AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #1 Skrevet 1. mars 2023 Kona har i 15 år behandlet meg som en bror og romkamerat, som om ekteskapet var et bokollektiv og ikke noe mer. Hun nekter meg intimitet, alt skal foregå på hennes premisser. Hun gir meg dårlig samvittighet fordi jeg er glad i og vil ha henne. Jeg har i flere år hatt tunge depresjoner på grunn av dette, mye uro og angst. Er ekstremt ulykkelig, deg føles som om jeg dør på innsiden hver eneste dag. Jeg slitt ut fem psykologer. Jeg kan gjennomanalysere meg selv og forholdet, men for hver gang vi har vært nære ved å bryte, gir kona meg valget. Jeg må bestemme om det er slutt. Hver gang brister alle mine drømmer om et nytt og sant liv, jeg blir livredd for å være alene. Og blir. Og angrer. Jeg klarer ikke å slutte å være glad i henne. Jeg håper noen kan gi meg gode ideer: Hvordan kan man slutte å være glad i noen og finne motet til å initiere og fullføre et samlivsbrudd? Anonymkode: 6d900...3ee 1 8
AprilLudgate Skrevet 1. mars 2023 #2 Skrevet 1. mars 2023 Du trenger ikke slutte å være glad i henne? Upopulært råd, men: hva tenker du om overlapping? 3 3 1
Blondine Skrevet 1. mars 2023 #3 Skrevet 1. mars 2023 Syns du skal være glad i deg selv. Så tenk over om du vil fortsette å leve på denne måten. 2 2 2
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #4 Skrevet 1. mars 2023 AprilLudgate skrev (2 minutter siden): Du trenger ikke slutte å være glad i henne? Upopulært råd, men: hva tenker du om overlapping? Upopulært, men fint råd. Takk. Jeg har dessverre ikke truffet noen som har interessert meg på noen år. 😔 Anonymkode: 6d900...3ee 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #5 Skrevet 1. mars 2023 Blondine skrev (1 minutt siden): Syns du skal være glad i deg selv. Så tenk over om du vil fortsette å leve på denne måten. Jeg vil ikke ha det sånn. Det er derfor jeg går til psykologer. Jeg kan alt i teorien, inn og ut. Men klarer ikke å bryte ut. Anonymkode: 6d900...3ee
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #6 Skrevet 1. mars 2023 Hvis du har slitt ut fem psykologer og fortsatt grubler på det samme, så vil jeg foreslå at du slutter å gruble og så flytter du bare fra henne. Ikke tenk på konsekvensene. Bruk heller tid på å forberede deg på et nytt og bedre liv. Tenk alt du kan bruke tiden og tankene dine på da! Anonymkode: 348f1...1ac 10 1 11
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #7 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hvis du har slitt ut fem psykologer og fortsatt grubler på det samme, så vil jeg foreslå at du slutter å gruble og så flytter du bare fra henne. Ikke tenk på konsekvensene. Bruk heller tid på å forberede deg på et nytt og bedre liv. Tenk alt du kan bruke tiden og tankene dine på da! Anonymkode: 348f1...1ac Takk. Problemet er at jeg tenker hva hvis jeg angrer, og det jeg trodde var skikkelig dårlig egentlig var veldig bra. Anonymkode: 6d900...3ee
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #8 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Hvis du har slitt ut fem psykologer og fortsatt grubler på det samme, så vil jeg foreslå at du slutter å gruble og så flytter du bare fra henne. Ikke tenk på konsekvensene. Bruk heller tid på å forberede deg på et nytt og bedre liv. Tenk alt du kan bruke tiden og tankene dine på da! Anonymkode: 348f1...1ac Tanken på å flytte fra henne føles, ikke som å hoppe fra 10eren, men fra 50 meter. Jeg får panikk av tanken. Anonymkode: 6d900...3ee
visp Skrevet 1. mars 2023 #9 Skrevet 1. mars 2023 Men da bør du kanskje bli. Hadde jeg vært deg, hadde jeg bedt om en tre måneders pause eller noe. Så kan du leie en eller annen billig hytte og tenke på saken og kjenne på dette. 7
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #10 Skrevet 1. mars 2023 visp skrev (Akkurat nå): Men da bør du kanskje bli. Hadde jeg vært deg, hadde jeg bedt om en tre måneders pause eller noe. Så kan du leie en eller annen billig hytte og tenke på saken og kjenne på dette. Men jeg orker ikke å bli. Jeg har det utrolig vondt, også fordi jeg er ti år på overtid i dette forholdet. Det er skikkelig usunt for meg. Jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg kan slutte å være glad i henne, som ikke gir meg noe av det jeg trenger. Jeg er sulteforet på kjærlighet, og oppmerksomhet. Jeg klarer ikke mer. Men klarer ikke å gå. Anonymkode: 6d900...3ee
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #11 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Men jeg orker ikke å bli. Jeg har det utrolig vondt, også fordi jeg er ti år på overtid i dette forholdet. Det er skikkelig usunt for meg. Jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg kan slutte å være glad i henne, som ikke gir meg noe av det jeg trenger. Jeg er sulteforet på kjærlighet, og oppmerksomhet. Jeg klarer ikke mer. Men klarer ikke å gå. Anonymkode: 6d900...3ee Har dere barn? Anonymkode: f947b...8d7
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #12 Skrevet 1. mars 2023 Kanskje du trenger medisiner mot depresjon? Har du noen venner eller familie som du kan flytte inn til i overgangsfasen slik at du føler deg trygg hvis du flytter? Jeg synes du høres deprimert ut, og kanskje kan medisiner hjelpe deg til å føle deg tryggere på å gjennomføre en endring. Du kverulerer for og mot, det er ikke verdens undergang om du går fra henne, og det er ikke verdens undergang om du blir. Men det er verdens undergang at du driver og grubler deg ihjel på dette. Det ødelegger for både deg og hun du bor sammen med. Slik grubling er et sykdomstegn. Gå til en lege og si at du trenger hjelp. Anonymkode: 348f1...1ac 2 3 2
visp Skrevet 1. mars 2023 #13 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Men jeg orker ikke å bli. Jeg har det utrolig vondt, også fordi jeg er ti år på overtid i dette forholdet. Det er skikkelig usunt for meg. Jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg kan slutte å være glad i henne, som ikke gir meg noe av det jeg trenger. Jeg er sulteforet på kjærlighet, og oppmerksomhet. Jeg klarer ikke mer. Men klarer ikke å gå. Anonymkode: 6d900...3ee Nei, det er litt typisk mann det der. Å ikke gå selvom alt er ræva. Det er nå bedre å være ensom alene enn sammen med noen. Mitt motto med stort sett alt jeg gjør er det som Nike-reklamen sier: Just do it! Og det fungerer stort sett ganske bra. 5 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #14 Skrevet 1. mars 2023 Du har ikke lyst å fokusere på å trene, stase deg opp og få deg en elskerinne? Anonymkode: 10d17...660
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #15 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Har dere barn? Anonymkode: f947b...8d7 Voksne nå. Anonymkode: 6d900...3ee
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #16 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Takk. Problemet er at jeg tenker hva hvis jeg angrer, og det jeg trodde var skikkelig dårlig egentlig var veldig bra. Anonymkode: 6d900...3ee Men det vet du vel innerst inne at ikke stemmer. Anonymkode: c143f...025 2
KatyP Skrevet 1. mars 2023 #17 Skrevet 1. mars 2023 Ikke tenk. Steng tankekvernen om dersomatte hviomatte og gå. Steng av følelseskaos og gå. Ikke vurder, ikke stopp opp. Dra. Dra når hun ikke er hjemme. Du kan evt sende en melding når du er langt unna, men blokker henne deretter til du er sterk nok til å se at du er verdifull og ikke fortjener dette. Og jeg mener du skal gjøre det selv om dere har barn. Men snakk med barna om de er gamle nok til at du kan ha kontakt uten å involvere henne. Hvis ikke, snakk senere når du har bygget deg opp. Jeg vet at det å bare stenge av alt ikke er lett, men det går. Og ikke optimalt å gjøre dette med barn i bildet. Men barna fortjener en forelder som tar vare på seg selv. Som ser sin egenverdi. 3 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #18 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Kona har i 15 år behandlet meg som en bror og romkamerat, som om ekteskapet var et bokollektiv og ikke noe mer. Hun nekter meg intimitet, alt skal foregå på hennes premisser. Hun gir meg dårlig samvittighet fordi jeg er glad i og vil ha henne. Jeg har i flere år hatt tunge depresjoner på grunn av dette, mye uro og angst. Er ekstremt ulykkelig, deg føles som om jeg dør på innsiden hver eneste dag. Jeg slitt ut fem psykologer. Jeg kan gjennomanalysere meg selv og forholdet, men for hver gang vi har vært nære ved å bryte, gir kona meg valget. Jeg må bestemme om det er slutt. Hver gang brister alle mine drømmer om et nytt og sant liv, jeg blir livredd for å være alene. Og blir. Og angrer. Jeg klarer ikke å slutte å være glad i henne. Jeg håper noen kan gi meg gode ideer: Hvordan kan man slutte å være glad i noen og finne motet til å initiere og fullføre et samlivsbrudd? Anonymkode: 6d900...3ee Du oppfører deg som en hen og han. Oppfør deg seg om en mann. Drit i dine psykologiske følelser. Tørr å bli litt fri. Gi faen. Kjør på. Fly. Juble. Hopp i taket. Skrik ut at du er fri. Anonymkode: 98624...0bf 4
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #19 Skrevet 1. mars 2023 Høres ut som du ønsker å først slutte å være glad i kona, så skal du flytte. Høres ikke ut som det er realistisk. Det er bedre å bare dra. «Rive av plasteret fort.» Anonymkode: 75939...da1 4
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2023 #20 Skrevet 1. mars 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Du oppfører deg som en hen og han. Oppfør deg seg om en mann. Drit i dine psykologiske følelser. Tørr å bli litt fri. Gi faen. Kjør på. Fly. Juble. Hopp i taket. Skrik ut at du er fri. Anonymkode: 98624...0bf Rettelse Du oppfører deg som en hen og ikke han. Oppfør deg som en mann. Anonymkode: 98624...0bf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå