Stefamilie, oppdelt på tur

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har to jenter på 10 og 11, og er sammen med en mann med en sønn på 20 (bor hjemme). 

Hva tenker dere om at jeg kan ta med bare mine barn på tur av og til? I tillegg til felles ferietur liksom? Er det dårlig gjort? Har fått en slags klaustrofobisk følelse av at det ikke er greit. 

Vi reiste på en tur i fjor (til en slektning av meg) , stemninga ble dårlig med mannen. Eller, han ble stille leeeeenge (uker) - og jeg måtte gjette meg til hva som var galt. 

Nå i vinterferien: jeg tar med jentene på en bytur!  (to overnattinger).

NB: De andre i familien hadde ikke fri engang.

Han: skifter tema.

Føler meg som et forferdelig menneske som tenker at selv om vi har laget en sammensatt familie, så er det rom for individuelle friheter likevel. Jeg har jo egentlig tatt meg det, men føler lang vei at det ikke er greit. 

Kan hende jeg ER et forferdelig menneske. Men har fortalt til folk på jobben f.eks. at "jeg og jentene skal på jentetur", og de bare "ååå så kjekt", mens mannen bare hater det. 

Jeg er litt angstfull nå, trenger å lufte tanker.. Vet ikke om jeg kan stole på magefølelsen lenger. 

Høres gjerne fra dere i liknende situasjon. 

 

Anonymkode: 26750...952

[Gjest WhisperingWind]

"Ungen" hans er en voksen mann på 20 år. 

Og typen kjører silent treatment og vil ikke kommunisere med deg? 

LØP ☢️☣️☢️

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

"Ungen" hans er en voksen mann på 20 år. 

Og typen kjører silent treatment og vil ikke kommunisere med deg? 

LØP ☢️☣️☢️

Dette!👆

Og du, løp fort!

Anonymkode: 9963a...ba9

[Nevrosererroser]

En ung mann på 20 og to jenter i barneskolealder har ikke veldig mange felles interesser vil jeg tro så jeg skjønner ikke hvordan det kan bli sett på som feil å dra på «jentetur».. hadde han på 20 vert en hun hadde jeg skjønt litt mer men også da er det stor nok forskjell til at det er litt begrensa hvor interessant slikt er for 20-åringen.

Jeg har to søstre som er mye yngre enn meg og var ikke veldig interessert i å feriere med de da jeg var på den alderen. Jeg tilbrakte gjerne tid med de men var jo mer interessert i å henge med venner, jobbe, flørte rundt og feste.

[AnonymBruker]

Nevrosererroser skrev (1 minutt siden):

En ung mann på 20 og to jenter i barneskolealder har ikke veldig mange felles interesser vil jeg tro så jeg skjønner ikke hvordan det kan bli sett på som feil å dra på «jentetur».. hadde han på 20 vert en hun hadde jeg skjønt litt mer men også da er det stor nok forskjell til at det er litt begrensa hvor interessant slikt er for 20-åringen.

Jeg har to søstre som er mye yngre enn meg og var ikke veldig interessert i å feriere med de da jeg var på den alderen. Jeg tilbrakte gjerne tid med de men var jo mer interessert i å henge med venner, jobbe, flørte rundt og feste.

Nei, det er ikke til å komme i fra at de har forskjellige interesseområder/preferanser. 

Det er bare så utrolig kjipt. Skjønner overhodet ikke mannen. Som ikke klarer å lire ut av seg "så kjekt" eller noe som helst i den retning. 

Så det er derfor jeg lurer på om jeg tenker helt feil. 

Men fikk klar og tydelig beskjed fra et par stykker over her. Og det kan absolutt hende at de har rett. Ts. 

Anonymkode: 26750...952

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har et barn hver, ingen felles. De to er nær i alder, men forskjellig kjønn og har aldri hatt noe særlig kjemi. Vi har aldri feriert med begge ungene, han har hatt ferie med sin, og jeg med min. Og i tillegg har jeg og mannen feriert sammen når barna er hos de andre foreldrene. Det har aldri vært noe problem for noen av oss.

En mann som kjører silent treatment hadde jeg ikke kasta bort livet mitt på.

Anonymkode: 9bc00...3ef

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn i forskjellige aldersgrupper. Det ene barnet er bare mitt. Etter han var 15 år, fikk han ikke lenger være med på familieferie, fordi han rett og slett ikke kunne oppføre seg. I årene frem til han flyttet ut, reiste jeg en uke alene med han hver sommer. Siden vi sjeldent hadde barnepass og min mann ikke er så reiseglad, var han ofte hjemme med min gutt, mens jeg reiste med de to andre. Noen ganger reiste jeg med begge to, andre ganger med en og en. Jeg og den yngste var flere ganger i Syden i årene før hun startet på skolen. 

Jeg og min datter kan reise på "jentetur", min mann og sønnen har ting de gjør sammen. Jeg og sønnen reiser på fjellturer osv. 

Min eldste sønn er over 20 år nå og vi forsøkte å ha med han på ferie i fjor. Nå er ikke oppførsel et problem lenger, men han syns det var slitsomt med to småsøsken som hadde så tydelige behov. Han er en ung mann og har helt andre behov, enn familieferie. 

Jeg reiser minst et par ganger i året til min mor, med bare minstejenta. Ingen som har noe problem med det her. 

Anonymkode: 88948...938

[fru Alving]

Det er vel mannen din som er problemet her.

Sønnen hans reagerer vel ikke på at du og døtrene dine tar dere en tur? Han har vel sine egne interesser og tipper han ikke er så opptatt av det samme som jentene dine.

[Joni123]

Drar på tur med jentene dine og Kos deg. Sønnens hans er jo voksen. Tenker også det må være mannen som er problemet. Alenetid og turer med barna er gull verdt. 

[AnonymBruker]

Jeg har dratt på jentetur med mamma flere ganger i løpet av livet. Elsker turene vi har hatt sammen. Pappa og broren min syns det bare er kjekt. Syns dette var veldig rart å bli sur for. Er det ikke vanlig med jenteturer?

Anonymkode: a849f...cf5

[AnonymBruker]

Silent treatment i uker i stedet for å snakke om hva som plager han? 

Det er jo et mye større problem enn alt annet du beskriver. 

Anonymkode: 046c2...e52

[Fremmed fugl]

TS,

Som litt på din side men mann. Jeg hadde med meg to barn inn i mitt nåværende ekteskap. Har gjennom årene vært noen turer med dem uten min kone, da det ikke passet at hun var med (bortreist eller ikke fri). Men hadde ikke tatt dem på ferietur uten å prøve å få med meg kona også. Hun er glad i dem, og dem er glad i henne, og frem til dem nå er voksne var vi en familie (bruker ikke begrepet familie om voksne som ikke bor sammen, vet at jeg og SSB er litt sære).

Kjenner ikke dere, eller mannen din, men kan tenke at han kanskje kan føle på å at hvis dere drar på tur uten interesse av å ha han med, så er det enn markering at han er en "gjest". Men vet ikke. Hans voksne sønn er vel irrelevant i saken. Voksne er voksne og skal leve sine liv, klart man kan ha ferie også med andre voksne, men ser ikke det som viktig i ditt dilemma.

Til slutt handler dette om følelser, og svaret er at dere bør snakke sammen.

PS. En grunn til at mannen din ikke sa stort men var i dårlig humør, kan vel være at han selv syns de følelsene han har kring dette er vanskelige eller flaue.

[Gjest ti10]

Kan du ikke spørre ham om han har problemer med det eller hva han synes?

For det en 20-åring har uansett mest sannsynlig lyst til å reise på tur med deg og to jentunger, så jeg skjønner ikke hva problemet skulle være her.

[AnonymBruker]

Husk at ofte då virker folk sure når de egentlig er lei seg. Jeg er sammen med en mann med to barn, og selv om jeg ikke alltid vil være med på alt de gjør så kan jeg bli lei meg hvis jeg ikke blir spurt. Føler meg lett utenfor deres familie.

Hos oss skyldes det også litt at vi har slitt lenge med å få barn, men nå er jeg omsider gravid. Men jeg kan se at ting i fortiden kan gjøre sammensatte familier sårt. Feks «vi slet med å få flere barn, de fikk mange», «vi hadde aldri hyggelige ferier og bare kranglet, de har det tilsynelatende fint», «vi har ingen gjenlevende slektninger, de har mange som inviterer på fine ferier», «vi har ikke råd til reise, de reiser hvert år», osv…. 
 

Jeg synes det er veldig fint å gjøre ting hver for oss, og vi gjør det ofte. Men som sagt så blir jeg lett lei meg hvis jeg ikke engang blir spurt…

Anonymkode: e7775...436

[Veggdyret]

Jeg har bare helsøsken men ble allikevel utelatt fra familieferier så fort jeg flyttet hjemmefra (da jeg var 16). Helt normalt å utelate voksne barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Husk at ofte då virker folk sure når de egentlig er lei seg. Jeg er sammen med en mann med to barn, og selv om jeg ikke alltid vil være med på alt de gjør så kan jeg bli lei meg hvis jeg ikke blir spurt. Føler meg lett utenfor deres familie.

Hos oss skyldes det også litt at vi har slitt lenge med å få barn, men nå er jeg omsider gravid. Men jeg kan se at ting i fortiden kan gjøre sammensatte familier sårt. Feks «vi slet med å få flere barn, de fikk mange», «vi hadde aldri hyggelige ferier og bare kranglet, de har det tilsynelatende fint», «vi har ingen gjenlevende slektninger, de har mange som inviterer på fine ferier», «vi har ikke råd til reise, de reiser hvert år», osv…. 
 

Jeg synes det er veldig fint å gjøre ting hver for oss, og vi gjør det ofte. Men som sagt så blir jeg lett lei meg hvis jeg ikke engang blir spurt…

Anonymkode: e7775...436

Ja, skjønner det.. Har tatt gitt mannen show og konsert i gave i andre byer (med overnatting, nå i vår) og vi er på en fellestur hele gjengen hver sommer. 

Jeg trenger kvalitetstid med bare ungene også, så har egentlig null dårlig samvittighet for at et par ganger i året kan vi bare "stikke av". 

Gubben og jeg er omtrent sammen 24/7 ellers av tiden, så trenger også litt alenetid.

20åringen er på turer med sin mor også. 

Hadde han bare klart å sette litt ord på ting. Der er den der kvelende jævlige stillheten som ødelegger meg. Han klarer å sette ord på ting som skjer i samfunnet og slikt, men ellers er det vanskelig. 

 

Ts.

Anonymkode: 26750...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Silent treatment i uker i stedet for å snakke om hva som plager han? 

Det er jo et mye større problem enn alt annet du beskriver. 

Anonymkode: 046c2...e52

Ja, det er særdeles jævlig å forholde seg til. Har lurt på om bare det er grunn til å gå. Han er 50 år gammel. Men har en tendens til å komme med ting jeg gjort feil når han er full, og lang tid etter. Ts. 

Anonymkode: 26750...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja, det er særdeles jævlig å forholde seg til. Har lurt på om bare det er grunn til å gå. Han er 50 år gammel. Men har en tendens til å komme med ting jeg gjort feil når han er full, og lang tid etter. Ts. 

Anonymkode: 26750...952

Det hadde jeg faktisk ikke taklet. Om man er sur, lei seg, eller bare ikke bryr seg, så kommuniserer man med hverandre. 

Det er ok å være uenig om hvordan dere løser tur og ferier, som med alt annet i et samliv. Men om begge parter ikke snakker åpent om hva de føler blir det jo helt uutholdelig etterhvert. 

I dag vil mannen på fjellet (antar jeg). Jeg er sliten. Ingen har rett eller feil, og jeg vet det blir bra om jeg først blir med. Det som hadde ødelagt helgen er om jeg ble med, og ble knapp og stille noen dager. Eller om han ble hjemme, og surmulte tilsvarende. I stedet tar vi nok straks praten om hva vi velger å gjøre i dag, mulig vi splitter oss, mulig vi gjør noe helt annet, mulig jeg blir med etter et-par argumenter. Men derfra er det ingen dårlig stemning. 

Anonymkode: 046c2...e52

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2023 den 0.17):

Hei. Jeg har to jenter på 10 og 11, og er sammen med en mann med en sønn på 20 (bor hjemme). 

Hva tenker dere om at jeg kan ta med bare mine barn på tur av og til? I tillegg til felles ferietur liksom? Er det dårlig gjort? Har fått en slags klaustrofobisk følelse av at det ikke er greit. 

Vi reiste på en tur i fjor (til en slektning av meg) , stemninga ble dårlig med mannen. Eller, han ble stille leeeeenge (uker) - og jeg måtte gjette meg til hva som var galt. 

Nå i vinterferien: jeg tar med jentene på en bytur!  (to overnattinger).

NB: De andre i familien hadde ikke fri engang.

Han: skifter tema.

Føler meg som et forferdelig menneske som tenker at selv om vi har laget en sammensatt familie, så er det rom for individuelle friheter likevel. Jeg har jo egentlig tatt meg det, men føler lang vei at det ikke er greit. 

Kan hende jeg ER et forferdelig menneske. Men har fortalt til folk på jobben f.eks. at "jeg og jentene skal på jentetur", og de bare "ååå så kjekt", mens mannen bare hater det. 

Jeg er litt angstfull nå, trenger å lufte tanker.. Vet ikke om jeg kan stole på magefølelsen lenger. 

Høres gjerne fra dere i liknende situasjon. 

 

Anonymkode: 26750...952

Hva med å foreslå at han og 20 åringen drar på en guttetur bare de to å lager litt minner. en 20 åring har ikke mye til felles med en 10 og 11 åring. Hadde stilt seg litt annerledes om alle var rundt samme alder og bodde hos dere 100%. Men kan selfølgelig hende han føler seg avvist om du ikke spør om de vil være med. 

Endret 5. mars 2023 av Curiousine

[Gjest WhisperingWind]

Fremmed fugl skrev (3 timer siden):

TS,

Som litt på din side men mann. Jeg hadde med meg to barn inn i mitt nåværende ekteskap. Har gjennom årene vært noen turer med dem uten min kone, da det ikke passet at hun var med (bortreist eller ikke fri). Men hadde ikke tatt dem på ferietur uten å prøve å få med meg kona også. Hun er glad i dem, og dem er glad i henne, og frem til dem nå er voksne var vi en familie (bruker ikke begrepet familie om voksne som ikke bor sammen, vet at jeg og SSB er litt sære).

Kjenner ikke dere, eller mannen din, men kan tenke at han kanskje kan føle på å at hvis dere drar på tur uten interesse av å ha han med, så er det enn markering at han er en "gjest". Men vet ikke. Hans voksne sønn er vel irrelevant i saken. Voksne er voksne og skal leve sine liv, klart man kan ha ferie også med andre voksne, men ser ikke det som viktig i ditt dilemma.

Til slutt handler dette om følelser, og svaret er at dere bør snakke sammen.

PS. En grunn til at mannen din ikke sa stort men var i dårlig humør, kan vel være at han selv syns de følelsene han har kring dette er vanskelige eller flaue.

Men vi er ikke tankelesere. Så å ikke si NOE fører bare til distanse og dumpe grunn på sikt. 

Kommunikasjon er alt.