Samlivsbrudd- hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (På 1.3.2023 den 10.52):

Nei, det blir ikke 50/50. Mer realistisk blir 70/30 eller 60/40.

Hvorfor skal du gå med på å avtale 50/50 når det reelt sett ikke er det, og det hindrer deg i å motta stønader du ellers ville hatt krav på?

Eneste grunnen til at han vil ha 50/50 på papiret (og ikke i praksis) er å unngå barnebidrag. Er ikke det et fint utgangspunkt å kjenne på? En far som ikke vil bidra med det han er pålagt til i følge loven for å sørge for at barna har det de trenger når de er hos mor, som tjener vesentlig mindre?

Dette blir bare antakelser fra deg (kanskje pga egne dårlige erfaringer)?

Vi hadde delt fast bosted 50 / 50, han betalte likevel barnebidrag fordi han tjente mest.

Anonymkode: 97bf2...e8b

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette blir bare antakelser fra deg (kanskje pga egne dårlige erfaringer)?

Vi hadde delt fast bosted 50 / 50, han betalte likevel barnebidrag fordi han tjente mest.

Anonymkode: 97bf2...e8b

Det er antakelse fra meg på hvorfor han vil ha 50/50 på papiret ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke gift nei. Jeg får barnetillegg nå også, men det er snakk om kroner.. ingen betydelig sum. Men mulig denne øker når jeg blir alene? Ser at jeg også vil kunne få overgangsstønad, også ved 50/50 om jeg har tolket det riktig. 

Anonymkode: c511b...aef

Barnetillegget når du blir alene er på 3716 kroner per barn. 

Anonymkode: 97bf2...e8b

[Epictetus]

5 minutter siden, Snublefot62 said:

Det er antakelse fra meg på hvorfor han vil ha 50/50 på papiret ja.

Det kommer jo tydelig frem at han vil ha barna mest mulig hos seg, og ikke ende opp som helgepappa. Jeg forstår godt at far i et brudd ikke vil ende opp som en sekundærforelder.

Dette løses fint. 2+1,5+1+1,5 var foreslått, og funker fint.

Hvis mor kan være alene med dem i 2 uker kan far være med dem i 1,5 uker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dersom hun skal kreve 60/40 i stedet for 50/50 er det også naturlig at hun fraskriver seg retten til barnebidrag, om hun skal kreve og diktere samværet faren har med barna. Å kreve den fordelingen kun for å få barnebidrag er selvsagt noe som burde være totalt uaktuelt - man tenker på barna, ikke bidrag. Det gjelder begge parter.

Anonymkode: aad8d...83f

Nå er det jo ikke slik at bidrag er en premie til meg da. Det er jo for å kunne gi barna det hjemmet og det livet de trenger. 

Anonymkode: c511b...aef

[Snublefot62]

Epictetus skrev (27 minutter siden):

Det kommer jo tydelig frem at han vil ha barna mest mulig hos seg, og ikke ende opp som helgepappa. Jeg forstår godt at far i et brudd ikke vil ende opp som en sekundærforelder.

Dette løses fint. 2+1,5+1+1,5 var foreslått, og funker fint.

Hvis mor kan være alene med dem i 2 uker kan far være med dem i 1,5 uker.

Jeg forstår og det godt. Problemet blir at om ungene skal settes først (noe de skal) så betyr det faktisk at far og må ofre noe. Som for eks at det er vanskelig å kombinere turnus offshore med 50/50 ordning.

Jeg vet for eks at hjemreisedato er usikker. Enten pga tekniske problemer eller pga vær. Og da må samværet fort vente et par dager. Dette kan skje et par ganger på rad, eller veldig sjeldent. Så skriver og TS at han må ta kurs i friperioden innimellom. Og all reise ut og hjem går av friperioden. Så når han har 14 dager på jobb så er han reelt sett fraværende 15-16 dager pga reise.

Så da mister man forutsigbarheten. Noe som er kjipt for ungene (spesielt når de blir eldre) og kjipt for den andre samværsforeldren som må være forberedt på å være fleksibel for hans del, både mtp reise men og med tanke på kurs, uten å reelt kunne få fleksibilitet tilbake. For når han er ute så er han ute i 2 uker. Punktum.

Er det rettferdig fordeling når en snakker om å ha en 50/50 ordning?

Supert at både far og mor vil ha så mye tid som mulig med ungene - det fortjener de - men kanskje begge skal være litt realistiske med hva de faktisk kan få til?

Jeg har kjempegod erfaring med samværsfordeling. Ser det ble kommentert tidligere. Jeg og eksen hadde 40/60 ordning fordi jeg klarte ikke å kombinere jobb, bosituasjon, økonomi og oppfølging på skole samtidig. Da var det bedre for meg (og barnet) å ha litt mindre så jeg kunne være mer tilstede når jeg faktisk hadde samvær. Noe som fungerte ypperlig i alle år til barnet vår ble voksen. Nå lever jeg med ei som har to fra tidligere og der ville og faren ha mer samvær men kunne ikke pga jobb. Men valgte allikevel å bytte jobb for å klare å få 35/65. Kjempegodt samarbeid hvor barna faktisk er i fokus og foreldrene må tilpasse seg og legge til rette for et godt samvær for barnas del.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du får ikke overgangsstønad om du ikke er i enten 50 % jobb eller 50 % utdanning (såkalt aktivitetsplikt

Ja, jeg så det da jeg leste mer om det. Synes det var rart. Oppfatter det som en midlertidig støtte når livssituasjonen/inntekten endrer seg plutselig. Hvorfor trenger ikke uføre denne støtten i en sånn situasjon?

Anonymkode: c511b...aef

[Epictetus]

37 minutter siden, Snublefot62 said:

Jeg forstår og det godt. Problemet blir at om ungene skal settes først (noe de skal) så betyr det faktisk at far og må ofre noe. Som for eks at det er vanskelig å kombinere turnus offshore med 50/50 ordning.

Jeg vet for eks at hjemreisedato er usikker. Enten pga tekniske problemer eller pga vær. Og da må samværet fort vente et par dager. Dette kan skje et par ganger på rad, eller veldig sjeldent. Så skriver og TS at han må ta kurs i friperioden innimellom. Og all reise ut og hjem går av friperioden. Så når han har 14 dager på jobb så er han reelt sett fraværende 15-16 dager pga reise.

Så da mister man forutsigbarheten. Noe som er kjipt for ungene (spesielt når de blir eldre) og kjipt for den andre samværsforeldren som må være forberedt på å være fleksibel for hans del, både mtp reise men og med tanke på kurs, uten å reelt kunne få fleksibilitet tilbake. For når han er ute så er han ute i 2 uker. Punktum.

Er det rettferdig fordeling når en snakker om å ha en 50/50 ordning?

Supert at både far og mor vil ha så mye tid som mulig med ungene - det fortjener de - men kanskje begge skal være litt realistiske med hva de faktisk kan få til?

Jeg har kjempegod erfaring med samværsfordeling. Ser det ble kommentert tidligere. Jeg og eksen hadde 40/60 ordning fordi jeg klarte ikke å kombinere jobb, bosituasjon, økonomi og oppfølging på skole samtidig. Da var det bedre for meg (og barnet) å ha litt mindre så jeg kunne være mer tilstede når jeg faktisk hadde samvær. Noe som fungerte ypperlig i alle år til barnet vår ble voksen. Nå lever jeg med ei som har to fra tidligere og der ville og faren ha mer samvær men kunne ikke pga jobb. Men valgte allikevel å bytte jobb for å klare å få 35/65. Kjempegodt samarbeid hvor barna faktisk er i fokus og foreldrene må tilpasse seg og legge til rette for et godt samvær for barnas del.

Ja, det er praktiske problemer. Og barna trenger en viss forutsigbarhet. Den gangen jeg skilte meg ble samværsplanen et lappeteppe for å tilrettelegge for mine og hennes vakter og turnuser. 

Men vi samarbeidet. 

Det er stor verdi i en samværsordning som begge foreldrene er fornøyd med, som ikke skaper nag eller bitterhet. Som gjør at mor og far smiler når de møtes, istedetfor å kjenne på smerten av å være gjestehjemmet. 

Ordninger som underbygger godt samarbeid er også til barnas beste. Så må det mest praktiske kanskje vente litt.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2023 den 10.29):

Tusen takk for så mange fine og nyttige svar!

For å svare på litt av det dere lurer på:

Jeg er ufør, derfor denne store forskjellen i inntekt. Så jeg har dessverre ingen umiddelbar mulighet til å øke inntekten min. Jeg er i behandling som i teorien kan gjøre meg arbeidsfør, men det er i så fall et langsiktig prosjekt. 

Det stemmer at jeg har hatt hovedansvar for hjem og barn, da mannen jobber i olja. Har jeg noen rettigheter her, siden han har kunnet jobbe med siden jeg alltid er her med barna? Hans turnusarbeid har jo også direkte innvirket på min arbeidsførhet. Det er jo snakk om en totalbelastning av familie, jobb og sykdom, og jeg hadde nok kunnet jobbe litt om jeg ikke var alene med barn i 2 uker om gangen. 

Vi er ikke gift.

Det blir 50/50, så da tror jeg ikke jeg har rett på noen av de ordningene som nevnes her? Det vil jo kanskje ikke bli en standard 50/50 pga hans turnus, men at han har dem mer når han kan. Det var veldig viktig for han at det står 50/50 på papiret og at vi begge har hovedomsorg. 

Jeg ser ingen mulighet for å kjøpe ham ut av huset. Med dagens renter kan jeg ikke skjønne at jeg får stort i lån alene heller. Ikke mye å hente på hussalg, da det er kraftig belånt og prisene ikke har steget nevneverdig het vi bor.

Jeg har heller ikke håp om å få noe økonomisk hjelp fra foreldre/besteforeldre. 

Jeg har en del å gå på når det gjelder å redusere utgifter, siden levestandarden vår er basert på hans lønn. Kutte abonnement, handle mer på tilbud, ingen ferier osv. Men jeg har ingen spesielt dyre luksusvaner og lever ganske nøkternt. 

Jeg skal sjekke lenkene dere har delt, og prøve å sette meg inn i alle ordningene som finnes. Tusen takk. 

Anonymkode: c511b...aef

Det er viktig for ham at det står 50/50 på papiret selv om det kanskje ikke blir realiteten?

Nei. Her lurer han deg økonomisk. 
 

Avtale må på plass, han kjenner jo til sine arbeidstider.