Vil han komme tilbake?

[Gjest Såret]

Skal prøve å være kort: Min samboer forlot meg for noen måneder siden, etter 13 års forhold. Ville ikke mer, var ikke glad i meg lenger. Vi har ett barn sammen. Jeg tigget og ba om at vi måtte prøve, men nei. Nå har han flyttet ut permanent, og vi er som "fremmede" for hverandre. Henter ungen, leverer ungen, "thats it!" Jeg har sørget i månedsvis, snakket med venner, grått, i det hele tatt, vært på randen. Han har gjort det på "sin måte", som er å jobbe, trene, gå ut, reise osv. Virker ganske uberørt av situasjonen. Tror ikke han har snakket særlig med noen om dette? Vil det si at han rett og slett ikke føler noen sorg? Eller vil den komme etterhvert? Noen som har erfaring fra dette med å finne hverandre igjen???

Leser at slik sorg går over, men det føles ikke sånn.

[Gjest barne- og familiemedister]

Jeg vil anta at hans beslutning om å gå fra deg ikke dukket opp over natta, men var konsekvensen av en prosess han hadde vært gjennom over en viss tid. I den grad det har vært nødvendig for ham med noen sorgprosess, vil den dermed ha vært delvis gjennomlevd allerede idet han tok skrittet ut av forholdet. Sånn sett er det ikke rart at deres reaksjonsmønster er forskjellig (noe det forsåvidt kunne vært uansett; folk er forskjellig skrudd sammen).

Jeg tror du gjør klokt i å leve deg gjennom sorgen på din måte, uten å drømme om at det skal bli et par av dere igjen. Uten at jeg kjenner dere, vil jeg anta at slik drømming er bortkastet energi i omtrent 99,84 % av tilfellene etter et brudd (for ordens skyld; jeg har ingen link til statistikk - tallet er ment illustrativt). På den måten kommer du deg mest mulig uskadet videre i livet. Tror jeg.

Endret 26. desember 2005 av barne- og familiemedister

[Gjest Gjest]

Man kommer ikke videre i sitt liv, hvis man bruker all energi på å dvele ved fortiden.

[Gjest Såret]

Føler det er så mye vi ikke fikk gjort. Drømmer hele tiden om hvor fint vi kunne fått det, dersom han hadde forstått... Vi hadde det SÅ bra når vi hadde det godt sammen. Elsket hverandre. Det gjør så vondt! Noen flere med erfaring?

[Gjest Gjest]

hvor fint vi kunne fått det, dersom han hadde forstått...

←

Litt avslørende for deg, "Såret", den uttalelsen der....feilen ligger altså hos han?? ...og du er helt perfekt??

[Gjest Såret]

Det var ikke det jeg sa. Vil ikke si noe om årsaken til bruddet, men det sier seg vel selv at jeg er såret...?! Men det var altså ikke jeg som brøt tilliten og ga faen. Jeg er selvfølgelig ikke feilfri. Men, er forlatt og har det fryktelig vondt.

[Gjest Piper]

Folk sørger forskjellig, og det kan godt være han ikke tar seg tid til å tenke siden han er så opptatt. Kanskje han en dag vil forstå, men jeg tror det er så liten sjangse for det og ville ikke satset på det. Du sliter deg selv ut med å vente, og vil få det mye bedre med deg selv om du aksepterer at det er slutt.

Kommer han tilbake en gang, får du heller ta det fra der men sats ikke livet ditt på det.

[Gjest Såret]

Hva skal til for at han får opp øynene?

[Gjest barne- og familiemedister]

Hva skal til for at han får opp øynene?

←

Kanskje han forlengst har åpnet dem, mens andre sliter litt med akkurat dét..? Slik tråden har utviklet seg, blir dette ganske åpenbart.

[Gjest Gjest]

Syns han virker som en oppegående kar, som evner å ta tak i det som er galt i sitt liv.

[Nita]

Jeg prøver å unngå statistikk jeg ikke husker hvor jeg har fra......men litt løselig sagt...... jeg har hørt at majoriteten av menn som går ut av et "stabilt" forhold allerede har et nytt på gang.

[Gjest Såret]

Jeg tror ikke han har noe nytt på gang. Innerst inne vet jeg jo at dette var det beste for begge, men når man har barn, er det fryktelig trist likevel. Vil nok aldri gi opp håpet om at det skal bli oss to igjen. Skulle ønske han tenkte det samme

[Gjest Gjest]

Vil nok aldri gi opp håpet om at det skal bli oss to igjen.

←

Hvordan skal du komme videre i livet ditt, hvis tankene dine skal dreie seg om ovenstående sitat?

Dette forholdet er over, derfor kan du ikke elte på det som var i det vide og brede.

[Shagya]

At han virker uberørt overfor deg, kan være helt bevisst - det er ikke dermed sagt han ikke syns dette er trist han også.

Det kan også være at forholdet fra hans side har vært dødt lenge, og at han har gjennomgått denne prosessen med å frigjøre seg fra deg en stund før han fikk sagt at han ønsket å bryte.

[Gjest Gjest]

Han har nok gått i seg selv for lenge siden. Gjort seg ferdig med deg.

Du får ta tiden til hjelp du!

[Cata]

Hvordan skal du komme videre i livet ditt, hvis tankene dine skal dreie seg om ovenstående sitat?

Dette forholdet er over, derfor kan du ikke elte på det som var i det vide og brede.

←

Eh...man fortsetter da å leve som best man kan, selv om man håper at ting skal bli som man ønsker? Livet er da mer enn å være i et forhold, enten det er tale om et nytt eller man ønsker å gjenopplive et gammelt forhold.

[Gjest Embla s]

Jeg tror ikke han har noe nytt på gang. Innerst inne vet jeg jo at dette var det beste for begge, men når man har barn, er det fryktelig trist likevel. Vil nok aldri gi opp håpet om at det skal bli oss to igjen. Skulle ønske han tenkte det samme

←

Du skriver jo selv at du innerst inne vet det var til det beste for begge, glem ikke det. Men jeg skjønner godt at det gjør vondt. Det er helt sikkert vanlig og sundt å gå igjennom en sorgprosess i din situasjon. Du må nesten konsentrere deg om å takle din sorg og ditt liv (og tiden jobber for deg!) også må du regne med at han helt sikkert også har sine tanker rundt dette, selv om du kanskje ikke får del i dem.

[Gjest Såret]

Tusen takk Embla, og alle dere andre. Blir kanskje bedre når denne h........ julen er over.....?

[Cata]

Tror nok det hjelper litt når jula er over ja. Det er jo en høytid der alle følelser som angår mellommenneskelige forhold kommer opp til overflaten.

Endret 29. desember 2005 av Cata