Jeg sliter med å "sette grenser"

[AnonymBruker]

Vi fikk vårt første barn for 8 mnd siden. Vi bor langt unna familie, så møtes typisk i ferier bare. På denne tiden ønsker besteforeldrene så gjerne å være tilstede og de ønsker også gjøre ting med barnet som de tror vil glede vår lille på 8 mnd. "Problemet" er at poden er ekstremt mammadalt, og ingen andre er gode nok. Selv ikke pappa! Han vet også nøyaktig hva han vil, er ekstremt avhengig av rutiner og tåler ikke forandring. Da blir det helt katastrofe.

Vi har nå vært noen dager hos besteforeldre, og jeg holder på å bli sprø. Jeg som går hjemme med barnet hele dagen har funnet ut hva som funker og ikke, og ser hvor lett ting går skeis hvis vi bryter med rutiner. Dett har vi prøvd å formidle til besteforeldre, men dem bryr seg bare ikke! Og jeg sliter med å sette ned foten, fordi jeg føler de må få prøve seg den lille tiden vi har sammen

f.eks hadde besteforeldre lyst at vi skulle dra på tur i marka. Jeg sa at det kom til å bli vanskelig siden vi ikke kunne ha med vogn, og det kom til å bli midt i sovetiden til mini. Og han sover INGEN andre steder enn i vognen. Vi har prøvd, men rett og slett gitt opp. Men det var ingen problem, for de hadde akebrett for baby. Og her begynner også mannen blande seg inn om at jeg er så kjip og ødelegger alt hvis vi ikke blir med på tur.

Selvfølgelig gir jeg etter, selv om jeg vet at dette ikke vil gå bra. Tror jeg føler for å "bevise" at de har feil. Så vi drar på tur. Hele turen ender med en overtrøtt baby, som nektet sove og som jeg må bære i flere kilometer fordi det blir hylskrik i akebrettet og hvis andre bærer.

Når vi kommer tilbake får jeg bare høre hvor forvent ungen er, at jeg har gjort meg selv en bjørnetjeneste som ikke kan ta ungen med og at dette er svi på egen ræv

Jeg holder på å klikke! Jeg blir så lei meg og trist. 

Hvordan er dere andre som foreldre? Klarer dere å stå på deres, eller føler dere også at dere må prøve "slippe taket" itilfelle andre kan ha rett? Eller velger dere enkleste løsning fordi dere vet det funker?

Anonymkode: 5e0ca...eb7

[AnonymBruker]

Om jeg fikk den beskjeden etter en sånn tur hadde det klikka for meg altså.

Føler jeg er flink til å stå på mitt. Men har også familie som for det meste hører på meg da. Og når det kommer for ville forslag setter jeg ned foten og sier det går ikke. Er det mindre greier så prøver jeg å være fleksibel og la de forsøke eller forsøke det de ønsker. Litt for å se om det går, noen ganger er jeg kanskje litt for forsiktig selv, og litt for at de kan se selv at det ikke går. Men skogstur på akebrett midt i sovetiden til baby hadde jeg bare sagt at nei det går ikke og stått på mitt. 

Det er vel litt klassisk med familie som ser barna sjeldent at de kan tro at baby skal klare mer enn de kan, det er jo gjerne lenge siden de har hatt noe med en baby å gjøre og da er det lett å forvente for mye. Da må foreldrene som kjenner baby være på baby sin side tenker jeg da. Og samboeren din bør jo støtte deg så ville tatt en prat med ham om at barnets behov kommer før besteforeldres behov og at det er hans jobb å være med på det. 

Anonymkode: 9e3a3...74a

[AnonymBruker]

At akebrett tur midt i sovetiden ikke er et sjakktrekk burde være greit å gi beskjed om. Men på de mindre tingene - er det egentlig et stort problem om ikke alt blir helt optimalt noen få dager? 

Anonymkode: e342a...b88

[AnonymBruker]

Hva tror du skjer om du viser følelser? Om du er ærlig? Om du rett og slett klikker?

Det de klager på her, at barnet ikke kan være med på ting (og skylder på deg), det er et svært midlertidig problem. Det eksisterer ikke om et par år. Kanskje problemet heller er at de er litt egoistiske som vil ha med barnet på ting det ikke har noen glede av (ennå).

Grunnen til at du sliter med å sette grenser er fordi du har å gjøre med folk som pusher på og tråkker over andres grenser. Hvis du har det som utgangspunkt så blir det kanskje lettere for deg å holde på grensene dine.

Det er ikke noe feil med dine grenser. Det er noe feil med de som ikke respekterer dem (og ikke bryr seg om at det går ut over barnet når de tar feil).

Anonymkode: e8dbe...8f9

[AnonymBruker]

Jeg valgte mine kamper, men fulgte dem til gagns også. Én av kampene var søvn, da dette viste seg å være en ekstremt viktig faktor for vårt barn. Så jeg godtok at svigerfar ga en skje is da baby var 7 mnd gammel, jeg godtok svigermors forsøk på å bysse (selv om ungen hatet byssing) og jeg lot de prøve seg frem med bading, dusjing, synging og kosing.
 

Men søvnen var jeg urokkelig på. «Åh, kan du ikke holde hen våken til etter vi har spist middag?» Nei.

«Kan vi ikke vekke hen så filletante får hilse på?» Nei.

«Kan jeg ikke bare ta hen opp, bare litt?» Nei.

«Det går jo bra om hen hopper over duppen denne ene gangen!» Nei.

 

Få mannen din med på laget på den/de kampen/e som er viktig for deg, og vær heller raus med det andre. Tør å stå i det, du kjenner barnet ditt best.

Anonymkode: edd8a...218

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi fikk vårt første barn for 8 mnd siden. Vi bor langt unna familie, så møtes typisk i ferier bare. På denne tiden ønsker besteforeldrene så gjerne å være tilstede og de ønsker også gjøre ting med barnet som de tror vil glede vår lille på 8 mnd. "Problemet" er at poden er ekstremt mammadalt, og ingen andre er gode nok. Selv ikke pappa! Han vet også nøyaktig hva han vil, er ekstremt avhengig av rutiner og tåler ikke forandring. Da blir det helt katastrofe.

Vi har nå vært noen dager hos besteforeldre, og jeg holder på å bli sprø. Jeg som går hjemme med barnet hele dagen har funnet ut hva som funker og ikke, og ser hvor lett ting går skeis hvis vi bryter med rutiner. Dett har vi prøvd å formidle til besteforeldre, men dem bryr seg bare ikke! Og jeg sliter med å sette ned foten, fordi jeg føler de må få prøve seg den lille tiden vi har sammen

f.eks hadde besteforeldre lyst at vi skulle dra på tur i marka. Jeg sa at det kom til å bli vanskelig siden vi ikke kunne ha med vogn, og det kom til å bli midt i sovetiden til mini. Og han sover INGEN andre steder enn i vognen. Vi har prøvd, men rett og slett gitt opp. Men det var ingen problem, for de hadde akebrett for baby. Og her begynner også mannen blande seg inn om at jeg er så kjip og ødelegger alt hvis vi ikke blir med på tur.

Selvfølgelig gir jeg etter, selv om jeg vet at dette ikke vil gå bra. Tror jeg føler for å "bevise" at de har feil. Så vi drar på tur. Hele turen ender med en overtrøtt baby, som nektet sove og som jeg må bære i flere kilometer fordi det blir hylskrik i akebrettet og hvis andre bærer.

Når vi kommer tilbake får jeg bare høre hvor forvent ungen er, at jeg har gjort meg selv en bjørnetjeneste som ikke kan ta ungen med og at dette er svi på egen ræv

Jeg holder på å klikke! Jeg blir så lei meg og trist. 

Hvordan er dere andre som foreldre? Klarer dere å stå på deres, eller føler dere også at dere må prøve "slippe taket" itilfelle andre kan ha rett? Eller velger dere enkleste løsning fordi dere vet det funker?

Anonymkode: 5e0ca...eb7

Du bør prøve å slippe taket litt. Høres ut som du trenger å forstå at livet ikke bare kretser rundt ditt barn og dets rutiner.

[AnonymBruker]

takinova skrev (8 minutter siden):

Du bør prøve å slippe taket litt. Høres ut som du trenger å forstå at livet ikke bare kretser rundt ditt barn og dets rutiner.

Dette er det dummeste jeg har lest. Babyen er bare 8 mnd gammel, ALT foreldrene gjør kretser og skal kretse rundt den.

Anonymkode: edd8a...218

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er det dummeste jeg har lest. Babyen er bare 8 mnd gammel, ALT foreldrene gjør kretser og skal kretse rundt den.

Anonymkode: edd8a...218

Javel

[AnonymBruker]

Var rigid på dupper, da vi slet masse med søvn. Barnet klarte seg ok uten dupp/med kort dupp, men det resulterte i umulig legging på kvelden og utallige oppvåkninger på natt. Vi var helt frynsete av lite søvn, så svigerfamilien som gjerne også ville på tur i skogen/båten/ha besøk av all mulig slekt for å hilse på babyen/etc akkurat i duppetid, fikk finne seg i å gjøre alt det der uten oss.
 

Jeg hadde heller ingen skrupler mot å ta med meg babyen for amming/dupping når som helst jeg følte det var nødvendig gjennom dagen, også midt under julemiddagen (som var sikkert to timer forsinka etter hva vi hadde blitt enige om). 

Nå er barnet 3 år, og alt er så mye greiere! Rutiner kan brytes uten problem. Så det er bare for en periode uansett. 

Anonymkode: 506a7...879

[AnonymBruker]

takinova skrev (26 minutter siden):

Du bør prøve å slippe taket litt. Høres ut som du trenger å forstå at livet ikke bare kretser rundt ditt barn og dets rutiner.

Jeg følte jeg slapp taket da vi ble med på tur, men det endte jo ikke noe godt for poden? Mener du jeg skal fortsette å si ja, selv om barnets behov ikke blir ivaretatt da? Søvn har vært et evig problem siden første dag, på dagtid. Sover veldig godt på natten, så det skal jeg ikke klage på. På dagtid derimot sliter vi med å få han til å sovne. Og hvis han våkner etter f.eks 10 min, er det umulig å få han til å sovne igjen. Han kan godt ha våkenperioder på 6 timer, selv om han er stuptrøtt. Så det å bryte rutinen vi endelig har begynt å få til, synes jeg er litt kjipt...

Kan du hjelpe meg med å forstå hva jeg bør gjøre annerledes?

Og jeg forstår at livet ikke bare handler om barnet, men går jo veldig utover meg når barnet ikke sover, bare gråter eller tydelig ikke har det bra. 

Ts

Anonymkode: 5e0ca...eb7

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg følte jeg slapp taket da vi ble med på tur, men det endte jo ikke noe godt for poden? Mener du jeg skal fortsette å si ja, selv om barnets behov ikke blir ivaretatt da? Søvn har vært et evig problem siden første dag, på dagtid. Sover veldig godt på natten, så det skal jeg ikke klage på. På dagtid derimot sliter vi med å få han til å sovne. Og hvis han våkner etter f.eks 10 min, er det umulig å få han til å sovne igjen. Han kan godt ha våkenperioder på 6 timer, selv om han er stuptrøtt. Så det å bryte rutinen vi endelig har begynt å få til, synes jeg er litt kjipt...

Kan du hjelpe meg med å forstå hva jeg bør gjøre annerledes?

Og jeg forstår at livet ikke bare handler om barnet, men går jo veldig utover meg når barnet ikke sover, bare gråter eller tydelig ikke har det bra. 

Ts

Anonymkode: 5e0ca...eb7

Kanskje de besteforeldrene kan ta hen noen timer, plutselig så sover han som en stein. Det du mener er barnets behov er jo ikke nødvendigvis den hele og fulle sannheten. Husk på at disse gamle traverne, de har hatt barn før de 😉

[AnonymBruker]

«Selvfølgelig gir jeg etter»

 

Hvorfor er det en selvfølge? Bare slutt med det. Mange med små barn krever at folk tilpasser seg barnets behov og de som ikke gjør det får klare seg uten å være en del av barnets liv.

Anonymkode: c80c1...00a

[FeraVera]

Det spørs litt hva det er, men akkurat søvn og leggetid er vi ganske rigide på. Liker poden bæresele eller meis? 

[AnonymBruker]

takinova skrev (2 timer siden):

Kanskje de besteforeldrene kan ta hen noen timer, plutselig så sover han som en stein. Det du mener er barnets behov er jo ikke nødvendigvis den hele og fulle sannheten. Husk på at disse gamle traverne, de har hatt barn før de 😉

Vi dro ut for å spise og lot besteforeldrene passe i ca 2 timer. Ungen hadde grått konstant siden vi dro, uten at de ga beskjed. Da vi sendte melding og spurte hvordan det gikk, fikk vi til svar at alt var fint 8g at vi bare skulle slappe av og kose oss. Føler vi har gitt plass, men jeg sliter også med å stole på dem etter det. 

Så jo, jeg mener at barnets behov ikke blir ivaretatt når slikt skjer. Men det er jo forferdelig vondt for meg som mor også, når lille ikke har det bra...

 

Ts

Anonymkode: 5e0ca...eb7

[AnonymBruker]

FeraVera skrev (1 minutt siden):

Det spørs litt hva det er, men akkurat søvn og leggetid er vi ganske rigide på. Liker poden bæresele eller meis? 

Nei, han MÅ ligge! Har vært helt håpløst å være på reise, for han sovner hverken i sele, på fanget eller i bilstol. Har vært på utallige turer, både fly og bil, men har egentlig aldri gått bra pga det. Men vi kan ikke la være å dra på besøk til familie heller pga det. Så føler at enkelte ting må vi bare stå i, mens andre ting føler jeg vi bør tilrettelegge når vi kan... hvis det gir mening?

 

Ts

Anonymkode: 5e0ca...eb7

[AnonymBruker]

«Så fint at dere vil være sosiale med baby. Men jeg tror nok dere har glemt mye av hvor lite de tåler når de er så små. Nå blander du kanskje sammen med hva en 2-åring vil ha glede av? Vi blir ikke med nå, men vi blir gjerne med neste år.»

Og om folk er ufine? Svar med samme mynt. «Ja, jeg vet at jeg bommet. Jeg lot deg tråkke pver grensene for hva barnet tåler. Det har du helt rett i at var feil av meg. Jeg skal ikke gjenta den feilen. Barnet sine følelser er i alle tilfeller viktigere for meg enn dine er.» Og så tenker du på Wendsday Adams mens du stirrer dem i hvitøyet.

Å være «høflig» er ikke et uttalt poeng. Hele poenget med grensesetting er dette: om du setter grenser for folk som utnytter deg kan du ha to heldige utfall: 1 (desidert å foretrekke!) de kutter kontakten og du slipper kaste bort tid på dem. 2. de endrer adferd. 
 

Dersom du «er hyggelig» så får du ett, lite heldig utfall: du må fortsette å kaste bort livet på folk som ikke liker deg. For ingen (absolutt ingen!) som tråkker over dine grenser liker deg. Selv om de er mora di. Tråkke over grense = misliker. Alltid.

Anonymkode: 890ee...850

[Anim92]

takinova skrev (2 timer siden):

Kanskje de besteforeldrene kan ta hen noen timer, plutselig så sover han som en stein. Det du mener er barnets behov er jo ikke nødvendigvis den hele og fulle sannheten. Husk på at disse gamle traverne, de har hatt barn før de 😉

Disse gamle traverne har ofte oppfattelsen at en baby kan bli bortskjemt også 😳🤯

TS, kan det hjelpe å tenke at de voksnes behov (jammen nå skulle vi jo hygge oss)  ikke er viktigere enn barnets behov? Det har hjulpet meg når andre ønsker å gjøre div med baby. Har sagt direkte en gang: «er babyens behov for hvile eller ditt behov for å være bestefar størst? Det er god tid til å bli kjent senere.»

 

[FeraVera]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Nei, han MÅ ligge! Har vært helt håpløst å være på reise, for han sovner hverken i sele, på fanget eller i bilstol. Har vært på utallige turer, både fly og bil, men har egentlig aldri gått bra pga det. Men vi kan ikke la være å dra på besøk til familie heller pga det. Så føler at enkelte ting må vi bare stå i, mens andre ting føler jeg vi bør tilrettelegge når vi kan... hvis det gir mening?

 

Ts

Anonymkode: 5e0ca...eb7

Da må man ta vogna ja! Det gir absolutt mening. Noen ganger må det bare bli sånn, men så langt man kan så må søvnen til barnet bli prioritert. Det er ikke gøy med overtrøtt unge!

[AnonymBruker]

Stod på mitt. Null kompromiss, null rom for diskusjon (annet enn med samboer, vi diskuterte selvsagt hvordan det var best å gjøre ting). Treningssak å si nei ☺️

Anonymkode: 2b92c...441

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å sette grenser, kanskje spesielt med det første barnet. Jeg følte veldig på det selv, og har flere venninner som også gjorde det. Nå sitter jeg her med mitt andre barn og helt fra graviditeten av har jeg vært mye flinkere til å sette grenser og fortelle hvor skapet skal stå. Det er som AB over her sier, en treningssak   Som er verdt å trene på! 

Stå på ditt TS. Du kjenner ditt barn best  

Anonymkode: a7885...969