Er det bare på kg det er utmattende med barn?

[AnonymBruker]

Her inne leser man om at det er utmattende, krevende og slitsomt på en altomfattende måte i årevis. Ingen egentlig og masse oppfølging som bare øker og øker med md barnets alder. At man om så ikke bør få mer enn et osv osv. 

Har fått mitt første barn, hadde sett for meg to, men nå vet jeg ikke lenger om jeg tørr etter å ha lest her inne.

Er det virkelig slik det er for de aller fleste, eller er det bare på kg, les de som svarer i slike tråder. 

Finnes jo folk med både 3, 4 og 5+ barn, ville ikke de ha kollapsa til slutt om det virkelig er så krevende og tøft uten "pustepauser"?

Anonymkode: b0391...fe9

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at det bare er her inne at folk er så negative. Jeg har møtt mange småbarnsforeldre i årevis og selvom mange er slitne i perioder med nattevåk og div. så stortrives de aller fleste. Her inne virker jo folk helt kalde og kjærlighetsløse. Ikke la deg skremme 😊♥️

Anonymkode: ec5ee...842

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har inntrykk av at det bare er her inne at folk er så negative. Jeg har møtt mange småbarnsforeldre i årevis og selvom mange er slitne i perioder med nattevåk og div. så stortrives de aller fleste. Her inne virker jo folk helt kalde og kjærlighetsløse. Ikke la deg skremme 😊♥️

Anonymkode: ec5ee...842

Og jeg har flere barn selv også 😊

Anonymkode: ec5ee...842

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er vanskelig å ha småbarn. Men den ene, sjeldne dagen alt er dritt og vanskelig og ingen er fornøyde (som er sjeldent!), så er det litt kjipt bare. Men sånn er det! 
 

Folk er ganske negative her inne ja. Ville heller ikke latt meg skremme.

Anonymkode: c6fbc...e1b

[Sofakona]

Vi har en på 4 år og en på 10 år..og ja det er slitsom ..vi var ikke sovet på 4 år ..det er konstant sykdom i huset, krangler, sjalusi, dyrt, tidkrevende, slitsomt.

Og ja ..2 barn er som 10 he he...en går i barnehagen. En på skolen og begynner å bli tenåring... Du skal innimellom faser,bleie slutt, tenner, vondt, etc .

Ja det er slitsom og vi trenger innimellom et pause...men jeg kan ikke leve uten barna mine. De er mitt liv 😍❣️

[AnonymBruker]

Jeg tror også at siden føere får barn senere i livet, så er man «vant» til en annen hverdag og vaner slik at det å sette seg selv til side over så lang tid blir vanskelig. Og det er jo ikke rart!

Anonymkode: c6fbc...e1b

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (5 minutter siden):

Vi har en på 4 år og en på 10 år..og ja det er slitsom ..vi var ikke sovet på 4 år ..det er konstant sykdom i huset, krangler, sjalusi, dyrt, tidkrevende, slitsomt.

Og ja ..2 barn er som 10 he he...en går i barnehagen. En på skolen og begynner å bli tenåring... Du skal innimellom faser,bleie slutt, tenner, vondt, etc .

Ja det er slitsom og vi trenger innimellom et pause...men jeg kan ikke leve uten barna mine. De er mitt liv 😍❣️

Tror personlighet har mye å si her, 10 åringer flest har jo blitt en god del mer selvhjulpne enn små Arn og krangler ikke med en som er så mye yngre enn seg. 

Anonymkode: b0391...fe9

[AnonymBruker]

Dette er veldig individuelt og derfor ingen fasitsvar. Det er jo mange ting som spiller inn, både din egen personlighet og behov, dine barns personlighet og helse (lite sykdom, mye sykdom), hvor krevende jobb du har, hvor delaktig partner du har osv osv.

Jeg har to barn og jeg synes det tidvis er kjempeslitsomt fordi de begge er veldig aktive, krangler mye og det har vært en del sykdom. Likevel har jeg aldri angret, må understreke det. Jeg synes heller ikke det er utmattende 24/7, og mye blir enklere jo eldre de blir, naturlig nok fordi de er mer selvstendig. 

Sånn generelt så er det jo mer slitsomt med barn som er høyt og lavt, har veldig sterk vilje og krever mye grensesetting, er mye syk eller trenger oppfølging av andre grunner, enn barn med et roligere lynne, som tar beskjeder kjapt og greit, lite syke, sover godt om nettene etc. Men man vet jo ikke på forhånd hva man får 😅 Personlig er 2 barn mer enn nok for meg, hadde kanskje orket 3 om det var litt roligere tilstander her hjemme. 

Anonymkode: 01f3c...a68

[AnonymBruker]

Altså, dette er et forum der folk oftest henvender seg for å få råd om det som ikke funker, det er kanskje ikke så rart at man her inne leser mer om krevende unger og utmattede foreldre enn det som er representativt for virkeligheten?! Når man søker råd for det som er negativt forteller man om det som er negativt. Er ungen umulig å legge og nekter å sove, er det ikke relevant å fortelle om hvor blid ungen er om morgenen, hvor koselig det er på tur sammen eller hvor flink ungen er til å dele/spandere når man søker råd for å få ungen i seng!

Alvorlig talt!

Anonymkode: bc703...519

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har inntrykk av at det bare er her inne at folk er så negative. Jeg har møtt mange småbarnsforeldre i årevis og selvom mange er slitne i perioder med nattevåk og div. så stortrives de aller fleste. Her inne virker jo folk helt kalde og kjærlighetsløse. Ikke la deg skremme 😊♥️

Anonymkode: ec5ee...842

Er foreldre som strever med nattevåk, barn med alvorlige diagnoser eller kolikk «negative, kalde og kjærlighetsløse»? 
 

 

[AnonymBruker]

Holder meg til en. Det er slitsomt det og, men ikke uutholdelig slitsomt. Innafor. 

Anonymkode: 9e4cc...09f

[AnonymBruker]

Blir også skremt av å lese på KG! Barnløs her

Anonymkode: 05058...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her inne leser man om at det er utmattende, krevende og slitsomt på en altomfattende måte i årevis. Ingen egentlig og masse oppfølging som bare øker og øker med md barnets alder. At man om så ikke bør få mer enn et osv osv. 

Har fått mitt første barn, hadde sett for meg to, men nå vet jeg ikke lenger om jeg tørr etter å ha lest her inne.

Er det virkelig slik det er for de aller fleste, eller er det bare på kg, les de som svarer i slike tråder. 

Finnes jo folk med både 3, 4 og 5+ barn, ville ikke de ha kollapsa til slutt om det virkelig er så krevende og tøft uten "pustepauser"?

Anonymkode: b0391...fe9

En går jo ikke rundt å klager Tim gud og hvermann på hvor sliten en er irl. Men her kan en jo være ærlig og da blir det gjerne litt ekstra mye negativt. 

Anonymkode: b262d...911

[Million]

Jeg vet ikke. Men jeg hørte aldri så mye klager over hvor slitsomt ting er fra venninner in real life, i alle fall. Nå er alle mine venninner såpass gamle at vi har voksne barn, men de klagde ikke den gang de var små heller. 

Faktisk har jeg en venninne som har hele tre barn, og hun har alltid vært superaktiv og aldri sliten av noe som helst. Hvert år dro de faktisk på øyhopping i Hellas med TRE unger, og noen var bleiebarn.... herregud, hele gangen hjemme hos dem var fylt av et tårn med kolli de skulle ha med seg på ferie hvert år for å dekke behovene til to voksne og tre små barn. Fattet ikke at de orket... og så øyhopping i Hellas i tillegg, fra det ene stedet til det andre, ferger mellom øyer og ulike hoteller med alle de kolliene OG passe tre små barn - blant annet fra å klatre over rekkverket og falle i sjøen på fergene.

Det var i alle fall ikke snakk om å være for sliten til noe der. Den ferietypen der hvert år hørtes ut som et mareritt for meg (jeg har kun ett barn) men de orket det, år etter år, i hele barnas oppvekst. Noen folk lar seg ikke stresse, ser det ut til

[Mooza]

Jeg har mange barn, og har syntes det har vært mer givende enn slitsomt. Jeg synes jo familien, søsken og kjærlighet dem i mellom har vært flott. Jeg ville jo aldri vært alt foruten. Det har vært nydelige år- alt i alt.  

Ungdomstiden synes jeg har vært tøff. Helt ærlig, den tror jeg ikke mange ser komme. Kolikk, småbarn, alt det der var jo en utfordring- men det går seg til. .Man vokser jo selv også som menneske og med utfordringene. 

Nå når ungdomstiden stort sett er over hos oss, og de har overlevd og kommet seg, så kjenner jeg vel at roen har senket seg. Min mor sa at jeg ville savne den også. Jeg tenkte aldri!! Men jo- bekymringene savner jeg ikke!! Men å se de streve med å finne seg selv, sin plass, sårbar og sterk, tøff og utforskende, selv det vil jeg kanskje savne. Alt har sin tid, og når man står i noe- enten det er en baby som har kolikk, en 5 åring som raser og slår seg vrang, eller det er en ungdom som man er fra seg av bekymring for- så føles det jo altoppslukende og veldig stort. I barneårene når man stresser mellom jobb og unger, så går det trått en periode, og føles veldig mye ut. Det er da man skriver her i fortvilelse, ikke når alt går greit. Det går stort veldig bra  

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (29 minutter siden):

Er foreldre som strever med nattevåk, barn med alvorlige diagnoser eller kolikk «negative, kalde og kjærlighetsløse»? 
 

 

Det sa jeg absolutt ikke Alle som klager og bærer seg over barn her har ikke kronisk syke barn. Det er ekstremt mye negativitet her inne

Anonymkode: ec5ee...842

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En går jo ikke rundt å klager Tim gud og hvermann på hvor sliten en er irl. Men her kan en jo være ærlig og da blir det gjerne litt ekstra mye negativt. 

Anonymkode: b262d...911

Ja, det er jo dette som er greia, tenker jeg. Og småbarnslivet er spesielt jævlig for oss som har tafatte menn. Min sviktet totalt da vi fikk barn, fordi han ikke taklet noe som var vanskelig. Han trodde barn bare skulle være kos. Jeg forteller ikke folk IRL om hvor jævlig jeg ofte har det. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det sa jeg absolutt ikke Alle som klager og bærer seg over barn her har ikke kronisk syke barn. Det er ekstremt mye negativitet her inne

Anonymkode: ec5ee...842

Hva om en selv har blitt kronisk syk eller langtidssyk av å ha barn? Jeg er en av dem som har klaget litt her inne, men det er jo ikke fordi jeg er litt sliten eller fordi jeg vil ha mer egentid, men fordi jeg er en av dem som hadde en baby som ikke sov, og det er virkelig det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. 

Anonymkode: b5508...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, det er jo dette som er greia, tenker jeg. Og småbarnslivet er spesielt jævlig for oss som har tafatte menn. Min sviktet totalt da vi fikk barn, fordi han ikke taklet noe som var vanskelig. Han trodde barn bare skulle være kos. Jeg forteller ikke folk IRL om hvor jævlig jeg ofte har det. 

Hva om en selv har blitt kronisk syk eller langtidssyk av å ha barn? Jeg er en av dem som har klaget litt her inne, men det er jo ikke fordi jeg er litt sliten eller fordi jeg vil ha mer egentid, men fordi jeg er en av dem som hadde en baby som ikke sov, og det er virkelig det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. 

Anonymkode: b5508...02c

Det forstår jeg. Uten søvn er livet veldig slitsomt! Jeg snakker ikke om det, noen "klageinnlegg" får jeg bare lyst til å gi en klem til ts. Men det er fortsatt en veldig negativ holdning fra mange, som jeg ikke ser i virkeligheten. Det er poenget mitt 😊

Anonymkode: ec5ee...842

[AnonymBruker]

Jeg har 4 og synes det er uproblematisk. Men, 4 friske og oppegående uten noe ekstra. Sosiale, veltilpasset, flinke på skolen og aktive i sine hobbyer. Verste er egentlig all kjøringa på ettermiddagene og tid som spises opp på turneringer/oppvisninger/workshop osv men vi er gode på å planlegge. Men utmattende? Nei.

Anonymkode: 1fd1e...980

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her inne leser man om at det er utmattende, krevende og slitsomt på en altomfattende måte i årevis. Ingen egentlig og masse oppfølging som bare øker og øker med md barnets alder. At man om så ikke bør få mer enn et osv osv. 

Har fått mitt første barn, hadde sett for meg to, men nå vet jeg ikke lenger om jeg tørr etter å ha lest her inne.

Er det virkelig slik det er for de aller fleste, eller er det bare på kg, les de som svarer i slike tråder. 

Finnes jo folk med både 3, 4 og 5+ barn, ville ikke de ha kollapsa til slutt om det virkelig er så krevende og tøft uten "pustepauser"?

Anonymkode: b0391...fe9

Det kommer an på hvor mye egentid, søvn og pauser du må ha for å fungere. Jeg har fem barn mellom 1 og 20 år. Vil på ingen måte si at det er UTMATTENDE, men krevende, ja. Kan ikke huske sist jeg var noe sted uten barn eller hadde «fri».