Bli eller gå?

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift i 13 år, og vi har barn og et sammenvevd liv. Store deler av ekteskapet har vært preget av at min mann har et sterkt temperament. Det er mye konflikter, jeg synes det ofte er bagateller han hisser seg opp for. Han kan drikke litt for mye i helger og når vi er med venner, og da blir det ekstra konflikter med alkohol i bildet. 

Men han har også gode sider. Flink til å lage mat i helger, praktiske ting med biler og hus, Følger opp barna på aktiviteter. 

Han har likevel prioritert jobb mye og vært mye borte. Vi kommuniserer ikke så godt. Jeg har følt meg alene og uviktig. Det har vært mer som en familiebedrift enn et partnerskap. Vi er mye uenige og det blir høylytt når vi krangler. Han sier jeg provoserer frem en reaksjon hos han. Reaksjonen kan være skriking og dytting, stygg ordbruk, og til og med knusing og ødelegging av ting. 

Dagen etter er han lei seg for at han ble så sint, men skylder på at det er jeg som provoserte frem reaksjonen. 

Han vil ikke kutte ut alkohol, og ikke gå på noe sinnemestring. Mener at jeg må endre meg og være mer positiv til han og gi han mer oppmerksomhet. Jeg er glad i han og det å skulle splitte opp familien er veldig vanskelig for meg. Samtidig så er jeg vel ikke lykkelig i et sånt forhold. 

Noen råd? 

Anonymkode: 211d5...85d

[AnonymBruker]

Dette er vold.

Anonymkode: fcffc...36c

[Eloise12345]

Alle har gode og negative sider. Men å dytte, knuse ting og skrike osv er ikke noe som skal forekomme i et hjem. 

Jeg vet at det er vanskelig å splitte familielivet, men dette høres ikke bra ut. 

Endret 2. mars 2023 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Det er vanlig at voldsmennesker skylder på offeret sitt for at de er voldelige.

Ingen skal måtte leve i et voldelig forhold. Det spiller ingen rolle om dere har levd sammen i 15 år. Sett strek nå!

Anonymkode: 26f76...252

[AnonymBruker]

Hvis datteren din fortalte at hun levde i et forhold som er tilsvarende det du er i, hvilket råd hadde du gitt henne? 

Anonymkode: ffcbf...d16

[Hjelpsom]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Han vil ikke kutte ut alkohol, og ikke gå på noe sinnemestring. Mener at jeg må endre meg og være mer positiv til han og gi han mer oppmerksomhet. Jeg er glad i han og det å skulle splitte opp familien er veldig vanskelig for meg. Samtidig så er jeg vel ikke lykkelig i et sånt forhold. 

Noen råd? 

Han har ingen vilje til å endre seg og legger all skyld på deg. Det er jo mega rødt flagg.

Hvis det du skriver er realitetene så må han 1. Kutte kraftig ned på alkohol .2 Gå på sinnemestringskurs og ønske å få kontroll på sinne sitt.

Du kan ikke velge å bli for å ikke splitte familien, sånn som du beskeriver han så er det ikke bra for barna! Du får gi han tydelig beskjed om hva som skal til for at du skal være villig til å fortsette forholdet og stå på ditt. Ønsker han å fortsette forholdet så gjør han endringene som skal til. Men du må være ekstremt tydelig!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvis datteren din fortalte at hun levde i et forhold som er tilsvarende det du er i, hvilket råd hadde du gitt henne? 

Anonymkode: ffcbf...d16

snu det litt, hva tror du barna deres vokser opp og tenker er en normal familie? 

Anonymkode: d4ed5...1af