Nå lar jeg ham være, så får det gå som det går

[AnonymBruker]

Litt lei meg og frustrert her jeg sitter, men etter et halvt år der jeg har måtte ta ansvar for å holde relasjonen vår i live, gidder jeg nå ikke mer. Ja, han er introvert og stille, nei, han er ingen jeger, men at det nesten bestandig skal være jeg som tar initiativ til kontakt, orker jeg ikke mer. Og det er litt trist. Jeg har et ørlite håp om at han skal innse at jeg forsvinner, men tror det ærlig talt ikke.
Noen som har opplevd det? At de kommer tilbake når det blir stille? At de kommer litt mer på banen? Eller vil han ikke forstå hvorfor jeg ikke sender de vanlige tøysemeldingene, og trekke seg ut av relasjonen? 

Anonymkode: 5b79c...d9d

[Ellah]

Har du snakket med han om det? Det kan hende at det er en grei forklaring på det. 

Mulig han tar kontakt når du blir stille, men jeg ville ikke forventet at han blir en som sender masse meldinger først og tar masse initiativ til møter.

Jeg syntes daten min var litt dårlig på det, ikke at han aldri sendte noe først, men det gikk alltid noen dager fra vi møttes til første melding kom. I tillegg kunne det (og kan fortsatt) ta flere timer før han åpnet og svarte på meldinger. Vi har snakket endel om det, og hvor ofte vi skal møtes, da vi har noe ulikt behov for det. Da fikk jeg både en forklaring på hvordan han tenker rundt det, som gjør meg roligere, i tillegg til at han møtte mitt behov noe mer. 

[exictence]

Tror det er lurt å prate om det. Spør han om hva han vil, og at du blir usikker og at det hadde gjort deg glad om han også tok litt mer initiativ

[AnonymBruker]

Ellah skrev (3 minutter siden):

Har du snakket med han om det? Det kan hende at det er en grei forklaring på det. 

Mulig han tar kontakt når du blir stille, men jeg ville ikke forventet at han blir en som sender masse meldinger først og tar masse initiativ til møter.

Jeg syntes daten min var litt dårlig på det, ikke at han aldri sendte noe først, men det gikk alltid noen dager fra vi møttes til første melding kom. I tillegg kunne det (og kan fortsatt) ta flere timer før han åpnet og svarte på meldinger. Vi har snakket endel om det, og hvor ofte vi skal møtes, da vi har noe ulikt behov for det. Da fikk jeg både en forklaring på hvordan han tenker rundt det, som gjør meg roligere, i tillegg til at han møtte mitt behov noe mer. 

Nei, jeg har ikke snakket med han om det. Offisielt er vi bare venner, selv om jeg føler det er noe langt mer enn det der. Jeg vet med meg selv at jeg liker han ekstra godt, og jeg føler det er gjensidig, men han gjør meg usikker når han omtrent aldri tar initiativ til kontakt. Men det kan hende det har blitt for lettvint for han, at det alltid er jeg som kontakter ham. Selv føler jeg av og til at det kan tolkes som mas, selv om han aldri har gitt uttrykk for det. Han er kjapp og svarer alltid med en gang, ofte krydret med smilies og morsomme memer. Likevel er det noe i meg som sier at han bør initiere kontakt han og. At jeg bør la han savne meg litt. Men så er jeg litt redd for at han da trekker seg ut og tenker «jaja, det var det.» 

Jeg tror kanskje jeg bør prøve å trekke meg ut.

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[AnonymBruker]

Kanskje han oppdager det om 2 år. Og hva viss han oppdager det og han tar kontakt? Hva gjør du da?

Anonymkode: 5b38a...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nei, jeg har ikke snakket med han om det. Offisielt er vi bare venner, selv om jeg føler det er noe langt mer enn det der. Jeg vet med meg selv at jeg liker han ekstra godt, og jeg føler det er gjensidig, men han gjør meg usikker når han omtrent aldri tar initiativ til kontakt. Men det kan hende det har blitt for lettvint for han, at det alltid er jeg som kontakter ham. Selv føler jeg av og til at det kan tolkes som mas, selv om han aldri har gitt uttrykk for det. Han er kjapp og svarer alltid med en gang, ofte krydret med smilies og morsomme memer. Likevel er det noe i meg som sier at han bør initiere kontakt han og. At jeg bør la han savne meg litt. Men så er jeg litt redd for at han da trekker seg ut og tenker «jaja, det var det.» 

Jeg tror kanskje jeg bør prøve å trekke meg ut.

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

Vi damer hadde hatt det så mye bedre med oss selv hvis vi slutta å løpe etter halvlunkne menn. Hva så da om han trekker seg unna hvis du ikke tar kontakt, da var det jo ikke noe der fra hans sin side i utgangspunktet. Det er aldri bare den ene parten som skal legge inn innsatsen, det skal være en balanse. Og si hvis han er sånn tafatt type som aldri løfter en finger, hvordan tror du da det blir å bli sammen en sånn person? Tror du ikke du går lei av å måtte være pådriveren til alt hele tiden?

Anonymkode: af0a6...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi damer hadde hatt det så mye bedre med oss selv hvis vi slutta å løpe etter halvlunkne menn. Hva så da om han trekker seg unna hvis du ikke tar kontakt, da var det jo ikke noe der fra hans sin side i utgangspunktet. Det er aldri bare den ene parten som skal legge inn innsatsen, det skal være en balanse. Og si hvis han er sånn tafatt type som aldri løfter en finger, hvordan tror du da det blir å bli sammen en sånn person? Tror du ikke du går lei av å måtte være pådriveren til alt hele tiden?

Anonymkode: af0a6...29d

Jo… 😔

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[AnonymBruker]

Har dere aldri hatt forventningsavklaringer, eller snakket om hva dere er? Et halvår er ganske mye, men hvis dere kun er overfladiske, med tøys og memer, så skjønner jeg at han har gått lei. 

Anonymkode: ed91b...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje han oppdager det om 2 år. Og hva viss han oppdager det og han tar kontakt? Hva gjør du da?

Anonymkode: 5b38a...3ab

Det kommer helt an på hvor jeg er i livet om to år. Kan hende jeg er helt ferdig med han, kan hende jeg blir overlykkelig. 
Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere aldri hatt forventningsavklaringer, eller snakket om hva dere er? Et halvår er ganske mye, men hvis dere kun er overfladiske, med tøys og memer, så skjønner jeg at han har gått lei. 

Anonymkode: ed91b...78f

Jo, jeg tok det opp for et halvt år siden, og vi landet på at vi, på grunn av omstendighetene, kun er venner for nå. Han bor på Vestlandet og jeg på Østlandet, så vi møtes ikke så ofte heller.

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[Bombasi]

Hvis dette er et tiltak du gjør uten å snakke med han om problemet deres, så er det en form for silent treatment som jeg ikke er særlig begeistret for. Anbefaler heller at du snakker med han om det, forteller om dine ønsker og behov, og stiller krav utover det. Hvis han ikke kan møte deg midtveis så får det heller bare være, men da vet du iallfall det.

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (19 minutter siden):

Hvis dette er et tiltak du gjør uten å snakke med han om problemet deres, så er det en form for silent treatment som jeg ikke er særlig begeistret for. Anbefaler heller at du snakker med han om det, forteller om dine ønsker og behov, og stiller krav utover det. Hvis han ikke kan møte deg midtveis så får det heller bare være, men da vet du iallfall det.

Silent treatment? På hvilken måte er det silent treatment når det bare er hun som prøver å opprettholde relasjonen?

Anonymkode: af0a6...29d

[Engel]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi damer hadde hatt det så mye bedre med oss selv hvis vi slutta å løpe etter halvlunkne menn. Hva så da om han trekker seg unna hvis du ikke tar kontakt, da var det jo ikke noe der fra hans sin side i utgangspunktet. Det er aldri bare den ene parten som skal legge inn innsatsen, det skal være en balanse. Og si hvis han er sånn tafatt type som aldri løfter en finger, hvordan tror du da det blir å bli sammen en sånn person? Tror du ikke du går lei av å måtte være pådriveren til alt hele tiden?

Anonymkode: af0a6...29d

Dette! Jo før man innser dette jo før kan man få det bra og finne et bra og riktig forhold. Om man føler seg usikker på relasjonen så er det noe galt der. Da skal man ikke jage etter det, men heller se seg om etter en relasjon der man føler seg ønsket, trygg og attraktiv. For det er utgangspunktet for et godt forhold.

[svartkatt]

Dere har bestemt dere er bare venner, men du forventer kanskje mer enn det han tenker er nødvendig for et vennskap..? Kanskje han føler han aldri rekker å ta kontakt før du gjør det? 

[AnonymBruker]

Du poster i datinggruppen, men skriver at dere er enige om at dere bare er venner. Og samtidig mener du at dere er mer enn det. 

Kanskje på tide med en avklaring. Snakker vi forhold, så er det mer naturlig med mer kontakt. Om han faktisk mener dere bare er venner, så har du kanskje litt for høye forventninger til relasjonen? 

Anonymkode: 59ff1...a11

[Ellah]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jo, jeg tok det opp for et halvt år siden, og vi landet på at vi, på grunn av omstendighetene, kun er venner for nå. Han bor på Vestlandet og jeg på Østlandet, så vi møtes ikke så ofte heller.

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

Men om dere er enige om å være venner og du ikke har tatt opp at du vil noe mer er det ikke rart at han ikke møter forventningene dine. Jeg ville fortsatt snakket med han jeg. Selvom du føler at det er noe mer der, er det ikke sikkert han oppfatter at du føler det og derfor behandler relasjonen som et vennskap. Mulig han også vil noe mer, men er redd for å ta det opp da han ikke vet hvordan det kommer til å bli mottatt. 

[AnonymBruker]

Ellah skrev (10 minutter siden):

Men om dere er enige om å være venner og du ikke har tatt opp at du vil noe mer er det ikke rart at han ikke møter forventningene dine. Jeg ville fortsatt snakket med han jeg. Selvom du føler at det er noe mer der, er det ikke sikkert han oppfatter at du føler det og derfor behandler relasjonen som et vennskap. Mulig han også vil noe mer, men er redd for å ta det opp da han ikke vet hvordan det kommer til å bli mottatt. 

Det er godt mulig du er innpå noe der. Dette er blitt komplisert. Jeg treffer han kanskje i løpet av april, får ta en prat tenker jeg da. 
Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (23 minutter siden):

Dere har bestemt dere er bare venner, men du forventer kanskje mer enn det han tenker er nødvendig for et vennskap..? Kanskje han føler han aldri rekker å ta kontakt før du gjør det? 

Ja, nettopp. 🙈

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (53 minutter siden):

Hvis dette er et tiltak du gjør uten å snakke med han om problemet deres, så er det en form for silent treatment som jeg ikke er særlig begeistret for. Anbefaler heller at du snakker med han om det, forteller om dine ønsker og behov, og stiller krav utover det. Hvis han ikke kan møte deg midtveis så får det heller bare være, men da vet du iallfall det.

Men det er han som i utgangspunktet er silent. Jeg er den som nesten alltid kontakter han. Da er det vel han som benytter seg av silent treatment?

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men det er han som i utgangspunktet er silent. Jeg er den som nesten alltid kontakter han. Da er det vel han som benytter seg av silent treatment?

Ts

Anonymkode: 5b79c...d9d

Han gjør definitivt det. Og jeg syntes ikke at du burde besvare denne silent treatmentet med silent treatment hvis du var seriøs om relasjonen, men heller pratet med han om det.

Men så tenkte jeg i utgangspunktet at dere datet, siden tråden er i singelliv og dating, og ikke at dere "kun" var venner. Det gjør problemstillingen litt annerledes, og da kan du fint se det an uten å ta kontakt.