Mulig samlivsbrudd - hva er hva?

[Frk.Fjas]

Vi har to barn sammen og skal muligens gå fra hverandre. Jeg synes det er vanskelig å tenke klart. Er sliten av situasjonen med mannen som ikke bidrar hjemme og bruker mye tid på å gruble. Har en del depresjonssymptomer, men klarer ikke helt å skille hva som er hva. Er det situasjonen med mulig brudd og konsekvenser som gjør meg nedfor? Eller ser jeg annerledes på mannen min og tenker at forholdet er dårlig på grunn av depresjon? Skjønner selvsagt at KG ikke kan besvare spørsmålene, men fint å få noen innspill fra andre! Noen som kjenner seg igjen?

[Eva-Lena]

Kanskje du skal snakke med fastlegen din og evt prøve antidepressiva. Kanskje det hjelper deg til å se annerledes på ting. Mange antidepressiva hjelper veldig godt på depresjon.

Om du får god virkning av medisin, så finner du ut da om det er mannen din du vil vekk fra eller om depresjonen gjorde at du tenkte mulig skilsmisse.

Så jobber du ut fra hvordan du har det etter noen uker på antidepressiva. Kanskje du bare er lei husarbeid, hjem og mannen din, kanskje ikke. 
Anbefaler deg også å ta en prat med mannen din evt få hjelp av FVK til å sortere tankene du har.

[AnonymBruker]

Det er nok begge deler og dette blir derfor lett en ond sirkel. Det er helt klart vanlig å mistolke andre når man er deprimert og ikke har det bra med seg selv og hvis du allerede er mer uvennlig innstilt til mannen din (noe som er åpenbart siden du vurderer brudd) vil du også lettere mistolke ham enn om du hadde vært vennlig innstilt til ham. Det er ikke dermed gitt at om du får bukt med depresjonen så synes du plutselig han er en knakende flott kar igjen, men du er farget av sinnsstemningen din og tenker derfor ikke 100% rasjonelt.

Hvis dere ikke har vært i parterapi anbefaler jeg det. Det handler ikke om å fordele skyld, men om å forstå hverandre bedre, lære seg å se også den andres side av saken og lære seg mer hensiktsmessige måter å kommunisere på. Har man barn skylder man dem å gjøre et skikkelig forsøk for å holde sammen, og mange klarer å finne sammen igjen når de ser seg selv, hverandre og ekteskapsproblemene i et annet lys og klarer å kommunisere på en bedre måte. Det er jo en grunn til at dere har valgt hverandre i første omgang og det er mulig å finne tilbake til om begge er innstilt på det og vil gjøre jobben. Hvis du tror du er deprimert bør du kontakte lege og få det utredet. Det er ikke lurt å ta alvorlige og livsomveltende avgjørelser (som en skilsmisse) hvis du er deprimert. Få hjelp for depresjonen og samtidig må dere sammen hjelpe ekteskapet deres. Hva som blir utfallet når du føler deg bra igjen og dere har vært gjennom noen runder terapi kan ingen vite, men ønsker deg uansett lykke til og håper du får det bedre snart.  

Anonymkode: 1e4fc...23f

[Andro]

Jeg tenker at alle blir deprimert av å føle seg alene og å ha små barn. Det er en vanskelig kombinasjon å føle seg utnyttet og sveket på den måten.
Livet mitt ble vesentlig bedre da jeg fikk tuppa ut far, og kunne planlegge alt i livet på mine egne premisser.
Trist at ikke livet ble som jeg ønsket, og samtidig så var det en ny start, der jeg ikke måtte ta hensyn til en hoven snylter.

[AnonymBruker]

Eva-Lena skrev (1 time siden):

Kanskje du skal snakke med fastlegen din og evt prøve antidepressiva. Kanskje det hjelper deg til å se annerledes på ting. Mange antidepressiva hjelper veldig godt på depresjon.

Om du får god virkning av medisin, så finner du ut da om det er mannen din du vil vekk fra eller om depresjonen gjorde at du tenkte mulig skilsmisse.

Så jobber du ut fra hvordan du har det etter noen uker på antidepressiva. Kanskje du bare er lei husarbeid, hjem og mannen din, kanskje ikke. 
Anbefaler deg også å ta en prat med mannen din evt få hjelp av FVK til å sortere tankene du har.

Kognitiv terapi hjelper på depresjon. Ikke antidepressiva. TS trenger ÅPENBART NOEN Å SNAKKE MED!

Anonymkode: a8a5b...067

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kognitiv terapi hjelper på depresjon. Ikke antidepressiva. TS trenger ÅPENBART NOEN Å SNAKKE MED!

Anonymkode: a8a5b...067

Ånei, da har jeg sikkert misforstått informasjon fra NHI. 

[AnonymBruker]

Du bør iallefall holde deg fast frem til du vet sikkert hvorfor du føler deg deprimert. Jeg har runder med depresjon av og til og vet av erfaring at jeg ikke skal ta store avgjørelser da.

Anonymkode: e8dc8...2dd

[Catbert]

Ikke lurt å begynne på antidepressiva uten å ha prøvd andre ting først. Hvis mannen din er årsak til depresjon skal ikke du på antidepressiva. Da skal du på antimann!

[Anonym28]

58 minutter siden, Eva-Lena said:

Ånei, da har jeg sikkert misforstått informasjon fra NHI. 

Bør man ikke finne årsaken til depresjonen før man medisinerer!!??

Det blir jo som amerikanere som popper xanax (angstdempende) for alt mulig. 

Jeg har mye mer tro på terapi først!

[Godmouth]

Frk.Fjas skrev (4 timer siden):

Vi har to barn sammen og skal muligens gå fra hverandre. Jeg synes det er vanskelig å tenke klart. Er sliten av situasjonen med mannen som ikke bidrar hjemme og bruker mye tid på å gruble. Har en del depresjonssymptomer, men klarer ikke helt å skille hva som er hva. Er det situasjonen med mulig brudd og konsekvenser som gjør meg nedfor? Eller ser jeg annerledes på mannen min og tenker at forholdet er dårlig på grunn av depresjon? Skjønner selvsagt at KG ikke kan besvare spørsmålene, men fint å få noen innspill fra andre! Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har slitt med litt av den samme problemstillingen i mitt ekteskap, men har valgt å bli foreløpig, ikke minst av økonomiske og praktiske hensyn. Jeg blir spesielt oppgitt over partneren min når jeg er deprimert og sliten. Da pleier jeg å skrive ned noen tanker i et tekstdokument. Hvis jeg leser det igjen når jeg er i bedre humør, hjelper det meg ofte å se ting litt mer nyansert og ta noe av skylden for at ting er som de er. Fordelen med det er at da kan jeg gjøre noe med det.

 

Hvis dere har vanskelig for å kommunisere eller ikke klarer å være rause med hverandre (som så mange andre par), er vel parterapi det første som burde prøves. Ofte vil jo begge tenke at den andre bidrar mindre, og så viser det seg at det egentlig handler om ulike prioriteringer eller mangel på anerkjennelse. 

 

Jeg har gått på antidepressiva i noen perioder, men jeg mister bare det lille jeg har av tiltakslyst.