Det er til syvende og sist litt skummelt at hele livet vårt ikke har noen mening eller grunn til å være det.

[AnonymBruker]

Uansett hvem du er eller hva du gjør, vil det store, brede flertallet av mennesker (som meg) være et minne for én generasjon og deretter helt glemt.

Du kommer til å være i verden i noen tiår, for så å dø og forsvinne helt. 

Anonymkode: 3c1bf...37f

[AnonymBruker]

Oki.

Anonymkode: 634af...f5f

[AnonymBruker]

Det finnes en annen tråd med dette temaet litt lenger ned i dette underforumet, hvis du vil lese😊

Anonymkode: cd9d9...ac4

[AnonymBruker]

Synes det er befriende.

Anonymkode: 8366a...738

[AnonymBruker]

Man skaper sin egen mening. Eller man lar være.

Anonymkode: aecc1...735

[AnonymBruker]

Tenker det er litt arrogant å tro at man betyr så mye. Hvorfor har du behov for å bety så mye da? Du er en av mange, av ingen betydelig verdi eller spesiell sett fra et større perspektiv. Du er verdt noe for dine nære og kjære. Mer trenger du ikke.

Anonymkode: 7363d...ec9

[AnonymBruker]

Næsj. Når du dør går din kvalitative opplevelse av å være til inn i en slags "bank" av opplevelser universet lagrer mens det observerer og erfarer alle aspekter av seg selv. Og når det skjer blir du en integrert del av den store helheten av universell bevissthet. Du er bare en bitteliten bit, men ubetydelig er du ikke, og meningsløst er det heller ikke. 

Anonymkode: 02819...ab1

[AnonymBruker]

Tenker du at det kun finnes en fysisk virkelighet?

Anonymkode: 1bc30...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uansett hvem du er eller hva du gjør, vil det store, brede flertallet av mennesker (som meg) være et minne for én generasjon og deretter helt glemt.

Du kommer til å være i verden i noen tiår, for så å dø og forsvinne helt. 

Anonymkode: 3c1bf...37f

Dessverre er dette fullstendig feil. Vi forsvinner, ja, men resultatet av handlingene våre gjør ikke det.

Med sommerfugleffekten er selv den minste ting vi gjør, med på å endre fremtidens gang, og hadde vedkommende som stod opp for noen tusen år siden, gjort dette en halv time tidligere, hadde verden vår sett helt annerledes ut.

Det som for eksempel avgjør hvem som blir født, er bagateller; når samleiet finner sted, og hvilken av sædcellene som kommer først frem til eggcellen; bare det å endre denne faktoren, vil føre til at hele historien måtte skrives om, da personer som har endret tidens gang, aldri ville bli født, med de enorme konsekvensene dette ville få.

Anonymkode: d3e3f...949

[Gjest supernova_87]

Jeg tenker at nettopp det er en enorm lettelse. Med mindre jeg er grusom som Putin og Hitler så vil ingen huske meg og dermed blir alt jeg gjør ganske ubetydelig. Betydelig FOR MEG, ellers ikke. Dermed er jeg fri! Fri til å leve mitt liv slik jeg ønsker. Og fucker jeg det litt til, så jaja. ❤️

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dessverre er dette fullstendig feil. Vi forsvinner, ja, men resultatet av handlingene våre gjør ikke det.

Med sommerfugleffekten er selv den minste ting vi gjør, med på å endre fremtidens gang, og hadde vedkommende som stod opp for noen tusen år siden, gjort dette en halv time tidligere, hadde verden vår sett helt annerledes ut.

Det som for eksempel avgjør hvem som blir født, er bagateller; når samleiet finner sted, og hvilken av sædcellene som kommer først frem til eggcellen; bare det å endre denne faktoren, vil føre til at hele historien måtte skrives om, da personer som har endret tidens gang, aldri ville bli født, med de enorme konsekvensene dette ville få.

Anonymkode: d3e3f...949

Hvilke enorme konsekvenser da? 

Hvis store vitenskapsmenn ikke hadde funnet opp fremskrittene sine så hadde noen andre gjort det. Utvikling er en kollektiv bevegelse, ikke enkeltindivider. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Uansett hvem du er eller hva du gjør, vil det store, brede flertallet av mennesker (som meg) være et minne for én generasjon og deretter helt glemt.

Du kommer til å være i verden i noen tiår, for så å dø og forsvinne helt. 

Anonymkode: 3c1bf...37f

Ja slik er det

Anonymkode: 0b9ee...1a3

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (6 minutter siden):

Hvilke enorme konsekvenser da? 

Hvis store vitenskapsmenn ikke hadde funnet opp fremskrittene sine så hadde noen andre gjort det. Utvikling er en kollektiv bevegelse, ikke enkeltindivider. 

Ikke nødvendigvis.

Akkurat som det kan være en millimeter eller to som avgjør hva som blir mål og hvem som til slutt vinner en fotballkamp - på samme vis er det ikke gitt at historien vil bevege seg i en bestemt retning; hvordan hadde verden sett ut om Napoleon seiret ved Waterloo, de hvite vant i Russland etter revolusjonen, eller Hitler stod som seierherren etter 2. verdenskrig ...?

Kontrafaktisk historie er et interessant emne, og Øystein Sørensen har skrevet en fin bok om dette: "Historien om det som ikke skjedde" fra 2004; anbefaler denne boken sterkt til alle som lurer på hvordan verden vår ville sett ut om historien hadde gått i en annen retning.

Anonymkode: d3e3f...949

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke nødvendigvis.

Akkurat som det kan være en millimeter eller to som avgjør hva som blir mål og hvem som til slutt vinner en fotballkamp - på samme vis er det ikke gitt at historien vil bevege seg i en bestemt retning; hvordan hadde verden sett ut om Napoleon seiret ved Waterloo, de hvite vant i Russland etter revolusjonen, eller Hitler stod som seierherren etter 2. verdenskrig ...?

Kontrafaktisk historie er et interessant emne, og Øystein Sørensen har skrevet en fin bok om dette: "Historien om det som ikke skjedde" fra 2004; anbefaler denne boken sterkt til alle som lurer på hvordan verden vår ville sett ut om historien hadde gått i en annen retning.

Anonymkode: d3e3f...949

Takk for tips. Har hørt en del kontrafaktiske utlegninger på podkast og det jeg stort sett hører er at hvis ikke "navngitt person" hadde funnet opp x så hadde noen andre gjort det, da vitenskapen og forskningen innen feltet var der. Selvsagt ville små ting vært annerledes. 

Lett å tenke at store ting som store slag ikke skjer i min livstid og jeg dermed er ubetydelig. Samtidig som jeg kan utgjøre en forskjell. Tror jeg likevel lander på at uavhengig av utfall av kriger, utfall om planetens ødeleggelse osv. så er livet meningsløst, det tar alltid slutt og ingen vil huske meg. Og det er en stor lettelse. 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (48 minutter siden):

Takk for tips. Har hørt en del kontrafaktiske utlegninger på podkast og det jeg stort sett hører er at hvis ikke "navngitt person" hadde funnet opp x så hadde noen andre gjort det, da vitenskapen og forskningen innen feltet var der. Selvsagt ville små ting vært annerledes. 

Lett å tenke at store ting som store slag ikke skjer i min livstid og jeg dermed er ubetydelig. Samtidig som jeg kan utgjøre en forskjell. Tror jeg likevel lander på at uavhengig av utfall av kriger, utfall om planetens ødeleggelse osv. så er livet meningsløst, det tar alltid slutt og ingen vil huske meg. Og det er en stor lettelse. 

Når grunnlaget for utvikling er der, skal det mye til for at ikke en eller annen bruker denne kunnskapen til å finne opp noe, men når og hvor dette skjer, er vesentlig.

Et eksempel er atombomben; man hadde neppe utviklet den i 1940-årene om det ikke hadde vært for den voldsomme industrielle innsatsen som følge av 2. verdenskrig, og hva om det ikke var amerikanerne som fikk den først, men tyskerne? Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg følgene av en atombombe i hendene på en desperat Hitler.

Videre har verden flere ganger vært på terskelen til en atomkatastrofe - senest i 1983; hvordan ville samfunnet vårt ha sett ut 40 år etter en atomkrig? Elektriske biler og Tesla ville neppe ha vært det man var mest opptatt av.

Nå er det lenge siden jeg leste Øystein Sørensens bok, men av det jeg husker han skrev om en seier til Hitler etter krigen, sammenlignet han dette til en viss grad med utviklingen Sovjetunionen fikk; imperier varer ikke evig. På den annen siden ser man hva som skjer i Russland idag, en utvikling som igjen har sine røtter i kaoset etter Sovjetunionens fall og behovet for en "sterk mann" til å rydde opp. Et Russland som hadde unngått dette ved at revolusjonen i 1917 slo feil, kunne idag vært som et hvilket som helst vestlig land, og Putin vært pensjonist etter et langt liv som regnskapsfører.

Så verden og historien er et komplekst puslespill, og hva som egentlig skjer, kunne ha fått mange alternative utveier; hjulet ville nok bli funnet opp uansett, mens andre ting ikke er like innlysende.

Anonymkode: d3e3f...949

[Capitan Fracassa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Næsj. Når du dør går din kvalitative opplevelse av å være til inn i en slags "bank" av opplevelser universet lagrer mens det observerer og erfarer alle aspekter av seg selv. Og når det skjer blir du en integrert del av den store helheten av universell bevissthet. Du er bare en bitteliten bit, men ubetydelig er du ikke, og meningsløst er det heller ikke. 

Anonymkode: 02819...ab1

Ja, det er skummelt for mange mennesker at du blir borte når du dør. 

For å trøste seg, lager derfor mennesker fantasihistorier som denne. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Capitan Fracassa said:

Ja, det er skummelt for mange mennesker at du blir borte når du dør. 

For å trøste seg, lager derfor mennesker fantasihistorier som denne. 

Ja, det er skummelt for mange mennesker å forholde seg til at noe ved deres eksistens kan være evig, og at det kan eksistere noe sånt som et moralsk imperativ.

For å trøste seg, lager derfor mennesker nihilistiske fantasier om at vi er biologiske roboter, og at alt er meningsløst.

Anonymkode: 02819...ab1

[Capitan Fracassa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, det er skummelt for mange mennesker å forholde seg til at noe ved deres eksistens kan være evig, og at det kan eksistere noe sånt som et moralsk imperativ.

For å trøste seg, lager derfor mennesker nihilistiske fantasier om at vi er biologiske roboter, og at alt er meningsløst.

Anonymkode: 02819...ab1

Godt svart 😉

Jeg tror allikevel (men orker ikke å lete etter statistikk nå, så ta det for det som det er verdt)  at det er en svært liten andel av ikke-troende som synes det er viktig for dem at livet skal være uten mening og avsluttende - men det er en adskillig høyere andel av religiøse som synes det er viktig for dem at livet skal ha en mening og at døden her skal være slutten.

Jeg kan i hvert fall snakke for meg selv: Jeg tror ikke (lenger) på noe slags liv etter døden, men har jo følt på hvor fint det ville være om prestens ord i min mors begravelse, om et bedre sted vi ville møtes igjen, er sant.

Det er klart, hvis det finnes en urettferdig og dømmende gud som sender meg til helvete fordi jeg ikke har fått nok grunner til å tro på hen, så suger det, og det ville vært bedre å opphøre å eksistere enn å oppleve evig pine - men akkurat dette har jeg aldri bekymret meg for, hverken da jeg var kristen (fram til jeg var rundt 20 år) eller som ateist.

Og: Vi vet at vi har dette livet, mens påstanden om at vår bevissthet går inn i en bank av et bevisst, observerende univers, er rene spekulasjoner, helt uten bevis. Min erfaring er at mennesker finner på slike ideer fordi de har behov for å finne en mening. Noe annet er, som TS skriver, litt skummelt.