Barn med fare for å få spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jenta mi på 8,5 år har rast ned i vekt og er per dags dato helt nederst på skalaen for normalvektig, og har nedgående kurve (er veid og målt av helsesykepleier på skole). 

Hum har blitt mobbet av en medelev på skolen u svømmetimene, som sier at hun er feit og har stor mage. Her om dagen tegner jenta mi en tegning av seg selv, men mange røde sirkler i magen og trist fjes. Vi snakker om røde og grønne tanker, og hva hun mener sirklene i magen betyr. Da kommer det frem at hun vet at hun ikke er tykk, sånn egentlig, men at hun ikke klarer å la være å tro på medelever. Så hun har hoppet over måltider (typisk lunsjpausen på skolen og sfo) og spiser mye mindre middagsporsjoner og kveldsmat. Dette har jeg selvfølgelig lagt merke til men har tenkt det er fordi hun faktisk er mer småspist som person, det har hun alltid vert. Hun har jo kommet hjem med nesten tom matboks og jeg har tenkt at hun har spist godt igjennom dagen. Hun forteller at hun tar situps på rommet og veier seg ofte. 

Jeg er så fortvilet!hun er ikke blitt 9 år en gang og er jo bare et lite barn som skal være fritt for bekymringer!  Hvordan kan man stoppe en slik negativ prosess før den setter seg som en spiseforstyrrelse? 

Anonymkode: 21467...87a

[AnonymBruker]

Herregud, 8 år 😭 Verden er blitt gal. Stakkars liten. Ville gått til legen med en gang. Se hva de kan tilby av hjelp i helsevesenet. Ville ikke ventet. Jeg ville også tatt dette opp med skolen. Hvis hun blir mobbet av medelever, så må jo skolen og de andre foreldrene komme på banen. Dette vil jo bare bli værre til eldre de blir om det ikke tas tak i. Hvis mobbingen bare fortsetter ville jeg har byttet skole.

Anonymkode: 0c505...f26

[AnonymBruker]

Støtter rådet over. Ta kontakt med lege og be om hjelp før dette "setter seg". Jo tidligere jo bedre. Også veldig lurt at dere foreldre får veiledning i hvordan håndtere dette best mulig. Hvordan er situasjonen på skolen? Er mobbingen tatt tak i? Ville bedt om et møte med skolen også. Sender dere mange gode tanker ❤️ 

Anonymkode: 6a5d3...a3a

[AnonymBruker]

Få henvisning til BUP . Lag litt kraftig mat- så selv med en liten porsjon så blir det ikke så lite kalorier. Jo mindre vekt jo verre blir tankene og det er fare for at det «setter seg» og blir en spiseforstyrrelse.

Anonymkode: 7dd2f...c0f

[AnonymBruker]

Bup! Har selv hatt en jente med problematisk forhold til mat da hun var 13. Fikk all hjelp hun trengte der.

Anonymkode: ff0b9...b40

[AnonymBruker]

Søk legehjelp med en gang og be om henvisning videre. Dette er ikke noe du som forelder skal takle alene, og fastlege har ofte heller ikke nødvendig kunnskap for å behandle en spiseforstyrrelse. Ifølge nasjonale retningslinjer, bør alle med mistenkt spiseforstyrrelse, henvises spesialisthelsetjenesten. Inntil dere kommer igang der, må du være tydelig på at det ikke er et alternativ å ikke spise. Kropp og hode trenger mat, og jo mer hun går ned i vekt, jo vanskeligere blir jobben. Fire faste måltider med nok kalorier må til uansett grunn til at hun har det vanskelig. Du må trøste og støtte, lytte og anerkjenne, men ikke bli med på tankene om å ikke spise. Og husk: Gå til lege! 

Anonymkode: 0631a...44c

[AnonymBruker]

Utover det å oppsøke hjelp så hadde jeg ringt både skolen og foreldrene til dette barnet og sagt akkurat hva jeg mente (rolig men bestemt).

Anonymkode: c120b...ae6

[AnonymBruker]

Mye fine svar. Ville bare understreke at spiseforstyrrelse er ett symptom.

Jenta  har det kjip og dette er symptomet. Så på siden av å ta tak i mat så vil ikke symptomene gi seg om ikke jenta får det bedre. Om du forstår. Det blir feil å bare prøve fikse det med mat. Maten er det hun holder fast i fordi hun ikke har det bra. (Mye erfaring) Så ta tak i det som gjør hun ikke har det bra også

Anonymkode: 3b99c...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mye fine svar. Ville bare understreke at spiseforstyrrelse er ett symptom.

Jenta  har det kjip og dette er symptomet. Så på siden av å ta tak i mat så vil ikke symptomene gi seg om ikke jenta får det bedre. Om du forstår. Det blir feil å bare prøve fikse det med mat. Maten er det hun holder fast i fordi hun ikke har det bra. (Mye erfaring) Så ta tak i det som gjør hun ikke har det bra også

Anonymkode: 3b99c...108

Dette må du ikke vente med. Rett til fastlegen i morgen og be om henvisning til BUP. De kommer hil å ta inn ungen din meget fort for dette er alvorlig og kan gå galt meget raskt. Ikke vent, rett til fastlegen i morgen!

Anonymkode: c420a...87f

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. Jeg vil ta kontakt med helsesykepleier, fastlege og eventuelt henvisning til BUP. Har også snakket med mor til medelev. Men hun er på defansiven, da hennes barn er offeret. Så der når jeg ikke frem. Men jeg tenker også skolebytte før alt dette får satt seg skikkelig. Bli kanskje mye med både behandling og skolebytte, men vil ha jenta mi vekk fra et negativt miljø. Stakkar liten. Uff så vondt det gjør i mammahjertet. 

Vi har snakket mye, men det er vanskelig å vite hva man skal si. Prøver å ha fokus på hva som er sunt og bra for kroppen. At vi trenger vitaminer, proteiner og karbohydrater for at kroppen skal fungere. Vekt og kroppslig utseende er et ikke-tema. Det har vi aldri hatt fokus på. Trening er bra for kroppen, og muskler styrker skjelettet og gjør oss sterke til å klare alle aktiviteter vi holder på med. Mat gir føde til kropp og hjerne for at vid kal tenke klart igjennom skolehverdagen og gi oss styrke til å klare alle leker og fritidsaktiviteter. Før alt dette har vi snakket mye om at alle kropper er forskjellige, og at det er så fint at vi alle er ulike men like flotte. Hun ser ikke at andre er tykke eller tynne (medelever som mobber min jente er faktisk overvektig selv, og sliter sikkert med sitt). Men mi jente ser ikke på henne som anderledes (har hvertfall ikke kommentert hennes utseende). 

 

 

Anonymkode: 21467...87a

[AnonymBruker]

Fy f.. for en trist verden vi lever i! Godt hun har deg i livet, som ser henne og hvor hun er på vei. Søk hjelp tidlig, før det blir et skikkelig problem.

Anonymkode: 56243...e83

[AnonymBruker]

Man kan allerede kalle det en spiseforstyrrelse. Hun har gått kraftig ned i vekt. Du kan ikke dille nå lenger. Lege snarlig og BUP deretter.

Anonymkode: 7f458...487

[AnonymBruker]

Har jenta di mange andre mestringsopplevelser? Spiseforstyrrelser handler om en overevqluering av viktigheten av vekt/kropp for ens verdi. 

Anonymkode: 7f458...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Fy f.. for en trist verden vi lever i! Godt hun har deg i livet, som ser henne og hvor hun er på vei. Søk hjelp tidlig, før det blir et skikkelig problem.

Anonymkode: 56243...e83

Takk.

Man mister litt motet som foreldre. Man vil jo barnet det beste, men så klarer man ikke h kontroll på alt i barnets liv og psyke.. 

Anonymkode: 21467...87a

[Silva Pluvialis]

Jeg ville bedt om henvisning til BUP med én eneste gang. Dette er alvorlig. Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser, men jeg begynte så smått å utvikle en annen kontrollstrategi da jeg var i 10-11 års alder. Da jeg ble behandet av BUP som 12 åring, var mestringsstrategien allerede satt, og tilstanden har nå fulgt meg over halve livet mitt. Det handler ikke om mat og vekt, men er likevel sammenlignbart. Det handler om å ha noe å kunne kontrollere i en verden som oppleves kaotisk og uforståelig. Slike tilstander går raskt utfor hvis man ikke kommer i behandling med det samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har jenta di mange andre mestringsopplevelser? Spiseforstyrrelser handler om en overevqluering av viktigheten av vekt/kropp for ens verdi. 

Anonymkode: 7f458...487

Ja hun har ekstremt mestringsfølelse i musikken (korpset). Der er hun sikkert tre år forran alle andre i sin alder, og har følgt et annet løp mestringsmessig, selv om hun er med de på hennes alder sosialt. Det vil si at hun er sammen med de som er på hennes nivå aldersmessig for det sosiale, men går sammen med de eldre for mestringen. Hun har alltid trivdes med eldre enn sin egen alder, så hun elsker å få være med dem. Det første hun gjør på morcenen er å.finne frem instrumentet, og tilsvarende det siste hun gjør på kvelden. Jeg har aldri påpekt øving, det er helt frivillig, og derfor veldog genuint fra hennes side. Hun driver med håndball, og er toppscorer på alle kamper, og elsker det. Hun driver med fotball, noe hun er litt ambivalt med, da det ikke er noe hun elsker, men synes det er veldig gøy på turneringer. Men er ikke helt det hun synes er det aller gøyeste hun driver med. God er hun likevel!  Ellers er hun veldig skoleflink og får mestringsfølelse av lekser og liker å lære nye tinh. Er sosial med venner og har ofte overnattingsbesøk. Er utadvent og aktiv. 

Ts

 

Anonymkode: 21467...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja hun har ekstremt mestringsfølelse i musikken (korpset). Der er hun sikkert tre år forran alle andre i sin alder, og har følgt et annet løp mestringsmessig, selv om hun er med de på hennes alder sosialt. Det vil si at hun er sammen med de som er på hennes nivå aldersmessig for det sosiale, men går sammen med de eldre for mestringen. Hun har alltid trivdes med eldre enn sin egen alder, så hun elsker å få være med dem. Det første hun gjør på morcenen er å.finne frem instrumentet, og tilsvarende det siste hun gjør på kvelden. Jeg har aldri påpekt øving, det er helt frivillig, og derfor veldog genuint fra hennes side. Hun driver med håndball, og er toppscorer på alle kamper, og elsker det. Hun driver med fotball, noe hun er litt ambivalt med, da det ikke er noe hun elsker, men synes det er veldig gøy på turneringer. Men er ikke helt det hun synes er det aller gøyeste hun driver med. God er hun likevel!  Ellers er hun veldig skoleflink og får mestringsfølelse av lekser og liker å lære nye tinh. Er sosial med venner og har ofte overnattingsbesøk. Er utadvent og aktiv. 

Ts

 

Anonymkode: 21467...87a

Men.... jeg og barnefar er i høykonflikt. Og dette preger barna, selv om de bare er hos han annenhver helg. Så livet deres er langt i fra rosenrødt. Selv om jeg skulle ønske det. Men det er utenfor min ko troll, da jeg var gjort alt jeg kan for å ha et samarbeid med pappen, men han hater alt med meg og caser det tydelig når jeg og barna er tilstede. 

Ts.. 

Anonymkode: 21467...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men.... jeg og barnefar er i høykonflikt. Og dette preger barna, selv om de bare er hos han annenhver helg. Så livet deres er langt i fra rosenrødt. Selv om jeg skulle ønske det. Men det er utenfor min ko troll, da jeg var gjort alt jeg kan for å ha et samarbeid med pappen, men han hater alt med meg og caser det tydelig når jeg og barna er tilstede. 

Ts.. 

Anonymkode: 21467...87a

Hva med å fortelle ham hvordan det er fatt med jenta hans, og hva dere kan gjøre for å ha mindre konflikt for hennes del. De aller fleste tror at de forsøker å deeskalere og dempe konflikter, selv når de bidrar med handlinger som eskalerer situasjonen. Fordi de har personlige ting på agendaen, vil ikke innrømme feil osv. Finn ut hva du bidrar med negativt i deres konflikt og ta tak. For datteren din. 

Barn med spiseforstyrrelser er ofte høytpresterende. Viktig at ingen av disse tingene heller blir grunn til at hun er verdt noe. Det er hun uansett. Snakker dere med henne om bruddet og at det ikke er hennes feil? "Hvis jeg bare blir flink nok slutter mamma og pappa å krangle" typ. Og husk å ta vare på deg selv også! ❤️

Hva tenker du? 

Anonymkode: 7f458...487

[Grüner]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jenta mi på 8,5 år har rast ned i vekt og er per dags dato helt nederst på skalaen for normalvektig, og har nedgående kurve (er veid og målt av helsesykepleier på skole). 

Hum har blitt mobbet av en medelev på skolen u svømmetimene, som sier at hun er feit og har stor mage. Her om dagen tegner jenta mi en tegning av seg selv, men mange røde sirkler i magen og trist fjes. Vi snakker om røde og grønne tanker, og hva hun mener sirklene i magen betyr. Da kommer det frem at hun vet at hun ikke er tykk, sånn egentlig, men at hun ikke klarer å la være å tro på medelever. Så hun har hoppet over måltider (typisk lunsjpausen på skolen og sfo) og spiser mye mindre middagsporsjoner og kveldsmat. Dette har jeg selvfølgelig lagt merke til men har tenkt det er fordi hun faktisk er mer småspist som person, det har hun alltid vert. Hun har jo kommet hjem med nesten tom matboks og jeg har tenkt at hun har spist godt igjennom dagen. Hun forteller at hun tar situps på rommet og veier seg ofte. 

Jeg er så fortvilet!hun er ikke blitt 9 år en gang og er jo bare et lite barn som skal være fritt for bekymringer!  Hvordan kan man stoppe en slik negativ prosess før den setter seg som en spiseforstyrrelse? 

Anonymkode: 21467...87a

Huff, dette var trist lesning. Det virker absolutt som hun er på full fart inn i en spiseforstyrrelse, så du har all grunn til å være bekymret. Her er det flere ting som må tas tak i. Skolen har aktivitetsplikt ved mobbing, så det må meldes fra til skolen om dette. Datteren din må også følges opp regelmessig framover av lege mht den somatiske helsen (vekt, blodprøver osv), og det bør sendes en henvisning til BUP mht psykologisk oppfølging. Når det gjelder behandling av spiseforstyrrelser hos mindreårige anbefales ofte en form for familieterapi i tillegg til individualterapi ettersom pasienten fortsatt bor hjemme og sykdommen påvirker relasjonene til deres nærmeste. Ved tidlig og god hjelp klarer mange å bryte den negative sirkelen. Lykke til og alt godt til deg og datteren din ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk.

Man mister litt motet som foreldre. Man vil jo barnet det beste, men så klarer man ikke h kontroll på alt i barnets liv og psyke.. 

Anonymkode: 21467...87a

Ikke mist motet, det er ikke alt man kan kontrollere. 

Anonymkode: 56243...e83