Skal jeg kutte ut vennen min? Begynner å bli sliten av å holde han flytende.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker.

Jeg har en venn som på mange måter er unik og fantastisk. Vi har en connection ut av en annen verden, vi forstår hverandre på et dypere nivå, og jeg elsker han virkelig. Men. Han sliter. Han er tidvis langt nede, så langt nede at jeg noen dager sender han meldinger kun for å se om han fremdeles lever. Han har opplevd masse motgang, mye av det urettferdig, og han har ingen andre enn meg og foreldrene. Alle andre kollegaer og venner har backet ut. Innimellom ghoster han meg, og da vil jeg bare gi opp hele fyren. Men så kommer jeg på hvor god han er, og så tar jeg kontakt.

Dette vennskapet går i dagliglivet veldig mye fra meg til han, men når vi møtes er det motsatt. Da lar han meg ikke gå et skritt alene, han spanderer alt på meg, og slipper meg knapt ut av syne.

Men jeg begynner å bli sliten og lei og vurderer å kutte han ut. Disse depresjonene han ramler ned i, og at han ghoster meg i perioder, påvirker meg. Han sier han er vant til å leve alene, og at han ikke vet hvordan man holder på venner. Alle vennene hans er borte, men det er jo ikke noe rart det når han behandler dem slik.

Så hva gjør jeg? Kutter han ut slik alle andre han gjort? Eller «bærer vennskapet alene på ryggen?»

K40

Anonymkode: cb83d...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker.

Jeg har en venn som på mange måter er unik og fantastisk. Vi har en connection ut av en annen verden, vi forstår hverandre på et dypere nivå, og jeg elsker han virkelig. Men. Han sliter. Han er tidvis langt nede, så langt nede at jeg noen dager sender han meldinger kun for å se om han fremdeles lever. Han har opplevd masse motgang, mye av det urettferdig, og han har ingen andre enn meg og foreldrene. Alle andre kollegaer og venner har backet ut. Innimellom ghoster han meg, og da vil jeg bare gi opp hele fyren. Men så kommer jeg på hvor god han er, og så tar jeg kontakt.

Dette vennskapet går i dagliglivet veldig mye fra meg til han, men når vi møtes er det motsatt. Da lar han meg ikke gå et skritt alene, han spanderer alt på meg, og slipper meg knapt ut av syne.

Men jeg begynner å bli sliten og lei og vurderer å kutte han ut. Disse depresjonene han ramler ned i, og at han ghoster meg i perioder, påvirker meg. Han sier han er vant til å leve alene, og at han ikke vet hvordan man holder på venner. Alle vennene hans er borte, men det er jo ikke noe rart det når han behandler dem slik.

Så hva gjør jeg? Kutter han ut slik alle andre han gjort? Eller «bærer vennskapet alene på ryggen?»

K40

Anonymkode: cb83d...01a

Syns du skal fortelle ham at du er glad i ham og ønsker å være der,men at han må slutte å ghoste deg i perioder fordi det går utover din psyke. Ville vært mest mulig åpen og ærlig med han så han har en mulighet til å møte deg på hallveien. Jeg måtte kutte ut en venninne som sleit psykisk for jeg kom ingen vei med hun, lang historie men til slutt måtte jeg si at jeg ikke klarte å ha kontakt med hun hvis hun ikke gikk å fikk hjelp.

Det er fint å ha omsorg og være et medmenneske,men man skal ikke måtte bukke under selv for å hjelpe andre.

 Kjenn på hvor grensene dine går.

Anonymkode: 20f35...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Syns du skal fortelle ham at du er glad i ham og ønsker å være der,men at han må slutte å ghoste deg i perioder fordi det går utover din psyke. Ville vært mest mulig åpen og ærlig med han så han har en mulighet til å møte deg på hallveien. Jeg måtte kutte ut en venninne som sleit psykisk for jeg kom ingen vei med hun, lang historie men til slutt måtte jeg si at jeg ikke klarte å ha kontakt med hun hvis hun ikke gikk å fikk hjelp.

Det er fint å ha omsorg og være et medmenneske,men man skal ikke måtte bukke under selv for å hjelpe andre.

 Kjenn på hvor grensene dine går.

Anonymkode: 20f35...979

Modig av deg å kutte ut venninnen din for din egen psyke. Hvordan gikk du fram da du fortalte henne det? Hva sa du?

Jeg er redd for å fortelle han at jeg tenker på å kutte han ut, for han kommer til å bli knust. «Du og ja, som alle andre…» Jeg vil ikke være som alle andre. Jeg har sagt at jeg ikke er som alle andre. 😥

TS

Anonymkode: cb83d...01a

[AnonymBruker]

Dette høres veldig krevende og tungt ut Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, fordi jeg selv hadde et vennskap til en fyr som var akkurat på den måten. Begynner nesten å lure på om det er samme fyren, for alt du skriver er helt likt han, også alderen hans hvis dere er jevngamle... Heter han tilfeldigvis T. E. og K til etternavn..?

Anonymkode: 6d10d...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette høres veldig krevende og tungt ut Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, fordi jeg selv hadde et vennskap til en fyr som var akkurat på den måten. Begynner nesten å lure på om det er samme fyren, for alt du skriver er helt likt han, også alderen hans hvis dere er jevngamle... Heter han tilfeldigvis T. E. og K til etternavn..?

Anonymkode: 6d10d...7d8

Da er det nok flere av dem. Nei, han har ingen av de initialene. 
Og ja, det er slitsomt og veldig forvirrende. 
Ts

Anonymkode: cb83d...01a

[Andro]

Det folk med psykiske problemer trenger er venner som alltid er der, og som skjønner at man ikke er i stand til å ta initiativ eller følge opp alt - selv om man ønsker det. Og at man i perioder går helt i kjelleren, selv om man savner deg.

[Blåttvann]

Men hvorfor gjør det noe at han blir borte i perioder?

Han burde ikke ghoste, men si at nå har jeg en dårlig periode og trenger å være alene litt. Deretter er det jo opp til deg om du godtar det eller ikke.

Men personlig hadde jeg ikke hatt noen problemer med at han trenger alenetid innimellom.

Jeg tar det over en person som kveler meg med klaging over å være deprimert anytime.

Han sliter, han trenger disse pausene. Men selvfølgelig må du jo se om du kan være vennen hans når han har disse behovene.

[AnonymBruker]

Andro skrev (5 minutter siden):

Det folk med psykiske problemer trenger er venner som alltid er der, og som skjønner at man ikke er i stand til å ta initiativ eller følge opp alt - selv om man ønsker det. Og at man i perioder går helt i kjelleren, selv om man savner deg.

Åj. Der sa du noe. Så hva gjør jeg da? Lar han være eller tar kontakt?

Ts

Anonymkode: cb83d...01a

[Andro]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Åj. Der sa du noe. Så hva gjør jeg da? Lar han være eller tar kontakt?

Ts

Du tar kontakt når du føler for det. Og sjekker ham om du er bekymra. 
Snakk med vennen din om det. Kanskje du kan bli med til legen eller noe, og få mer informasjon, så du skjønner bedre hva det går i. Da kan du justere kontakten deretter. Mange slike tilstander går i sykluser, og det er kjekt å vite om.

Jeg har f.eks. en venninne som har depressive episoder. Da spiser hun ikke, og blir enda mer sliten enn ellers.
Tar jeg med noe godt å spise og trenger meg på så spiser hun med god appetitt. Hun bare glemmer det når hun er alene.
Bare et eksempel.

[AnonymBruker]

Gjør han noe for å få det bedre? Går han i behandling? Hvis han gjør det så hadde jeg vært tålmodig og tenkt at det forhåpentligvis blir bedre etterhvert. Hvis han ikke gjør det og oppførselen hans går mye utover mitt liv så hadde jeg fasa han ut, for da blir ikke ting bedre.

Anonymkode: 9008c...1dd

[AnonymBruker]

Andro skrev (39 minutter siden):

Du tar kontakt når du føler for det. Og sjekker ham om du er bekymra. 
Snakk med vennen din om det. Kanskje du kan bli med til legen eller noe, og få mer informasjon, så du skjønner bedre hva det går i. Da kan du justere kontakten deretter. Mange slike tilstander går i sykluser, og det er kjekt å vite om.

Jeg har f.eks. en venninne som har depressive episoder. Da spiser hun ikke, og blir enda mer sliten enn ellers.
Tar jeg med noe godt å spise og trenger meg på så spiser hun med god appetitt. Hun bare glemmer det når hun er alene.
Bare et eksempel.

De siste ukene har jeg kontaktet han cirka en gang i uka, sendt han en liten melding. Han har svart umiddelbart, og ut fra svarene hans har han det ikke godt. 
Jeg skulle gjerne dratt en tur til han, men det får dessverre ikke…

Ts

Anonymkode: cb83d...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Gjør han noe for å få det bedre? Går han i behandling? Hvis han gjør det så hadde jeg vært tålmodig og tenkt at det forhåpentligvis blir bedre etterhvert. Hvis han ikke gjør det og oppførselen hans går mye utover mitt liv så hadde jeg fasa han ut, for da blir ikke ting bedre.

Anonymkode: 9008c...1dd

Nei, ingenting. Han er alene. Han er veldig bevisst at han surrer bort livet sitt, men han gjør ingenting aktivt for å bedre det. 
Ts

Anonymkode: cb83d...01a

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De siste ukene har jeg kontaktet han cirka en gang i uka, sendt han en liten melding. Han har svart umiddelbart, og ut fra svarene hans har han det ikke godt. 
Jeg skulle gjerne dratt en tur til han, men det får dessverre ikke…

Det er verdifullt for ham likevel. Jeg lover. Det å vite at noen tenker på deg kan være nok.

[AnonymBruker]

Har han null familie eller oppfølgning fra det offentlige? Du skal jo ikke være hele hans støtteapparat.

Anonymkode: 5073a...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har han null familie eller oppfølgning fra det offentlige? Du skal jo ikke være hele hans støtteapparat.

Anonymkode: 5073a...6da

Han har flyttet hjem til foreldrene for en periode. De er de eneste han har. Og meg. 
Ts

Anonymkode: cb83d...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, ingenting. Han er alene. Han er veldig bevisst at han surrer bort livet sitt, men han gjør ingenting aktivt for å bedre det. 
Ts

Anonymkode: cb83d...01a

Da hadde jeg bare tatt avstand, spesielt siden du sier at det påvirker deg. Ja det er synd på han, men han er også fullstendig klar over at han har problemer, men velger å ikk ta tak i det.

Anonymkode: 9008c...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da hadde jeg bare tatt avstand, spesielt siden du sier at det påvirker deg. Ja det er synd på han, men han er også fullstendig klar over at han har problemer, men velger å ikk ta tak i det.

Anonymkode: 9008c...1dd

Ja, tror jeg må det for min egen del. Så får han heller kontakte meg hvis han vil beholde vennskapet.

Ts

Anonymkode: cb83d...01a

[AnonymBruker]

Han ønsker ikke kontakt, og du trenger pause. Det trenger ikke å bli drama av dette, bare la han være i fred. 

Det er sikkert bedre for vennskapet deres også. Nå er du nærmest en ubetalt støttekontakt 

Anonymkode: bc276...111

[AnonymBruker]

Kanskje du skal prøve å tenke på at i de periodene han trekker seg bort så legger du han litt vekk også. Du kan sende en melding en gang i uka der du skriver kort at du savner han eller gleder deg til å finne på noe med han igjen. Ingen spørsmål, bare kort fakta-melding. Så må du bare «glemme» han frem til han tar kontakt med deg igjen. 
 

Du må prøve å endre ditt vennskap til han, så han ikke sliter deg helt ut. Du kan gi av deg selv til han når han gir av seg selv til deg. Når han har de periodene han trekker seg bort og ghoster deg, så er du bare der. Du gir ikke mer av deg selv en den korte meldingen for å vite at du er der når han kommer tilbake. 

Anonymkode: 2a55e...2cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2023 den 14.07):

Åj. Der sa du noe. Så hva gjør jeg da? Lar han være eller tar kontakt?

Ts

Anonymkode: cb83d...01a

Du lar han bare være.

Han er voksen.

Gode vennskap i voksen alder, tåler lange perioder uten kontakt.

Selv regner jeg aldri på når jeg sist snakket med noen.

Livet skjer jo.

Anonymkode: 95f23...b95