Føler meg flau og dum. Syns det er flaut å snakke om sex, være frempå osv!

[AnonymBruker]

Jeg har klart å grave min egen grøft, tror jeg. 

Jeg har vært i samme forhold i 5år. Vi har bodd sammen i 3år. Jeg har alltid vært litt sjenert, ikke så veldig frampå, og litt usikker. Jeg trenger en som kan hjelpe meg litt på vei, selv om jeg forstår det kan være slitsomt.

Jeg er dårlig på å flørte, jeg er ikke frigjort (tør ikke å f.eks møte han med sexy klær når han kommer hjem fra jobb), også blir jeg veldig klein når vi snakker om sex. 

Er så flaut at jeg er slik. Føler meg dum og lite voksen (er 29år). 

Jeg har hatt flere partnere (sex), men kun vært i et par veldig korte forhold før. Men jeg har alltid vært slik jeg har beskrevet. 

Jeg vet kjæresten ønsker at jeg er mer frampå, tar mer iniativ, og klarer å snakke mer åpent om sex. 

Men hvordan skal jeg få det til? Jeg syns det er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg var helt motsatt, føler de fleste er mer på og ikke flau.

Anonymkode: e98d3...599

[svartkatt]

Snakk mer om det. Lukk øynene, se en annen vei, be han gjøre det samme.. så blir det kanskje lettere. Det hjelper hvertfall ikke å unngå det.

 

[AnonymBruker]

Fisker klatrer ikke i trær. Man kan ikke endre personlighet.

Anonymkode: 75c6c...2be

[AnonymousBruker]

Du må ikke være sånn frempå dersom du ikke vil, men hvis det er så "nødvendig" i deres forhold må man faktisk være litt frempå, senke skuldrene og gjøre det som føles bra.

[AnonymBruker]

Du må bli mer kjent med deg selv. 

Anonymkode: bd6bf...8bc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Det er vanskelig å bryte ut av din egen personlighet. Jeg hadde et langt forhold med en som var veldig "på" seksuelt sett og ga meg såpass mye bekreftelse seksuelt så da klarte jeg å åpne meg og bli mye mer frempå. Og da ble sexen mye bedre. Så i motsetning til hvordan det kan være i en del forhold hvor sexen dabbet av etter et år eller to, så eskalerte det for oss fordi jeg klarte slippe hemningne. 

I mitt nåværende forhold får jeg dessverre ikke samme bekreftelse. Det resulterer i at jeg føler meg kjedelig, ensformig og litt usikker i senga. Ser ikke ut til at kjæresten bryr seg så mye heller. Det er i grunn litt trist. 

Jeg tror nok for sånne som oss som ikke er så frempå så får vi best seksuell kjemi med noen uten hemninger. Møter man en som også ikke har like lett for å hive seg utpå så blir det en negativ spiral hvor man tør mindre og mindre.

Det er selvsagt ikke våre partners ansvar å lokke oss ut av skallet, men det er helt åpenbart at man fungerer bedre med en viss type partnere.

Anonymkode: 8c7e0...30e

[Hjelpsom]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har klart å grave min egen grøft, tror jeg. 

Jeg har vært i samme forhold i 5år. Vi har bodd sammen i 3år. Jeg har alltid vært litt sjenert, ikke så veldig frampå, og litt usikker. Jeg trenger en som kan hjelpe meg litt på vei, selv om jeg forstår det kan være slitsomt.

Jeg er dårlig på å flørte, jeg er ikke frigjort (tør ikke å f.eks møte han med sexy klær når han kommer hjem fra jobb), også blir jeg veldig klein når vi snakker om sex. 

Er så flaut at jeg er slik. Føler meg dum og lite voksen (er 29år). 

Jeg har hatt flere partnere (sex), men kun vært i et par veldig korte forhold før. Men jeg har alltid vært slik jeg har beskrevet. 

Jeg vet kjæresten ønsker at jeg er mer frampå, tar mer iniativ, og klarer å snakke mer åpent om sex. 

Men hvordan skal jeg få det til? Jeg syns det er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg var helt motsatt, føler de fleste er mer på og ikke flau.

Anonymkode: e98d3...599

Vær den du er, jeg prøvde å endre min tidligere partner i over 20 år. Be mannen din ta ledelsen og fortell at du ikke tør. Be han heller stille spørsmål om sex som ikke trenger mye forklaring, så lærer han seg etterhvert dine ønsker og behov. Be han være tålmodig og be han prøve seg frem med deg om hva som fungerer for deg eller ikke. Tror at du over tid da klarer å slippe deg mer løs. Det viktigste er at han er tolmodig med deg og ikke presser for mye. Fortell at du sliter med å ta iniativ til sex og han bare må prøve, men vær forsiktig på hvordan du da avviser hvis du ikke ønsker intimitet med sex akkurat da, da det da kan få han til over tid bare gjøre dårlige forsøk på sex og intimitet og bli sår og lei seg. Dette er en vanskelig balansegang for dere begge. Men ikke anstreng deg for å endre deg, du er 29 nå og vil mest sansynlig ikke endre deg stort, og hvis du prøver for hardt så kan du fort føle deg forpliktet og begynne med pliktsex for å tekkes han, over tid vil da følelsene dine for både han og god sex med han dø ut.

Dette er nå det jeg har lært på mine over 50 år, men det er jo selvfølgelig ikke en fasit, men du kan kanskje ta de elementene med deg som du føler passer ditt forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Fisker klatrer ikke i trær. Man kan ikke endre personlighet.

Anonymkode: 75c6c...2be

Dette ts. Ei din seksualitet. Ikke prøv å vær noe som ikke er deg for å please andre. Det er helt ok å ikke like ta initativ eller snakke om sex. Det er mange som er akkurat som deg. Jeg er din motsetning og kan melde at menn klager like mye da. Da er det galt at kvinner tar initiativ fordi det får menn til å føle seg umandig, pluss de gjerne drysser en ned med ett ufortjent horestempel. Vær litt kompromissløs! Du er bra nok som du er.

Anonymkode: 201b7...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må bli mer kjent med deg selv. 

Anonymkode: bd6bf...8bc

Men hvordan? Er så lett å si for folk som er "normal".

Anonymkode: e98d3...599

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fisker klatrer ikke i trær. Man kan ikke endre personlighet.

Anonymkode: 75c6c...2be

Alle kan forandre seg,så der tar du feil......det som derimot stemmer er at den forandringen må hver enkelt gjøre selv,andre kan ikke forandre på deg.

Anonymkode: 51f9d...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette ts. Ei din seksualitet. Ikke prøv å vær noe som ikke er deg for å please andre. Det er helt ok å ikke like ta initativ eller snakke om sex. Det er mange som er akkurat som deg. Jeg er din motsetning og kan melde at menn klager like mye da. Da er det galt at kvinner tar initiativ fordi det får menn til å føle seg umandig, pluss de gjerne drysser en ned med ett ufortjent horestempel. Vær litt kompromissløs! Du er bra nok som du er.

Anonymkode: 201b7...a3e

Tingen er at jeg egentlig er veldig seksuell av meg. Vi har ofte sex. Jeg kan være med å prøve ut nye ting osv, men problemet er at jeg ikke klarer ta iniativet eller leve meg helt inn i det. Føler det virker som jeg er lat, og flaut at jeg ikke klarer å gi mer av meg selv😞

Anonymkode: e98d3...599

[Hjelpsom]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Tingen er at jeg egentlig er veldig seksuell av meg. Vi har ofte sex. Jeg kan være med å prøve ut nye ting osv, men problemet er at jeg ikke klarer ta iniativet eller leve meg helt inn i det. Føler det virker som jeg er lat, og flaut at jeg ikke klarer å gi mer av meg selv😞

Da trenger du jo ikke ta iniativet. Å jobbe med å leve deg inn i det å virkelig nyte det er vel viktigere, det er nok også viktigere for din partner. Å se at en partner virkelig liker sexen er tusen ganger viktigere enn at partneren på død og liv må ta iniativet, i allefall for menn vil jeg tro. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle kan forandre seg,så der tar du feil......det som derimot stemmer er at den forandringen må hver enkelt gjøre selv,andre kan ikke forandre på deg.

Anonymkode: 51f9d...881

Nei, man kan selvsagt modifisere sin atferd, men ikke endre grunnleggende personlighetstrekk. Mentale lidelser og problemer, kan i noen tilfeller behandles, men da selvsagt av kvalifisert personell. At man endre eller fikse sånne ting selv, er det bare forfattere av banal selvhjelpslitteratur som tror.

Anonymkode: 75c6c...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tingen er at jeg egentlig er veldig seksuell av meg. Vi har ofte sex. Jeg kan være med å prøve ut nye ting osv, men problemet er at jeg ikke klarer ta iniativet eller leve meg helt inn i det. Føler det virker som jeg er lat, og flaut at jeg ikke klarer å gi mer av meg selv😞

Anonymkode: e98d3...599

Det er ikke noe galt med deg. Det egentlige problemet her er at kjæresten din gjør deg utrygg fordi han forsøker endre på deg, der du tror at du må forbedre et godt sexliv til perfeksjon for han. Du bør heller adressere det faktiske problemet: at han får deg til å føle at du ikke er bra nok. 

Anonymkode: 201b7...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men hvordan? 

Anonymkode: e98d3...599

Utforske din sensualitet. Ta varme bad, tenn lys, spis mat med nye smaker,  oppsøk nye opplevelser. Og hvis du finner ut at det nivået av frampåhet er det du vil ha, er det også ok.

Anonymkode: bd6bf...8bc

[AnonymBruker]

Useless skrev (52 minutter siden):

Da trenger du jo ikke ta iniativet. Å jobbe med å leve deg inn i det å virkelig nyte det er vel viktigere, det er nok også viktigere for din partner. Å se at en partner virkelig liker sexen er tusen ganger viktigere enn at partneren på død og liv må ta iniativet, i allefall for menn vil jeg tro. 

Han sier han ønsker at jeg skal ta mer iniativ. Tror han føler på at det kun er han, og at han vil at jeg skal vise jeg har lyst. 

Anonymkode: e98d3...599

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han sier han ønsker at jeg skal ta mer iniativ. Tror han føler på at det kun er han, og at han vil at jeg skal vise jeg har lyst. 

Anonymkode: e98d3...599

Jeg har vært sånn som han... Etter å ha tenkt meg grundig om så var ikke det det viktigste. Det viktigste for meg var at hun hadde lyst når vi "var" igang, og det å se at hun nøt når alt klaffet. Det å kunne gi 5 orgasmer på rad var et utrolig kick og ga en fantastisk følelse 😊. I retrospekt så er det viktige å kunne gi skjeldent enn sex ukentlig eller ofte. Hvordan du eventuelt skal få endret tankegangen hans, eller om det er noe som funker for han aner jeg ikke. 🤔

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Han sier han ønsker at jeg skal ta mer iniativ. Tror han føler på at det kun er han, og at han vil at jeg skal vise jeg har lyst. 

Anonymkode: e98d3...599

Kjenner meg veldig igjen i dette, og ser tydelige likheter mellom deg og min kone. Og vårt forhold seksuelt. Har mine grunner til å si "litt" mer om dette.

 Vi har snakket utrolig masse om dette de siste par årene, etter mange år sammen hvor vi hadde snakket altfor lite om sex og tingene rundt det i det hele tatt. Heldigvis for oss har vi en god seksuell kjemi i senga og har alltid hatt god sex ofte. Altså at begge alltid har en god opplevelse av det. Det har jo holdt begges lyst oppe i årenes løp.

 Men altså, min frustrasjon hadde blitt å føle at det for ofte blir på mine initiativ og hvordan det ble mer og mer tungt å føle seg som den ene "seksuelle" av oss to - da mener jeg utenom akkurat når vi har sex, hvor alt bare er deilig og ukomplisert. Det er bare da vi møtes som seksuelle vesener, resten av tiden er vi liksom så seksuelt fjerne fra hverandre. Jeg tror ikke akkurat at dette kan bli snudd på hodet, og mye må vi bare forsone oss med at er og blir som det er.

 Men, jeg har den siste tiden lært mye mer om hennes responsive lyst og tenning og hva den innebærer, og mye av dette kan nok ikke forandres på. Vi har egentlig aldri opplevd dette som noe hinder for å ha jevnlig god sex. Vi fant ut av dette nærmest intuitivt tidlig i forholdet, så ingen av oss mangler viktig seksuell forståelse hverken av oss selv eller hverandre. Sånn mht. å ha god sex regelmessig. Som man må si jo kanskje betyr aller mest over tid når det er til glede for begge. Jeg mener, vi snakker om 2-3 ganger i uken i alle år, aldri en "tørke". Det er jo nesten fælt å innrømme at det kunne vært bedre, at noe likevel har manglet, men...

 Det er bare en litt anstrengt og usexy dynamikk rundt sex for vår del, mens selve sexen er begge storfornøyd med. Som din mann sikkert, savner jeg mer flørt og mer i lufta mellom oss, mer seksuell spenning som føles gjensidig i det daglige. Det er ikke sikkert vi får til mye mer av det, men for meg er det jo også nødvendig å vise hvordan jeg verdsetter og forstår hennes seksualitet selv om den på noen måter er veldig ulik min egen.

 Det jeg tror likevel dessverre skjedde som kunne vært unngått, var at jeg ble litt for god på å tilpasse meg hennes mer "sjenerte" seksualitet, og ble selv mer sjenert og tilbakeholden enn hva som føles naturlig for meg, som er en mye mer seksuell person enn henne. Altså i den forstand at sex er noe jeg tenker og føler mye mer rundt enn henne. Hun er mer bare seksuell "der og da" når vi har sex, noe jeg tror best forklares med hennes responsive seksualitet.

 Likevel, da jeg endelig fikk tatt det opp med henne hvordan jeg savnet mer dialog og åpenhet om sex og følelsene rundt sex, var hun overraskende imøtekommende og praten gikk lett, selv om det faktisk føltes litt uvant og kanskje overvekdende for oss begge. Jeg oppsøkte en sexolog for å forberede meg litt på den "makeover"-en dette etterhvert ble av sexlivet vårt. Det er en lengre historie enn hva jeg kan gjenfortelle her.

 Men jeg kan si, hun lot seg utfordre litt på dette med å snakke om sex og også å ta litt mer initiativ. Hun forstår at det betyr mye for meg å føle meg litt mindre som eneste "pådriver" for sexlivet vårt. Selv om det jo naturlig blir litt sånn når mitt behov for sex er større enn hennes og hun velger å komme meg i møte med litt oftere sex enn hun selv har egentlig behov for. Hun drar meg litt ned og jeg må dra henne litt opp, sånn er vårt kompromiss tross alt også. 

 En annen ting vi også har gjort oppi alt dette er å ha mer ikke-seksuell nakenkos alle dager før vi står opp og hvis vi legger oss sammen, enten det blir sex eller ikke. Det er noe hun hadde unngått litt bevisst for å ikke gjøre meg kåt for ofte og bli nødt til å avvise meg. Men da ble det jo mindre kos på begge, og det fant vi ut at vi kunne gjøre om på. Nå nyter vi dette enormt begge to.

 Jeg prøver å forstå hvorfor hun kan virke så mye mer hemmet enn meg, når vi samtidig har så god seksuell kjemi når vi har sex, og vet ikke om det hverken er helt til å forstå eller endre på. Hun mener kanskje at det kommer av at sex var en stor hysj-ting i hennes familie og oppvekst, bare noe hun aldri ble vant til å snakke noe videre om. Men hun kjenner kroppen sin godt, vet å kommunisere hva hun behøver, er raus og god på å lese mine signaler, og forstår seg godt på sitt eget tenningsmønster.

 Men det vi har erfart så langt, dette er fortsatt en prosess for oss, er at den mye større åpenheten som også har gjort oss litt mer sårbare og inderlige overfor hverandre seksuelt, har virket veldig positivt inn på sexen vi har. For både min og hennes del er det noen  hemninger som har begynt å slippe taket. Både mht. hva vi snakker om og hva vi gjør og opplever seksuelt sammen. Vi klarer noen ganger nå å få til "kjappiser" som vi bare ikke trodde var mulige for oss tidligere. Vi får til nye ting ellers også, hun får stadig lettere vaginale orgasmer, vi finner på litt mer nye vrier på ting, og to ganger det siste to året har hun blitt spontant kjempekåt på en måte som forut for dette ikke har hendt EN gang på mer enn 12 år. Og en morgen her våknet hun sprengkåt av en seksuell drøm og vi endte opp med en veldig hot start på en helt vanlig hverdag før vi måtte tidlig opp. Dette har aldri hendt før. Så noe kan tydeligvis skje, og har skjedd.

 Jeg oppfatter det sånn at den nye åpenheten mht. å snakke sammen om sex og følelsene rundt sex har gjort oss tryggere på hverandre seksuelt selv om vi egentlig aldri har følt oss annet enn trygge på hverandre. Det har vært et potensiale der som vi ikke har visst om, og vi måtte oppdage det sammen. Det er rart, og det er fint, men nå er vi begge mer på høyden seksuelt enn noen gang tidligere i forholdet og i livet, og er begge rundt 50 etter mange år sammen og etter sex et par tusen ganger i årenes løp.

 Så for vår del, vi forstår at vi kunne vært så mye mer åpne med hverandre om sex og hverandres seksualitet allerede for mange år siden, og kanskje hadde unngått den litt voldsomme prosessen det har vært å få dette på plass etter så mange år sammen. 

 Hvis du ts og mannen greier å ta litt tak i dette nå, tidligere i forholdet kan det godt hende dere vil takke dere selv for det siden. Jeg har ingen enkel oppskrift dere kan følge, men hvis det er litt som å stupe fra timeter'n for deg eller kanskje som en iskald dukkert på høsten som man gruer litt for, må jo en gang bli den første? 

Anonymkode: a0f0e...f99