Svigers prioriterer aldri våre barn.

[AnonymBruker]

Vi har to barn og min mans bror har to barn. Våre barn har vært ekstremt krevende. Vi har tvillinger som ble født for tidlig og som har hatt kolikk og nå utredes for en kronisk sykdom. Vi er resurssterke mennesker og takler det vi MÅ takke, mengder har vært beintøft! 
 

Min svoger og svigerinne soser og roter. Ingenting er på stell der og svigers er tett på. Alltid er det de barna som prioriteres, og våre kjenner knapt sine besteforeldre. Jeg er SÅ lei av at vi må jobbe og styre på for å besøke dem (de gidder aldri komme hit.) De tar 0 initiativ for å ha kontakt med oss, men gjør hva som helst for å opprettholde kontakt med deres andre barnebarn. Jeg føler  vi blir straffet for å ha et  ordnet liv, og at vi ikke fortjener kontakt med mindre det er krise. 

Anonymkode: 8b320...56f

[AnonymBruker]

Tar dere mye kontakt selv?

Anonymkode: e409d...bd4

[AnonymBruker]

Det er vel sikkert komplekst hvorfor det er sånn. Men tar dere mye kontakt selv, har dere spurt om hjelp. Ofte føler man seg tilsidesatt, men så spør man egentlig aldri om hjelp. En kan ikke forvente at andre forstår dette selv. En annen ting, det er lett å trå til der det "brenner", en føler nesten at en må det og det blir en (U)vane. 

Vær nå heller takknemlig for deres organiserte liv, fremfor andres kaos.

Anonymkode: 47908...484

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at de straffer dere for å ha er ordnet liv. Men dere kan jo ta en samtale med svigers, der dere legger frem deres opplevelser og følelser (på en god og skikkelig måte). Det er ikke sikkert de forstår hvordan dere opplever situasjonen. 

Anonymkode: 450d3...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tar dere mye kontakt selv?

Anonymkode: e409d...bd4

Tenkte det samme.

Anonymkode: 7edcb...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tar dere mye kontakt selv?

Anonymkode: e409d...bd4

Ja, vi har tatt masse kontakt! 
 

ts

Anonymkode: 8b320...56f

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i dette. For vår del tror jeg det handler om forskjellsbehandling av sønn vs døtre, at min mann (deres eldste sønn) alltid har klart seg selv fra han var 18 mens det ikke var tilfellet for døtrene + at den ene datteren omsider fikk en jente (etter en rekke med guttebarnebarn). 
 

For dere høres det kanskje ut som om svigers opplevde situasjonen med tvillinger med kolikk som så krevende at de ikke orket å delta i det? Og så har det dårlige mønsteret fortsatt… Ikke enkelt. Dere har egentlig valget mellom å snakke med dem om det (med den risikoen det medfører), eller innse at sånn er det, og gå videre i livet. Vi har valgt siste løsning - de er gode besteforeldre, de er bare ikke til stede like mye for våre barn som for døtrenes barn. Mine barn har også sine besteforeldre på morssiden, og til syvende og sist er det svigers som taper mest på dette. Ikke mine barn. For vår del skulle vi gjerne hatt avlastning (vår yngste har en diagnose, livet er krevende….), men vi har innsett at det er nå sånn at selv om det ene av deres barnebarn har bodd hos besteforeldrene i ukevis gjennom oppveksten, er det ikke sånn for våre barn.  De har bare overnattet et par ganger. «Men det er våre barn», pleier mannen min å si. 

Anonymkode: 49d03...59c

[AnonymBruker]

Som besteforeldre. Kan jeg forstå det på et vis. Spesielt om det medfører mye beskjeder om ting som må være på plass for samvær. Og i tillegg er krevende barn.

Når man har et voksent barn som sliter med god omsorg, ser jeg det litt naturlig at man trår til litt ekstra der. Også er man jo bare en (to) besteforeldre,  og begrenset iht hva man har iht kapasitet. 

Er bestemor til to nydelige barn.  Selv er både jeg og bestefar ufør, og sliter med helsen. Jeg er forøvrig bonus bestemor  i rette forstand,  men anser meg som 100% bestemor. 

Vi har prøvd å sette litt begrensing på hvor lenge de skal være begge to. Da vi virkelig sliter med å være tilstede i mange timer ved overnatting. Grensen på absolutt max er henting kl 15, dagen etter overnatting.  Men de sier ja, og ender med å hente 18 og 19. Dette medfører jo at vi må si nei mer enn vi ønsker,  da det ikke føles forsvarlig , da begge har mye kreativ adhd. Og er vi ikke på, så skjer det mye , som ikke bør skje.  Vi har også ytret, at det er lettere med en om gangen, og at det da er lettere å ha lengre om det ikke er begge..evnt at de kan være her, når mor må shoppe litt, da det er en utfordring for dem. Men vi møtes ikke på det vi forteller kan fungere. 

Min mor, fikk dårlig kontakt med to av barnebarna. Min søster har sykt mye krav til samvær, og lager mye støy, om hun finner noe som kunne være et avvik inni hodet hennes. Og er svært flink til å fordele skyld. De tvillingene hadde ingen utfordringer utover krevende oppførsel.  Men det ble for mye styr, og for lange lister og krav iht samvær. 

Jada mine fikk alt for mye godteri osv og litt for mye frihet iht å hoppe i sofa osv. Som de ikke fikk lov til hjemme. Men nå gjorde de jo slikt kun hos besteforeldrene og ikke hjemme hos oss. Men sånt kunne min søster lage svært mye drama av. 

Så spm mitt er jo hvor krevene er det for dem iht samvær med dine barn? Tenker de at det er litt mye med de andre og at dine foreldre kn stille opp litt mer for dere enn de kan?

Anonymkode: 38e1a...169

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen med tanke på hvem som trenger hva, i tillegg bor vi et stykke unna, mens svoger bor i samme by. 
Forskjellen her er at de likevel prøver å ta vare på relasjonen med våre barn. Nå har de kommet til det punktet at de er slitne av å hele tida hjelpe svoger med alt mulig, så nå har de begynt å «rømme» til oss 😆 Da kan de komme hit, slippe alle forpliktelser, både i eget hus, jobb og hos svoger og bare være sammen med barna(i tillegg til å være veldig enkle gjester som har med eget sengetøy og pålegg de vil ha som de vet vi ikke spiser, så vi skal slippe å tenke på det, rydder etter seg og barna og fikser mat selv utenom middag). Vi har kontroll på alt annet selv, både praktisk og økonomisk.  
kanskje dine svigerforeldre også kommer dit en dag?

Anonymkode: 62ce2...362