Skjønt at det var noe med barnet, men ikke trodd?

[AnonymBruker]

Vi opplever en krevende hverdag. Det har alltid vært «noe» med vårt sensitive barn. H*n er snill, flink og har nok på mange måter gått under radaren på skolen (ferdig med småskolen). Men h*n sliter mye med søvn, redsler for alt mulig, overtenker og blir veldig lett utmattet. Har veldig få interesser. Sosialt har det gått nedover jo eldre de har blitt. H*n fungerer ikke i lagidrett, og har et svært begrenset antall barn h*n leker med. Det har blitt færre på kort tid. H*n kan sitte hele helger og ferier uten kontakt med jevnaldrende. Samtidig har holdningen til skolen gått fra å være noe positivt, til at det stadig kommer negative opplevelser. Det går mest på bøllete oppførsel og skittkasting fra medelever. 

Skolen har «kartlagt», og mener at h*n leker med venner i friminutt, at turer går helt fint og at det egentlig ikke er noen som helst problemer på skolen. Om det er fordi barnet later som på skolen, at skolen ikke faktisk ser det som skjer eller hvorfor det tilsynelatende er så uproblematisk, aner jeg ikke. Vi føler oss ikke trodd i alle fall. Og dermed blir det vanskelig å få skikkelig hjelp og tilrettelegging. Så situasjonen forverres hele tiden. Det er gråting, isolasjon, søvnproblemer/mareritt og tungsinn her hjemme i alle fall. Spesialisthelsetjenesten har avslått henvisning. Så vi begynner å bli litt desperate, egentlig. 
Er det noen som har vært i samme situasjon og vil dele erfaringer? 

Anonymkode: 8499e...3ee

[ostekaker]

Jeg husker når jeg var liten og hatet skolen jeg gikk på . Min far og jeg var hos bub en liten møte, jeg ble ikke spurt noen spørsmål bare var der. 

Rapport fra bub

"Xxx trives meget godt på skolen og har mange venner på skolen"

Det kunne ikke ha vært lengre unna sannheten. 

Jeg hadde ingen venner på skolen og var alene alle friminuttene. 

Endret 28. februar 2023 av ostekaker

[AnonymBruker]

ostekaker skrev (1 minutt siden):

Jeg husker når jeg var liten og hatet skolen jeg gikk. Min far og jeg var hos bub en liten møte, jeg ble ikke spurt noen spørsmål bare var der. 

Rapport fra bub

"Xxx trives meget godt på skolen og har mange venner på skolen"

Det kunne ikke ha vært lengre unna sannheten. 

Jeg hadde ingen venner på skolen og var alene alle friminuttene. 

 Det er jo helt sprøtt! Men det er dessverre ikke overraskende. 

Anonymkode: 8499e...3ee

[ostekaker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 Det er jo helt sprøtt! Men det er dessverre ikke overraskende. 

Anonymkode: 8499e...3ee

Ja og hat er et sterkt ord. Men det var akkurat det jeg følte de 5 årene gikk jeg  der. Tatt meg lang tid på ikke være sinna lengre. 

Kan dere bytte skole? Kan det være en mulighet? 

Endret 28. februar 2023 av ostekaker

[Akkar]

Har dere prøvd skolekorps? Ingen på benken, mestring og de reiser på gøye turer

[AnonymBruker]

ostekaker skrev (2 minutter siden):

Ja og hat er et sterkt ord. Men det var akkurat det jeg følte de 5 årene gikk jeg  der. Tatt meg lang tid på ikke være sinna lengre. 

Kan dere bytte skole? Kan det være en mulighet? 

Det er jo alltids en mulighet, men er redd for at problemene bare vil bli med på lasset. Den sensitiviteten, redselen, soveproblemene ++ har vært der hele tiden, og vil nok ikke forsvinne om vi bytter skole. På grunn av problemer med forandringer, er jeg redd det virkelig vil gjøre hverdagen tyngre. Men har absolutt vurdert det. 

Anonymkode: 8499e...3ee

[ostekaker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo alltids en mulighet, men er redd for at problemene bare vil bli med på lasset. Den sensitiviteten, redselen, soveproblemene ++ har vært der hele tiden, og vil nok ikke forsvinne om vi bytter skole. På grunn av problemer med forandringer, er jeg redd det virkelig vil gjøre hverdagen tyngre. Men har absolutt vurdert det. 

Anonymkode: 8499e...3ee

Hvis elevene mobber han og skolen ikke bryr seg så er det aller beste for han og bytte skole. Trust me. 

[AnonymBruker]

Akkar skrev (1 minutt siden):

Har dere prøvd skolekorps? Ingen på benken, mestring og de reiser på gøye turer

Det er et godt forslag, og vi har vurdert det. Men barnet har null interesse for det. Jeg kjøpte instrument og forsøkte, men det gikk heller ikke.  Orker ikke øve, bare begynner å gråte og vil ikke. Det er så tungt å tvinge gjennom når barnet selv ikke uttrykker noe lyst eller engasjement. 

Anonymkode: 8499e...3ee

[AnonymBruker]

Tja. Her var vi innom alle instanser (bup, ppt, barnevern) flere ganger fra 3. klasse. Han var for fungerende til at de ville sette noen diagnose - og det førte til mange runddanser med skolevegring, bekymringsmelding, nye utredninger. Etter et par år ble det konkludert med adhd og som tenåring fikk han en diagnose på autismespekteret. Nå føles det endelig ut som han «passer i seg selv», men han har jo pga dette gått glipp av mange år med tilrettelegging. Så faglig henger han langt etter. Sosialt går det greit pga gaming. Hverdagsferdigheter er nesten på null (vite når man må ta en dusj, smøre seg egen mat uten å være engstelig for at det blir feil, kunne ta buss alene etc). Og når det kommer til samarbeidet med skolen virker det ikke som om de har vilje til å se forbi fag (som han uansett ikke har sjans til å ta igjen) for å gi ham mestring og positive dager (så da drar han selvfølgelig heller ikke).

Anonymkode: 23456...c8c

[AnonymBruker]

ostekaker skrev (Akkurat nå):

Hvis elevene mobber han og skolen ikke bryr seg så er det aller beste for han og bytte skole. Trust me. 

Utfordringen vår er at det ikke er sikkert at det er «mobbing». Siden barnet er såpass sensitivt, så kan selv helt vanlige bemerkninger bli tatt i verste mening. Så litt sånn barneskole-oppførsel som h*n nok vil oppleve uansett skole, skaper stor frustrasjon. Uten at h*n nødvendigvis blir mobbet, om du skjønner. 

Anonymkode: 8499e...3ee

[ostekaker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Utfordringen vår er at det ikke er sikkert at det er «mobbing». Siden barnet er såpass sensitivt, så kan selv helt vanlige bemerkninger bli tatt i verste mening. Så litt sånn barneskole-oppførsel som h*n nok vil oppleve uansett skole, skaper stor frustrasjon. Uten at h*n nødvendigvis blir mobbet, om du skjønner. 

Anonymkode: 8499e...3ee

Jeg står for det jeg sier, nå har dere prøvd alt, da er det på tide på nytt. Et nytt miljø ny skole.  Og kanskje bedre hjelp.. 

Endret 28. februar 2023 av ostekaker

[AnonymBruker]

Godt mulig han tilpasser seg på skolen, mange forsiktige og engstelige barn gjør det men hjemme slapper de av og alt de opplever som utrygt kommer ut.

Anonymkode: 3208e...644

[AnonymBruker]

ostekaker skrev (2 minutter siden):

Jeg står for det jeg sier, nå har dere prøvd alt, da er det på tide på nytt. Et nytt miljø ny skole. 

Har spurt barnet. Da går h*n helt i lås. Begynner å gråte skikkelig. Så føles feil å tvinge det gjennom før vi vet hva det er som faktisk er problemet. Er det underliggende diagnose som forårsaker problemene, så vil problemene bare følge med. 

Anonymkode: 8499e...3ee

[AnonymBruker]

Hør om fastlege kan henvise til kommunen for en utredning der eventuelt 

Anonymkode: f4383...6ee

[ostekaker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har spurt barnet. Da går h*n helt i lås. Begynner å gråte skikkelig. Så føles feil å tvinge det gjennom før vi vet hva det er som faktisk er problemet. Er det underliggende diagnose som forårsaker problemene, så vil problemene bare følge med. 

Anonymkode: 8499e...3ee

Hvis barnet IKKE ønsker å bytte skole er jeg enig at dere ikke skal bytte skole. 

 

Men hva om barnet har diagnose, det betyr ikke at disse tingene ikke skjer.. 

Stol på barnet og ta han ut av en situasjon han tydeligvis sliter i, jeg skulle ønske noen hadde gjort med meg. Ved å la han være på skole som han mistrives kan gjøre vondt verre, så hvorfor ikke prøve noe nytt? 

 

Lytt til ungen din. 

[AnonymBruker]

Be om en ny henvisning til BUP, og allierer deg med læreren. Hun kan legge ved en pedagogisk rapport der disse vanskene kommer frem. På min skole er vi veldig opptatt av å forebygge skolevegring. Ofte mer tyngde i en henvisning når skolen er med på den.

Anonymkode: fdbf9...be8

[AnonymBruker]

Har de lavterskel tilbud for psykisk helse for familie og/eller unge der dere bor? Vet noen kommuner har det, og det kan være verdt å sjekke. 

Kjenner igjen mye i vårt barn. Det tåler så lite både fra oss foreldre og omgivelser generelt før det blir kjempefortvilet. Vårt barn isolerer seg også, men har heldigvis noen få gode venner som godtar særheten og ønske om mye alenetid.
 

Vi har snakket mye om forskjellen på skummelt og farlig, at kroppen av og til reagerer og får sterke følelser. Vi har lest bøkene til Anna Fiske om følelser, vi har sett de korte programmene om psykisk mestring på NRK super. 

Vi foreldre har lest bøker om emosjonsfokusert oppdragelse. Og vi har sendt barnet til privatterapi. Og barnet blir stadig eldre.

Av alle tingene vi har forsøkt så har noe av det hatt en effekt. Hva som har virket aner jeg ikke.  Barnet virker nå som det modnes og at det er tryggere på seg selv og egne følelser/reaksjoner.
 

 

 

Anonymkode: 09807...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har de lavterskel tilbud for psykisk helse for familie og/eller unge der dere bor? Vet noen kommuner har det, og det kan være verdt å sjekke. 

Kjenner igjen mye i vårt barn. Det tåler så lite både fra oss foreldre og omgivelser generelt før det blir kjempefortvilet. Vårt barn isolerer seg også, men har heldigvis noen få gode venner som godtar særheten og ønske om mye alenetid.
 

Vi har snakket mye om forskjellen på skummelt og farlig, at kroppen av og til reagerer og får sterke følelser. Vi har lest bøkene til Anna Fiske om følelser, vi har sett de korte programmene om psykisk mestring på NRK super. 

Vi foreldre har lest bøker om emosjonsfokusert oppdragelse. Og vi har sendt barnet til privatterapi. Og barnet blir stadig eldre.

Av alle tingene vi har forsøkt så har noe av det hatt en effekt. Hva som har virket aner jeg ikke.  Barnet virker nå som det modnes og at det er tryggere på seg selv og egne følelser/reaksjoner.
 

 

 

Anonymkode: 09807...656

Har barnet fått diagnose? Eller greide dere å hjelpe uten det? 

Anonymkode: 8499e...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Be om en ny henvisning til BUP, og allierer deg med læreren. Hun kan legge ved en pedagogisk rapport der disse vanskene kommer frem. På min skole er vi veldig opptatt av å forebygge skolevegring. Ofte mer tyngde i en henvisning når skolen er med på den.

Anonymkode: fdbf9...be8

Det er det som er problemet. Skolen opplever ikke noen problemer. Det er derfor vi ikke blir tatt på alvor noe sted. 

Anonymkode: 8499e...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har barnet fått diagnose? Eller greide dere å hjelpe uten det? 

Anonymkode: 8499e...3ee

Ingen diagnose, enda. Har heller ikke vært til utredning. 

Anonymkode: 09807...656