Får ikke være barnevakt

[Gjest Karanja]

Hei.

Jeg vet det ikke er en selvfølge at man skal få være barnevakt, men alike vel vondt å se at man ikke kan få passe sin niese.

Har selv 3 voksne barn som har flyttet hjemmefra, men er for unge til å ha fått egne barn enda. Så derfor var det ekstra gøy da famieliens "attpåklatt" les min lillebror ble far i godt voksen alder. Synes det var kjempestas, og har fra dag 1 sagt at vi stiller opp som barnevakt ved behov. Min bror og hans kone var selv barenevakter for våre tre barn da de var små. Nå er jenta blitt 4 år, og vi har ikke fått være barnevakter en eneste gang. En gang har tulla fått vært hos oss på egenhånd, da bakte vi pepperkaer og koste oss masse, men foreldrene kom tidelig for å være der.

Er bare hennes familie som er "bra" nok til å passe jentungen. Hverken jeg eller min søster klarer det. Er min brors kone som bestemmer dette. Synes det er vondt at hun ønsker å distansere seg mest mulig fra "vår" familie. Mine barn og synes det er kjempestas med sin lille kusine, og hun synes tydelig det er gøy å få være med de "store". På hennes familie er den "eldste" kusinen 9 år. Så der er det mange små barn, og det er alltid en av hennes søsken som blir spurt om å få passe henne. Kan ikke de, så blir de heller hjemme.

Jeg blir lei meg av dette, og jeg ser at min bror synes det er leit. Hva skal jeg gjøre??

[Gjest Hilde]

Uff - det hørtes trist ut. Heldigvis så har jeg ofte vært barnevakt for min brors datter. Hun har alltid likt å være hos oss - da hun var yngre så begynte hun å gråte da mormoren og morfaren skulle passe henne - hun ville heller være hos oss. Tror du må be broren din snakke med konen sin før barnet blir så gammelt at hun ikke trenger barnevakt lenger. Synes det er viktig å ha et godt forhold til nieser og nevøer - nå er de såpass store at de kommer på besøk til meg helt av seg selv ...

[Gjest Betty Boop]

Respektere avgjørelsen deres.

Du sier at din bror ble far i voksen alder. Jeg vet ikke om dette også gjelder hans kone? Men noen har vel en tendens til å bli mer overbeskyttende om de blir foreldre i voksen alder?

Da jeg fikk barn for første gang ville jeg ikke overlate barnet til noen. Jeg var overbevist om at jeg måtte være der selv for at alt skulle være bra. Jeg kjenner også flere som har opplevd det på samme måten. Man kan bli litt irrasjonell når man er nybakt mamma. Det er mye både følelser og hormoner ute og går. Det vet du vel selv. Nå ser jeg jo at dette barnet er fire år. Men dersom man føler seg presset på et slikt sårbart tidspunkt henger følelsen i en stund.

Du skriver at din bror synes situasjonen dere er i er lei. Det betyr vel at du har snakket med ham om det? Dersom du snakker med ham og han må hjem og konfrontere sin kone blir det kanskje en dårlig stemning i det hjemmet? Det igjen fører jo ikke akkurat til at moren får lyst til å nærme seg. Ja, jeg vet jeg spekulerer en masse her. Jeg kjenner ikke deres situasjon. Jeg tar utgangspunkt i egne og venners erfaringer.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å ta et skritt tilbake og ikke presse hverken far eller mor. Så faller nok ting på plass av seg selv etter hvert. Fordi det å være barnevakt bør jo i utgangspunktet være et tilbud, ikke et krav. Og dersom man ønsker å gjøre noen en tjeneste er det vel viktig at den som blir utsatt for tjenesten opplever det som noe positivt? Poenget er at dersom mor føler seg utrygg og ikke har glede av "fritiden" sin fordi hun engster seg, hva er vitsen da? Det er vel ikke en situasjon noen ønsker? Jeg får litt følelsen av at barnet er en filledukke som blir dratt i fra alle kanter.

Nei jeg er ikke ute etter å være slem. Jeg kjenner som sagt ikke deres situasjon. Men jeg håper dere finner ut av det til alles tilfredshet.

[Gjest karanja]

Hei.

Vi har absolutt ikke presset oss på som barnevakter. Jeg har nevt ved et par anledeninger at vi gjerne stiller opp som barnevakt, men absolutt ikke mast om det. Hun er noe yngre enn han, men alikevel en godt voksen dame om jeg kan si det sånn. Hun lar tilstadighet sine søstre og bror være barnevakt, så det kan nok ikke være at hun er så redd det skal skje noe heller.

Jeg kjenner min bror veldig godt, og jeg vet uten at han har sagt så mye at han synes det er vondt at alt skal skje på premissene til hennes familie. Juelfering, tradisjoner ol. Hele hennes familie blir alltid innvitert på selve bursdags dagen, mens vi får komme til kaffe og kaker en dag det passer. Ja, det er litt sårt, og jeg merker at min bror er flau når han ringer å inviterer oss. Vi er i utgangspunktet et familie med godt sammhold, og jeg har alltid hatt spesiell kontakt med broren min. Det er trist å se på at hans kone "tvinger" han bort fra familien sin.

Jeg vet ingen kan kreve å få være barnevakt, men jeg synes det er trist at jeg ikke får bli så godt kjent med min vakre lille niese.

[Gjest Hilde]

Det du forteller er ikke noe ukjent fenomen - det er faktisk svært mange jenter som er sånn som du forteller konen til broren din er. Hennes familie er på en måte mer verd enn mannens familie.

[Gjest Melk]

Skjønner dere synes det er dumt, men dette er ærlig talt din brors problem, og han som må rydde opp i.

[Gjest Gjest]

er det ikke slik at vi jenter/damer ofte tyr til våre "egne"... jeg er slik selv at jeg heller vil at ungene skal være hos "min" familie, slv om jeg vet godt at "hans" er like mye til å stole på, og like flinke med barna... tror det er en jente ting dette her jeg, og at gutta ikke ser slik på det... har også en svigerinne som fikk barn i godt voksen alder (over 35) og vi har aldri blitt bedt om å ha hennes barn, men det henger jeg meg da ikke opp i... vi har det også slik at til bursdager kommer de som kan den søndagen nærmest dagen (dette er forhåndsbestemt fra eldste mann var liten), og er det noen det ikke passer for, få de ta det senere...

[Gjest Gjest]

er det ikke slik at vi jenter/damer ofte tyr til våre "egne"... jeg er slik selv at jeg heller vil at ungene skal være hos "min" familie, slv om jeg vet godt at "hans" er like mye til å stole på, og like flinke med barna... tror det er en jente ting dette her jeg, og at gutta ikke ser slik på det... har også en svigerinne som fikk barn i godt voksen alder (over 35) og vi har aldri blitt bedt om å ha hennes barn, men det henger jeg meg da ikke opp i... vi har det også slik at til bursdager kommer de som  kan den søndagen nærmest dagen (dette er forhåndsbestemt fra eldste mann var liten), og er det noen det ikke passer for, få de ta det senere...

←

Men selv om det er en jenteting så er det da også en egoistisk ting!

Tenk på barnet da som ikke blir like godt kjent med sin fars slekt!

[aline]

og her er det jo ikke bare snakk om at hun styrer, det er også snakk om at han velger å la henne.

det er ikke bare hennes skyld at kun hennes familie blir bedt på selve fødselsdagen, det er hans også.

det er ikke bare hennes skyld at kun hennes familie blir bedt om å hjelpe til, det er hans også.

det er hans ansvar å passe på at hans datter også blir kjent med og får tilbringe tid sammen med barnets familie på hans side også, dersom det er viktig for ham og dersom han synes det er viktig for barnet å ha god kontakt med hans del av familien.

og ja, det kan bli "bråk" dersom han plutselig begynner å mene noe annet en hun har gjort nå i tydeligvis noen år, men det er faktisk han som må ta det bråket dersom dere og han synes det er viktig at dere får en større del i dette.

for det er hun og han som bestemmer.

ikke bare hun, selv om han kanskje mener det, og selv om det kanskje ser sånn ut utenfra.

har selv en onkel som er gift med en meget sterk kvinne, hun tyr helst til sin egen familie, noe som gjør at hans del av familien får se skrekkelig lite til både ham, hans barn og hans barnebarn.

at hun er en del av grunnen ja!

og det ville kanskje blitt noen runder dersom ting skulle endres, men det må taes en avgjørelse av ham om at hans familie skal få mer oppmerksomhet, dersom det er viktig.

noe det tydeligvis ikke er hos oss.

og kanskje han synes det er trist, men ikke trist nok til å gjøre noe med det.

du kan ta en prat med broren din, men synes du skal trå forsiktig, og være klar over at det ikke er hun som er problemet her men de to sammen.

[Gjest Betty Boop]

Men selv om det er en jenteting så er det da også en egoistisk ting!

Tenk på barnet da som ikke blir like godt kjent med sin fars slekt!

←

Man behøver da ikke nødvendigvis være barnevakt for å få kontakt med barnet. Selv brukte jeg barnevakt svært lite. Kanskje ekstremt lite til og med. Men det er ikke det samme som at vi ikke tilbrakte nok av tid sammen med familien fra begge sider. Tror faktisk det var temmelig likt fordelt den tiden vi brukte med våre respektive familier. Og alle var selvfølgelig invitert til fødselsdager.

Min venninne følte sterk motvilje mot å la svigerfamilien være barnevakt i begynnelsen. Men de hadde likevel kontakt med familien ukentlig da de bodde nær hverandre. Hennes egen familie bor i en annen by. Nå som barnet er større er det helt greit å bruke svigerfamilien som barnevakt. Hun trengte bare å bli trygg i sin nye rolle.

[Gjest Gjest]

Man behøver da ikke nødvendigvis være barnevakt for å få kontakt med barnet. Selv brukte jeg barnevakt svært lite. Kanskje ekstremt lite til og med. Men det er ikke det samme som at vi ikke tilbrakte nok av tid sammen med familien fra begge sider. Tror faktisk det var temmelig likt fordelt den tiden vi brukte med våre respektive familier. Og alle var selvfølgelig invitert til fødselsdager.

Min venninne følte sterk motvilje mot å la svigerfamilien være barnevakt i begynnelsen. Men de hadde likevel kontakt med familien ukentlig da de bodde nær hverandre. Hennes egen familie bor i en annen by. Nå som barnet er større er det helt greit å bruke svigerfamilien som barnevakt. Hun trengte bare å bli trygg i sin nye rolle.

←

For meg ser situasjonen trådsarter beskriver litt mer komplisert ut enn som så. Det er snakk om at de prioriterer BORT den ene delen av familien, ikke at de ikke vil ha barnevakt i det hele tatt. Ungen er fire år - den er da ikke så liten at man er redd for å overlate den til andre voksne, antatt ansvarlige mennesker?

[Elle Melle]

Kan det være at dere er uenige på noe vis i hvordan barn bør behandles?

Jeg ville ikke latt noen i min svigerfamilie passe mitt barn, og det er fordi de har et grunnleggende forskjellig syn enn mannen min og meg når det gjelder hvordan man oppfører seg mot barn og hvordan man tar vare på dem. Det hadde ikke vært noe problem om de likevel respekterte vår måte å gjøre det på, men det stoler jeg altså ikke på at de gjør.

Er denne damen trygg på at du ville behandlet datteren slik som hun ønsker? Vet du noe om hvorfor hun ev. ikke liker deg (siden man sjelden overlater barnet sitt til folk man ikke liker vil jeg tro det er det som er problemet)?

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Er du sikker på at de i det hele tatt trenger barnevakt? Er du sikker på at morens familie får være barnevakt? Selv har både mannen min og jeg full jobb og datteren er i barnehagen. Dessuten reiser vi begge (hver for oss) endel i jobbsammenheng. Dette fører til at helger og den lille fritiden vi har hver dag ønsker vi å bruke sammen med datteren. Besteforeldre på begge sider tilbyr seg stadig å være barnevakt (og jeg tror de som deg er litt lei seg for ikke å bli spurt), men vi trenger det jo rett og slett ikke! Jeg føler ikke behov for å reise bort en helg eller gå ut og spise middag bare oss to uten henne.

En løsning for å få være mer sammen med niesen din er å invitere hele familien hennes! Hvorfor kan ikke mamma og pappa være med på pepperkakebaking, aketur, grille pølser om sommeren og annet morsomt? Da slår du to fluer i ett smekk, du blir kjent med niesen som du ønsker og du får samtidig vist mammaen at du er til å stole på i forhold til små barn (hvis det er det som er problemet).