Intense venner

[Shagya]

Jeg har fått en ny venn, som virkelig er hyggelig.

Vil derfor påpeke at dette ikke er noe stort problem.

Saken er at hun er så intens.

Ikke når vi treffes, men på sms og msn.

Hun kaller meg vennen, og det begynte hun med før vi hadde truffet hverandre skikkelig. Hun sier det ikke, hun skriver det, flere ganger iløpet av en setning.

"Hva gjør du nå vennen ?"

"Driver du med da vennen?"

Det er vennen, vennen, vennen, en tre-fire ganger iløpet av en setning, også slenges det av og til "glad i deg" på slutten.

Jeg kjenner jeg blir veldig provosert over at hun er så intens, og spesielt at hun kaller meg vennen og sier hun er glad i meg før hun egentlig kjenner meg.

Ordet "vennen" er for meg et kjæresteuttrykk, og ihvertfall ikke noe man kaller en man egentlig ikke kjenner så godt enda.

Selv om hun har meg på msn, kan hun finne på å sende meg sms i tillegg, med teksten "Driver du med da vennen ?"

Som sagt er hun kjempehyggelig, men jeg kjenner jeg blir en smule klam over at hun er så voldsom, og jeg syns det er veldig synd for egen del, for hun er som sagt ikke slik når man treffer henne !

Jeg er hverken på vennen-stadiet eller på glad-i-deg-stadiet (jeg kjenner henne som sagt ikke utover at vi går godt sammen og har møttes noen få ganger), og jeg merker jeg blir irritert over dette.

Jeg kommer aldri til å kalle henne vennen, og jeg sier heller ikke glad i deg tilbake når hun skriver det - det er alt for tidlig å ha noen mening om noe som helst annet enn at hun er noe som antakelig kommer til å bli en god venninne - men vi er ikke der enda, og hun spiser meg jo opp !

Jeg vil ikke såre henne heller, og jeg vet jeg har en tendens til å bli skarp i kanten når jeg blir irritert, og siden vi ikke kjenner hverandre godt er jeg litt nølende til å ta det opp med henne.

Men, jeg merker at den intense oppførselen hennes på sms og msn gjør at det blir for intenst og voldsomt for meg, og det farger endel av mitt syn på henne.

Jeg kan selvfølgelig la være å svare på meldinger og henvendelser, men jeg syns jo det er uhøflig å ikke svare når man blir "snakket" til..

Det er også godt mulig jeg er hårsår.....

Kom gjerne med innspill....

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at du reagerer. Jeg er selv en person som ikke "deler ut" klemmer og kjælenavn til folk jeg ikke kjenner VELDIG godt, og reagerer fort om folk har en annen "intimgrense" enn meg. På den annen side - folk er forskjellige. Ei venninne av meg er f eks veldig fysisk av seg; klapper og klemmer og er en close talker, men når det gjelder å blande seg borti eller dele private anliggende er hun IKKE pågående. Syes dette er viktigere enn hvordan selve "uttrykket" hennes er.

Hva du kan "gjøre" med din nye venninne vet jeg ikke. La være å svare på samme måte, la være å svare på dobbeltbeskjeder og mas, men vær hyggelig hvis du har lyst til å ha henne som venninne. En fare er jo at hun kan føle seg avvist fordi du ikke er like intens som henne - så egentlig bør dere kanskje snakke om det.

[Gjest Gjest]

Kjipt med folk som en knapt kjenner, som likevel skal klemme, sende sms med "klem", osv.

Selv fjerne kolleger gjør det og det er irriterende!

[L@dy]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Har verdens snilleste og hyggeligste venninne, og vi har etterhvert blitt veldig godt kjent med hverandre. Jeg setter stor pris på henne. Men jeg må også si at avogtil kan det bli LITT vel MYE!!!! Har henne heldigvis ikke på msn...

Jeg kan sende henne en sms om f.eks når vi skal treffes på cafee`n dagen etter, og så går det en stund, så ringer hun...fordi da vil hun prate..bla,bla...Og det er jo hyggelig det altså. Men vi skal jo treffes dagen etter, og kan prate da!

Både jeg og henne er hjemme hos våre foreldre nå i julen, på to ulike steder i landet, og jeg ringte henne rett før jul og gratulerte henne med dagen. Vi pratet en stund, var hyggelig det da. Da hun ringte to dager etterpå igjen, så kjente jeg at jeg har ikke behov for å prate i flere timer...så da tok jeg rett og slett ikke telefonen. Men ringte henne i går da... Når jeg er "hjemme", så treffer jeg noen av de gamle venninnene jeg har hatt, i tillegg er det familie og så har jeg en liten baby. Da orker jeg liksom ikke å prate og analysere hele tiden om alt mulig, om hvorfor han ringte da og om han sa det sånn og OM hun var frekk...bla,bla....

Får en liten smule dårlig samvittighet her jeg sitter, fordi hun er virkelig en super venninne!

[Gjest Carmensita]

Siden dere går godt sammen, ville jeg sagt det til henne. Det er måten du sier det på som er avgjørende. F.eks at du setter veldig pris på henne osv. - og forteller hvordan du er i forhold til nye venner. Alle er vi forskjellig. Ikke alle liker all klemmingen som noen driver med heller. Og jeg ville hvertfall - hvis jeg var den nye venninna di - heller fått beskjed om det på en fin måte enn å f.eks. merke din irritasjon. ( dette ble litt rotetet, men håper du skjønner hva jeg mener..)

[Gjest Gjest]

Det der er litt vanskelig - jeg har vært borti noe lignende, og da sagt at vedkommende må unnskylde meg, men jeg er så sløv, jeg svarer ikke alltid på meldinger eller er så ivrig på å chatte, så det må ikke tas ille opp om jeg virker litt fjern. Det hjalp faktisk, jeg slapp å få dårlig samvittighet for at jeg ikke var så overstrømmende på msn og meldinger, og vedkommende roet seg ned uten at jeg tror det ble noen dårlige følelser der.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner også en slik jente. Vi kjenner hverandre egentlig ikke noe særlig, men hun begynte med en gang å kalle meg vennen osv. Hun er altså av denne typen både på meldinger og i RL. Hun er veldig intens, og bestemte seg allerede etter å ha truffet meg en gang eller to at vi er gode venner, uten at vi egentlig har snakekt særlig mye sammen.

og så har jeg en veninne som er rolig i RL, men tar av slik du sier på msn/sms. Tror bare man må innfinne seg med at folk noen ganger er slik, jeg bare ler litt av det. har som gjesten over her skirver sagt fra at jeg er dårlig på å svare raskt på sms, og det har hun skjønt.

Folk er forskj, du må sette grenser for hvor du vil ha din privatsfære, men å bli kalt vennen er i seg selv ikke farlig. Hun har nok også forståelse for (får man håpe) at du ikke er av den like overøsende typen. Jeg kan også irritere meg litt over småting når jeg blir kjent med nye folk, men så lærer man altså bare at folk er foskj..og godt er nå egentlig det

[Gjest Gjest]

Det der er litt vanskelig - jeg har vært borti noe lignende, og da sagt at vedkommende må unnskylde meg, men jeg er så sløv, jeg svarer ikke alltid på meldinger eller er så ivrig på å chatte, så det må ikke tas ille opp om jeg virker litt fjern. Det hjalp faktisk, jeg slapp å få dårlig samvittighet for at jeg ikke var så overstrømmende på msn og meldinger, og vedkommende roet seg ned uten at jeg tror det ble noen dårlige følelser der.

←

Samme gjør jeg med sånne

[Shagya]

Jeg har måttet blokkere henne på msn, for ellers kaster hun seg over meg i det jeg logger meg på, nesten før jeg selv rekker å registrere at jeg faktisk er innlogget.

Det er som om hun sitter og venter på meg.

En gang snakket jeg med henne på msn, hun måtte gå og ble opptatt en stund, og da logget jeg av - etterpå fikk jeg spørsmålet: "Logget du av da vennen ?"

Jeg har sagt til henne at det er travelt på jobb om dagen, men det virker ikke helt som om det glir inn, fordi "Jeg skal bare...."

Om hun sender meg en melding, virker det ikke som om hun klarer å vente til jeg svarer på den, om det skulle ta en stund, for da hender det hun sender en til, mailer dukker også opp med "Glad i deg" på slutten.

Jeg føler jeg må sette en grense før jeg får henne helt opp i halsen, og det fungerer jo bedre når jeg blokkerer henne på msn og kun åpner når jeg faktisk er interessert i å prate, men hun har jo flere andre muligheter å få tak i meg på, og jeg syns hun kan la være å mase, men vente til jeg faktisk har tid til å svare - hun vet jo at jeg også jobber, og selv om hun har kjedelige dager på jobb, så har ikke jeg alltid tid til å sitte og kjatre.

Jeg har opplevd dette med en annen venninne tidligere - hun tok hintet til slutt. Den gangen holdt jeg helt bevisst avstand i flere uker, og hun oppfattet altså poenget. Det tok sin tid før jeg var klar til å gjennoppta kontakten, for hun var også en klegg.

Det jeg er småredd for, er at hun ikke forstår hvorfor det tar tid før jeg svarer og hvorfor jeg kan virke avvisende. For det blir min reaksjon når hun maser opptil flere ganger om dagen - jeg blir irritert og svarer kort og avvisende.

Jeg vil jo som sagt ikke miste vårt potensielle vennskap, jeg vil bare avverge at hun ødelegger alt før vi egentlig har rukket å bli kjent, og siden hun ikke kjenner meg og mitt reaksjonsmønster, kan jo hun fort oppfatte meg som sur og gretten fordi hun ikke forstår at hun faktisk holder på å kvele hele det fremtidige vennskapet med oppførselen sin.

Utrolig synd for hennes egen del at hun ikke kan slappe litt mer av og ikke mase så fælt.

Jeg er ganske sikker på at hun selv ikke ser at hun maser og ikke skjønner at hun holder på å kvele meg - antakelig gjør hun det for å vise at hun setter pris på meg.

Det er hyggelig, det er bare måten det blir gjort på som er så totalt feil for meg.

[Gjest Carmensita]

Høres veldig intens ut. Minner meg veldig om en situasjon jeg var i for mange år siden. Følte at jeg ble "spist opp". Hun var der hele tiden, og det gikk også utover mine andre venner. Jeg var ikke tøff nok den gangen til å si det til henne, trakk meg bare tilbake etterhvert og har ingen kontakt i dag. Ville gjort det anderledes i dag. Som jeg sa i mitt tidligere svar, si det til henne. Bedre å være ærlig.