Vanskelig å finne min rolle som gravid. Hvordan unngå kvinnefellene?

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med motstridende følelser om dagen. Å finne min rolle i samboerskapet byr på en del frustrasjon og redsel. Jeg håper det går seg til.

Jeg er livredd for å falle i kvinnefeller, men merker hvordan jeg presses inn i de som gravid. Jeg får litt panikk. En dag vasker jeg hele huset til samboer kommer hjem mens neste kjenner jeg på en sorg over å jobbe for familien mens han bygger karriere. Vil dette vedvare? Hvordan stoppe det?

Jeg kan gråte for meg selv fordi jeg merker at jeg på en måte ikke har noe valg. Hvis jeg ikke tar ansvar for de viktige tingene på hjemmebane, blir de ikke gjort. Da snakker jeg ikke om husvask nødvendigvis, men sparing for barnet, forsikringer, helse og trygghet for oss alle. Alle frister, vaksiner, vedlikehold, fakturaer, kostnadsbesparelser. Jeg har mer eller mindre ufrivillig blitt leder og koordinator på hjemmebane fordi jeg tar ansvaret fordi det vil ramme barnet om jeg lar være. ( Har vi husket ditt og har vi husket datt).

Samboer kan fokusere 100% på jobb og generer inntekt til seg selv. Jeg har fokus på kostnadene fordi mitt budsjett er stramt. Jeg ordner med rabatter osv.

Samboerkontrakt har vi heller ikke. Jeg må sikkert ta initiativ til det også, og med en mann som tenker at han fortjener hver krone han tjener fordi han jobber så hardt, vet jeg at det blir en vanskelig oppgave å få han til å se hvor skjevt det blir om vi skal ha det slik som han forventer. Han har foreslått flere ganger at jeg kan trappe ned eller bli i en kjip jobb for å ha sikker inntekt. Jeg har foreslått vaskehjelp, men det er uaktuelt. Han vasker jo han også. Han gjør det, men kanskje vi heller skal satse mer på jobb begge to? Så kan jeg få bare de mentale oppgavene og ikke daglig renhold i tillegg.

Mannen gjør jo mye, men mer konkrete oppgaver og har deretter mentalt fri. Jeg blir den med overordnet ansvar for hus og hjem, og jeg hater at det har blitt sånn fordi jeg er så klar over konsekvenser det ofte får for damer. Det er jo akkurat dette jeg har hørt om, men aldri før opplevd. Også skjer det her også.

Jeg merker hvor sliten jeg blir av alle bekymringene. Hvorfor er det jeg som husker at vi må vaksinere hunden? Hvorfor er det jeg som ser at ting må gjøres hjemme? Hvorfor må jeg holde i alt i hodet mens når han jobber, så er fokus kun på jobb? Å få han til å ta en rask telefon til nav i arbeidstiden blir en stor krangel og så mye jobb at det er raskere å gjøre det selv. 

Jeg satte ned foten da det var forventet at jeg skulle ta ulønnet permisjon fordi jeg tjener minst. Jeg tjener minst fordi jeg er yngre. Jeg har ikke tenkt til å ødelegge for meg selv, men så langt, ser jeg jo at jeg kommer til å stå i spagaten med tankene på alt hjemme og på jobb. Jeg vil også fokusere på inntekt, kunne nyte lønnsforhøyelese og ikke bare ha fokus på kostnadene, spare, kjøpe brukt og selge på finn. Han har ikke tid til sånt, og det forstår jeg, timesprisen hans er jo mer verdt.

Jeg føler også litt på det å ikke ha tid til å se fresh ut, men sliten. Jeg ser på min kjære mor og tenker at hadde det ikke vært for henne, hadde jeg jo ikke kommet særlig langt i livet. Hun ofret seg og satte barna før egen karriere. Hun jobbet dobbelt og satt igjen med smuler da mor og far skiltes. Hun var omsorgsperson for mormor og farmor. Jeg forventer mer av mannen min enn av min far, men ser at verden dessverre ikke har forandret seg stort. 

På jobb ble det antatt at jeg skulle ha ett år hjemme. Det antas at jeg skal amme. Samboer tenker at det best han også.Det ligger i kortene at jeg har nådd toppen karrieremessig. Jeg vet at jeg blir avkortet i årets lønnsregulering fordi jeg går hjemme. Ingen tenker at jeg lærer noe av å ha "fri". Det å bli mor er kompetanseheving næringslivet drar nytte av, men det ses på som ferie. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget. 

Jeg kjenner en sterk trang til å stå i mot presset, men opplever at jeg ikke får til. 

Er jeg alene om disse tankene? Klarte du å sette grenser? Hvordan unngikk du kvinnefellene?

Samtidig er det givende å oppfostre et barn og noe jeg vil. Jeg liker å være omsorgsperson, men hater det samtidig fordi det ikke verdsettes nok

 

Anonymkode: d39a7...f88

[AnonymBruker]

Det ser ut som at du sitter greit i det tredje skiftet. Ville faktisk vist innlegget du har skrevet til mannen din (kopier teksten og lim inn et annet sted kanskje😂) og si at dette er noe du trenger å formidle men ikke klarer å si. 
 

Tro meg, valget ditt er 

a) ta det opp og gi mannen en sjanse til å endre seg

b) bit i det sure eplet, og håp at det ikke blir for tungt for deg til at du tilslutt gir opp forholdet. Det er litt dårlig gjort både mot mann og barn å la det gå så langt uten å ha prøvde å gjøre noe…

Anonymkode: e09cf...b16

[AnonymBruker]

Du gjør jo den viktigste jobben: tar vare på et barn. Om han ikke ønsker å bidra hjemme med renhold, økonomi og praktiske gjøremål, så må dere nesten gifte dere uten å ha særeie, slik du kan slappe av, og slippe å være redd for å havne på gata om han reiser fra deg en dag. 

Anonymkode: ff141...612

[AnonymBruker]

Bare vent til du må kjøpe inn klær og utstyr til baby. I min krets har kvinnene har undersøkt, lest seg opp på og kjøpt 98% av utstyr og klær. Mannen min fikk ansvar for å kjøpe bilstol og det klarte han. Absolutt alt annet har jeg kjøpt inn. Håper han tar sin del av pakka snart, nå som barnet nærmer seg 1,5 år. 

Anonymkode: 1c854...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bare vent til du må kjøpe inn klær og utstyr til baby. I min krets har kvinnene har undersøkt, lest seg opp på og kjøpt 98% av utstyr og klær. Mannen min fikk ansvar for å kjøpe bilstol og det klarte han. Absolutt alt annet har jeg kjøpt inn. Håper han tar sin del av pakka snart, nå som barnet nærmer seg 1,5 år. 

Anonymkode: 1c854...8db

Jeg har allerede fått den jobben. Alt er kjøpt og vasket. Listen var sikkert en a4 side lang. Han fikk også jobben med innkjøp av en konkret ting, og den jobben er gjort, men vi delte selvsagt kostnaden på 2. 

Jeg har jo "bare" kjøpt brukt barnetøy. Har brukt mange, mange tusen. For å lette på egen byrde ønsket jeg barneting til bursdagen min og til jul. Bedre enn å få ting som ikke blir brukt. Samboer sa ikke så mye som takk for det vi fikk, fordi han sikkert antok at det var til meg.

Har arvet også, men mens kompisene hans sikkert har alt fra voksiposer til dundyner på bodene, er det jeg som tigger hos mine venninner.

 

 

Anonymkode: d39a7...f88

[AnonymBruker]

At du gidder

Anonymkode: 142c7...4d0

[AnonymBruker]

Fatter ikke at folk vil ha separat økonomi når man har barn. Ville ikke hatt barn uten å være gift heller, jeg. Dere må jo i det minste ha en samboerkontrakt. 

Anonymkode: cf400...eff

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har allerede fått den jobben. Alt er kjøpt og vasket. Listen var sikkert en a4 side lang. Han fikk også jobben med innkjøp av en konkret ting, og den jobben er gjort, men vi delte selvsagt kostnaden på 2. 

Jeg har jo "bare" kjøpt brukt barnetøy. Har brukt mange, mange tusen. For å lette på egen byrde ønsket jeg barneting til bursdagen min og til jul. Bedre enn å få ting som ikke blir brukt. Samboer sa ikke så mye som takk for det vi fikk, fordi han sikkert antok at det var til meg.

Har arvet også, men mens kompisene hans sikkert har alt fra voksiposer til dundyner på bodene, er det jeg som tigger hos mine venninner.

 

 

Anonymkode: d39a7...f88

Ikke finn deg i å betal babyting av egen lomme. Ta fra felles konto eller send vippskrav. Snakk om dette også! Du skal ikke betale alt til baby.

 

 

Kjenner forøvrig på mye av det samme som deg. Selv om jeg tjener mer virker det som samboer tar det litt for gitt at hans "karriere" og jobb er viktigst. Merket det spesielt han var i perm. Og nå når vi må ha ulønnet,den må jeg ta.

 

Jeg tvinger ham til å ta litt mental load da. Jeg spør om ting, ber ham undersøke ting, sier han skal ha ansvar for ting. Ja jeg må fremdeles planlegge og initiere mest men han tar iallefall ballen videre som regel. Noen ting tar jeg ikke initiativ til og venter til han oppdager selv at det må håndteres og spør om det.

 

Jeg nekter også å vaske mer enn ham:) Derfor har vi vaskehjelp 🙃

Anonymkode: 71635...c6e

[AnonymBruker]

Jeg fant en mann som tar ansvar og bidrar på lik linje som meg selv i hus og hjem, da slipper jeg den problemstillingen.

Anonymkode: 3d62e...7de

[AnonymBruker]

Forstår deg meget godt, TS. Du må bare ta det opp med samboeren din, det er ingen vei utenom.

Det som skremmer meg veldig, er at veldig mange menn forventer at kvinnen gjør mest av alt, selv om begge to er i full jobb. Og attpåtil vil mange av dem IKKE ha felles økonomi, ikke gifte seg, selv om mor har størst belastning totalt sett med full jobb, hus og barn. 

Er det ikke veldig rart å IKKE unne hverandre det aller beste, når man får barn sammen og bygger et liv sammen?

Hva er det egentlig som skjer med dette, i 2023? Hvorfor setter så få menn sin ære i det å bygge en familie og et samliv? Verdsette all innsats inn i et forhold, gjennom et langt liv? Jeg synes det er grotesk, mest av alt.

Anonymkode: af317...097

[AnonymBruker]

En veldig lur ting er å laste ned den appen som er laget for å synliggjøre det tredje skiftet - men også å prioritere noen runder hos FVK/samvlivsterapeut.

Du må ta noen skikkelige runder med ham - ikke kjeft eller krangel, men seriøs samtale. 

 

Anonymkode: aa792...78a

[snillochsøt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En veldig lur ting er å laste ned den appen som er laget for å synliggjøre det tredje skiftet

 

Anonymkode: aa792...78a

Hva heter den appen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg sliter veldig med motstridende følelser om dagen. Å finne min rolle i samboerskapet byr på en del frustrasjon og redsel. Jeg håper det går seg til.

Jeg er livredd for å falle i kvinnefeller, men merker hvordan jeg presses inn i de som gravid. Jeg får litt panikk. En dag vasker jeg hele huset til samboer kommer hjem mens neste kjenner jeg på en sorg over å jobbe for familien mens han bygger karriere. Vil dette vedvare? Hvordan stoppe det?

Jeg kan gråte for meg selv fordi jeg merker at jeg på en måte ikke har noe valg. Hvis jeg ikke tar ansvar for de viktige tingene på hjemmebane, blir de ikke gjort. Da snakker jeg ikke om husvask nødvendigvis, men sparing for barnet, forsikringer, helse og trygghet for oss alle. Alle frister, vaksiner, vedlikehold, fakturaer, kostnadsbesparelser. Jeg har mer eller mindre ufrivillig blitt leder og koordinator på hjemmebane fordi jeg tar ansvaret fordi det vil ramme barnet om jeg lar være. ( Har vi husket ditt og har vi husket datt).

Samboer kan fokusere 100% på jobb og generer inntekt til seg selv. Jeg har fokus på kostnadene fordi mitt budsjett er stramt. Jeg ordner med rabatter osv.

Samboerkontrakt har vi heller ikke. Jeg må sikkert ta initiativ til det også, og med en mann som tenker at han fortjener hver krone han tjener fordi han jobber så hardt, vet jeg at det blir en vanskelig oppgave å få han til å se hvor skjevt det blir om vi skal ha det slik som han forventer. Han har foreslått flere ganger at jeg kan trappe ned eller bli i en kjip jobb for å ha sikker inntekt. Jeg har foreslått vaskehjelp, men det er uaktuelt. Han vasker jo han også. Han gjør det, men kanskje vi heller skal satse mer på jobb begge to? Så kan jeg få bare de mentale oppgavene og ikke daglig renhold i tillegg.

Mannen gjør jo mye, men mer konkrete oppgaver og har deretter mentalt fri. Jeg blir den med overordnet ansvar for hus og hjem, og jeg hater at det har blitt sånn fordi jeg er så klar over konsekvenser det ofte får for damer. Det er jo akkurat dette jeg har hørt om, men aldri før opplevd. Også skjer det her også.

Jeg merker hvor sliten jeg blir av alle bekymringene. Hvorfor er det jeg som husker at vi må vaksinere hunden? Hvorfor er det jeg som ser at ting må gjøres hjemme? Hvorfor må jeg holde i alt i hodet mens når han jobber, så er fokus kun på jobb? Å få han til å ta en rask telefon til nav i arbeidstiden blir en stor krangel og så mye jobb at det er raskere å gjøre det selv. 

Jeg satte ned foten da det var forventet at jeg skulle ta ulønnet permisjon fordi jeg tjener minst. Jeg tjener minst fordi jeg er yngre. Jeg har ikke tenkt til å ødelegge for meg selv, men så langt, ser jeg jo at jeg kommer til å stå i spagaten med tankene på alt hjemme og på jobb. Jeg vil også fokusere på inntekt, kunne nyte lønnsforhøyelese og ikke bare ha fokus på kostnadene, spare, kjøpe brukt og selge på finn. Han har ikke tid til sånt, og det forstår jeg, timesprisen hans er jo mer verdt.

Jeg føler også litt på det å ikke ha tid til å se fresh ut, men sliten. Jeg ser på min kjære mor og tenker at hadde det ikke vært for henne, hadde jeg jo ikke kommet særlig langt i livet. Hun ofret seg og satte barna før egen karriere. Hun jobbet dobbelt og satt igjen med smuler da mor og far skiltes. Hun var omsorgsperson for mormor og farmor. Jeg forventer mer av mannen min enn av min far, men ser at verden dessverre ikke har forandret seg stort. 

På jobb ble det antatt at jeg skulle ha ett år hjemme. Det antas at jeg skal amme. Samboer tenker at det best han også.Det ligger i kortene at jeg har nådd toppen karrieremessig. Jeg vet at jeg blir avkortet i årets lønnsregulering fordi jeg går hjemme. Ingen tenker at jeg lærer noe av å ha "fri". Det å bli mor er kompetanseheving næringslivet drar nytte av, men det ses på som ferie. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget. 

Jeg kjenner en sterk trang til å stå i mot presset, men opplever at jeg ikke får til. 

Er jeg alene om disse tankene? Klarte du å sette grenser? Hvordan unngikk du kvinnefellene?

Samtidig er det givende å oppfostre et barn og noe jeg vil. Jeg liker å være omsorgsperson, men hater det samtidig fordi det ikke verdsettes nok

 

Anonymkode: d39a7...f88

Du er allerede godt i gang med å unngå alle de klassiske  kvinnefellene ved å være så bevisst på dem❤️

Start med å sette av tid til en god samtale med samboeren din i ‘fredstid. Prat om samboerkontrakt og hva som bør stå i den. Sett av tid til å skrive den sammen. Det krever en del og det er en grunn til at mange samboere, ja faktisk 80% fortrenger denne delen. Men kan ikke få frem nok hvor viktig det er. I tillegg er det viktig å være obs på væremåte når den blir skrevet. Unngå å være sur og kritisk. Heller ydmyk og åpen for kompromiss.

Takke være den skrddeeydde samboerkontrakten vår har vi tydelig ansvarsfordeling i hjem og med barna. Alt fra husarbeid til økonomi. Mannen tok alle regningene da jeg gikk i ulønnet permisjon + satt 2000 i mnd i pensjon til meg. I dag jobber jeg deltid og tar dermed større del av husarbeidet. Vi tar betaler dermed også 30-70 av utgiftene og han overfører 2000 kr til meg i i mnd til pensjon.

Det stå i samboerkontrakten vår at dersom den ene mister jobben eller blir permittert skal den andre forsørge familien så godt det lar seg gjøre. Samboer ble permittert i 3 mnd på et tidspunkt. Da gikk jeg opp i stillingen periode og tok alle regningene.

Vi eier like mye av huset og om det blir samlivsbrudd står det tydelig i kontrakten hvordan økonomien skal fordeles og hvem som eier hva. Samboerkontrakten er på 3 sider. Og vi har en kopi hos foreldrene hans og en hos søsteren min med underskrifter av alle🙂

Sånn uten om dette råder jeg deg til å lese deg opp om ‘det tredje skiftet’ og videre orientere din samboer om hva dette innebærer. Altfor få menn klarer å innse hvor mange ekstra oppgaver vi kvinner og familiemødre oftest får i hverdagen. Og de har aldri hørt utrykket ‘det tredje skiftet’.
 For nei, det skal IKKE være en selvfølge at du er den eneste som skal ha oversikt over alle klærne som trengs til barna til enhver tid. Alle foreldremøter i framtiden. Barnebursdager, gaver, baking til selskap+++ Oppgaver vi oftest får i tillegg til å gjerne like mye som mannen.

Her i huset er det tredje skiftet også 50-50 fordelt. Jeg liker å shoppe klærne til barna og gaver til barnebursdager, så den oppgaven tar. Han tar alle foreldremøtene og syns det er greit. Han sørger også for at de har riktig utstyr av diverse ifm fritidsaktiviter og stiller frivillig som fotballtrener for jentelaget til mini. Bla.

Lykke til med alvorspraten. Den er vanskelig, men derifra kan den bare bli bedre❤️

 

Anonymkode: 1b534...c8b

[AnonymBruker]

Du må faktisk sette grenser og si ifra, hvis du vil ha det godt fremover. Fx. husarbeid og permisjon. Vil du gjøre alt husarbeidet? Vil du snakke om å fordele det? Vil du være hjemme 100%? Vil du tilbake før? 

Anonymkode: 0c733...026

[AnonymBruker]

Du formulerer deg godt ts! Det tredje skifter blir ikke noe mindre når barnet blir født. Her tok det helt av. Jeg spøkerier at jeg har en baby og en tenåring i huset - men det er skremmende mye sannhet i det (min mann rydder ikke av bordet etter seg en gang). Jeg har forsøkt å argumentere, jeg har forsøkt å krangle, jeg har forsøkt fvk, jeg har forsøkt å kjempe. Det eneste jeg ender opp med er å bruke masse energi jeg trenger til å få alt annet på plass.

For meg funket det best å resignere og bare innse at det tredje skiftet faller på meg uansett hva jeg sier eller gjør.

Anonymkode: 8d283...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Bare vent til du må kjøpe inn klær og utstyr til baby. I min krets har kvinnene har undersøkt, lest seg opp på og kjøpt 98% av utstyr og klær. Mannen min fikk ansvar for å kjøpe bilstol og det klarte han. Absolutt alt annet har jeg kjøpt inn. Håper han tar sin del av pakka snart, nå som barnet nærmer seg 1,5 år. 

Anonymkode: 1c854...8db

Men hvorfor??? 

Her har mannen kjøpt alt bortsett fra klær og pumpe. Ikke fordi han hadde lyst men fordi jeg bar frem en unge så delegerte jeg alt ansvaret til han. 

Ja, alt ble ikke i eksakt den fargen jeg selv ville valgt men jeg slapp hvertfall å styre med det. 

Anonymkode: 84276...44e

[AnonymBruker]

Og ts, hvorfor kan ikke mannen ordne noe av de mentale oppgavene?

Når du står med en liste med fem punkter deliger to til han. Hvorfor kan ikke han ordne med forsikring?

Anonymkode: 84276...44e

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg forventer mer av mannen min enn av min far, men ser at verden dessverre ikke har forandret seg stort. 

1. Verden har forandret seg for de som krever det. Jeg fikk barn med en mann som tok et selvstendig ansvar, følgelig var vi også to om tingene du nevner.

2. På en måte forventer du mindre av samboeren din enn din far. Foreldrene dine var gift skriver du, da var i prinsippet moren din bedre stilt økonomisk enn du er og man har forsørgeransvar som gift. Samboende kvinner i forhold hvor man har tradisjonelle kjønnsrollemønster er de virkelige taperne, de er dårligere stilt enn de gifte mødrene.

Det positive i innlegget ditt er at du er klar over dette nå, når barnet ennå ikke er kommet til verden. Jeg ville ha tatt tak i den økonomiske underlegenheten din, for du må ta høyde for at samboerskapet ryker. Og jeg tror faktisk at du stiller sterkere om du setter ned foten nå før barnet kommer enn om du gjør det om noen år hvis samboeren din har begynt å tenke alternativt.

Alt i alt tror jeg forholdet har mye bedre prognoser hvis du føler at du står trygt enn om du føler deg utnyttet.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor??? 

Her har mannen kjøpt alt bortsett fra klær og pumpe. Ikke fordi han hadde lyst men fordi jeg bar frem en unge så delegerte jeg alt ansvaret til han. 

Ja, alt ble ikke i eksakt den fargen jeg selv ville valgt men jeg slapp hvertfall å styre med det. 

Anonymkode: 84276...44e

Fordi min mann løser ting når han står i det, han planlegger ikke ting på forhånd. 

Et eksempel: Jeg hadde lest meg opp på vanlige barnesykdommer som de aller fleste opplever. F.eks helt vanlig feber. Jeg visste hvordan man skulle behandle det. Når man skal gi febernedsettende og ikke. Jeg visste at man skal holde babyen litt kjølig siden de vanskeligere regulerer kroppstemperatur. 

Mannen min: "Hva er det som skjer?!" Googler, leser om barnesykdommer i en time. Hvem har pakket inn babyen i et teppe? Det er han.

Sånn er det med omtrent alt. Det er en overraskelse for ham at vi skal ha middag hver dag, selv om han har ansvaret for det. 

Anonymkode: 1c854...8db

[AnonymBruker]

snillochsøt skrev (6 timer siden):

Hva heter den appen?

https://www.dettredjeskiftet.no/

Anonymkode: f2eeb...987