Bør alle med Phd-grad bli kalt doktor? Også privat?

[Gjest SVK]

10 hours ago, AnonymBruker said:

For eksempel kirurgene som tok PhD på samme sted som meg (medisinsk fakultet ved norsk universitet). De gjorde for det meste dagjobben sin, opererte ut forskjellige vev for eksempel. Dette vevet ble da sendt til andre leger/histologer som graderte det, og så ble det tatt forskjellige prøver fra vevet. RNA, DNA, proteiner, metabolitter, hva nå enn som skulle analyseres. Prøvene ble analysert av en bioinformatiker (eller flere). Kirurgen gjorde ikke noe av dette, men fikk de ferdige resultatene, sammen med diskusjoner med labfolk/bioinformatikere om tolkning og oppsett av artikkel. 

Kirurgen lagde riktignok førsteutkastet av artikkelen, men gjorde ikke noe særlig annet. Som en med PhD i grunnforskning, som måtte gjøre alt utenom å hente ut vevet selv, virker dette som en veldig enkel måte å gjøre det på. De gjorde i all hovedsak sin vanlige dagjobb. Jeg har deltatt i flere sånne prosjekter, og kirurgene har hatt overraskende lite med prosjektene å gjøre. Ved diskusjoner om analyser, videre studier, tolkning av resultatene, så har de ekstremt lite å by på. 

Neida, ikke alle leger som tar doktorgrader har det så enkelt. Jada, jeg er litt farget av at vi er så avhengige av legene for å midler til forskning (takk til helse midt-Norge som systematisk prøvde å legge ned grunnforskningen), og ja jeg syns doktorgradsarbeidet var kjempetøft og var ganske misunnelig på legene mens det sto på. Men det føltes veldig som å gjøre jobben for dem, samtidig som jeg gjorde min egen, for at vi begge skulle få samme grad. 

Anonymkode: 4aa51...dde

Takk. Jeg har aldri tatt en doktorgrad eller en grad på universitetet så lurer litt på hvorfor legene slipper unna med så mye mindre arbeid? Er det slik at kirurgenes doktorgrad er litt som prosjektarbeidene man hadde på videregående, hvor noen gjør vesentlig mindre enn andre, men alle får godkjent så lenge det samlede produktet er godt nok? 
 

Elller ville en kirurg også sluppet billig unna selv om han måtte gjøre alt selv fordi kravene er så lave for kirutgdoktorgrader?

Endret 7. mars 2023 av SVK

[AnonymBruker]

ajarRun skrev (På 28.2.2023 den 19.50):

Mange leger har ikke doktorgrad. Min har heldigvis doktorgrad da.

Om det er heldigvis for deg kommer vel ann på hva han har doktorgrad i..   

Anonymkode: 34049...165

[AnonymBruker]

On 2/28/2023 at 7:50 PM, ajarRun said:

Mange leger har ikke doktorgrad. Min har heldigvis doktorgrad da.

Hvorfor er det heldigvis? Veldig fornøyd min lege heller har brukt tid på praktisk spesialisering 

Anonymkode: 6be35...1c1

[ajarRun]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er det heldigvis? Veldig fornøyd min lege heller har brukt tid på praktisk spesialisering 

Anonymkode: 6be35...1c1

Vil ikke ha en lazaron uten utdanning. Hvis de bare er en glorifisert sykepleier kan jeg jo gjøre jobben uten dem.

[Alice123]

Har flere venner og andre omgangskretsen med phd (doktorgrad), og de syntes det bortimot er pinlig bare jeg kaller det "doktorgrad"  i det hele tatt ("det heter phd!"). Tror jeg prøvde meg på en "Doktor [etternavn]"-vits en gang og det ble en pinlig affære for meg. 

Ingen av dem er innen medisin, og ingen er norske.

[AnonymBruker]

SVK skrev (16 timer siden):

Takk. Jeg har aldri tatt en doktorgrad eller en grad på universitetet så lurer litt på hvorfor legene slipper unna med så mye mindre arbeid? Er det slik at kirurgenes doktorgrad er litt som prosjektarbeidene man hadde på videregående, hvor noen gjør vesentlig mindre enn andre, men alle får godkjent så lenge det samlede produktet er godt nok? 
 

Elller ville en kirurg også sluppet billig unna selv om han måtte gjøre alt selv fordi kravene er så lave for kirutgdoktorgrader?

Tja.. Legene er jo klinikere, de aller fleste av dem kan ikke grunnforskning. Ifølge han som var min veileder under doktorgraden så «trenger» legene en doktorgrad for å oppnå spesielle stillinger, men det har ikke egentlig noe å si. Det er bare en formalitet. Derfor kan legene beholde dagjobben (og lønna, som er laaaaaaaangt over hva stipendiater flest tjener), og «få» en doktorgrad ut av det. 

Man kan kanskje sammenligne det litt med prosjektarbeid, bare at alle som deltar får ikke doktorgrad. I en del tilfeller så ville en kliniker og en stipendiat i grunnforskning hatt delt førsteforfatterskap, så da kunne de begge brukt artikkelen i avhandlingen sin. Det er forskjellige krav ved forskjellige universitet i forskjellige land, ved NTNU må man ha 3 artikler for å få disputere, og man skal ha vært førsteforfatter på 2 av dem. Så kravene er de samme, men hvordan man oppnår dem er forskjellig. Det kan være store forskjeller innad på universitetet og mellom fagfelt og. 

For eksempel, en kompis av meg har doktorgrad i teoretisk fysikk. I løpet av sin tid som stipendiat publiserte han 12 artikler sammen med sin veileder. Det høres jo helt vanvittig ut, til man ser at hver av disse artiklene var på Max 2 A4-sider, og i stor grad besto av en ide og en simulering av ideen. Han sa selv at fra ide til publisert artikkel kunne det ta 3-4 uker. 

Min hovedartikkel er på 25 A4-sider, konseptet tok over ett år å utvikle, og deretter et år til med testing, og et par år med integrering av data. Siden fagfeltet (systembiologi) krevde det, måtte jeg forholde meg til en hel haug med medforfattere, fordi de en gang hadde hatt navnet sitt på en søknad for å få tak i data (nevnte kirurger for eksempel). Jeg måtte deretter bruke en del tid på å forklare klinikere og biologer helt Basic programmering, for de skjønte ikke opplegget. Men de måtte være med… Det tok 5 år fra ideen ble født og til artikkelen ble publisert. Men ifølge NTNUs regelverk telte denne artikkelen like mye som en av artiklene til kompisen min. 

Det var dagens rant om doktorgradsløpet 🤪

Anonymkode: 4aa51...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tja.. Legene er jo klinikere, de aller fleste av dem kan ikke grunnforskning. Ifølge han som var min veileder under doktorgraden så «trenger» legene en doktorgrad for å oppnå spesielle stillinger, men det har ikke egentlig noe å si. Det er bare en formalitet. Derfor kan legene beholde dagjobben (og lønna, som er laaaaaaaangt over hva stipendiater flest tjener), og «få» en doktorgrad ut av det. 

Man kan kanskje sammenligne det litt med prosjektarbeid, bare at alle som deltar får ikke doktorgrad. I en del tilfeller så ville en kliniker og en stipendiat i grunnforskning hatt delt førsteforfatterskap, så da kunne de begge brukt artikkelen i avhandlingen sin. Det er forskjellige krav ved forskjellige universitet i forskjellige land, ved NTNU må man ha 3 artikler for å få disputere, og man skal ha vært førsteforfatter på 2 av dem. Så kravene er de samme, men hvordan man oppnår dem er forskjellig. Det kan være store forskjeller innad på universitetet og mellom fagfelt og. 

For eksempel, en kompis av meg har doktorgrad i teoretisk fysikk. I løpet av sin tid som stipendiat publiserte han 12 artikler sammen med sin veileder. Det høres jo helt vanvittig ut, til man ser at hver av disse artiklene var på Max 2 A4-sider, og i stor grad besto av en ide og en simulering av ideen. Han sa selv at fra ide til publisert artikkel kunne det ta 3-4 uker. 

Min hovedartikkel er på 25 A4-sider, konseptet tok over ett år å utvikle, og deretter et år til med testing, og et par år med integrering av data. Siden fagfeltet (systembiologi) krevde det, måtte jeg forholde meg til en hel haug med medforfattere, fordi de en gang hadde hatt navnet sitt på en søknad for å få tak i data (nevnte kirurger for eksempel). Jeg måtte deretter bruke en del tid på å forklare klinikere og biologer helt Basic programmering, for de skjønte ikke opplegget. Men de måtte være med… Det tok 5 år fra ideen ble født og til artikkelen ble publisert. Men ifølge NTNUs regelverk telte denne artikkelen like mye som en av artiklene til kompisen min. 

Det var dagens rant om doktorgradsløpet 🤪

Anonymkode: 4aa51...dde

NTNU har ingen felles krav til hvor mange artikler en doktorgrad skal inneholde, med mindre disse kravene har kommet helt nylig. Ulike fakulteter har ulike krav (3 eller 4). Vi fikk i tillegg høre i at i teorien var det nok med én artikkel - hvis det var en artikkel som ble publisert i et veldig bra tidsskrift (type New England) og det lå en veldig omfattende datainnsamling og mye jobb bak. (Ikke aktuelt for de aller fleste.)

Anonymkode: 7e198...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tja.. Legene er jo klinikere, de aller fleste av dem kan ikke grunnforskning. Ifølge han som var min veileder under doktorgraden så «trenger» legene en doktorgrad for å oppnå spesielle stillinger, men det har ikke egentlig noe å si. Det er bare en formalitet. Derfor kan legene beholde dagjobben (og lønna, som er laaaaaaaangt over hva stipendiater flest tjener), og «få» en doktorgrad ut av det. 

Man kan kanskje sammenligne det litt med prosjektarbeid, bare at alle som deltar får ikke doktorgrad. I en del tilfeller så ville en kliniker og en stipendiat i grunnforskning hatt delt førsteforfatterskap, så da kunne de begge brukt artikkelen i avhandlingen sin. Det er forskjellige krav ved forskjellige universitet i forskjellige land, ved NTNU må man ha 3 artikler for å få disputere, og man skal ha vært førsteforfatter på 2 av dem. Så kravene er de samme, men hvordan man oppnår dem er forskjellig. Det kan være store forskjeller innad på universitetet og mellom fagfelt og. 

For eksempel, en kompis av meg har doktorgrad i teoretisk fysikk. I løpet av sin tid som stipendiat publiserte han 12 artikler sammen med sin veileder. Det høres jo helt vanvittig ut, til man ser at hver av disse artiklene var på Max 2 A4-sider, og i stor grad besto av en ide og en simulering av ideen. Han sa selv at fra ide til publisert artikkel kunne det ta 3-4 uker. 

Min hovedartikkel er på 25 A4-sider, konseptet tok over ett år å utvikle, og deretter et år til med testing, og et par år med integrering av data. Siden fagfeltet (systembiologi) krevde det, måtte jeg forholde meg til en hel haug med medforfattere, fordi de en gang hadde hatt navnet sitt på en søknad for å få tak i data (nevnte kirurger for eksempel). Jeg måtte deretter bruke en del tid på å forklare klinikere og biologer helt Basic programmering, for de skjønte ikke opplegget. Men de måtte være med… Det tok 5 år fra ideen ble født og til artikkelen ble publisert. Men ifølge NTNUs regelverk telte denne artikkelen like mye som en av artiklene til kompisen min. 

Det var dagens rant om doktorgradsløpet 🤪

Anonymkode: 4aa51...dde

Det er ikke alle leger som får sponset og tilrettelagt et så enkelt PhD-løp som det du beskriver her, men jeg ser absolutt at det i noen tilfeller kan bli slik. Det kan variere mellom institutt om man gjør statistikken selv eller ikke også. Noen tar en PhD «på kvelden», andre har et vanlig treårig løp eller et seksårig løp med 50% forskning. 
Men at leger generelt gis spesialbehandling er det ingen tvil om. Det er mye enklere for dem å få stipendiatstillinger, noen får dem regelrett kastet etter seg. De slipper også karakterkrav for å tas opp på PhD-programmet. Og etterpå er det mye enklere for dem å få fast stilling. 

Anonymkode: 7e198...5c5

[Gjest SVK]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tja.. Legene er jo klinikere, de aller fleste av dem kan ikke grunnforskning. Ifølge han som var min veileder under doktorgraden så «trenger» legene en doktorgrad for å oppnå spesielle stillinger, men det har ikke egentlig noe å si. Det er bare en formalitet. Derfor kan legene beholde dagjobben (og lønna, som er laaaaaaaangt over hva stipendiater flest tjener), og «få» en doktorgrad ut av det. 

Man kan kanskje sammenligne det litt med prosjektarbeid, bare at alle som deltar får ikke doktorgrad. I en del tilfeller så ville en kliniker og en stipendiat i grunnforskning hatt delt førsteforfatterskap, så da kunne de begge brukt artikkelen i avhandlingen sin. Det er forskjellige krav ved forskjellige universitet i forskjellige land, ved NTNU må man ha 3 artikler for å få disputere, og man skal ha vært førsteforfatter på 2 av dem. Så kravene er de samme, men hvordan man oppnår dem er forskjellig. Det kan være store forskjeller innad på universitetet og mellom fagfelt og. 

For eksempel, en kompis av meg har doktorgrad i teoretisk fysikk. I løpet av sin tid som stipendiat publiserte han 12 artikler sammen med sin veileder. Det høres jo helt vanvittig ut, til man ser at hver av disse artiklene var på Max 2 A4-sider, og i stor grad besto av en ide og en simulering av ideen. Han sa selv at fra ide til publisert artikkel kunne det ta 3-4 uker. 

Min hovedartikkel er på 25 A4-sider, konseptet tok over ett år å utvikle, og deretter et år til med testing, og et par år med integrering av data. Siden fagfeltet (systembiologi) krevde det, måtte jeg forholde meg til en hel haug med medforfattere, fordi de en gang hadde hatt navnet sitt på en søknad for å få tak i data (nevnte kirurger for eksempel). Jeg måtte deretter bruke en del tid på å forklare klinikere og biologer helt Basic programmering, for de skjønte ikke opplegget. Men de måtte være med… Det tok 5 år fra ideen ble født og til artikkelen ble publisert. Men ifølge NTNUs regelverk telte denne artikkelen like mye som en av artiklene til kompisen min. 

Det var dagens rant om doktorgradsløpet 🤪

Anonymkode: 4aa51...dde

Tusen takk!

[AnonymBruker]

Ja, og jeg forventer at folk titulerer meg som adjunkt. 

Anonymkode: 8866a...11c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tja.. Legene er jo klinikere, de aller fleste av dem kan ikke grunnforskning. Ifølge han som var min veileder under doktorgraden så «trenger» legene en doktorgrad for å oppnå spesielle stillinger, men det har ikke egentlig noe å si. Det er bare en formalitet. Derfor kan legene beholde dagjobben (og lønna, som er laaaaaaaangt over hva stipendiater flest tjener), og «få» en doktorgrad ut av det. 

Man kan kanskje sammenligne det litt med prosjektarbeid, bare at alle som deltar får ikke doktorgrad. I en del tilfeller så ville en kliniker og en stipendiat i grunnforskning hatt delt førsteforfatterskap, så da kunne de begge brukt artikkelen i avhandlingen sin. Det er forskjellige krav ved forskjellige universitet i forskjellige land, ved NTNU må man ha 3 artikler for å få disputere, og man skal ha vært førsteforfatter på 2 av dem. Så kravene er de samme, men hvordan man oppnår dem er forskjellig. Det kan være store forskjeller innad på universitetet og mellom fagfelt og. 

For eksempel, en kompis av meg har doktorgrad i teoretisk fysikk. I løpet av sin tid som stipendiat publiserte han 12 artikler sammen med sin veileder. Det høres jo helt vanvittig ut, til man ser at hver av disse artiklene var på Max 2 A4-sider, og i stor grad besto av en ide og en simulering av ideen. Han sa selv at fra ide til publisert artikkel kunne det ta 3-4 uker. 

Min hovedartikkel er på 25 A4-sider, konseptet tok over ett år å utvikle, og deretter et år til med testing, og et par år med integrering av data. Siden fagfeltet (systembiologi) krevde det, måtte jeg forholde meg til en hel haug med medforfattere, fordi de en gang hadde hatt navnet sitt på en søknad for å få tak i data (nevnte kirurger for eksempel). Jeg måtte deretter bruke en del tid på å forklare klinikere og biologer helt Basic programmering, for de skjønte ikke opplegget. Men de måtte være med… Det tok 5 år fra ideen ble født og til artikkelen ble publisert. Men ifølge NTNUs regelverk telte denne artikkelen like mye som en av artiklene til kompisen min. 

Det var dagens rant om doktorgradsløpet 🤪

Anonymkode: 4aa51...dde

Ja, disse klinikerne har ofte en helt annen forskningsstøtte sammenlignet med andre fagfelt. Det er enklere å lære en statistiker/bioinformatiker litt biologi enn en kliniker å lære statistikk/programmering…..   

Så leger blir nærmere en labass som henter ut prøver - i sin vanlige jobb enn den som må gjøre det meste av jobben med dataene. Men dataene fra legene er jo viktige så det er lett å la de slippe unna.  

 

Anonymkode: 7dfb2...df4

[AnonymBruker]

Merker at jeg mister mye respekt for legene. De er jo ikke akademikere i ordets rette forstand. Det er jo bare et avansert yrkesfag. 

Anonymkode: 16cfc...dbd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Merker at jeg mister mye respekt for legene. De er jo ikke akademikere i ordets rette forstand. Det er jo bare et avansert yrkesfag. 

Anonymkode: 16cfc...dbd

Det er en profesjonsutdanning ja. 

Anonymkode: 6be35...1c1

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Tja.. Legene er jo klinikere, de aller fleste av dem kan ikke grunnforskning. Ifølge han som var min veileder under doktorgraden så «trenger» legene en doktorgrad for å oppnå spesielle stillinger, men det har ikke egentlig noe å si. Det er bare en formalitet. Derfor kan legene beholde dagjobben (og lønna, som er laaaaaaaangt over hva stipendiater flest tjener), og «få» en doktorgrad ut av det. 

Anonymkode: 4aa51...dde

Noen som vet hvorfor enkelte legestillinger formelt krever doktorgrad, men hvor de ikke trenger forskningskompetanse?

Anonymkode: 28a1f...97c

[AnonymBruker]

Bruker selvfølgelig bare fornavnet deres.

Forresten er det så mange rare doktorgrader at det ikke burde vært mulig. På en flytur satt jeg ved siden av ei dame med PhD i astrologi. ASTROLOGI!

 

Anonymkode: a9cb9...db3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Bruker selvfølgelig bare fornavnet deres.

Forresten er det så mange rare doktorgrader at det ikke burde vært mulig. På en flytur satt jeg ved siden av ei dame med PhD i astrologi. ASTROLOGI!

 

Anonymkode: a9cb9...db3

Aldri hørt om, sikker på det ikke var astronomi? 

Anonymkode: 6be35...1c1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Aldri hørt om, sikker på det ikke var astronomi? 

Anonymkode: 6be35...1c1

Det var definitivt astrologi ja. Hun var ikke norsk. Et kjapt googlesøk viser at det er fullt mulig.

Anonymkode: a9cb9...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen som vet hvorfor enkelte legestillinger formelt krever doktorgrad, men hvor de ikke trenger forskningskompetanse?

Anonymkode: 28a1f...97c

Du stiller mye lenger frem på listen når du vil ha en overlegestilling blant annet. 

Anonymkode: 7dfb2...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Bruker selvfølgelig bare fornavnet deres.

Forresten er det så mange rare doktorgrader at det ikke burde vært mulig. På en flytur satt jeg ved siden av ei dame med PhD i astrologi. ASTROLOGI!

 

Anonymkode: a9cb9...db3

Men det finnes jo folk med doktorgrad i religion. Hva er egentlig forskjellen?

Anonymkode: ba325...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen som vet hvorfor enkelte legestillinger formelt krever doktorgrad, men hvor de ikke trenger forskningskompetanse?

Anonymkode: 28a1f...97c

Overlege på et universitetssykehus (fast stilling).

Anonymkode: 7e198...5c5