Baby og får ikke puste

[AnonymBruker]

Sitter her og bare gråter føles ikke ut som jeg får puste. Babyen min er så snill og fin men det er noe galt med meg som likevel føler meg fanget og overveldet. Gråter og er så vanskelig å puste innimellom. 

Noen med råd?

Anonymkode: f66cc...048

[AnonymBruker]

Fødselsdepresjon? Ikke uvanlig om det er det. Høres ut som du trenger å snakke med fastlegen din eller helsesøster. ❤️ 

Anonymkode: 1ceb9...3b9

[AnonymBruker]

Snakk med helsestasjon/fastlege om det. Det kan være en begynnende fødselsdepresjon. 

Det er veldig vanlig å føle seg nedstemt og til tider kvalt og fanget, når man har en baby. 

Jeg hadde det sånn med begge mine. Med førstemann fikk jeg fødselsdepresjon, men med andremann fikk jeg det ikke - men hadde likevel altså sånne helt kvalt-og-fanget-og-vil-bare-rømme-fra-alt-perioder. 

Anonymkode: a89ab...3c3

[AnonymBruker]

Snakk med helsesykepleier på helsestasjonen om hvordan du har det. Det kan hende det er fødselsdepresjon du har og da trenger du hjelp og støtte.

Nå vet jeg ikke hvor gammel baby er, men det er vanlig å være ganske følsom og hormonell de første ukene. Utover det ville jeg tenkt mer fødselsdepresjon og søkt hjelp. Det kan ramme hvem som helst.

 

Anonymkode: 78b53...04e

[AnonymBruker]

Søvn! Du må få hjelp til å sove. Prøv å få hjelp av en god slektning eller venninne. 

Anonymkode: 626c3...189

[AnonymBruker]

Det er mye hormoner i kroppen, de kan lage masse kluss.

Ta en prat med helsesykepleier for dette kan være fødselsdepresjon. Det er mye mer vanlig enn man skulle tro, og det er noe man trenger hjelp til.

Anonymkode: e2c82...d7f

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg vet ikke om det er fødselsdepresjon men jeg har følt det slik spesielt den siste uken.

Med en gang mannen kom hjem fra jobb i går tok han babyen og så fikk jeg akutt mentalt sammenbrudd. Har følt meg panisk siden og bare gruer meg til han skal dra på jobb igjen. Han jobber skift så det er flere uker hvor jeg så og si har babyen alene nesten hele dagen. 

Vet ikke angående snakke med noen for vil ikke rope ulv, kanskje det går over?

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre når det er vanskelig å puste?

TS

Anonymkode: f66cc...048

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster eller fastlege så snart som mulig. Det er vanlig å bli overveldet av alle følelsene, men det går an å få hjelp til å takle det. Og snakk med partneren din og familien din også. Det er en veldig stor omveltning å få barn og det hjelper ikke om man prøver å late som om alt er bra. Kanskje du kan få noen til å trille en tur med baby eller ta litt husarbeid for deg eller hva enn som kan få deg til å føle deg litt mindre kvalt.

Anonymkode: 8389b...bff

[AnonymBruker]

Viktig at du snakker med helsesykepleier eller noe. Dette er ikke noe man bør «vente å se» om går over. For om det skulle være fødselsdepresjon så er det viktig at du får hjelp fortest mulig. 

Anonymkode: 68480...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar!

Jeg vet ikke om det er fødselsdepresjon men jeg har følt det slik spesielt den siste uken.

Med en gang mannen kom hjem fra jobb i går tok han babyen og så fikk jeg akutt mentalt sammenbrudd. Har følt meg panisk siden og bare gruer meg til han skal dra på jobb igjen. Han jobber skift så det er flere uker hvor jeg så og si har babyen alene nesten hele dagen. 

Vet ikke angående snakke med noen for vil ikke rope ulv, kanskje det går over?

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre når det er vanskelig å puste?

TS

Anonymkode: f66cc...048

Det er ikke å "rope ulv" å fortelle hva du føler akkurat nå. Ja, det kan gå over av seg selv, men det skader aldri å prate om det. 

Om du føler deg overveldet og akutt "kvalt", legg babyen fra deg, og gå ut av rommet. Pust dypt inn og rooooooooolig ut igjen. Det roer ned kroppen. Du kan google masse teknikker for å roe deg ned når du blir overveldet. Babyen tar IKKE skade av å ligge alene litt. Har du ingen som kan ta babyen NÅ, så er det bedre at babyen ligger alene på et trygt sted så du for roet deg ned, enn at du ender opp med å få helt meltdown og risikerer å filleriste babyen i desperasjon. 

Anonymkode: a89ab...3c3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for svar!

Jeg vet ikke om det er fødselsdepresjon men jeg har følt det slik spesielt den siste uken.

Med en gang mannen kom hjem fra jobb i går tok han babyen og så fikk jeg akutt mentalt sammenbrudd. Har følt meg panisk siden og bare gruer meg til han skal dra på jobb igjen. Han jobber skift så det er flere uker hvor jeg så og si har babyen alene nesten hele dagen. 

Vet ikke angående snakke med noen for vil ikke rope ulv, kanskje det går over?

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre når det er vanskelig å puste?

TS

Anonymkode: f66cc...048

Å stakkars deg! Det er ikke å rope ulv å be om hjelp allerede nå. Det er den beste tingen du kan gjøre for deg selv og barnet ditt. Jo før du ber om hjelp jo bedre virker hjelpen. Man må ikke gå helt i kjelleren før man prøver å komme opp igjen.

Når det er vanskelig å puste, har du prøvd å fokusere på pusten? Puste inn gjennom nesa mens du teller langsomt til tre og så puste ut gjennom munnen. Legg en hånd på brystet og en på magen så du virkelig kjenner at du puster dypt.

Og så - gjør noe som føles bra for deg. Hvis det er noe du liker å se på tv - se på det når babyen sover eller ligger i fanget ditt. Jeg så masse på matlagingsprogrammer da mine var babyer, det syntes jeg føltes veldig beroligende. Hør på musikk eller podcaster du liker. Gå tur, kanskje bare til matbutikken for å kjøpe noe godt og så hjem igjen? 

Anonymkode: 8389b...bff

[AnonymBruker]

Finn tid til å gjøre noe bare for deg! Jeg ble helt kvalt i min korona-permisjon, og det har satt sine spor. Det ødela faktisk hele permisjonen min, og jeg er preget av det enda. Selv om mannen min var tilstede og aldri bortreist... slik som du har det hadde fått meg til å gå i dørken. Ikke alle takler å gå så begrenset hele tiden.

Kan du ha litt barnevakt, at noen tar med barnet ut på trilletur, og at du handler/gjør ting ute av huset når mannen din er hjemme?

 

Anonymkode: 748e4...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar!

Jeg vet ikke om det er fødselsdepresjon men jeg har følt det slik spesielt den siste uken.

Med en gang mannen kom hjem fra jobb i går tok han babyen og så fikk jeg akutt mentalt sammenbrudd. Har følt meg panisk siden og bare gruer meg til han skal dra på jobb igjen. Han jobber skift så det er flere uker hvor jeg så og si har babyen alene nesten hele dagen. 

Vet ikke angående snakke med noen for vil ikke rope ulv, kanskje det går over?

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre når det er vanskelig å puste?

TS

Anonymkode: f66cc...048

Men liksom... om det så plutselig snur og blir greit igjen, så er det jo bare å si det?

Noen har god effekt av pusteøvelser for å roe ned. For eksempel bokspust, typ pust inn i 4/hold i 4/pust ut i 4/hold i 4. Eller 4-7-8. Mange varianter. Poenget er at pust ofte hjelper for å roe ned panikken.

Uansett, det ER tøft å være mye alene med en baby. Ja, også en baby som er stort sett grei

Anonymkode: 16be3...4c4

[AnonymBruker]

Har du ikke en mor du kan besøke en ukes tid? Det gjorde jeg. Jeg tok med meg baby og dro til foreldrene mine. Småbrødrene mine bodde enda hjemme og var sent i tenåra. Nyklekte onkler. haha... Så det av både morsomt og avlastning- 

Finn på noe! Sitt ikke der og har pusteproblemer. Ta deg en tur ut, se på sola- hvis den er på din kant av landet, kok deg en kopp kakao, ring en venninne og fortell hva som skjer med deg. Få henne på besøk! Kos med baby ...

Du har panikkangst antar jeg siden du ikke får puste helt. Det går  bra, og det går over.. Du er ung, du har en flott baby, og alt kommer til å gå bra hvis du kan ta deg litt sammen. Riktig det. Jeg sa de magiske ord;: ta deg sammen og nyt tiden. Venn deg til livet som mor. Kom deg litt ut og ikke vær så dramatisk. 

Anonymkode: df2bd...0f6