikke drar ned persienne ut i gata er det fordi jeg liker å titte på folk eller bli tittet på. Han skjønner heller ikke at andre har periennne oppe steder hvor man lett ser folk ute og inne. 
 

Jo mer jeg skriver, jo mer skjønner jeg at det er litt galskap? Jeg har skrevet her før, kommer alltid tilbake til det. Har ikke på meg det jeg egentlig vil ofte, fordi han ikke liker at jeg «viser meg frem..» 

Det er bare SÅ vanskelig! Jeg sier 85%  av gangene hva jeg mener når kommentarene kommer, og han vet han er for sjalu, han har blitt MYE bedre, men fortsatt MYE igjen før jeg føler meg fri. Hva skal man gjøre? Jeg vil ikke gå fra han, men jeg føler mer og mer at jeg ikke kan leve med dette.. 

Og er det sånn at folk dømmer deg og ser ned på deg hvis du er 33 og har en lårkort kjole og har det gøy på dansegulvet..? Begynner jo å lure på om han har rett etter å ha levd med det så lenge..

Anonymkode: 42cad...bfb

[AnonymBruker]

Begyynn i kor! Det er det beste i livet...🥰

Anonymkode: 4a139...160

[Chantielle]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.