Hva MÅ man ha for å ha et lykkelig liv som familie?

[AnonymBruker]

Sikkert litt merkelig spørsmål. 

Jeg strever litt med at jeg tenker at jeg ikke har det jeg skulle ønske jeg hadde. Sikkert noe med påvirkning fra film og media og forventningene til voksenlivet som ikke ble slik jeg trodde. 

Egentlig er det bra, og jeg tror dette er overtenking og angst på at jeg ikke gir barna mine noe som er godt nok. Livredd for at de skal voksne opp og trenge psykologhjelp 🫣 

Vi har ingen kontakt med slekt. Bor oss fire i en romslig leilighet, ungene er glade, aktive, vi går på kino, i naturen, lever helt normale hverdagsliv. Ved jul og påske er det alltid bare oss. Men reiser innimellom på hyttetur. Vi voksne får besøk av venner kanskje 1 gang i måneden. 

Barna sier ikke de er ensomme, de har venner på skolen. Men jeg er redd det ikke er nok pga null slekt og "alle andre" har slekt og fullt kjør. Synes livet er rolig, men noen ganger litt ensomt. Savner familie. 

Men er dette noe man MÅ ha? Barna er små enda så vil gjøre det jeg kan for at de skal ha det godt. Må man ha stort nettverk? 

Anonymkode: bae74...252

[AnonymBruker]

Høyrest ut som ungane dine har det fint! ❤️

Anonymkode: 54749...c32

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere ikke kontakt med familien? 
kan dere gjøre noe med det? 
barna dine er vant til dette og vet ikke om annet, så det går nok veldig bra 

Anonymkode: f331f...cac

[AnonymBruker]

Vi har ikke noe slekt vi omgås, og hadde vi hatt det hadde vi ikke hatt tid til dem uansett.

Har besøk av venner oftere en gang i måneden da.

Anonymkode: 39705...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvorfor har dere ikke kontakt med familien? 
kan dere gjøre noe med det? 
barna dine er vant til dette og vet ikke om annet, så det går nok veldig bra 

Anonymkode: f331f...cac

Nær familie på begge sider er faktisk død. Har noen søskenbarn og tanter som ringes en sjelden gang. Ikke så mye å hente her. 

Anonymkode: bae74...252

[AnonymBruker]

Men jeg lurer liksom på, jeg rota meg jo helt bort i HI, om det finnes noen ting som MÅ til?  

Ts

Anonymkode: bae74...252

[AnonymBruker]

Trygg og god økonomi og bolig. Trygge og stabile foreldre.  Da er man kommet langt. Resten er egentlig bare en bonus.

Anonymkode: e0a92...775

[AnonymBruker]

Omsorg, kjærlighet og hverandre er det viktigste. 

Jeg og jentungen (snart 12) er bare oss to til hverdags. Hun har lite kontakt med far og ingen med fars familie. Vi har en del kontakt med min slekt, men sees stort sett til høytider og sommerferie pga avstand. 

Vi er begge av typen som foretrekker å pusle med vårt fremfor å ut på farten og treffe mye folk. Vi er så heldige at en av mine beste venninners sønn er blitt min datters beste kompis, så vi henger med dem med noen ukers mellomrom (lang nok avstand til at det blir litt hektisk på hverdagsettermiddag). 

Vi lever et godt liv sett ut fra våre ønsker og behov. Andre hadde kjedet gørra av seg om de levde slik fordi de har andre ønsker og behov. 

Det høres ut som du har fornøyde unger, TS, og da er det godt nok.

Anonymkode: e76ff...720

[Tatja]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sikkert litt merkelig spørsmål. 

Jeg strever litt med at jeg tenker at jeg ikke har det jeg skulle ønske jeg hadde. Sikkert noe med påvirkning fra film og media og forventningene til voksenlivet som ikke ble slik jeg trodde. 

Egentlig er det bra, og jeg tror dette er overtenking og angst på at jeg ikke gir barna mine noe som er godt nok. Livredd for at de skal voksne opp og trenge psykologhjelp 🫣 

Vi har ingen kontakt med slekt. Bor oss fire i en romslig leilighet, ungene er glade, aktive, vi går på kino, i naturen, lever helt normale hverdagsliv. Ved jul og påske er det alltid bare oss. Men reiser innimellom på hyttetur. Vi voksne får besøk av venner kanskje 1 gang i måneden. 

Barna sier ikke de er ensomme, de har venner på skolen. Men jeg er redd det ikke er nok pga null slekt og "alle andre" har slekt og fullt kjør. Synes livet er rolig, men noen ganger litt ensomt. Savner familie. 

Men er dette noe man MÅ ha? Barna er små enda så vil gjøre det jeg kan for at de skal ha det godt. Må man ha stort nettverk? 

Anonymkode: bae74...252

Dine barn har det viktigste; kjernefamilien er samlet under samme tak og har det stabilt og forutsigbart.

Hvis dere voksne lever greit uten øvrig familie, så gjør ungene også det. Det er i de tilfeller hvor foreldre sliter pga ensomhet/utilstrekkelighet/sorg over manglende nettverk og/eller familie, at ting blir vanskelig for ungene. 

Med andre ord så mener jeg at din overtenkning og angst potensielt kan være mer skadelig for dine barn, enn mangel på familie. Overrenkning og angst kan nemlig føre til at du blir sliten og deprimert. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er greit med tak over hodet, varme, lys, rent vann, mat, klær … trygghet og kjærlighet. 

Anonymkode: 15d20...f05

[Isambard]

Man må ha gjensidig respekt og kjærlighet.

Beklager at jeg høres ut som en klein Facebook meme, men jeg mener det.

Dere høres ut som en flott familie.

Endret 4. mars 2023 av Isambard

[AnonymBruker]

Egeneid bolig, stabil økonomi og stabile voksenpersoner og kjærlighet.

Høres deilig ut uten øvrig slekt og mas, skulle ønske vi slapp pliktsosialisering med de.

Anonymkode: 11f26...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men jeg lurer liksom på, jeg rota meg jo helt bort i HI, om det finnes noen ting som MÅ til?  

Ts

Anonymkode: bae74...252

Trygge kjærlige stabile voksne, stabilt bosted og økonomi. 

Anonymkode: ff7c2...46c

[solsolsol]

Jeg tenker tid er viktig. Men skjønner at du tenker på det om det alltid bare er dere 4. 

Vi har veldig lite familie her vi bor, men ungene har allikevel voksne som i praksis er «tanter og onkler», jeg tror det er fint å ha noen andre voksne enn mamma og pappa, men tviler på at man ikke kan få et like fint liv uten. Hos oss er det forresten våre venner som har fått den rollen, men det kunne like gjerne vært foreldre til ungene sine venner (jeg har sånt forhold til familien til en jeg gikk i klasse med).

 

[Gjest Warrior]

Jeg tenker det eneste en familie må ha (ikke minst barna) er et godt og trygt hjem, der foreldrene/de voksne som glad i barna og oppdrar de godt. Ja være lykkelig med hverandre.

Det andre er bare bonus. Folk må ikke ha stor slekt og kontakt med hele slekta for å være lykkelig nei.

[AnonymBruker]

Man bør jo ha et nettverk. Nettopp fordi noe kan skje. Og fordi barn lærer sosialisering fra voksne. Dersom barn da primært lærer det fra mor go far og mor og far er dårlige på det - da lærer de dårlig sosialisering. De kan lære seg selv god sosialisering senere i lovet. Men dersom dere voksne ikke praktiserer sosialisering - da overlater dere oppgaven til 18 år gamle unger. Som er uønsket. 

Det sagt så er det nok mer konstruktivt å ha valgt bort slekt som har uønsket adferd enn det er å opprettholde kontakt med dem for å ha «et nettverk». Intet nettverk er alltid bedre enn et dårlig nettverk.

Hva er årsaken til at dere har valgt å ikke danne et nettverk, ts? 

Så til hva et vellykket hjem må ha? Reflekterte voksne som tar rollen sin som trygge voksne på alvor. Mange familier består bare av barn - barn over 18 og barn under. Ingen trygge voksne i sikte. De over 18 i slike relasjoner har det nok helt ok. De under 18 har det ikke så greit. Man må ha trygghet - økonomisk, sosialt, fysisk og psykisk. Man må ha likeverdighet. Man må ikke ha sinne, utagering eller misbruk av makt fra de voksne rettet mot barn. Mange voksne velger å misbruke makten sin til å straffe barn. Det er ikke noe som skjer i vellykkede hjelm. Det skjer kun i destruktive relasjoner. 

Anonymkode: 4e05b...09b

[AnonymBruker]

Et trygt hjem, økonomi nok til alt det man trenger, litt av det man har lyst på og til å ikke ligge våken og bekymre seg for penger, noen som er glad i deg og bryr seg om deg (det trenger ikke være slekt, men det er vanskelig om man ikke har noe som helst nettverk utenom partner og barna) og god nok helse til å leve et normalt liv. 

Anonymkode: 4eaff...6a5

[AnonymBruker]

Tatja skrev (11 timer siden):

Dine barn har det viktigste; kjernefamilien er samlet under samme tak og har det stabilt og forutsigbart.

Hvis dere voksne lever greit uten øvrig familie, så gjør ungene også det. Det er i de tilfeller hvor foreldre sliter pga ensomhet/utilstrekkelighet/sorg over manglende nettverk og/eller familie, at ting blir vanskelig for ungene. 

Med andre ord så mener jeg at din overtenkning og angst potensielt kan være mer skadelig for dine barn, enn mangel på familie. Overrenkning og angst kan nemlig føre til at du blir sliten og deprimert. 

Takk for at du sier det. Ja, jeg har nok en egen sorg jeg skulle tatt tak i, som jeg projiserer over på at barna mangler noe. 

TS

Anonymkode: bae74...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man bør jo ha et nettverk. Nettopp fordi noe kan skje. Og fordi barn lærer sosialisering fra voksne. Dersom barn da primært lærer det fra mor go far og mor og far er dårlige på det - da lærer de dårlig sosialisering. De kan lære seg selv god sosialisering senere i lovet. Men dersom dere voksne ikke praktiserer sosialisering - da overlater dere oppgaven til 18 år gamle unger. Som er uønsket. 

Det sagt så er det nok mer konstruktivt å ha valgt bort slekt som har uønsket adferd enn det er å opprettholde kontakt med dem for å ha «et nettverk». Intet nettverk er alltid bedre enn et dårlig nettverk.

Hva er årsaken til at dere har valgt å ikke danne et nettverk, ts? 

Så til hva et vellykket hjem må ha? Reflekterte voksne som tar rollen sin som trygge voksne på alvor. Mange familier består bare av barn - barn over 18 og barn under. Ingen trygge voksne i sikte. De over 18 i slike relasjoner har det nok helt ok. De under 18 har det ikke så greit. Man må ha trygghet - økonomisk, sosialt, fysisk og psykisk. Man må ha likeverdighet. Man må ikke ha sinne, utagering eller misbruk av makt fra de voksne rettet mot barn. Mange voksne velger å misbruke makten sin til å straffe barn. Det er ikke noe som skjer i vellykkede hjelm. Det skjer kun i destruktive relasjoner. 

Anonymkode: 4e05b...09b

Hvor leser du at vi ikke har dannet et nettverk? Vi har vel et mindre nettverk pga avdød familie på begge sider. Men begge har gode kollegaer, og deltar på sosialt med jobb, vi deltar i det sosiale med barna, og begge foreldre har flere venner og god tone med barnas venners foreldre. Jeg har to venninner som er som tanter for barna. Men fullgod familie kan de jo aldri bli, og det er vel heller ikke noe man kan velge å skaffe. Tenker du at dette ikke er et nettverk, eller kanskje det var en misforståelse? 

TS

Anonymkode: bae74...252

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene. 

Jeg tror nok jeg ikke har bearbeidet sorgen av å miste familien min, og mangelen på øvrig familie både for meg selv og barna. Det er ikke det at vi mangler noe, men at jeg savner dem, jeg har nok unngått det litt. Og svarene deres fikk meg til å innse det. Problemet er ikke barnas oppvekst, men mitt eget savn. 

Godt å lese at selv om vi mangler noe jeg selv verdsatt stort så har vi det meste andre på plass. 

Ts

Anonymkode: bae74...252