Jeg (M32) sliter voldsomt med skyld

[AnonymBruker]

Vi hadde et brudd i fjor August. Foranledningen for bruddet var ene og alene min feil. Jeg var utro på en fest. I ettertid forsøkte vi å fikse forholdet. Jeg endte opp med å bryte med henne. Kanskje vi egentlig ikke var en god match. Kanksje jeg ikke var klar.

Hun har ll grunn i verden til å være sint, sur, forbanna og alt på meg. Hun var den som var klar for å ta steget videre, jeg var den som var usikker og tråkket i salaten. 

I etterkant har jeg savnet henne noe voldsomt og forsøkt å få henne tilbake - med alt jeg evnet. Jeg forklarte hva jeg var villig til å gjøre. Men det gikk da ikke - hun ville ikke bli brent - igjen. Hun trodd eikke på meg. Hun vil ha avstand og i praksis . ikke ha meg i livet sitt i det hele tatt. Hun er vennlig, men avvisende til enhver form for prøvelse fra min side.

Jeg har brukt tid på å akseptere dette - og det er helt legitimt at hun gir meg fingeren. Det har likevel tatt litt tid

Jeg sliter med skyld. Jeg har sendt henne e-poster (som et greit langformat hvor jeg kan forklare i tekst hvor lei jeg egentlig er meg for hva jeg har gjort ), hun har ikke respondert. Jeg sender henne meldinger innimelom (veldig sporadisk, type Godt nyttår, håper du har det bra), og hun responderer veldig kort, men vennlig og bestemt.

Jeg spises litt opp av skyld. Jeg har møtt en ny dame. Det nye forholdet jeg ønsker å bygge nå, ønsker jeg ikke skal lide. Jeg skjermer henne helt fra disse tunge tankene jeg har. Hun vet at jeg har vært utro mot den forrige - jeg har fortalt alt, jeg har vært komplett transparent - og hun stoler på meg. Men min kamp mot skylden, skal ikke være hennes problem.

Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bli kvitt denne skylden i mitt hjerte. Jeg knuste min eks sitt hjerte. Og hun har helt retten på sin side i å ikke tilgi meg. Likevel er det uutholdelig å tenke på hvilket bilde hun har av meg.

Hvordan kan man akseptere at man har vært en dritt mot noen, tilgi seg selv og gå videre? Noen med erfaringer?

Anonymkode: 2982f...c51

[AnonymBruker]

Psykolog?

Sånn jeg ser det er man ikke handlingene sine. Du er ikke et dårlig menneske fordi du gjorde en dårlig handling. Ja, du var utro og selvfølgelig var det vondt for eksen din, og det er bra du kjenner på det nå så du ikke gjør det igjen. Men gjort er gjort, du får ikke tatt det tilbake, og det gagner ingen at du dveler over fortiden på denne måten. Men vær nå grei og la eksen din få komme seg videre uten at du skal sende henne påminnelser om deg hele tiden, please.

Anonymkode: c9e5c...567

[AnonymBruker]

Herlighet, du må i alle fall slutte å sende eksen meldinger og mail. 100% slutt med det, ikke en eneste bursdagshilsen. La henne være. 

Anonymkode: aaaaa...a97

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Herlighet, du må i alle fall slutte å sende eksen meldinger og mail. 100% slutt med det, ikke en eneste bursdagshilsen. La henne være. 

Anonymkode: aaaaa...a97

Akkurat, la henne finne noen som er bedre enn deg. 

Anonymkode: 28168...231

[Macro]

Du trenger ikke ha skyld mer. Hun har lært av feilen "sin" og gått videre med livet. Det gamle rotet koster nok ikke henne en kalori i dag.

 

Men mindre du mener skyld ovenfor deg selv? Men det er forsåvidt også bortkastet tid. Tapt er tapt.

[AnonymBruker]

Du er først utro med eksen, så driver du å sender masse meldinger for å få godt vær hos eksen mens du dater ei anna dame? Hvor kjip går det egentlig an å bli? Det er knappe 6 mnd siden du gjorde det slutt med eksen din. Når du alt er i gang med ny dame kan du banne på at din eks aldri kommer til å tilgi deg eller ta deg seriøst. Det virker jo som du ikke eier følelser eller respekt for noen som helst kvinne. Hvordan tror du din nye flamme hadde reagert om hun hadde ant du ønsket eksen tilbake, samtidig som du datet henne? Du burde seriøst holde deg alene for dette her har ingenting med kjærlighet å gjøre. 

Anonymkode: 8f42a...bc8

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar. Jeg vurderer psykolog. 

Hun sier at hun ønsker at vi kan være venner en gang i fremtiden men at det er best vi holder avstand nå. Derfor sender jeg veldig sporadisk en melding om at jeg håper hun har det bra. Og hun svarer.

At jeg skrev henne e-post er litt tilbake i tid, og jeg har ikke planlagt å sende flere. Jeg prøvde, full av feil som jeg er, bare legge meg komplett flat for absolutt aller siste gang og dermed lukke et kapittel.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er først utro med eksen, så driver du å sender masse meldinger for å få godt vær hos eksen mens du dater ei anna dame? Hvor kjip går det egentlig an å bli? Det er knappe 6 mnd siden du gjorde det slutt med eksen din. Når du alt er i gang med ny dame kan du banne på at din eks aldri kommer til å tilgi deg eller ta deg seriøst. Det virker jo som du ikke eier følelser eller respekt for noen som helst kvinne. Hvordan tror du din nye flamme hadde reagert om hun hadde ant du ønsket eksen tilbake, samtidig som du datet henne? Du burde seriøst holde deg alene for dette her har ingenting med kjærlighet å gjøre. 

Anonymkode: 8f42a...bc8

Du har ikke lest innlegget mitt. Jeg prøver ikke å få henne tilbake nå. Jeg har akseptert at hun har gått videre og jeg har også gått videre. Ikke snakk slik til meg, jeg er ikke et monster. TS

 

Anonymkode: 2982f...c51

[Virrevirrevapp]

Det beste du kan gjøre, er egentlig bare å lære av situasjonen og gjøre bedre neste gang. 

[Sensi]

Kjære mann 32. Du må tilgi deg selv og gå videre. 
 

Du var utro en gang og svek kjæresten din. Det betyr ikke at denne feilen skal definere deg resten av livet. Og det er tydelig at du har lært. 
 

Men det er viktig i fortsettelsen at du er tro mot deg selv. Er du forelsket i den nye kjæresten din, eller gikk du videre før du egentlig var klar? Litt selvransakelse på hva det er du ønsker i livet ditt er alltid lurt. Noen ting bør man ikke kompromisse på. Enten ønsker man barn, rekkehus og Volvo (typ) eller så ønsker man å leve uten barn i leilighet i byen (typ). 
 

Hva vil du og hva er din kjæreste sin fremtidsdrøm. Og dette er egentlig uavhengig av nåværende kjæreste. Når man er 32 burde man vite om man har barneønske eller ikke. Iallfall vet man det sånn noenlunde. 
 

Nå skriver jeg mye rart her. Poenget er at jeg syns du godt kan tilgi deg selv, tenk over hva du ønsker i fremtiden med familie, jobb, livsstil etc… Hva er viktig for deg? Kjenn etter på følelsene dine. Er du sammen med den nye av de rette grunnene? Vær tro mot deg selv. 
 

PS! Selv om din eks sikkert ønsket deg dit pepperen gror, så kan jeg aldri tenke meg at hun ønsker at du skal lide slik du gjør nå. Det er det ingen som er tjent med. 
 

 

Edit: jeg leste på nytt HI. Du strever også med det bildet hun nå har av deg. Aner at identiteten din som en ordentlig og trofast kjæreste har fått seg en brist. Gjort er gjort… men ikke la dette definere deg videre nå. Du gjorde en feil. Hadde vært værre var hun gravid eller dere hadde en 6 mnd gammel baby. Eller du var notorisk utro, lystløgner og en slask. 
 

Du kan bygge opp igjen identiteten din og vri litt på det. Du gjorde en feil en natt. Det skal ikke skje igjen. Dette er ikke i tråd med mine verdier. 
 

Vennskap med eksen kan du bare glemme. Snart har dere begge gått videre. Og da skal dere ikke treffes mer annet enn tilfeldig. 

Endret 2. mars 2023 av Sensi

[Hjelpsom]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Du er først utro med eksen, så driver du å sender masse meldinger for å få godt vær hos eksen mens du dater ei anna dame? Hvor kjip går det egentlig an å bli? Det er knappe 6 mnd siden du gjorde det slutt med eksen din. Når du alt er i gang med ny dame kan du banne på at din eks aldri kommer til å tilgi deg eller ta deg seriøst. Det virker jo som du ikke eier følelser eller respekt for noen som helst kvinne. Hvordan tror du din nye flamme hadde reagert om hun hadde ant du ønsket eksen tilbake, samtidig som du datet henne? Du burde seriøst holde deg alene for dette her har ingenting med kjærlighet å gjøre. 

Anonymkode: 8f42a...bc8

Tror du skal lese Hi en gang til. Mannen har gått videre, han har lagt seg flat. På meg virker det som han ønsker avslutning og å bli tilgitt om mulig. Om han blir tilgitt er en annen ting, mange vil aldri tilgi utroskap fordi vi alle reagerer forskjellig på tillitsbruddd.

Men Ts, skjønner at du ønsker en verdig avslutning nå når du har gått videre. Tror du nå skal stoppe å kontakte henne og heller la henne ta kontakt neste gang. Tar hun kontakt så er hun klar, akkurat nå så presser du henne og det gjør henne bare mere "fiendtlig". Du kan ikke tvinge igjennom "closure", det må komme fra henne, når hun er klar for det. Du er fortsatt i panikkmodus når det gjelder henne og vil påvirke forholdet til din nye kjæreste, enten du vil det eller ikke.

Slipp taket, ta vare på det du nå har og ikke gjør samme feil igjen. Og anse deg heldig som nå har funnet ei som aksepterer at du har vært utro med en tidligere partner. Du har fått en ny sjanse, grip den! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi hadde et brudd i fjor August. Foranledningen for bruddet var ene og alene min feil. Jeg var utro på en fest. I ettertid forsøkte vi å fikse forholdet. Jeg endte opp med å bryte med henne. Kanskje vi egentlig ikke var en god match. Kanksje jeg ikke var klar.

Hun har ll grunn i verden til å være sint, sur, forbanna og alt på meg. Hun var den som var klar for å ta steget videre, jeg var den som var usikker og tråkket i salaten. 

I etterkant har jeg savnet henne noe voldsomt og forsøkt å få henne tilbake - med alt jeg evnet. Jeg forklarte hva jeg var villig til å gjøre. Men det gikk da ikke - hun ville ikke bli brent - igjen. Hun trodd eikke på meg. Hun vil ha avstand og i praksis . ikke ha meg i livet sitt i det hele tatt. Hun er vennlig, men avvisende til enhver form for prøvelse fra min side.

Jeg har brukt tid på å akseptere dette - og det er helt legitimt at hun gir meg fingeren. Det har likevel tatt litt tid

Jeg sliter med skyld. Jeg har sendt henne e-poster (som et greit langformat hvor jeg kan forklare i tekst hvor lei jeg egentlig er meg for hva jeg har gjort ), hun har ikke respondert. Jeg sender henne meldinger innimelom (veldig sporadisk, type Godt nyttår, håper du har det bra), og hun responderer veldig kort, men vennlig og bestemt.

Jeg spises litt opp av skyld. Jeg har møtt en ny dame. Det nye forholdet jeg ønsker å bygge nå, ønsker jeg ikke skal lide. Jeg skjermer henne helt fra disse tunge tankene jeg har. Hun vet at jeg har vært utro mot den forrige - jeg har fortalt alt, jeg har vært komplett transparent - og hun stoler på meg. Men min kamp mot skylden, skal ikke være hennes problem.

Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bli kvitt denne skylden i mitt hjerte. Jeg knuste min eks sitt hjerte. Og hun har helt retten på sin side i å ikke tilgi meg. Likevel er det uutholdelig å tenke på hvilket bilde hun har av meg.

Hvordan kan man akseptere at man har vært en dritt mot noen, tilgi seg selv og gå videre? Noen med erfaringer?

Anonymkode: 2982f...c51

Så først valgte du være utro og det ble slutt. Så var hun raus nok til å gi deg en ny sjanse, hvor du valgte dumpe henne. 
Jeg skjønner absolutt at hun ikke orker mer, og at hun ikke vil ha deg i livet sitt nå. 
Du har skuffet og såret henne først en gang, og når hun faktisk velger gi deg en ny sjanse, så gjør du det faen meg igjen. Og nå sitter du å synes det er kjipt hvilken bilde hun har av deg? Som etter all sannsynlighet bare gjenspeiler din oppførsel mot henne? Altså ett helt ærlig bilde... 

Og igjen, du sier du har akseptert at hun vil ha avstand, er det derfor du fortsetter sende henne meldinger? 
Jeg hadde nok blitt så forbanna at jeg hadde blokkert deg på alle kanaler, for her er du først utro, deretter dumper du henne, og så enda en gang velger du å IKKE respektere henne. Og nå viser du akkurat den samme manglende respekten for den nye dama når du fortsatt tenker på eksen din, og vil ha hennes tilgivelse. 

Du viser altså at du ikke respekterer eksen din, og du respekterer heller ikke den nye dama di. 
Hvis du ønsker bygge det nye forholdet, så fokuserer du på det, og ikke eksen din. 

Anonymkode: e30c5...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi hadde et brudd i fjor August. Foranledningen for bruddet var ene og alene min feil. Jeg var utro på en fest. I ettertid forsøkte vi å fikse forholdet. Jeg endte opp med å bryte med henne. Kanskje vi egentlig ikke var en god match. Kanksje jeg ikke var klar.

Hun har ll grunn i verden til å være sint, sur, forbanna og alt på meg. Hun var den som var klar for å ta steget videre, jeg var den som var usikker og tråkket i salaten. 

I etterkant har jeg savnet henne noe voldsomt og forsøkt å få henne tilbake - med alt jeg evnet. Jeg forklarte hva jeg var villig til å gjøre. Men det gikk da ikke - hun ville ikke bli brent - igjen. Hun trodd eikke på meg. Hun vil ha avstand og i praksis . ikke ha meg i livet sitt i det hele tatt. Hun er vennlig, men avvisende til enhver form for prøvelse fra min side.

Jeg har brukt tid på å akseptere dette - og det er helt legitimt at hun gir meg fingeren. Det har likevel tatt litt tid

Jeg sliter med skyld. Jeg har sendt henne e-poster (som et greit langformat hvor jeg kan forklare i tekst hvor lei jeg egentlig er meg for hva jeg har gjort ), hun har ikke respondert. Jeg sender henne meldinger innimelom (veldig sporadisk, type Godt nyttår, håper du har det bra), og hun responderer veldig kort, men vennlig og bestemt.

Jeg spises litt opp av skyld. Jeg har møtt en ny dame. Det nye forholdet jeg ønsker å bygge nå, ønsker jeg ikke skal lide. Jeg skjermer henne helt fra disse tunge tankene jeg har. Hun vet at jeg har vært utro mot den forrige - jeg har fortalt alt, jeg har vært komplett transparent - og hun stoler på meg. Men min kamp mot skylden, skal ikke være hennes problem.

Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bli kvitt denne skylden i mitt hjerte. Jeg knuste min eks sitt hjerte. Og hun har helt retten på sin side i å ikke tilgi meg. Likevel er det uutholdelig å tenke på hvilket bilde hun har av meg.

Hvordan kan man akseptere at man har vært en dritt mot noen, tilgi seg selv og gå videre? Noen med erfaringer?

Anonymkode: 2982f...c51

Du var utro, hun vil ikke ha deg lenger. Slutt å send meldinger til henne.

Angeren er vel fortjent og den får du ordne opp i selv. Ikke forvent noen tilgivelse fra henne. Det fortjener du faktisk ikke.

Anonymkode: a9cc5...bef

[AnonymBruker]

Aksepter skyldfølelsen som noe sundt. Tenk at det hadde vært mye verre hvis du ikke hadde følt noe.

Anonymkode: d3605...417

[Hjelpsom]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du var utro, hun vil ikke ha deg lenger. Slutt å send meldinger til henne.

Angeren er vel fortjent og den får du ordne opp i selv. Ikke forvent noen tilgivelse fra henne. Det fortjener du faktisk ikke.

Ja, han har satt seg i denne situasjonen selv. Men det kan jo hende han blir tilgitt, men det må da bli på hennes premisser. Det nytter ikke å presse deg igjennom, da vil nok bitterheten bare bli større.

Har selv tilgitt tillitsbrudd og fortsatt forholdet, så det er helt mulig. Men det kan ikke presses igjennom og i å med at Ts gikk ifra henne etterpå tegner ikke godt for han. Så han fortjener egentlig ikke tilgivelse fra henne uansett hvor mye han ønsker. Han bør egentlig nå bare legge det til side og la henne ta steget om hun ønsker å tilgi en gang.

[Hjelpsom]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Aksepter skyldfølelsen som noe sundt. Tenk at det hadde vært mye verre hvis du ikke hadde følt noe.

Anonymkode: d3605...417

Enig! Ts, ta lærdom av den og ikke gjør noe slikt igjen. Det er tydelig at du skjønner hva du har gjort nå. Men tilgivelsen kan ikke presses igjennom, den må komme fra henne uten press. Og forberede deg på at den alrdi kommer.

[Majer]

Psykolog får du sannsynligvis ikke for noe sånt. Man må gjerne være døden nær for å få det. Du kan kanskje fortsette å tilrettelegge bedre i ditt nåværende forhold og takke henne om noen år. Spørs litt på dama, men exene mine hadde sikkert blitt glad for en sånn tilbakemelding.

[AnonymBruker]

Det er mye selvmedlidenhet i skyld, paret med en undervurdering av den annen part. Du oppførte deg som en dritt, hun ble såret, hun gikk videre. At hun ikke tilgir deg betyr ikke at hun ikke har et godt liv nå. Og bildet av deg må du bare akseptere at hun har. Akkurat denne følelsen handler om ditt omdømme og ønske om tilgivelse er i dette tilfellet ganske egoistisk. Tenk heller på bildene andre har av deg, de som er glad i deg og som du har oppført deg bedre mot og jobb for å være en god person. I noens bilde faller man, sånn er det bare og det må du rett og slett ta en mer pragmatisk stilling til.

Anonymkode: bf6e0...fd5

[AnonymBruker]

Å tilgi seg selv handler for øvrig ikke om å komme med unnskyldninger for seg selv. Jeg var ung og dum og usikker, etc. jeg har og oppført meg dårlig mot ekser, og tilgivelse har i mange tilfeller handlet om å skjerpe meg, om å opparbeide meg respekt for andres følelsesliv og behov for å definere egen historie etc. det du gjør med disse skyldmeldingene er å gi henne følelsen av at du ikke tror hun har gått videre og at du tenker st denne hendelsen er definerende for hennes liv. Det gjør henne nok irritert at hun får en følelse av at du tror du har ødelagt noe i henne når hun klarer seg bra, og derfor bør du slutte med dem.

Anonymkode: bf6e0...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hun sier at hun ønsker at vi kan være venner en gang i fremtiden men at det er best vi holder avstand nå. Derfor sender jeg veldig sporadisk en melding om at jeg håper hun har det bra. Og hun svarer.

Dette er bare tull! Hvorfor i alle dager skal dere ha kontakt og være venner "en gang i fremtiden?"

Gå videre, legg det bak deg, gjort er gjort og se framover i det nye forholdet ditt. Klarer du ikke det, bør du oppsøke hjelp. 

Ta det som en lærepenge! 

Anonymkode: 0212b...a15

[Hjelpsom]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Å tilgi seg selv handler for øvrig ikke om å komme med unnskyldninger for seg selv. Jeg var ung og dum og usikker, etc. jeg har og oppført meg dårlig mot ekser, og tilgivelse har i mange tilfeller handlet om å skjerpe meg, om å opparbeide meg respekt for andres følelsesliv og behov for å definere egen historie etc.

Enig, å komme med unnskyldninger er det ikke hjelp i. Ta en skikkelig selvransakelse. Skjønn hva man har gjort og hvorfor, tenk over hva det har gjort mot den andre parten og aksepter at det man har gjort har vært ødeleggende. Jobb med deg selv for å endre deg og fortsett med det, det er ikke gjort over natten. Husk ord er billige, å kaste ut av seg ord er meningsløst så lenge du ikke tar tak og endrer deg fullstendig! Ta med deg erfaringen inn i ditt nye forhold og ikke gjør det samme med et nytt uskyldig menneske som er villig til å satse på deg til tross for hva du har gjort tidligere.