Råd i forhold til at samboer anskaffet husdyr?

[AnonymBruker]

For noen år siden snakket vi om å skaffe oss hund. Fin tanke.. men så skjedde det flere ting i livet som gjorde at man fikk veldig mye annet å tenke på, både ny jobb, småbarn og sykdom i familie. Vi var kommet et stykke i prosessen med å skaffe hund da alt inntraff. Vi var i kontakt med oppdretter og det var et kull klart for levering fire mnd etter. Jeg sa til han at etter å ha tenkt igjennom dette og med endret livssituasjon så ville det ikke bli riktig tidspunkt nå. Jeg har ikke overskudd til å oppdra en hund på toppen av alt og jeg ønsket ikke gjennomføre på nåværende tidspunkt da det er et stort ansvar i mange år og det kan være greit å være på pluss-siden når man anskaffer et husdyr som krever mye.
 

Han mente jeg ikke kunne vingle slik og har man sagt A, så sier man også B..  han gjennomførte dermed kjøpet alene. 
 

Så her er vi.. Det er et mareritt med å få tid til turer, trening og alt annet på toppen.  jeg føler også på at jeg ble totalt overkjørt. Dette ble jo like mye mitt ansvar som hans. Jeg er så fortvilet. Hva kan jeg gjøre?? 
 

Det å si til han at dette er hans hund og ansvar vil jo ikke fungere i all tid vi bor sammen..

Anonymkode: fa535...7c7

[Gjest takinova]

Nei, ikke så mye å gjøre her annet enn å være knallhard på at det er HANS hund, hans utgifter, hans ansvar. Klart at du hjelper jo til her og der, men i hovedsak må han selv gjøre alt rundt hunden.

[Hansehan]

Han gjennomførte kjøp av hund til tross for at du sa nei. Det betyr at hunden er 100% hans ansvar.

Hvor mye av ansvaret for hunden tar han faktisk? Hvor mye skyver han over på deg?

[AnonymBruker]

Tenker det er naturlig at dyret blir hans hovedansvar med tanke på lufting, trening, skaffe  mat og utstyr osv. Han kan etterhvert involvere barna i omsorgen for dyret. 

Anonymkode: 16085...ce7

[Hundejente]

nå er ikke småbarn og ny jobb noe som bare "inntreffer", så virker som dere begge har vært temmelig tankeløse i planleggingen? enig i at dere ikke burde ha gjennomført, men virker som om dere har vært to om det. dessverre den stakkars hunden det vil gå ut over, for dere har tydeligvis ikke tid til hund.

[AnonymBruker]

Dersom partneren er borte på jobb, og deretter stikker til for eksempel venner / ut på byen, eller noe annet. 

Da blir selvfølgelig sittende igjen med to muligheter: Alternativ A: å gå tur med hunden selv, gi den mat og alt den trenger. Alternativ B: ikke gjøre noe som helst i det hele tatt. Absolutt null og niks. Noe som garantert fører til at hunden risikerer å bli gående ganske lenge uten eller mat. I tillegg får den null trening, eller noe som helst annet. Noe som er dyreplageri. 

Enten er tråd-starter med-skyldig i dette dyreplageriet ved å nekte å gi den mat / vann, eller annet den trenger. Eller så ender man opp med at alt for mye av dette ansvaret blir dumpet på deg. Er ikke partneren som faktisk skaffet denne hunden der, hva skal du egentlig gjøre da?  

Anonymkode: 93d46...a9a

[AnonymBruker]

Det er jo en grunn til at mange sier at hundekjøt er starten på slutten. La han ta alt alene.

Anonymkode: ecfbc...0dd

[AnonymBruker]

Jeg kan bli ganske kompromissløs i sånne situasjoner og hadde det vært samboeren min som hadde gjort noe sånt så hadde jeg takket for meg og flyttet ut. 

 

Anonymkode: 85b6d...c19

[AnonymBruker]

Tror det er mange i deres situasjon. Virker som at "alle" ville skaffe seg hund i perioden februar 2020 - dags dato. Tenker at det å dra til oppdretter og møte hunden før man bestemmer seg er lurt. For da får man kanskje et mer realistisk syn på hva det vil innebære å ta på seg ansvaret. Syns at hunden kan være hans hovedansvar og så kan du forhåpentligvis ta i et tak inn i mellom 🙂 

Anonymkode: 9d70d...390

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at denne situasjonen er lei, og jeg har ingen tips til deg. Alt jeg tenker på, er at dette ikke må gå utover hunden. Og er den valp/unghund er det ekstra viktig å være "på" nå, så ikke hunden blir ødelagt. Stakkars hund.

Så selv om det er mannens ansvar, så ikke la hunden bli ødelagt 

Anonymkode: 9751a...3b5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med en fyr som overkjørte meg på den måten. Så store avgjørelser må man faktisk være sammen om. Det er er valg som låser dere for opp til 15 år av livet, og det påvirker husstanden så mye at den ene ikke kan gå bak ryggen på den andre. En hund er er familiemedlem som fortjener å være ønsket av hele familien! 

Han sier dere ikke kunne «vingle», men dere hadde vel ikke skrevet noen kontrakt ennå og det var sikkert ikke noe problem for oppdretter å finne en ny kjøper? En seriøs oppdretter vil sette pris på at man heller sier fra seg valpen enn å ta den på seg når det egentlig ikke passer likevel. 

Nå er dere jo litt i en umulig situasjon, fordi det i praksis fungerer svært dårlig at bare den ene skal eie hunden. En kan ta hovedansvaret, men den andre må uansett ha hunden i hus og forholde seg til den. Det er er fellesprosjekt.

Enten aksepterer du at dere nå er hundeeiere og gir hunden det den fortjener, ellers må du be mannen omplassere den. Hvis han nekter omplassere og du nekter å være hundeeier - ja, da blir det vel brudd da. 

Anonymkode: 5f66f...991