Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ganske enkelt spørsmål. Jeg er i uke 37 (36+..) og lurte på om det er mulig å bli igangsatt i denne perioden eller om noen har blitt igangsatt? Jeg er så sliten og lei. Det verker i hele kroppen- rygg, skuldre, mage, skjeden og sikkert mer jeg ikke kommer på i farta. Jeg får ikke til å sove ordentlig- jeg er like trøtt og sliten når jeg våkner på morgenen som jeg er på kvelden og utover dagen. Prøver også å hvile på dagen, men våkner 10 ganger- samme gjelder nattesøvnen. 
vet det beste for lillle i magen er å vente til neste uke hvertfall, men jeg er så redd for at jeg ikke skal ha krefter til å gjennomføre en fødsel hvis dette ikke tar slutt.

 

så en fortvilet kommende mamma trenger litt hjelp 😭 har prøvd Paracet mot smertene, 0 virkning.. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke på det grunnlaget dessverre, det er lite sannsynlig ihvertfall. Man kan settes i gang dersom mor har svært store plager, men da som regel nærmere termin. Det beste for barnet er som du sier å være litt lenger. Det er ikke uvanlig å ha store plager mot slutten av et svangerskap, husker det godt selv fra begge mine. Hold ut! 

Anonymkode: d644d...13f

Skrevet

Det er veldig usannsynlig at du får igangsettelse på det grunnlaget. Ikke vær redd for å ikke ha krefter til fødselen. Det er utrolig mange hormoner som raser gjennom kroppen når fødselen er i gang og veldig mange er helt utslitte og har vondt overalt på slutten av svangerskapet og klarer å gjennomføre en fødsel. Dette kommer til å gå bra.

Anonymkode: 0afcf...d1b

  • Liker 1
Skrevet

Selvfølgelig blir du ikke igangsatt i uke 36 fordi det er slitsomt. Alvorlig talt.

Anonymkode: 554a4...3b6

  • Liker 6
Skrevet

Du blir nok ikke igangsatt på dette grunnlaget. Husker jeg gråt mange netter de siste ukene fordi alt var forferdelig… forsto ikke hvordan jeg skulle overleve, jeg kom meg ingen plasser nesten.

I det jeg begynte å føle på at jeg aldri kom til å føde og nærmest hadde gitt opp så begynte fødselen.

Anonymkode: 9ca15...ab8

Skrevet

De igangsetter naturligvis ikke et barn som regnes som prematurt fordi du er lei. Velkommen i klubben, 90% av oss er drit lei og sover dårlig i tredje trimester. Det er en helt normal del av graviditeten.

Anonymkode: 9c25b...9d2

  • Liker 5
Skrevet

Det er ikke noen dans på roser å bli igangsatt før tiden heller, særlig hvis man er førstegangs. Jeg ble igangsatt 3 uker før med første (svangerskapsdiabetes).

Prosessen tok nesten 4 døgn. Kroppen ble presset til å gjøre noe den overhodet ikke var klar for. Måtte få ballong, modningspiller i flere døgn, og drypp. Fikk stormrier. Lå med full åpning i mange timer før det ble bestemt KS pga langsom fremgang.

Starten på barseltiden var grusom. Masse smerter. Kunne ikke gå. Kunne knapt komme meg ut av senga. Amming ble også veldig trøblete.

Skrevet

Spør heller om du kan få noe å sove på. Flere steder kan du bli lagt inn over natta for å så få smertelindring og noe å sove på under oppsyn. Snakk med jordmor/føden.

De siste ukene kan være grusomme (var det for meg og), men det beste for barnet er å være der til termin og vel så det.

Anonymkode: ade48...aa3

Skrevet

Jeg følte det som deg, men var en uke kortere på vei. Det føltes som skikkelig kraftige spark rett ned i skjeden (seteleie), og det gjorde så sinnsykt vondt.

Hovne føtter, fikk ikke sove, vondt bekken og alt var bare dritt.

Så gikk vannet, og jeg ble lagt inn. Fikk intravenøs antibiotika, og selv da fikk jeg beskjed om at så lenge alt stod bra til så ville de ikke sette i gang fødselen så tidlig. Jeg skjønner det jo nå, men der og da ble jeg så forbanna, for på toppen av alt annet gikk jeg nå rundt og lakk fostervann hver gang jeg snudde meg osv.

Riene startet halvannet døgn etter vannavgang, og holdt på ca halvannet døgn uten at noe åpnet noe, selv om de var vonde og tette. Jeg spurte ikke, men det var aldri snakk om å hjelpe med modning. Heldigvis åpnet det seg kjapt på egenhånd helt plutselig.

Det gikk veldig fint, alt i alt, men det er ingen dans på roser med et prematurt barn. Det var runder i lyskasse, en evighet med mme, amming og pumpet morsmelk i en kjip runddans…

Det korte svaret er at nei, jeg tror ikke de vil sette i gang en frisk mor med et friskt barn før tiden fordi du er sliten.

Anonymkode: 93f18...d09

Skrevet

Jeg ble igangsatt i uke 38 pga medisinske grunner, og hadde fire jævlige døgn før ungen ble tatt med keisersnitt. Andre kan bli satt i gang og brukende kortere tid og få en fin fødsel. Men jeg TRODDE jeg var sliten fra uke 34. Hadde lett valgt å gå sliten noen uker til enn å tvinge kroppen til noe den ikke var klar for.

Anonymkode: 2046d...cb9

Skrevet

Ble satt i gang i uke 35 jeg, fordi jeg var sliten, jeg sov ikke, hadde store smerter, helt nedkjørt både fysisk og psykisk. Tårene rant inne hos gyn på sykehuset.  Så joda...det GÅR ann

Anonymkode: ead12...937

Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ble satt i gang i uke 35 jeg, fordi jeg var sliten, jeg sov ikke, hadde store smerter, helt nedkjørt både fysisk og psykisk. Tårene rant inne hos gyn på sykehuset.  Så joda...det GÅR ann

Anonymkode: ead12...937

Tror ikke en dritt på at du ble igangsatt med prematurt barn fordi du begynte å grine. Folk på kvinneguiden får seg virkelig til å finne på de dummeste ting.

 

Har gjennomgått 3 hyperemesis-svangerskap og er medlem av grupper med andre mødre som går igjennom det samme. De som settes i gang pga alvorlig kvalme hos mor settes i gang etter uke 37 for mors del. Når de settes i gang før uke 36 så er det fordi babyen har sluttet å vokse eller lignende og kun fordi det er det beste for barnet.

 

Jeg skal selv settes I gang av samme grunn, men pga at medisinene har en viss effekt på meg fortsatt slik at jeg klarer å holde på mine skarve 4 kilo med vektoppgang nå i uke 37 så venter de til etter uke 38. 

Anonymkode: 9c25b...9d2

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke en dritt på at du ble igangsatt med prematurt barn fordi du begynte å grine. Folk på kvinneguiden får seg virkelig til å finne på de dummeste ting.

 

Har gjennomgått 3 hyperemesis-svangerskap og er medlem av grupper med andre mødre som går igjennom det samme. De som settes i gang pga alvorlig kvalme hos mor settes i gang etter uke 37 for mors del. Når de settes i gang før uke 36 så er det fordi babyen har sluttet å vokse eller lignende og kun fordi det er det beste for barnet.

 

Jeg skal selv settes I gang av samme grunn, men pga at medisinene har en viss effekt på meg fortsatt slik at jeg klarer å holde på mine skarve 4 kilo med vektoppgang nå i uke 37 så venter de til etter uke 38. 

Anonymkode: 9c25b...9d2

Sa jeg at det var KUN fordi jeg grein på kontoret til Gyn? 🤔 Nei, det gjorde jeg ikke.... jeg ramsa opp en hel haug andre grunner. 

Glemte å skrive at i tillegg så spiste jeg ikke, fordi jeg var for dårlig og nedbrutt til å klare det. Ble dårlig av tanken på mat, jeg lå for det meste bare på sofaen. Joda, jeg ble i gangsatt i uke 35, av de grunnene jeg skrev. NOEN gyn ser helheten... Jeg ble informert om risiko pga prematur, men dette var mitt 5 barn, og 3 av de andre var premature. Baby var nesten 3 kg da h*n ble født, så liten var h*n heller ikke. 

Anonymkode: ead12...937

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sa jeg at det var KUN fordi jeg grein på kontoret til Gyn? 🤔 Nei, det gjorde jeg ikke.... jeg ramsa opp en hel haug andre grunner. 

Glemte å skrive at i tillegg så spiste jeg ikke, fordi jeg var for dårlig og nedbrutt til å klare det. Ble dårlig av tanken på mat, jeg lå for det meste bare på sofaen. Joda, jeg ble i gangsatt i uke 35, av de grunnene jeg skrev. NOEN gyn ser helheten... Jeg ble informert om risiko pga prematur, men dette var mitt 5 barn, og 3 av de andre var premature. Baby var nesten 3 kg da h*n ble født, så liten var h*n heller ikke. 

Anonymkode: ead12...937

Keep telling yourself that. Tror som sagt ikke et sekund på våset ditt, har mer tro på legene vi har her i Norge heldigvis 🙏🏻

Anonymkode: 9c25b...9d2

  • Liker 3
Skrevet

Jeg føler veldig med deg TS, men som mange her påpeker så er igangsettelse veldig, veldig ofte skikkelig tøft. Det fører med seg betydelige risikoer ifht naturlig modning; misforstå meg rett- igangsettelser går jo som regel bra, men om du sammenligner med fødsler som starter av seg selv er det høyere andel hastekeisersnitt, revning/alvorlighetsgrad, lengre fødsler, mer medisiner og veldig ofte vonde og sterke rier man kanskje kan unngå.

Det ER tøft å være helt i slutten av et svangerskap og det er unødvendig at noen skriver "jaja jeg måtte så da må du" type kommentarer. Det er ikke en konkurranse om å lide her.. 

Men jeg håper du holder ut litt til! Min første kom i uke 37 av seg selv, vannet gikk et døgn før og jeg skulle til igangsettelse pga infeksjonsrisiko. Jeg er så glad jeg slapp det! Endte med en rask og veldig fin naturlig fødsel uten noen smertelindring. Hadde som du noen tøffe siste uker, men det var definitivt glemt når adrenalin og hormoner kom for fulle mugger under aktiv fødsel ❤️ Nummer to lot vente litt på seg og meldte ankomst i uke 39 + 3, og det gikk saktere men var også her veldig glad for å slippe igangsettelse. Veldig mange av de jeg har møtt i barselgrupper og snakket med ellers som ble igangsatt, har ganske tøffe fødselshistorier sammenlignet med de som slapp det. Jeg ønsker ikke å skremme deg, men det er jo nettopp derfor de i helsevesenet aller helst vil at det skal skje av seg selv; det er best!

Anonymkode: 8aa81...d1c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Keep telling yourself that. Tror som sagt ikke et sekund på våset ditt, har mer tro på legene vi har her i Norge heldigvis 🙏🏻

Anonymkode: 9c25b...9d2

Har egentlig ikke så veldig stort behov for at akkurat du skal tro meg heller 🥳  Holder at jeg, og de andre som var innvolvert gjør det 😊 Jeg vet at noen gyn ser mer på helheten enn andre. 

Anonymkode: ead12...937

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ble satt i gang i uke 35 jeg, fordi jeg var sliten, jeg sov ikke, hadde store smerter, helt nedkjørt både fysisk og psykisk. Tårene rant inne hos gyn på sykehuset.  Så joda...det GÅR ann

Anonymkode: ead12...937

Årets mor, not...

Anonymkode: 554a4...3b6

  • Liker 3
Gjest EmKay
Skrevet

Tja, det kommer vel an på hvor ille du har det. Men det er ikke umulig, opplevde det selv.

Jeg var innlagt en uke pga enorme smerter i en skulder. Fikk morfin 24/7 i en uke uten at det hjalp særlig, og uten at de fant ut hva smertene kom av. Jeg selv var overbevist om at det var nerve i klem pga vann i kroppen, men sykehuset syntes den forklaringen var litt vel enkel tydeligvis. Etter en uke på sykehuset startet fødselen, og men stoppet opp igjen og jeg ble sendt hjem. Pga sv.diabetes kom jeg under risikofødsel, og derfor ble det slutt på all smertestillende. Kom inn på trivselskontroll i 38+0 og knakk sammen forran fødselslegen pga tre uker uten et sekund søvn og sinnsyke smerter. Ble satt i gang dagen etter. Tror hun skjønte at om jeg skulle klare både fødsel og å ta vare på både meg og barnet etterpå så kunne jeg ikke gå så mye lenger. 

 

AnonymBruker
Skrevet
EmKay skrev (55 minutter siden):

pga tre uker uten et sekund søvn

Vanskelig å ta slike overdrivelser seriøst.

Anonymkode: 554a4...3b6

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skal etter planen settes i gang i uke 38 pga svangerskapsdiabetes. Jeg GRUER meg, og skulle så gjerne latt kroppen gå i fødsel selv. Forrige fødsel var vaginal setefødsel, og nå ser det ut til å bli en igangsatt setefødsel pga dia.. Hadde lett tatt et par uker på sofaen i stedet da. 

Anonymkode: e483d...8d8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...